Lillehammer Kunstmuseum, Liv Blåvarp

Liv Blåvarp er en av Norges fremste smykkekunstnere. 

Hun er representert over alt både internasjonalt og i nasjonale samlinger. 

Utstillingen på Lillehammer viser oss smykker fra 1984 og frem til i dag

 Treverk av ulike slag er hennes hovedmateriale.

Det er helt fantastiske former og detaljer i hennes smykker

Nesten alle smykkene er innlånt fra offentlige eller fra privat eie.

Mange er laget spesielt til denne utstillingen.

 Hennes smykker kan ligne på fugler, dyr eller landskap. Andre er som en kameleon, etterhvert som man går rundt dem endres de.

 De danner former som landskap med berg og dype daler

 Veldig morsomt å se skissebøkene hennes fra Kunst og håndverks skolen.

 En hel vegg med utprøvinger og materialtester, kult!

 

Som man ser et dette et rom og det er mange smykker, i fantastisk flotte monter.

 

En fantastisk stor flott utstilling over flere rom som er malt i spennende farger for å få frem smykkene.

 Veggene her er også buet og skaper et spennende rom sammen med fargene på veggene og gir smykkene noe ekstra!

En fantastisk utstilling som man bør få med seg når man passerer Lillehammer.

Den står til 29 oktober.

Klausen og Sørum "Den store norske oppdager CARL LUMHOLTZ"

 

Den verdensberømte Lillehamringen som var en store oppdager, som nesten alle har glemt!

 

Ja, jeg har aldri hørt om han før. Det skyldes at han kom i skyggen av de norske polfarerne hevdes det i denne bok. Denne boka ble utgitt i 1993, siden det skulle være OL på Lillehammer og det store symposium i Mexico var to år før. Det året David Attenborough, han fra alle Tv programmene åpnet et stort fredet naturområde område i Australia som heter "Lumholtz National Park". Da trakk man frem denne mannen!

Blant forskere i utlandet regnes han på lik linje  med Stanley og Livingstone, som en av verdens største oppdagelses-reisende. Hans bøker kommer stadig i nye utgaver i andre land. Lumholtz gjennomførtse tre store oppdagelses  reiser til Australia. Mexico og Borneo.  

Denne bysten av han er det eneste symbol som Lillehammer har gjort for å bemerke at han var derfra, Fåberg.
Den står i Søndre Park på Lillehammer.
Han bodde i det Rosa huset ved parken, men huset er ikke merket på noen måte, slik som huset like ved der folkehøyskolemannen Christopher Bruun bodde i en periode. Ellers finnes det ei gate som bærer hans navn på Lillehammer.

Jeg er født på Lillehammer, men flyttet derfra da jeg skulle begynne på skolen. Er stadig vekk der, og syns det "innerst inne" at det er skammelig at man aldri har hørt om han. Jeg har spurt alle jeg kjenner de siste ukene om de kjenner til Lumholtz, men nei.......
Men, Helge Ingstad vet alle hvem var ???











Litt om han:
Carl Sofus Lumholtz, f 1851-1922. Offisersønnen, den eldste av syv søsken som faren tvang/krevde skulle studere teologi. Det var noe som ikke interesserte han, men tok eksamen i teologi. Det som opptok han var Naturvitenskap, det var både dyrelivet og planteverden.
Hans herbarium "Den østlandske flora" er oppbevart i Kew Gardens arkiv som et viktig dokument.

1880 - da er han 29 år gammel, dro ut på sin første oppdager tur til Australia, den varte i 4år. Den står det mye om i denne boka, det er hans egen beretning det fortelles om i boka. Han begynte og utforske dyr og seinere ur-folket på denne turen som var vanskelig og til tider strabasiøs.(jeg har ikke lest alt om den). Han var flink til å ta skisser og brukte kamera.

Allerede i 1887 bestemt han seg for og utforske Mexico. Derfor i 1890 dro han på en lang foredragstur rundt i Amerika, der han fortalte om Australia turen og hva han hadde fått til. Etnografisk Museum i Oslo har mange av hans dokumenter. Her er det massevis av avisomtaler osv.
Carl Lumholtz ble omtalt som en ikke barsk mann, men en mann med litt feminin eleganse. Han berømmes for den praktiske nytten hans forskning og foredrag hadde.  Han beskrives som en mann med utrolig god selvdisiplin og kunne vente i timevis og var aldri påtrengende på noe vis

Han var flink til å bruke massemediene og få innpass de riktige stenderne. Derfor fikk han mye støtte til sin Mexico ekspedisjon. Han dro avgårde med massevis av folk og dyr. Det var ikke så smart så da han i 1892 dro på sin neste ekspedisjon var det bare han og indianeren Angel.
Da fikk han kontakt med indianerne og ble godt mottatt. Store samlinger fraktet han tilbake som ble vist på verdensutstillingen i Chicago i 1894. Dette var så vellykket at Museum of Natural History sendte han ut for tredje gang, den varte i tre år.

Hans siste ekspedisjon til Borneo i 1914, ble avbrutt av sykdom og krig. Den var støtte av det Norske Geografiske selskap. Han døde av tropefeber 71 år gammel i Amerika

Han samlet inn mange ting til museer. Spesielt var det American Museum som støttet han på sine reiser.
I 1971 ble Lumholtz to bindsverk  om utforskningen sv Mexico trykket opp på nytt i en amerikans serie om klassiske reisebeskrivelser.
1 1991 utga Oxford university press hans to-bindsverk " trough Central Borneo" på nytt.
1 1991 i Australia ble naturreservatet på 88 000 hektar   "Lumholtz National Park" fredet av Sir Attenborough .






Denne motivbollen fikk Carl Lumholtz av indianerne. Glassperlene kjøpte indianerne av omreisende handelsmenn. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no.)

Alle dise bildene er fra boka, det er mange fine bilder i den fra hans reiser. Foto: Lumholtz

Dette er Hikuli (peyote) sankere fra Huichol - stammen

 Lumholtz beundret de meksikanske indianerne

Tarahumarenes klippeboliger. Han var stolt over å bli kjent med og ha funnet huleboere.

 

 Her ser vi Carl Lumholtz i Mexico.

Etter mange års samvær med indianerne mistet Lumholtz mye av samtidens tro på den europeiske kulturs overlegenhet. Reisene i Mexico dannet grunnlag for de to bøkene Blandt Mexico's indianere (1903) og New Trails in Mexico (1912).
Han var den første hvite oppdageren som ble fortrolig med folkene han studerte, og vendte hjem med mange praktfulle og uttrykksfulle fotografier. De kunne sees i Kulturhistorisk museum i Oslo fram til 30. november 2013, den fikk jeg ikke med meg. https://tv.nrk.no/serie/oppdagelsesreisende-carl-lumholtz

Takk til Morten A Strøksnes som skrev Tequiladagbøkene og via den boka fikk jeg høre om denne oppdageren som helt er oversett i Norge og Lillehammer.

Jeg kunne naturligvis skrevet mye mer, men ta en titt på denne disse sidene om man vil vite litt mer om hans reiser og hvor populær han er ute i den store verden.

Det finns masse info om Lumholtz på nettet: https://nbl.snl.no/Carl_Lumholtz

Ta deg tid til å se filmen om han på You Tube: Denne er fra områdene som Morten Strøksnes var i.
https://www.youtube.com/watch?v=PbV44dHhCV8

Noen bilder fra åpningen på Opplandkunstsenter

Åpning på Opplandkunstsenter 1.auguat kl 14, her ved Eli Kongsund, Kari -Anne, Ansgar, Kathrine får blomster av Anne Lise.

Yngvild Fagerheim hadde et 45 min. langt foredrag for oss om:

"Tilbakeblikk på tilblivelsen av NK for 40 år siden"

Det er laget en video på 27 min. med Yngvild, som vil gå i OKS og sendt NKsentralt (seinere). 

Et tilfeldig utsnitt av noen av tilhørerne som satt musestill og lyttet til Yngvild sitt fengende foredrag.
Brudeblogg sitter helt til høyre innerst, alltid morsomt å møte bloggvenner.

Så ble det tid for PECHA KUCHA, 

det er "et lite foredrag" som kan inneholde hva som helst og vi hadde avgrenset denne gangen til max 6min og 40sekunder som taletid, hvor du kunne vise opp til 20 bilder på denne tiden.

Les mer om det på Waterproof bloggen 

Jeg fortalte om turen min til Kappedokia i Øst Tyrkia i vinter og hvordan jeg endret utseende på mine Waterproof ringer etter den turen. 

Å få isnpirasjon og bruke den, var min tematikk.

Vi hadde en hyggelig avslutning på dagen med god mat og drikke

Vi hadde en hyggelig avslutning på dagen med god mat og drikke

Emil var med som en god hjelper under tilberedningen.

En flott avslutning på en lang, men spennende dag.

Utstillingsåpning på Lillehammer

 Waterproof , som tidligere hadde vært utstilt i kjelleren på Galleri Kulturhuset på Hamar fikk helt nye muligheter til å vise seg frem på de to utstilling som nå vises på Lillehammer.

Lyse lett og hvite vegger har Galleri Zink, så alt får en helt annen belysning på seg. 

Esther Helén Slagsvold til v og Kari Elfstedt sine blå skjerf/sjal.

 Eirik Bruvik sin tekstil og Tor Alex Erichsen sine urner 

 Kari Oline Øverseth sin keramikk  og Kari Elfstedt               Kari Kåkonsen sin blå/grønn glass " hildringer"

 Tove Skolseg sine tekstile verk på hver side av Esther sitt monter med smykker

 Idun Sira er vårt yngste og nye medlem i NKØ, jobber i Galleri Zink.

Hun ønsket velkommen til Lillehammer og Galleri Zink!

 Kari Oline Øverseth hold en flott åpningstale

 Her er et bilde fra håpningen et (utsnitt)

Kari Mølstad sine glass var også med. Kari Elfstedt til h.

Ingun Kleppan, meg var den niende utstilleren på Galleri Zink
Et utsnitt av mine 24 ringer og ei nål om livet på havets bunn.

Del 2 åpningen på Oppland Kunstsenter, der er resten av utstilling, det kommer......

Lillehammer, åpning Waterproof lørdag 1.august

INVITASJON

Her driver vi å monterer på Galleri Zink. Tove bakerst Idun og Esther

Mange meninger om hvordan ting skal henge, slik? sier Eirik

Johan og Idun har en prat. Mitt akvarium med fiskeringer er bak Johan, innehaveren av Galleri Zink

Samtidig var det montering i Oppland Kunstforening, men ditt fikk jeg ikke tid til å dra og se.

Les mer om utstillingen :  http://bloggwaterproof.blogspot.no/p/seminaret.html

VELKOMMEN!

På tur med Skibladner

Vann-vegen til Lillehammer!

 Vi hoppet på "Mjøsas hvite svane" en vakker sommerdag denne uka. Noe vi har snakket om å gjøre når vi ser og hører den tute, men som bare blir utsatt. Så en dag ved frokostbordet: NÅ, i dag tar vi Skibladner fra Hamar til Lillehammer! 

Skibladner har vært postførende skip siden 1856. Derfor har den postflagg

Her får man den rette følelsen av at her "Seiler vi på Mjøsa"

Skipet ble bygd i 1856. I dag 2. august er det stor bursdagsfeiring ombord, siden det er 158 år siden den startet i fast rutetrafikk på Mjøsa. En erverdig gammel og flott båt.

En båt som har beholdt alle de fine skiltene som forteller en viktig historie mellom fattig og rik.

 Denne røkesalongen var helt tom i dag, på en så vakker dag.

 Skiltet står på døra inn til røkesalongen

 Her måtte de som betalte for 2.klasse oppholde seg, litt annen komfort.

 I restauranten er det sikkert herlig mat, men da må man bestille plass.( det var fullt)

Her serveres mye herlig mat, men standard er laks med jordbær til dessert.

En kikk inn i spisesalen og døra inn dit

Mye nostalgi og fine detaljer, toalettene til venstre og det gamle billettkontoret.

Skibladner sin kjente klokke som klinger over bygd og by. 

Dagens kaptein og ansvarlig var tilstede hele tiden.

Det var mye informasjon underveis og utrolig hyggelig personale som gikk rundt og snakket med alle.

Der fikk vi vite at man kan ta med sykler, så det får bli neste gang.

Her kan man se rett ned i maskinen og skovlene. Sjarmerende fine redningsbåter.

 Man må følge med, å gå på do holdt på å koste meg utsikten til Tingnes kirke.

Skibladner er en fantastisk båt å forflytte seg på en slik vakker sommerdag.

Den går ganske så fort, 14 knop dvs ca 26 km i timen.

Den fraktet oss gjennom et vakkert landskap denne fine dagen. 

Første stopp på Gjøvik , så var det stopp i Moelv

ankom Lillehammer kl 15, min føde-barndoms by.

Men vi var litt sjokkert over at den stoppet på Vingnes og at det ikke var skyttelbuss til Lillehammer.

Det var mange som synes det var langt og varmt å gå de to km inn til Lillehammer. 

Det var noen få taxier der, men langt fra nok 

 For meg var det perfekt å spasere og så mye vakkert som var å fotografere på min veg.

Parken er et sted jeg alltid stopper opp ved, nydelig beliggenhet, mat, stemning og flott arkitektur

Langs Mesnaelva  er det gjort istand menge hyggelige steder.

Det siste bildet er fra ute bak kunstmuseet.

Ta deg en tur til Lillehammer med Skibladner, det er hyggelig!