Bjørn Hatterud "Mjøsa rundt med mor"

En skjønn liten fortelling om livet til Bjørn, "en livsreise" som jeg ble betatt av .

 Bjørn Hatterud.( se wikipedia) er funksjonshemma, han forteller om livet og oppveksten i Ringsaker, i Veldre nærmere bestemt på Byflaten. Byflaten var ei grend hvor alle kjente alle, der var det butikk, posthus og benker å sitte på. Nå er det bare private hus der, og ingen steder og møtes. Bjørn bor nå i Oslo, i Groruddalen sammen med Peder. Han flykta fra bygda når han var 21 år, for han ble mobbet som homofil. Nå har han bodd i Oslo i 21 år, men drømmer om å få bo i en lita bygd. 

Bjørn og moren drar ut på en biltur, hvor de minnes mye. Dette er en reise-metafor som har mange vinklinger. Historiene kommer i nåtid og fortid om hverandre. Fortiden handler om hvordan ting var når han eller forfedrene hans var unge, hvordan de levde og hva de drev med. 

Det er ikke bare den fysiske reisen som han skriver om, men en historie som forteller om hans barndom, med mange historiske tilbakeblikk på endringer at steder, byer, og om hvordan vi omgås hverandre. Hvor viktig det var å holde kontakten med slekta, og alt det den sto for. Samtidig å huske på hvor man kom fra, om klasseskille i bygde-Norge, det var enormt stort. Fra storbøndene på Hedemarken til husmanns standen man kunne hesje med og bestemme over, de som var nederst på rangstigen, som Prøysen. 

Den sosiale reisa som Bjørn har opplevd fra å være kroppslig dårlig, til å bli den mannen han er i dag. Jeg er imponert over han og alt han ble utsatt for i barndommen av u vitenskap og fordommer. Gutten som kom fra et arbeidermiljø på landsbygda, til å jobbe med kunst og ulike former av kultur i Oslo. (se linken over). Hans humoristiske måte å fortelle om seg selv, folk og steder er imponerende. Han forteller om hyttelivet, slekta, historiske ferjer, bruer som ble bygd og hvordan vi har endret reisemåter. 

 Moren var flink, de hadde lite penger og de hadde dårlig råd, men Bjørn minner tiden som en lykkelig tid. Moren sydde alle klærne til seg selv, og reparerte. Bjørn var gjerne fjerde person som arvet klær fra slekta. Hvor stas det var å få moped, da følte han seg fri. 

En hyllest til oppveksten han hadde, til foreldrene og stedet han kom fra, Ringsaker. For man glemmer aldri stedet og folkene man omgav seg med, det som var så viktig i barndommen. Nå har ikke slekta den samme betydningen, og man besøker ikke hverandre på samme måten. Vi dra til "Syden" i stedet.  

En fortelling som jeg likte godt, fordi den forteller om mitt nærmiljø, stedene og folket jeg kjenner så godt. Jeg ble inspirert av boka og skal få med meg mannen min, å ta meg en sommer biltur rundt Mjøsa. 

 Vinner av Kritikerprisen 2020 og ble Nominert til Brageprisen i 2020. 

Den korteste dagen i året er i dag!

 I går var vi på hytta i Furnes og fikk med oss den fine solnedgangen, den gikk ned over bakkar og berg over Valdres. 

Da var klokka rundt tre! Men, nå snur sola og vi går mot lysere tider igjen. I dag er det vintersolverv

 Det er et fantastisk syn å skue disse vakre, kalde novemberdagene. 11kuldegrader og disen ligger i dalen.

 Bare noen minutter etter at sola har rullet bak fjellet

 Jeg fikk julestemning på vegen hjem.

Isen på vinduet. Reiret som snart kan taes i bruk igjen om noen uker da sola titter frem og varmer.

Nyt dagen!

En høsttur i vind og skiftende vær

                  Bloggers Sunday Walk                       Translate: at the topp, righ side

 I går var det et fantastisk vær og da var vi ute på sykkeltur og tok mange bilder, men det var i dag at Bloggers Sunday Walk er.
Så vi dro opp til hytta vår, som er gamle Gålås skole i Furnes og gikk en tur derfra.

 Det blåste litt ellers var det fin temperatur og for noen farger!

 Av åkeren, den pløyde og upløyde

 mosegrodde steiner i et steingjerde

 Utsikt fra Maurud over Mjøsa

Der ser vi Hovinsholmen skinne i sollyset

 Bjørka lyste også!

Noen bær som lyste opp!

 Sauene koser seg på jordet

Oy!!! der ligger et hode etter en lammunge. Da er jeg glad vi har sluttet som bønder og blitt byfolk.

Dette minnet meg alt for mye om tiden som bonde da vi mistet 1/3 av dyra og måte ut å skremme bjørnen vekk om natta, de siste årene vi drev med sauer. 

Mange flotte gårdstun som ligger rundt oss. 

Ove Røsbak kommer fra området her, men jeg tror ikke det er denne gården. 

Faren hans gikk på skolen vi har som hytte nå, det skriver han om i boka Lommelyktgutten.

 Maurud gård som vistnok har ligget der siden Vikingetiden. 

Derfra kan se nedover mot Løten/Elverum og innover mot Valdres.

Så dro vi hjem og solen kom!

Min gule Austin rose blomstret så vakker

Det samme gjorde disse.

Jeg måtte ut i Stange å hente noen av mine smykker som hadde vært på utstilling der.

 Heldigvis var kameraet med, for det var helt Rembrant stemning

 Før solen gikk ned og jeg kom meg hjem.

Takk for turen som ble todelt denne gangen!

Bloggers Sunday Walk

På tur med Skibladner

Vann-vegen til Lillehammer!

 Vi hoppet på "Mjøsas hvite svane" en vakker sommerdag denne uka. Noe vi har snakket om å gjøre når vi ser og hører den tute, men som bare blir utsatt. Så en dag ved frokostbordet: NÅ, i dag tar vi Skibladner fra Hamar til Lillehammer! 

Skibladner har vært postførende skip siden 1856. Derfor har den postflagg

Her får man den rette følelsen av at her "Seiler vi på Mjøsa"

Skipet ble bygd i 1856. I dag 2. august er det stor bursdagsfeiring ombord, siden det er 158 år siden den startet i fast rutetrafikk på Mjøsa. En erverdig gammel og flott båt.

En båt som har beholdt alle de fine skiltene som forteller en viktig historie mellom fattig og rik.

 Denne røkesalongen var helt tom i dag, på en så vakker dag.

 Skiltet står på døra inn til røkesalongen

 Her måtte de som betalte for 2.klasse oppholde seg, litt annen komfort.

 I restauranten er det sikkert herlig mat, men da må man bestille plass.( det var fullt)

Her serveres mye herlig mat, men standard er laks med jordbær til dessert.

En kikk inn i spisesalen og døra inn dit

Mye nostalgi og fine detaljer, toalettene til venstre og det gamle billettkontoret.

Skibladner sin kjente klokke som klinger over bygd og by. 

Dagens kaptein og ansvarlig var tilstede hele tiden.

Det var mye informasjon underveis og utrolig hyggelig personale som gikk rundt og snakket med alle.

Der fikk vi vite at man kan ta med sykler, så det får bli neste gang.

Her kan man se rett ned i maskinen og skovlene. Sjarmerende fine redningsbåter.

 Man må følge med, å gå på do holdt på å koste meg utsikten til Tingnes kirke.

Skibladner er en fantastisk båt å forflytte seg på en slik vakker sommerdag.

Den går ganske så fort, 14 knop dvs ca 26 km i timen.

Den fraktet oss gjennom et vakkert landskap denne fine dagen. 

Første stopp på Gjøvik , så var det stopp i Moelv

ankom Lillehammer kl 15, min føde-barndoms by.

Men vi var litt sjokkert over at den stoppet på Vingnes og at det ikke var skyttelbuss til Lillehammer.

Det var mange som synes det var langt og varmt å gå de to km inn til Lillehammer. 

Det var noen få taxier der, men langt fra nok 

 For meg var det perfekt å spasere og så mye vakkert som var å fotografere på min veg.

Parken er et sted jeg alltid stopper opp ved, nydelig beliggenhet, mat, stemning og flott arkitektur

Langs Mesnaelva  er det gjort istand menge hyggelige steder.

Det siste bildet er fra ute bak kunstmuseet.

Ta deg en tur til Lillehammer med Skibladner, det er hyggelig!