Kunstbokmessen Bastard 2025, på Lillehammmer 5-7 juni

 

VELKOMMEN TIL Kunstbokmessen B*stard 2025  – Flerstemthet! Kunstbokmessen B*stard er et årlig arrangement i regi av Oplandia senter for samtidskunst under Norsk litteraturfestival på Lillehammer som utforsker skjæringspunktet mellom visuell kunst og litteratur, med et særlig fokus på selvpublisering. Messen består av aktuelle publikasjoner, samtaler, presentasjoner og verksteder der disse to feltene bryter inn i hverandre. Messen arrangeres i 2025 for niende gang, den 5. til 7. juni, både som et fysisk arrangement på Oplandia senter for samtidskunst, og digitalt på bastardbok.no. Kunstbokmessen B*stard 2025 – Flerstemthet, knytter seg opp mot Norsk litteraturfestival sitt hovedtema Sápmi, nordlige minoriteter og urfolkrepresentanter. Vi mener at hver ytring og hver stemme i samklang skaper det store bildet som utgjør samtiden, og avtegner de historiske linjene. Livet blir rikere når vi kjenner de mange fortellingene, og også mer begripelig, stod det skrevet i en Facebook-feed i forbindelse med samenes nasjonaldag 6. februar. Kunstbokfeltet med sin rike underskog av publiserte ytringer er en viktig og vital arena for flerstemthet og mangfold, noe vi ønsker å vise frem under årets utgave av Kunstbokmessen B*stard. Gjennom fagprogram, verksteder og samtaler erkjenner B*stard kompleksiteten i samtiden, med kunst(ner)bøker som gjør livet og verden både rikere og mer begripelig. Kunstnerisk ytringsfrihet er en motgift mot ensretting, undertrykkelse og autoritære tendenser, derfor er kunnskap om de mange historiene og de mange stemmene viktigere enn noensinne. B*stard har som målsetting å være et samlingspunkt for kunstbokfeltet i Norge, som synliggjør og formidler kunstbøker overfor et bredt, allment, kulturinteressert publikum. Messen er en møteplass, en distributør, og et utstillingsvindu for overlappinger mellom litteratur og visuell kunst. Vi representerer det norske kunstbokfeltet i hele sin bredde, og messen utvider og utforsker kunstbokformatet og hva en kunstbok/kunstnerbok kan være; fra fanziner eller kunstnerboken i kassettformat, til monografier til skjønnlitteratur skrevet av samtidskunstnere – B*stard formidler kunst(ner)bokens mange hybridformater der visuell kunst og litteratur overlapper. Messen retter oppmerksomheten mot kunst(ner)boken som et mangslungent og samtidig egenartet fenomen, der kunstneriske uttrykk trer frem i offentligheten gjennom et vell av ulike formater og teknikker. Deltakere og bidragsytere Abirami Logendran, Amalie Risom Nyrup, Ane Thon Knutsen, Anne Tveit Knutsen, Arne Ingvaldsen, Arnoldsche, Balkong, Bjørn Hatterud, Björn Kjelltoft,  Book og Hedén, Camilla Pavlikova, Carl Martin Hansen, Carlos Correia, Cecilie Tyri Holt, Chloé Malloggi, Damir Avdagic, Daniel Nyiri, Delta Press, Den uferdige presse, Det Norske Samlaget, Edvine Larssen, Egil Martin Kurdøl, Eivind Hofstad Evjemo, Eivind Slettemeås, Eli Lea, Eller med a, Espen Sommer Eide, Fragment, Frauke Materlik, Geir Tore Holm, Hedda Roterud Amundsen, Hilde Tørdal, Hjernepartiet, Hong Kong Press, Hverdag Books, Ida-Sofie Stryken, Ingun Kleppan, Jannecke Lønne Christiansen, Jo Ravn Abusland, Karin Nygård, Katja Høst, Kenneth Lien, KRAFT Press, Kunstpodden, k.ø.s., Lea Nome, Lerin/Hystad, Lili Zaneta, Linda Olsen, Line Bøhmer Løkken, Lotte Grønneberg, Lotte Konow Lund, Margarida Paiva, Marianne Boberg, Marianne Mannsåker, Marija Griniuk, Margrethe Kolstad Brekke, Maria Veie Sandvik, Marit Arnekleiv, Marte Meling Enoksen, Morten Andersen, Multipress, Museumsforlaget, Märit Aronsson-Towler, NILIA, Nina Björkendal, Nina Mauno Schjønsby, Norsk kunstårbok, Ottar Karlsen, Papiravfall, Per Fronth, Petrine Vinje, Poesibilen, Poursuite, Prosjektrom Helium, Publishing House of O, Publishing Publishing Nordic, Rjukan Solarpunk Academy, Silje Eugenie Strande Øktner, SFINXA, Skald, SMØR Press, Sverre Strandberg, Søssa Jørgensen, Tekstbyrået, Tina Kryhlmann, TILT, TKS FORLAG, Topos Bokforlag, Torpedo Press, Trippelpunkt, Uten tittel, Ylve Thon, Zeth Forlag  min bok er "Smykker til unike kvinner" PROGRAM Hele programmet finner sted ved Oplandia senter for samtidskunst, Kirkegata 68, Lillehammer. Fri entré. Torsdag 05. juni Kl. 18.00 Åpning av Kunstbokmessen B*stard 2025 Åpningstaler av rådsleder Sigmund Løvåsen fra Kulturrådet og Terje Kongsrud fra Innlandet fylkeskommune. Kl. 18.30 Forlagspresentasjon Tina Kryhlmann presenterer Tempeltrepassasjen. Kl. 18.45 Forlagspresentasjon Multipress presenterer publikasjonen Dry Eye Dripping Stone – Line Bøhmer Løkken. Kl. 19.00 En samtale om flerstemthet i kunst(bok)feltet. Med kunstner og kurator Marija Griniuk, Redaktør for Norsk kunstårbok Abirami Logendran, og kunstnerne Geir Tore Holm og Søssa Jørgensen. Kl. 20.00 Performance av Dead Language poetry. Verket baserer seg på et arkiv av det skoltesamiske språket, fremført av komponist og kunstner Espen Sommer Eide. Kl. 21.00 Konsert med Kenneth Lien. Munnharpe, fele og hardingfele. Fredag 06. juni Kl. 11.00 11:00 – Den såkalt smale kunstboka. Forlagredaktør Maria Veie Sandvik vil presentere Museumsforlagets kunstboksatsing med utgangspunkt i bøkene Strandamalerne og Kunst for smarte strateger. Kl. 11.15 Forlagspresentasjon Edvine Larssens kunstnerbok, Et vått spor tegner en ny kyst (Curtain (VI), utgitt av SMØR Press. 2025 Kl. 11.30 Forlagspresentasjon Sverres Zine v/Sverre Strandberg. Kl. 12.00 Om kuratoriske praksiser fra Sápmi Kunstner og kurator Marija Griniuk presenterer publikasjonen Education Experience Exchange! Kl. 12.45 Forlagspresentasjon Torpedo Press presenterer Katalog for kunstnerisk publisering. Kl. 13.00 Forlagspresentasjon Tekstbyrået presenterer Alt vil forsvinne. Kl. 13.15 Forlagspresentasjon Telemark Kunstsenter Press presenterer Anne Stabell Den langsomme veien. Kl. 14.00 Kunstbokverksted med Geir Tore Holm og Søssa Jørgensen Kl. 19.00 Solar Maximum– mellom bærekraft og ressursknapphet Presentasjon av kunstnerboken Solar Maximum ved kunstner og kurator Margrethe Kolstad Brekke. Kl. 19.30 Forlagspresentasjon Trippelpunkt v/Anngjerd Rustand og Solveig Bergene presenterer publikasjonen Solveig Bergene. Kl. 19.45 Forlagspresentasjon Marit Arnekleiv, Marte Meling Enoksen og Eivind Hofstad Evjemo presenterer Valmueslekten. Lørdag 07. juni Kl. 10.00 Familielørdag Lag dine egne buttons med Hjernepartiet! Med Silje Eugenie Strande Øktner. Kl. 12.00 Kunstpodden live! Cecilie Tyri Holt snakker med billedkunstner Lotte Konow Lund om hennes forhold til kunst og litteratur. Kl. 13.00 Forlagspresentasjon Ylva Greni presenterer The advantages of depression (season five) av Hedda Roterud Amundsen. Kl. 13.15 Forlagspresentasjon  med Petrine Vinje. Kl. 13.30 Forlagspresentasjon Lerin og Hystad presenterer Elektronisk flora. Kl. 14.00 Kunstboksverksted med Geir Tore Holm og Søssa Jørgensen Verkstedet er forbeholdt deltakere på messen. Kl. 19 B*stard bonanza! Samtale om tre aktuelle utgivelser fra årets kunstbokmesse i regi av Kunstpodden. Med kunstnerne Marit Arnekleiv, Book og Hedén, og forlaget Torpedo Press ved Lotte Grønneberg.

Dikterdronningen - Sigrid Undset av Sigrun Slapgard

 

Jeg har lest mange biografiene om Sigrid Undset, men denne hadde jeg ikke fått med meg, en veldig bra biografi!

Sigrun Slapgard, begynner helt på starten, med foreldrenes reise til Roma, og Sigrid sine første år i Danmark. Hennes oppvekst, og hennes spesielle liv hvor hun som svært lite barn fikk ta del i faren interesser og arbeid.  Hvor mye hun var sammen med faren, som var mye syk og lærte av han. Sigrid var en gløgg jente og elsket å spille og dikte opp skuespill med sin to yngre søstre. 

De bodde i Kristiania og flyttet mye ettersom faren ble sykere og sykere. De hadde lite penger og moren viste ikke helt hvordan hun skulle klare å fø seg, og de tre døtrene etter at faren døde 3. desember 1893. Han ble bare 40 år og Sigrid var bare 11 år. Den 3. desember ble etter farens død en dag Sigrid brukte til å ta en liten oppsummering over livet så langt, hvor hadde  livet brakte henne og hvor var hun nå.

Sigrid hadde ikke mange venninner, men en ungdoms brev-venninne i Malmø, det var Dea som fikk vite mye om Sigrids drømmer og lengsler. Drømmen om å bli kunstner, ikke billedkunstner for det egnet hun seg ikke til, hadde hun skjønt. Men, til å bli en forfatter med maleriske skildringer sånn som: Amalie Skram og Selma Lagerlöf, det var hennes mål.

Hun skrev og skrev, jobbet som kontordame om dagen og skrev om natten. Som 20-åring treffer Sigrid sin brev-venninne Dea før første gang, det ble et fint møte. Sigrid skriver på det ene manuset etter det andre, men det blir ikke til noe, før hun i 1907 utgir Fru Martha Oulie. Den boka vekket debatt med sin moderne tematikk. Dette ble hennes debutroman, samme år som Olav Duun, Johan Falkberget og Hermann Wildenvey debuterte. Sigrid skrev til Dea at en journalist hadde sammenlignet henne med en nå-tids kunstner! Det var den norske kunstneren Anders Castus Svarstad. 

1909 fikk hun reise-stipend og tar farvel med sitt gamle liv. Hun ble ansett som en spennende forfatter, utgitt to bøker og div. dikt. Den 3. desember 1909 er hun i Firenze, hun tenker på selvmord og menneskenes konflikter. Når finner hun den rette, når er det hennes tur? Hun hadde en affære med en voksen gift mann, men tar farvel med Firenze og drar videre til Roma. 

Roma var fantastisk og imponerende. Her kunne hun gå i ruinene fra fortiden. Til Dea skriver hun om utsikten og nyter livet. Skal hun møte kjærligheten? Ja, hun møter Svarstad og som vi vet. Etter å ha holdt det skult for moren, og flere reiser seinere gifter hun seg i 1911, men Svarstad i Antwerpen.  Anders ble født i Roma tre år etter deres første møte. Sigrid hadde hatt en lykkelig graviditet, men alt endret seg etter fødselen. Lille Anders var syk, hun slet med å få tørket bleiene osv. Hun følte seg ensom og med alt for mange bekymringer over den lille sønnen, dro hun hjem til Norge, til moren og var ganske depressiv. 

Familien Undset Svarstad leide  diverse bosteder etter hvert. Mosse ble født og Svarstads tre barn flytter inn til dem. Plutselig er hun mor til fem barn. Det blir litt for mye, skjønner vi. Hun er gravid med Hans, frustrert leier hun seg et hus og  flytter til Lillehammer i 1919. Hun innså at å ta vare på egne barn og jobbe med sitt eget skaperverk, å skrive bøker var det viktigste. Alt dette er veldig kjent ang. barna hennes og stebarna. Hun ville være en oppofrende mor, men å være det samtidig som man skal skrive bøker var/er ingen god mix. 

Repeterer ikke mer fra hennes liv ang. kronologi. Jeg synes at denne boka har med så mange fine, ukjente og noen litt negative som skjerper og gjør boka enda bedre. Dette er fortellinger fra brev korrespondansen hun hadde med mange folk, både fremmede, venner og fra familien.

Hvordan var hun egentlig som foreldre:

- Anders som ble skutt, og var hennes øyensten, savnet etter han var ubeskrivelig skjønner jeg. Men, merkelig at hun ikke ville formidle det mer med sine medmennesker. Det virker som om hun ikke ville bearbeide den sorgen, eller hun klarte ikke. 

 -Mosse, datteren som var (tilbakestående) var nok en solstråle som hun holdt veldig av og betydde utrolig mye for henne. Hun var den av barna som døde først og som hun elsket og hadde mest med å gjøre av barna sine. Mosse var solskinnet i livet hennes i mange år. 

-Hans, hennes yngste sønn hadde nok ikke hennes glød for det leste ord, men hvorfor var hun så negativ til at sønnen ønsker å bli kunstner, slik faren var? Hans opplevde jeg i boka som en sønn som ønsket å være mye sammen med moren, ikke bare hushjelpen. Han ville ha morskjærlighet og bli sett. Han var syndebukken i huset og fikk mye kjeft. Faren hadde han heller ikke mye kontakt med. 

Men, så har jeg lest bøkene om Anne Stine (gift Ingstad) Moe, datteren til Sigrids advokat, og naboer. Der står det at Hans opphold seg stor stett hos dem, sammen med deres sønn. Han var ikke gamle karen når han kom ned til dem med bleien full, og gikk for lut og kaldt vann hjemme. Så var det egentlig så rart at han ikke skikket seg, og lengtet etter morskjærlighet?

Jeg synes også det er litt morsomt å høre hvor fort hun kom på kanten med folk, hun må ha vært en ganske egosentrisk og stri dame.  Sigrid  fremstilles som litt bister og er ofte rett fram eller spydig mot mange mennesker, det kan man undre seg på hvorfor? 

Hun var en dame som gjorde mye bra, det kommer vi ikke utenom. Hun gav bort penger i øst og vest, for ikke å snakke om alt som gikk til familien hennes og Svarstads barn og barnebarn. F.eks:  Tenk å selge Nobel- medaljen sin og gi alle pengene hun fikk inn, til Finlandshjelpen, rett før krigen brøt ut.

En meget spesiell kvinne som ville så mye bra, men rakk ikke over alt. Litt bister og munnrapp, men var hyggelig mot folk, skjønner jeg. Moren min jobbet som ung på Maihaugen, og gikk forbi Bjerkebæk. Hun  opplevde ofte å se henne med rumpa i været og grave i hagen. Det hendte hun så opp og sa Morn! Jeg må innrømme at jeg er oppvokst med en mor som forgudet Sigrid Undset, noe jeg har arvet…..

Bjerkebæk på Lillehammer

Jeg har lest og jobbet mye visuelt med Sigrid Undset. Klikk på Sigrid Undset under etiketter, om du vil lese mer om henne, og se hva jeg har hedret henne med i smykke osv. 

Sigrun Slapgard har også skrevet en veldig fin biografi om "MALEREN" Anders C. Svarstad. 

Hun reiste mange steder og her er min tur i Sigrid Unset sine fotspor til Selje: Reisen til: Den hellige Sunniva på Selje , Hun skriver om Olav Tryggvason, han var aldri der skriver Øystein Morten. 

Jeg har hørt den som lydbok på Storytel. Lest av Ranveig Echoff 21.33timer , Gyldendal Norsk Forlag. Boka utgitt i 2007, på 583 sider.

 

Nina Lykke "Vi er ikke her for å ha det morsomt"

Når man har vært på toppen, hvordan kommer man dit igjen?

Forfatteren Knut A. Pedersen får en forespørsel om å komme å prate på Litteraturfestivalen, som stand-in for en som ikke kunne komme. Han er litt usikker, men sier ja, til slutt. Han gav ute en bok som ble en bestselger, men det er tjue år siden og etter det har det ikke blitt mange bøkene, syv år siden sist bok ble utgitt. Så hva har han å si på Lillehammer? 

Frank er den eneste vennen han har etter at Hanne og Selma har flyttet ut. Frank er grafisk designer og går veldig opp i det han har fokus på akkurat der og da. Han er homofil og har en pakistansk kjæreste M. Her ble boka litt langtekkelig, jeg falt av og måtte starte på nytt. Hadde jeg mistet noen poeng, for det ble bare prat, litt lang tekkelig.

Ok, Frank må få være med til Lillehammer og bo gratis på Breiseth Hotel, det blir akseptert. De kommer seg av gårde og Knut har som mål å få mest mulig ut av denne festivalen. Kan dette bli en ny sjanse for han? Hans siste roman forsøk gikk jo rett i vasken. 

De ankommer Lillehammer hotellet og der ser Knut, ser allerede to andre kollegaer. To kvinnelige forfattere han har vært til sengs med. Oy, han går litt ut av seg selv, hva har han her å gjøre? Her tar boka seg skikkelig av, mye og mange frustrasjoner på mange plan ... 

Han vil informere faren sin og kontakt han, sønnen Lucas, uff. tungt. Ganske spennende tema om hvordan man plutselig har masse skilsmisser, nye koner, nye barnebarn osv. man blir liksom ikke regnet med mer.

Alle folk som tiljublet han før, ser han ikke og han fyker rundt i gatene i Lillehammer som en ensom fugl uten reir for natta, for det har han lovet bort. Fine scener fra Lillehammer, jeg har vært på denne festivalen noen ganger og kjenner meg godt igjen på mange av beskrivelsene av folk og steder (det er min barndoms by).

Det var ganske så nervepirrende om han klarte å komme seg til det han var der for, og det gikk vel litt heftig for seg, men morsomt. Der han kommer med anklagene til stjerne forfatteren osv. ...

Liker avgjørelsen han tok på toget hjem, de likte jeg. Han fikk i alle fall et nytt liv ved Mjøsa, og egentlig kunne jeg tenkt meg å høre mer om denne frustrerte mannen etter hvert.

 Morsomt med navnet og kanskje livet til denne nye, og gamle Knut. De er/var kanskje ikke  så ulike som personer. 

Den var til tider veldig morsom, alvorlig , men litt langtekkelig i starten.  

Hørt som lydbok på Book Bites 7timer 24 min, lest Benjamin Helstad, utgitt 2022.

En flott kortreist opplevelsestur til Lillehammer

 

Noen ganger er det ikke de lange turene som man husker, for man kan oppleve utrolig mye på en dagstur også. En liten reportasje fra tre damer på tur Lillehammer. Vi startet på Maihaugen, med utstillingen: "En verden av perler" en fantastisk fin utstilling.

Perler fra hele verden, hvordan de har blitt brukt som pynt

 

 
Bare til pynt

 

 På nasjonaldrakter, de til Venstre er fra Ukraina, de to andre fra Russland

  
En klesdrakt jeg kjente igjen fra min tur til Nord-Vietnam til v. 

 IMPULSER, var en ny utstilling om kulturskatter fra Norge med inspirasjon fra hele verden, på Maihaugen

Her var det mange vakre drakter, bunader, kroner og dåpskjoler av alle slag.

Sverd installasjon

Økser fra vikingetiden

Skap og  møbler av alle sorter og til og med leker. 

En utstilling jeg kunne brukt mye lenger tid på, mye fint å se.

 

Vi måtte spasere litt rundt på Maihaugen også. Det var et fantastisk vær, og  litt morsomt med skiene som lå rundt om kring i området på Maihaugen. 

2: Så spaserte vi ned til Galleri Zink

Der hadde Elisa Helland-Hansen og Bent Vinkler utstilling.

Elisa Helland- Hansen er en norsk veldig kjent Keramikker

Bent Vinkler er dansk og jobber med pilefletting, vakkert.

Svein Hovde stilte ut 400 rissemål i prosjektrommet, en imponerende samling.

3. Lillehammer Kunstmuseum, Henrik Vibskov, dansk multikunstner

jeg så denne utstillingen i november, men det var morsomt å se den en gang til.

Han jobber med alt mulig, mote-designer, kostymer, scenografi, maleri og installasjoner av alle slag.

Dette var bilder fra rommet nede

Kostymene han laget til Svanesjøen, der de danset i vann på Opraen i Bjørvika. 

Også scenografien der laget han

Han har laget mye merkelige kostymer, dette er skjørt

Hvordan fremtidens mat kan dyrkes. 

Han hadde mange videoer og bilder fra alle prosjektene han har jobbet med.

1. Atelierbesøk hos Anne Kristine Thorsby, Lillehammer

Anne Kristine er min x-svigerinne og det var så hyggelig å se henne igjen

Hun har i det siste malt mye fra Nord-Norge, noe som kommer tydelig fram

Hun skal ha utstilling i Galleri Gulden i Drammen, åpner 12 mars.

Også dro vi til Tretten, hjem til Marit og Ståle og spiste herlig middag. Der fikk vi sett på Ståle Blæsterdalen sitt nye atelier/verksted, før vi tok toget hjem. (Her glemte jeg å ta bilder) 

Takk til Marit, Ingema og Ståle for en fantastisk dag!

Det var litt trist at Jan Groth skulle dø akkurat den dagen, en stor kunstner jeg har jobbet med for lenge siden. Den gang jeg var en av "brodøsene" som satt og broderte streken på sceneteppet til Det Norske Teateret. En utrolig spennende og morsom jobb. 

Det finnes et innlegg om dette på bloggen min