"Nordaustpassasjen" av Kjartan Fløgstad

En usedvanlig fortelling!

Dette var en bok jeg ikke helt har klart å skjønne, eller rettere sagt jeg skjønner hva han prater om, men finner ikke så mange knagger å henge alle fortellingene på slik at det blir en helhetlig roman/fortelling. Fortellingen er som et overfylt beger som vil fortelle alt på en gang og de litt sære og noen ganger litt morsomme historiene kommer snublende over hverandre i tid, sted og med så mange ulike mennesker at det er helt umulig å få en klar sammenheng. I alt dette som er en miks av fakta, drømmer og fiksjon. Hva vil han egentlig forklare?

Om boka står det bakpå: Spania under borgerkrigen. Demokratiet er på vikende front. To små gutter blir evakuert fra den tapte siden. En av dem havner i Sovjet, den andre i Mexico. Samme utgangspunkt to helt ulike livsløp, hvor er de i dag to mannsaldre seinere? Hvem er fortelleren, og hva vet vi om samfunnet i dag? Nordaustpassasjen er en roman om livsveier, sjøveier og utveier gjennom nye farvann, når isen smelter og det ideologiske klimaet skifter. Er det fabeldyr vi ser for oss når vi hører hovtramp over sletta?

Boka starter på en båt som drar nordover og vi blir kjent med ulik personer. Fortellerstemmen er Kjell Kistefoss, som sier:  Vi blir leverandører av en handelsvare:  

Pål Likør, han har vært barnevernsbarn, mobbeoffer og har gått på ski over Grønland. Der møtte han ei spansk jente i - 42grader som spurte han om hun kunne parkere her? Han er opptatt av polarområdene, polarlitteratur. Plotter Doggerland er en sjømann som har seilt over alt, i sør og mellom Amerika, sovjet - over alt. Han starter tidlig på kvelden før han blir for full å drømme om ikke og våken fyllesjuk. Birger Barens, fikk gebiss til konfirmasjon og har seilt verden rundt og vil alltid fortelle. "Eg” og vil alltid ha det siste ordet og skyter inn,"men"…. Han skryter av å ha har vært toppidrettsutøver, spilt baryton over alt i verden. Alle hadde jobbet på store båter og er kjente i hver en havn. 

De forteller sine historier og plutselig er vi i Spania, på filminnspilling i ørkenen på en western spagetti-film. Her er det flettet inn mye politisk og Kjell lurer på hva han har rotet seg opp i. Plutselig får han et postkort om at han skal dra til Colombia, til Cartagena (de Indias). Det gjør han og hans turer langs kysten der, er spennende for meg som har vært der, og er veldig godt og riktig beskrevet. 

Siden Fløgstad hopper i tid og sted, så gjør jeg det også, med disse ferietur bildene  fra Colombia, rundt og i  Cartagena, i Colombia. Mannen min i typisk Colombia hatt og Maribel, februar 2001. 

Cartagena er en flott by, og øyene i caribien utenfor Cartagena er helt magiske.

Kjell Kistefjell startet et slags frilands prosjekt for Radio Free America (RFA), med formål å berge kapitalismen, fra en senderstasjon på en båt i karibien. Her forteller han om det republikanske gullet og tsarskatten, som ble smuglet fra Spania til Sovjet og om: Kista som det var mye mystikk rundt og ble åpnet, der lå det ingen skatt, men….

Tidligere i historien forteller han om Fredrik Hakking, som ble rik på sitt bordell med toppløse jenter, hvor jeg så for meg tv serien Exit ( som nylig har gått på tv 2020-21).

Men hvor er historien om de to guttene, jo om man leter med lys og lykter klarer man og mane frem disse, men det er ikke lett, for de drukner i alle historiene. Men for meg er ikke det så farlig. Jeg betrakter dette som en eventyrbok, men mange rare folk og historier.

 Fløgstad skriver så morsomt og har så mange flotte ord og vendinger i sitt ordkløveri og ordspill, så jeg blir betatt av hans skrivekunst.  

Bok ble utgitt på Gyldendal, 2012, har 425 sider. Heldigvis fant jeg boka som lydbok på Storytel med spilletid 15 t, 26 min, lest av Anderz Eide. Utrolig bra. Men, her hadde jeg ikke klart meg med lydboka uten å kunne følge med og lese på nytt i selve boka, han hopper frem og tilbake til, fra 50 tallet til attentatet A.B. B hadde i Oslo i 2011. Slik kommer han innpå mange ting og setter dagens samfunn i et nytt perspektiv, er demokratiet i fare?.. Den boka har tatt sin tid, men har var absolutt verdt det å få med seg om man liker Fløgstad og det gjør jeg!  

Ord Fra Omslaget: OM Å REISA LANGT OG LENGER BORT FOR Å KOMMA HEILT TIL KORT

Amerikansk jord av Jeanine Cummins

 En thriller om en mor og sønnen hennes på flukt fra Mexico til USA.

Lydia og hennes sønn Lucas på åtte år opplever at hele familien blir henrettet av narkokartellet, «Los Jardinos» De rett og slett massakrert 15 mennesker i familieselskapet. Lydias mann Sebastian var journalist de var ute etter, han hadde skrevet om narkokartellet og lederen Javier i avisen. Derfor ble han og femten andre familiemedlemmer drept.

Lucas og Lydia klarer å gjemme seg på badet, uten å bli oppdaget mens det hele pågår. Men hvor skal de gjøre av seg, de vet at kartellet er etter dem også. De puster dem i nakken og de vet at blir de tatt, bli de drept. De flytter første natten på hotell, men der skjønner de at de ikke er trygge så de må kommer seg nordover mot Mexico city, med en buss. Målet er USA, det er langt unna. Hvordan kommer man seg dit?

Fortellingen følger dem på den lange ferden fra Acapulco i 53 dager og 426 mil unna til USA. De er i fare hele tiden for at kartellet som har medhjelpere over hele landet skal ta dem. De tar bussen ut av Acapulco, men Lydia vet at det er veisperringer og kontroller når de nærmer seg Mexico city. Hun finner en god løsning i noen venner på vegen og lykkelige tilfeldigheter fører dem til Mexico city. Ledige flybilletter finnes, men Lydia har ikke med seg bevis på hvem Luca er, så å fly går ikke. 

De må komme seg på et tog, ikke inn i et tog, men som de andre migrantene, på taket. De treffer to jenter fra Honduras som har rømt fra en bande der. Av de lærer mor og sønn seg hvordan man kommer seg på og av togene. Dette er veldig farlig og de opplever mye trist og farlig på sin ferd.

På turen møter de mange mennesker og de slår seg sammen med de to jentene på 14 og 15 år fra Honduras hele vegen. Etter hvert nærmer de seg grensa der en coyote skal hjelpe de to jentene fra Honduras over grensa, en avtale onkelen dere har fått i stand. Lydia og Luca henger seg på. De må vente til det rette tidspunktet og de er 14 stk. som skal over grensa.

 Det blir en lang, fryktelig tur gjennom ørkenen og det skjer mye. Dette er så spennende at jeg blir helt fanget i hvordan det vil gå med dem. Under hele turen har de fått støtte og sove på ulike mottak, men vi får også høre om utpresninger, ran og voldtekter på deres veg. Det er folk man kan stole på og andre er livsfarlige.  De møter også flere hjelpsomme folk, mens andre kan være agenter for Javier og hans narkokastell, man vet aldri........mer røper jeg ikke av innholdet.

Boka har litt mange utbroderinger og noen litt patetiske sider. Mange gjentakelser om frykten, det blir gnidd inn og store hopp andre ganger, hva skjedde egentlig imellom der?  

Bortsett fra det likte jeg den "historien" godt. Jeg har sittet klistret til Fanny Vaager sin lesing og jobbet med annet, men boka har også vært til stor hjelp, når det ble for spennende måtte jeg følge med i den. Noen ganger måtte jeg holde pusten for hvordan dette ville ende.

Jeg likte god at ikke alle ord er oversatt, bestemor, onkel og tante er for eksempel ikke brukt, men de spanske ordene, abuela, tia og tio blir brukt. Det er også en del banneord -uttrykk, som puta osv. som ikke er oversatt. Kan mann litt spansk, noe jeg kan, var dette med på å gjøre boka mer virkelig.

Absolutt en bok det er verd å lese eller lytte til!

Utgitt 2019, USA, «America Dirt" oversatt av John Grande. Utgitt 2020, Gyldendal, lånt på biblioteket, 421 sider

Lytteeksemplar fra Lydbokforlaget,16t.59 min, lest avFanny Vaager, hun leser så fantastisk bra :)

Jeg har fått med meg at den boka har blitt elsket av mange, stor salgssuksess i USA. Mens andre hater og fordømmer den, fordi den har blitt så populær. Dette var en av grunnene til at jeg vil vite mer om hva og hvordan denne historien var.

For meg som har opplevd skumle ting i Sør-Amerika, Colombia. Som veisperringer hvor vakter sto med maskingevær, og vi bare måtte kjøre taxi når vi forflyttet oss. Livsfarlig å leie bil. Opplevde å være vitne til et bankran rett foran nesa på oss siste gang vi var der. Var øyenvitner til noen bli blitt robbet, når vi satt og spiste og opplevd selv å nesten bli robbet i heisen opp til et museum, men jeg kunne såpass spansk så jeg skjønte hva de to unge guttene planla, så vi hoppet av i andre etg. men skulle lenger opp. Jeg slapp ikke helt unna, gullkjedet mitt ble revet av meg, midt på gata. Litt andre tilstander der, ikke helt trygt. 

 

Så derfor anbefaler jeg boka! Terningkast 5 

"Eventyret" biografi om Helge Ingstad, bok 1 av Benedicte Ingstad

  

 Helge Ingstad, juristen som fulgte guttedrømmene sine og ble en av vår tids store helter.

Når en datter skriver om sin fars opplevelser er det så naturlig og kjærlige fortalt. Vi hører om hans barndom, foreldre og søsken. Allerede som ung gutt var hadde Helge en uvanlig stor trang til å være ute i naturen, komme seg ut i skog og mark, helst alene.

Han vokste opp i Bergen, utdannet seg til jurist og hadde egen sakførerpraksis i Levanger i noen år, før han solgte den. 26 år gammel brøt han opp og ble pelsjeger i Canada. Der levde han sammen med andre pelsjegere og indianere i fire år. Da han kom hjem skrev han boka Pelsjegerliv (utgitt 1931) som ble en stor selger og oversatt til mange språk. Om folket og livet i Canada i de fire år 1926 -30 han overlevde som pelsjeger i Canada og  livet der med indianerne som levde ved Store Slavesjø. Der traff han mange mennesker som seinere skulle bety mye for han. 

Han kom hjem i 1930 og livnærte seg med å holde foredrag og var det store idolet for mange, ble svært berømt og tjente mye på boka. Jeg har ikke lest den)  

Helge synes det var tungt å komme hjem, alle vennene hadde giftet seg og stiftet familie. 

Han skrev en bok til seinere om å være pelsjeger, det er boka: Klondyke Bill om å være pelsjeger i Canada, fra 1941.

Han var jurist og hadde erfaring under konflikten med Danmark om Øst Grønland, han ble sysselmann der fra 1932 fram til 1933 og det ble ei ny bok av:" Øst for den store bre": bokomtalen, fra da han var sysselmann på Øst Grønland. Boka utkom i 1935 da han var sysselmann på Svalbard fra 1933-35. 

Helge Ingstad var litt av en eventyrer, her ser vi bilde av han og hunden Prikk som seinere reddet livet hans på Svalbard.

Anne Stine Moe fra Lillehammer var 18 år yngre enn Helge, Han var hennes store helt og hun drømte om et Pelsjegerliv og han. Hun var en beundrer og hun skrev mange vakre brev til han, de brevvekslet i mange år  og etterhvert ble hun hans kone. 

Det kommer i biografien bok nr. 2. 

1 1936 dro Helge til Mexico i apache-indianernes fotspor, den boka har jeg lest og den kan du lese mer om her. Utrolig spennende bok. Helg var fascinert over alle likhetstrekkene han fant hos Apache indianerne og indianerne, fra Canada. Han drar hjem og finner ut at han snart også må etablere seg.

Han gir seg ikke og i 1949 - 50 drar han til Alaska, den boka har jeg også lest; Nanaminut, blant innlands indianere i Alaska. 

En fantastisk fin biografi om Helge Ingstad f 1899-2001, skrevet av datteren hans Benedicte.  Han ble en av våre store helter og i bind to omhandler det livet til Helge (eventyreren) og Anne Stine(arkeologen). Har lest den også, omtalen kommer.

Boka utgitt på Gyldendal 2009, 

280 sider + noter. Boka er full med fine bilder fra turene hans.(alle bildene er fra boka)

og

Storytel: 10 t. 15 m.

Perlen av John Steinbeck

Misunnelse og sjalusien over å finne lykken.

Kino er perlefisker i Mexicogolfen, han er fattig men, lykkelig. Han har en kone Juana og et lite barn, sønnen Coyotito. Kino har spist sin frokost og skal si farvel til den lille sønnen før han drar utfor å finne perler. Så blir Coyotito stokket av en giftig skorpion, foreldrene blir livredde for å miste sønnen, den første fødte. De  drar avgårde for å få hjelp hos byens lege. Lege er en sur-promp som ikke vil behandle et indianerbarn og det koster penger, har dere det? Nei, det hadde de ikke, så de vender tilbake til hytta si, hvor de prøver å suge ut giften.

Kino må dra ut på leting etter perler, slik at de får noe å leve av. Akkurat denne dagen finner han en vakker kjempestor perle. "Verdens flotteste perle" og Kino er ute av seg i glede for dette betyr penger og økonomisk trygghet. Alle i den lille byen får vite om hva Kino har funnet og alle vil se den, men han vil ikke viser den fram til noen. Kino viser den bare til perlehandleren.

Misunnelse og begjær, her får man frem ondskapen i folk.

Han må se å få solgt perlen, men han synes ikke at han får den rette prisen på den. Den lille familien begir seg ut på en ferd til en større by. Men, de blir forfulgt....spennende.

En tragisk historie om og ikke å akseptere at andre kan finne lykken, uten å måtte lide hard. Jeg røper ikke hvordan den gikk, men ondskapen og sjalusien er brutal.

Veldig bra, godt fortalt! Selv om det er en litt moraliserende historie.

En veldig kort lydbok, lest fantastisk bra av Anders Ribu.

utgitt på engelsk: The Pearl 1947, Klassiker

spilletid 2t 40 min, storytel

Ingstad Helge " Apache indianerne"

For en urett som er gjort mot dette folket, skrekkelig! 

Når det ene tar det andre osv, så må jeg sjekke ut historien og fakta. Det startet med at jeg leste det fantastiske eventyret som  Morten Strøksnes skrev om i Tequilaidagbøkene om sin ferd i Sierra Madre fjellene. 

Morten gikk delvis i den store Norske oppdageren Carl Lumholtz fotspor og mente at Helge Ingstad egentlig også gikk i Lumholtz fotspor, uten å fokusere på det i denne boka. Dette måtte jeg sjekke, hva han skrev.

Først: Dette er boka som kommer etter at  Helge Ingstad  kom fra Canada i 1930 (den boka kommer). Der hørt  han så mye om folket som i dårlige tider hadde reiste sørover fra Alaska. Det tok 8 år før Helge Ingstad kom seg sør over til New Mexico og Arizona på ny ekspedisjon. Denne for å følge de fattige, slitene indianernes ferd og vandring sør over fra Nord Canada til historiene om Apache indianerne. Denne boka kom ut i 1939.

Ingstad forteller om vandringen som folket fra Nord tok, vildreinsfolket som kalte seg selv for Dine` folket (som betyr folket fra Nord). Når stammene ble for store og viltet for lite sulte de og dro lenger og lenger sør over, mot skogen, elvene og dyrelivet der. De bo satte seg i hele det store området som er like så stort som Frankrike og tyskland tilsammen som var poeblo indianernes område . 

Ordet Apache betyr fiende og det oppstod pga når de møtte den hvite mann, ville de drepe dem. Så Apachene ble fritt hvilt og de ble fra 1500 tallet slaktet ned av spanjolene og seinere  i midten av 1800 tallet ble det utlovet skallepris på Apache indianerne. Det var mange som døde av Spanjoler som også hadde svart hår, det gikk sport i skalper og mange tjente mye penger. Det var opp til 300dollar for en voksen manns skalle og 50 for en kvinne. Alle Apasjer har det mongolske utsende som folket fra Nord.

Den store høvdingen som samlet Apashene rundt 1850 var Mangas Colleradas, ha samlet apaschen slik at de sammen stod mot Amerikanerne og mexikanerne. Han lærte de samhold og var grusom, hard, streng og lærte apasjene at de hvite er ikke til å stole på" Vi var venner og stolte på dere. Vi krever rettferdighet" sa han, men det ville ikke amerikanerne eller gullgraverne godta. General Cock "Den grå ulv" jobbet hard for å få vekk alle apascher og i 1871 ble et reservat for 400 opprettet. Det var voldsomme kamper, forferdelig ...

I 1886  møte Cheronumo, apachenes lederen amerikanerne og de overgav seg. Det endte med at de ble fraktet til Florida og til et fengsel reservat og der de var i 8år før de ble flyttet til Oklahoma og et nytt fengsel reservat opphold som varte i 20år. Det var ca 200 apascher som overlevde og dro tilbake etter 28 års bortvisning.
Men det var noen som hadde stukket av og levde i Sierra Madre fjellene, hele tiden og de ville Ingstad prøve å finne. Dit går Helge Ingstad sin ferd og han sier at det er bare Nordmannen Carl Lumholtz som har bodd og kommet apachene og de andre indianerstammene så nære, dengang han bodde i fjellene sammen med dem i mange år og forsket, det var rundt 1900 tallet.

Del 2
Handler om Ingstad sin reise og hvordan han treffer mennesker og blir fortalt historier. Han var ganske så modig som dro rundt alene og snakket med folk. Ingstad viste alltid enorm respekt for andre folk og han var nok en god forteller, som viste mye og hadde bodd sammen med deres forfedre i Alaska, for disse historiene kunne indianerne. Ingstad kunne også ord, viste om seremonier, hendelser osv som var helt parallelle med de som  indianerne hadde i Mexico, så de var det nok det samme folket, en gang ........

En spennende og godt fortalt bok som jeg ble fenget av. Han var ekstrem god til å forklare og fortelle historien om folket, landet, skikker, holdninger, pussige situasjoner og livet generelt. Dette er ikke ei bok som går ut på dato, men er historie om folket, landet og Ingstad sin tur.

Jeg er så enig med Knut Hamsun som skriver bak på boka i 1939.
"De er en makeløs skildrer, og alt underbygger De med viten"

Lydboka kom ut i 2010 og ble lest av Nils Nordberg, veldig bra i 10 t, 11min
Lånt på biblioteket.

Klausen og Sørum "Den store norske oppdager CARL LUMHOLTZ"

 

Den verdensberømte Lillehamringen som var en store oppdager, som nesten alle har glemt!

 

Ja, jeg har aldri hørt om han før. Det skyldes at han kom i skyggen av de norske polfarerne hevdes det i denne bok. Denne boka ble utgitt i 1993, siden det skulle være OL på Lillehammer og det store symposium i Mexico var to år før. Det året David Attenborough, han fra alle Tv programmene åpnet et stort fredet naturområde område i Australia som heter "Lumholtz National Park". Da trakk man frem denne mannen!

Blant forskere i utlandet regnes han på lik linje  med Stanley og Livingstone, som en av verdens største oppdagelses-reisende. Hans bøker kommer stadig i nye utgaver i andre land. Lumholtz gjennomførtse tre store oppdagelses  reiser til Australia. Mexico og Borneo.  

Denne bysten av han er det eneste symbol som Lillehammer har gjort for å bemerke at han var derfra, Fåberg.
Den står i Søndre Park på Lillehammer.
Han bodde i det Rosa huset ved parken, men huset er ikke merket på noen måte, slik som huset like ved der folkehøyskolemannen Christopher Bruun bodde i en periode. Ellers finnes det ei gate som bærer hans navn på Lillehammer.

Jeg er født på Lillehammer, men flyttet derfra da jeg skulle begynne på skolen. Er stadig vekk der, og syns det "innerst inne" at det er skammelig at man aldri har hørt om han. Jeg har spurt alle jeg kjenner de siste ukene om de kjenner til Lumholtz, men nei.......
Men, Helge Ingstad vet alle hvem var ???











Litt om han:
Carl Sofus Lumholtz, f 1851-1922. Offisersønnen, den eldste av syv søsken som faren tvang/krevde skulle studere teologi. Det var noe som ikke interesserte han, men tok eksamen i teologi. Det som opptok han var Naturvitenskap, det var både dyrelivet og planteverden.
Hans herbarium "Den østlandske flora" er oppbevart i Kew Gardens arkiv som et viktig dokument.

1880 - da er han 29 år gammel, dro ut på sin første oppdager tur til Australia, den varte i 4år. Den står det mye om i denne boka, det er hans egen beretning det fortelles om i boka. Han begynte og utforske dyr og seinere ur-folket på denne turen som var vanskelig og til tider strabasiøs.(jeg har ikke lest alt om den). Han var flink til å ta skisser og brukte kamera.

Allerede i 1887 bestemt han seg for og utforske Mexico. Derfor i 1890 dro han på en lang foredragstur rundt i Amerika, der han fortalte om Australia turen og hva han hadde fått til. Etnografisk Museum i Oslo har mange av hans dokumenter. Her er det massevis av avisomtaler osv.
Carl Lumholtz ble omtalt som en ikke barsk mann, men en mann med litt feminin eleganse. Han berømmes for den praktiske nytten hans forskning og foredrag hadde.  Han beskrives som en mann med utrolig god selvdisiplin og kunne vente i timevis og var aldri påtrengende på noe vis

Han var flink til å bruke massemediene og få innpass de riktige stenderne. Derfor fikk han mye støtte til sin Mexico ekspedisjon. Han dro avgårde med massevis av folk og dyr. Det var ikke så smart så da han i 1892 dro på sin neste ekspedisjon var det bare han og indianeren Angel.
Da fikk han kontakt med indianerne og ble godt mottatt. Store samlinger fraktet han tilbake som ble vist på verdensutstillingen i Chicago i 1894. Dette var så vellykket at Museum of Natural History sendte han ut for tredje gang, den varte i tre år.

Hans siste ekspedisjon til Borneo i 1914, ble avbrutt av sykdom og krig. Den var støtte av det Norske Geografiske selskap. Han døde av tropefeber 71 år gammel i Amerika

Han samlet inn mange ting til museer. Spesielt var det American Museum som støttet han på sine reiser.
I 1971 ble Lumholtz to bindsverk  om utforskningen sv Mexico trykket opp på nytt i en amerikans serie om klassiske reisebeskrivelser.
1 1991 utga Oxford university press hans to-bindsverk " trough Central Borneo" på nytt.
1 1991 i Australia ble naturreservatet på 88 000 hektar   "Lumholtz National Park" fredet av Sir Attenborough .






Denne motivbollen fikk Carl Lumholtz av indianerne. Glassperlene kjøpte indianerne av omreisende handelsmenn. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no.)

Alle dise bildene er fra boka, det er mange fine bilder i den fra hans reiser. Foto: Lumholtz

Dette er Hikuli (peyote) sankere fra Huichol - stammen

 Lumholtz beundret de meksikanske indianerne

Tarahumarenes klippeboliger. Han var stolt over å bli kjent med og ha funnet huleboere.

 

 Her ser vi Carl Lumholtz i Mexico.

Etter mange års samvær med indianerne mistet Lumholtz mye av samtidens tro på den europeiske kulturs overlegenhet. Reisene i Mexico dannet grunnlag for de to bøkene Blandt Mexico's indianere (1903) og New Trails in Mexico (1912).
Han var den første hvite oppdageren som ble fortrolig med folkene han studerte, og vendte hjem med mange praktfulle og uttrykksfulle fotografier. De kunne sees i Kulturhistorisk museum i Oslo fram til 30. november 2013, den fikk jeg ikke med meg. https://tv.nrk.no/serie/oppdagelsesreisende-carl-lumholtz

Takk til Morten A Strøksnes som skrev Tequiladagbøkene og via den boka fikk jeg høre om denne oppdageren som helt er oversett i Norge og Lillehammer.

Jeg kunne naturligvis skrevet mye mer, men ta en titt på denne disse sidene om man vil vite litt mer om hans reiser og hvor populær han er ute i den store verden.

Det finns masse info om Lumholtz på nettet: https://nbl.snl.no/Carl_Lumholtz

Ta deg tid til å se filmen om han på You Tube: Denne er fra områdene som Morten Strøksnes var i.
https://www.youtube.com/watch?v=PbV44dHhCV8

Strøksnes Morten A. "Tequiladagbøkene"

Jeg har lest en bok av denne forfatteren, Morten  A. Strøksnes før og det er: Havboka en fantastisk flott bok. Denne boka er en reiseskildring fra  Sierra Madre fjellkjeden i Mexico, den imponerte meg like så mye.

Felles for de bøkene jeg har lest av denne forfatteren er all informasjonen han kommer med underveis, det er så bra dokumentert og fantastisk flott flettet inn og gjør historien enda mer spennende. Denne boka handler om å gå i fotsporene til den Store norske oppdageren Carl Lumholtz (Som jeg aldri har hørt om) og han referere stadig til Helge Ingstad og hans ekspedisjoner. Derfor måtte jeg hente noen bøker på biblioteket og undersøke de litt underveis. Så jeg føler at jeg har vært på en lang og spennende reise i Mexico.
Det kommer omtale av disse etterhvert av disse bøkene.


Det finns masse info om Lumholtz på nettet: https://nbl.snl.no/Carl_Lumholtz
Ta deg tid til å se filmen om han på You Tube:
https://www.youtube.com/watch?v=PbV44dHhCV8


Lillehamringen Carl Lumholtz 1851-1922 er kjent i USA og Mexico, men ukjent i sitt eget land. Mellom 1890 og 1910 dro han alene inn blant urbefolkninger i Mexico i Sierra Madre i det nordvestlige Mexico, hovedsakelig med støtte fra American Museum of Natural History, hvor det meste av hans vitenskapelige resultater fra Mexico nå er oppbevart. Hans beretninger og samlinger av etnografiske gjenstander fra de lite kjente tarahumara- og huichol-indianerene og deres naboer vakte stor faglig oppmerksomhet og gjorde Lumholtz til en anerkjent pioner i amerikansk antropologi. Han fant også en ny art furutre, Pinus lumholtzii. Mer kommer i eget innlegg.



             https://www.youtube.com/watch?v=EfRWliEb0Sg fra 
             https://tv.nrk.no/serie/oppdagelsesreisende-carl-lumholtz



Helge Ingstad dro tretti år etter Lumholtz og ville se om det var igjen   noen av apasje indianerne som det hadde vært skuddpremie på fra
1835- ?. Mye gikk galt for han, men denne boka handler om apasjene.
Les min omtale av boka  her








Så litt om selve boka: 
Vi følger Morten Strøksnes på hans veg gjennom et av verdens mest lovløse fjellområder. Det starter i Tucson, Arizona. Han er alene på sin ferd og midt på natten er han like ved å kjøre på ei jente som ligger i vegen. Han får ringt ambulanse og antagelig er hun kastet ut av en bil. Her får man skikkelig kjennskap og kunnskap om de tøffe forholdene som råder ved grensa til Mexico både ang narko og folkestrømmen. Det er mange historier om folk som vil passere grensa.

Morten har kontaktet mange folk underveis som han skriver om. Den første er ørkenelskeren og fotografen Richardo. De går utpå en lang vandring i ørkenen og Morten opplever å få heteslag der ute. Det er som LSD sier han. Kommer seg videre og finner bilen.
I Texas traff han Paul Salopek som kalte Sierra Madre for eventyrlandet og gav han en liste med navn på kontaktpersoner han kan henvende seg til på sin reise igjennom området. Så pakerer han leiebilen og går over grensestasjonen og inn i Mexico.

Grensebyen Ciudad Juarez er sinnsykt voldelig og jeg skjønner ikke at han tør å være der, men for noen historier vi får høre om narkokarteller, mord, religioner osv.
Bussen frakter han videre og fram til fjellbyen i madrefjellet, Nuevo Casas Grandes. Det er byen for dem som vill forsvinne, forbrytere, banditter, rebeller, desertører osv at han tørr og drive rundt der imponerer meg....

Byen Paquime, en ruinby som står på UNESCO lista, den skulle jeg likt å se...
Hatch, er hans neste veileder og reisekamerat. En mormon som har mye spennende å fortelle. De drar inn i Huledalen og ser på krukkehulen og ser på helleristninger osv. Her er det masse som ikke er registrert av arkeologer enda. I dette området var det apasjene som regjerte (se Helge Ingstad Over) og han prøvde å skryte på seg oppdagelser som Lumholtz hadde gjort, skriver Morten.

Han drar med luksusbuss til Chihuahua, en by i kolonistil og et nytt herjet narkosted. Toget kunne han tatt, men der er ofte ran der, selv om det er vakter på toget. Han skal inn  i Sierra Madre og finne stammefolket Raramurier. De er eksperter i langdistanse løping, de er bedre enn folk fra Kenya. Sammen med seg har har han Micah True som kalles Cabello Blanco av de innfødte. Han kjenner de godt og det folket har tillit til han og Morten er trygg. Morsomt å høre om likestillingen de har der.

Zacatecas er en by lenger sør hvor Huicholerfolket bor. Der er han sammen med en filosof Nelson og antropologen Leobards. de skal bruke ca4 dager på å gå inn i Teakata gudenes mor sin plass, deres mekka.
Hicholene bruker Peyote som er en kaktushalusinerende kaktus. De har mange rare ritualer og mye rart skjer på denne turen. Han er ikke redd og prøver alt mulig, .....hmmm dette er spennende historier.
Mexico by er siste stopp, det er et lite sjokk for han å komme til denne storbyen etter å ha vært 3 mnd. på denne reisen.

En fantastisk bok, jeg virkelig har kost meg med. Den måtte jeg lese stille og rolig og har brukt lang tid på denne, for det har vært som en reise. Morten må være litt av en tøffing som turde og begi seg ut på denne farlige reisen. Han viste at dette var farlig og hadde med seg mye kunnskap i bagasjen og det er viktig.

Noe av det jeg liker utrolig godt er at han har skrevet hva steder, mat, navn osv. heter på spank også forklart det på norsk. Alle de historiske begivenhetene og de fantastiske menneskene han møtte på reisen og fortalte om. En uforglemmelig bok!

ANBEFALES PÅ DET VARMESTE! Så mye kultur, historier og fakta. TOPP!

Utkom i 2012 på Kagge forlag og har 335 sider + masse noter
Lånt på biblioteket.

Andre som har lest boka er Artemisias verden