Klausen og Sørum "Den store norske oppdager CARL LUMHOLTZ"

 

Den verdensberømte Lillehamringen som var en store oppdager, som nesten alle har glemt!

 

Ja, jeg har aldri hørt om han før. Det skyldes at han kom i skyggen av de norske polfarerne hevdes det i denne bok. Denne boka ble utgitt i 1993, siden det skulle være OL på Lillehammer og det store symposium i Mexico var to år før. Det året David Attenborough, han fra alle Tv programmene åpnet et stort fredet naturområde område i Australia som heter "Lumholtz National Park". Da trakk man frem denne mannen!

Blant forskere i utlandet regnes han på lik linje  med Stanley og Livingstone, som en av verdens største oppdagelses-reisende. Hans bøker kommer stadig i nye utgaver i andre land. Lumholtz gjennomførtse tre store oppdagelses  reiser til Australia. Mexico og Borneo.  

Denne bysten av han er det eneste symbol som Lillehammer har gjort for å bemerke at han var derfra, Fåberg.
Den står i Søndre Park på Lillehammer.
Han bodde i det Rosa huset ved parken, men huset er ikke merket på noen måte, slik som huset like ved der folkehøyskolemannen Christopher Bruun bodde i en periode. Ellers finnes det ei gate som bærer hans navn på Lillehammer.

Jeg er født på Lillehammer, men flyttet derfra da jeg skulle begynne på skolen. Er stadig vekk der, og syns det "innerst inne" at det er skammelig at man aldri har hørt om han. Jeg har spurt alle jeg kjenner de siste ukene om de kjenner til Lumholtz, men nei.......
Men, Helge Ingstad vet alle hvem var ???











Litt om han:
Carl Sofus Lumholtz, f 1851-1922. Offisersønnen, den eldste av syv søsken som faren tvang/krevde skulle studere teologi. Det var noe som ikke interesserte han, men tok eksamen i teologi. Det som opptok han var Naturvitenskap, det var både dyrelivet og planteverden.
Hans herbarium "Den østlandske flora" er oppbevart i Kew Gardens arkiv som et viktig dokument.

1880 - da er han 29 år gammel, dro ut på sin første oppdager tur til Australia, den varte i 4år. Den står det mye om i denne boka, det er hans egen beretning det fortelles om i boka. Han begynte og utforske dyr og seinere ur-folket på denne turen som var vanskelig og til tider strabasiøs.(jeg har ikke lest alt om den). Han var flink til å ta skisser og brukte kamera.

Allerede i 1887 bestemt han seg for og utforske Mexico. Derfor i 1890 dro han på en lang foredragstur rundt i Amerika, der han fortalte om Australia turen og hva han hadde fått til. Etnografisk Museum i Oslo har mange av hans dokumenter. Her er det massevis av avisomtaler osv.
Carl Lumholtz ble omtalt som en ikke barsk mann, men en mann med litt feminin eleganse. Han berømmes for den praktiske nytten hans forskning og foredrag hadde.  Han beskrives som en mann med utrolig god selvdisiplin og kunne vente i timevis og var aldri påtrengende på noe vis

Han var flink til å bruke massemediene og få innpass de riktige stenderne. Derfor fikk han mye støtte til sin Mexico ekspedisjon. Han dro avgårde med massevis av folk og dyr. Det var ikke så smart så da han i 1892 dro på sin neste ekspedisjon var det bare han og indianeren Angel.
Da fikk han kontakt med indianerne og ble godt mottatt. Store samlinger fraktet han tilbake som ble vist på verdensutstillingen i Chicago i 1894. Dette var så vellykket at Museum of Natural History sendte han ut for tredje gang, den varte i tre år.

Hans siste ekspedisjon til Borneo i 1914, ble avbrutt av sykdom og krig. Den var støtte av det Norske Geografiske selskap. Han døde av tropefeber 71 år gammel i Amerika

Han samlet inn mange ting til museer. Spesielt var det American Museum som støttet han på sine reiser.
I 1971 ble Lumholtz to bindsverk  om utforskningen sv Mexico trykket opp på nytt i en amerikans serie om klassiske reisebeskrivelser.
1 1991 utga Oxford university press hans to-bindsverk " trough Central Borneo" på nytt.
1 1991 i Australia ble naturreservatet på 88 000 hektar   "Lumholtz National Park" fredet av Sir Attenborough .






Denne motivbollen fikk Carl Lumholtz av indianerne. Glassperlene kjøpte indianerne av omreisende handelsmenn. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no.)

Alle dise bildene er fra boka, det er mange fine bilder i den fra hans reiser. Foto: Lumholtz

Dette er Hikuli (peyote) sankere fra Huichol - stammen

 Lumholtz beundret de meksikanske indianerne

Tarahumarenes klippeboliger. Han var stolt over å bli kjent med og ha funnet huleboere.

 

 Her ser vi Carl Lumholtz i Mexico.

Etter mange års samvær med indianerne mistet Lumholtz mye av samtidens tro på den europeiske kulturs overlegenhet. Reisene i Mexico dannet grunnlag for de to bøkene Blandt Mexico's indianere (1903) og New Trails in Mexico (1912).
Han var den første hvite oppdageren som ble fortrolig med folkene han studerte, og vendte hjem med mange praktfulle og uttrykksfulle fotografier. De kunne sees i Kulturhistorisk museum i Oslo fram til 30. november 2013, den fikk jeg ikke med meg. https://tv.nrk.no/serie/oppdagelsesreisende-carl-lumholtz

Takk til Morten A Strøksnes som skrev Tequiladagbøkene og via den boka fikk jeg høre om denne oppdageren som helt er oversett i Norge og Lillehammer.

Jeg kunne naturligvis skrevet mye mer, men ta en titt på denne disse sidene om man vil vite litt mer om hans reiser og hvor populær han er ute i den store verden.

Det finns masse info om Lumholtz på nettet: https://nbl.snl.no/Carl_Lumholtz

Ta deg tid til å se filmen om han på You Tube: Denne er fra områdene som Morten Strøksnes var i.
https://www.youtube.com/watch?v=PbV44dHhCV8

Strøksnes Morten A. "Tequiladagbøkene"

Jeg har lest en bok av denne forfatteren, Morten  A. Strøksnes før og det er: Havboka en fantastisk flott bok. Denne boka er en reiseskildring fra  Sierra Madre fjellkjeden i Mexico, den imponerte meg like så mye.

Felles for de bøkene jeg har lest av denne forfatteren er all informasjonen han kommer med underveis, det er så bra dokumentert og fantastisk flott flettet inn og gjør historien enda mer spennende. Denne boka handler om å gå i fotsporene til den Store norske oppdageren Carl Lumholtz (Som jeg aldri har hørt om) og han referere stadig til Helge Ingstad og hans ekspedisjoner. Derfor måtte jeg hente noen bøker på biblioteket og undersøke de litt underveis. Så jeg føler at jeg har vært på en lang og spennende reise i Mexico.
Det kommer omtale av disse etterhvert av disse bøkene.


Det finns masse info om Lumholtz på nettet: https://nbl.snl.no/Carl_Lumholtz
Ta deg tid til å se filmen om han på You Tube:
https://www.youtube.com/watch?v=PbV44dHhCV8


Lillehamringen Carl Lumholtz 1851-1922 er kjent i USA og Mexico, men ukjent i sitt eget land. Mellom 1890 og 1910 dro han alene inn blant urbefolkninger i Mexico i Sierra Madre i det nordvestlige Mexico, hovedsakelig med støtte fra American Museum of Natural History, hvor det meste av hans vitenskapelige resultater fra Mexico nå er oppbevart. Hans beretninger og samlinger av etnografiske gjenstander fra de lite kjente tarahumara- og huichol-indianerene og deres naboer vakte stor faglig oppmerksomhet og gjorde Lumholtz til en anerkjent pioner i amerikansk antropologi. Han fant også en ny art furutre, Pinus lumholtzii. Mer kommer i eget innlegg.



             https://www.youtube.com/watch?v=EfRWliEb0Sg fra 
             https://tv.nrk.no/serie/oppdagelsesreisende-carl-lumholtz



Helge Ingstad dro tretti år etter Lumholtz og ville se om det var igjen   noen av apasje indianerne som det hadde vært skuddpremie på fra
1835- ?. Mye gikk galt for han, men denne boka handler om apasjene.
Les min omtale av boka  her








Så litt om selve boka: 
Vi følger Morten Strøksnes på hans veg gjennom et av verdens mest lovløse fjellområder. Det starter i Tucson, Arizona. Han er alene på sin ferd og midt på natten er han like ved å kjøre på ei jente som ligger i vegen. Han får ringt ambulanse og antagelig er hun kastet ut av en bil. Her får man skikkelig kjennskap og kunnskap om de tøffe forholdene som råder ved grensa til Mexico både ang narko og folkestrømmen. Det er mange historier om folk som vil passere grensa.

Morten har kontaktet mange folk underveis som han skriver om. Den første er ørkenelskeren og fotografen Richardo. De går utpå en lang vandring i ørkenen og Morten opplever å få heteslag der ute. Det er som LSD sier han. Kommer seg videre og finner bilen.
I Texas traff han Paul Salopek som kalte Sierra Madre for eventyrlandet og gav han en liste med navn på kontaktpersoner han kan henvende seg til på sin reise igjennom området. Så pakerer han leiebilen og går over grensestasjonen og inn i Mexico.

Grensebyen Ciudad Juarez er sinnsykt voldelig og jeg skjønner ikke at han tør å være der, men for noen historier vi får høre om narkokarteller, mord, religioner osv.
Bussen frakter han videre og fram til fjellbyen i madrefjellet, Nuevo Casas Grandes. Det er byen for dem som vill forsvinne, forbrytere, banditter, rebeller, desertører osv at han tørr og drive rundt der imponerer meg....

Byen Paquime, en ruinby som står på UNESCO lista, den skulle jeg likt å se...
Hatch, er hans neste veileder og reisekamerat. En mormon som har mye spennende å fortelle. De drar inn i Huledalen og ser på krukkehulen og ser på helleristninger osv. Her er det masse som ikke er registrert av arkeologer enda. I dette området var det apasjene som regjerte (se Helge Ingstad Over) og han prøvde å skryte på seg oppdagelser som Lumholtz hadde gjort, skriver Morten.

Han drar med luksusbuss til Chihuahua, en by i kolonistil og et nytt herjet narkosted. Toget kunne han tatt, men der er ofte ran der, selv om det er vakter på toget. Han skal inn  i Sierra Madre og finne stammefolket Raramurier. De er eksperter i langdistanse løping, de er bedre enn folk fra Kenya. Sammen med seg har har han Micah True som kalles Cabello Blanco av de innfødte. Han kjenner de godt og det folket har tillit til han og Morten er trygg. Morsomt å høre om likestillingen de har der.

Zacatecas er en by lenger sør hvor Huicholerfolket bor. Der er han sammen med en filosof Nelson og antropologen Leobards. de skal bruke ca4 dager på å gå inn i Teakata gudenes mor sin plass, deres mekka.
Hicholene bruker Peyote som er en kaktushalusinerende kaktus. De har mange rare ritualer og mye rart skjer på denne turen. Han er ikke redd og prøver alt mulig, .....hmmm dette er spennende historier.
Mexico by er siste stopp, det er et lite sjokk for han å komme til denne storbyen etter å ha vært 3 mnd. på denne reisen.

En fantastisk bok, jeg virkelig har kost meg med. Den måtte jeg lese stille og rolig og har brukt lang tid på denne, for det har vært som en reise. Morten må være litt av en tøffing som turde og begi seg ut på denne farlige reisen. Han viste at dette var farlig og hadde med seg mye kunnskap i bagasjen og det er viktig.

Noe av det jeg liker utrolig godt er at han har skrevet hva steder, mat, navn osv. heter på spank også forklart det på norsk. Alle de historiske begivenhetene og de fantastiske menneskene han møtte på reisen og fortalte om. En uforglemmelig bok!

ANBEFALES PÅ DET VARMESTE! Så mye kultur, historier og fakta. TOPP!

Utkom i 2012 på Kagge forlag og har 335 sider + masse noter
Lånt på biblioteket.

Andre som har lest boka er Artemisias verden