Maggie O`Farrell "Jeg er, jeg er, jeg er ett hjerteslag fra døden."

 

Hvor tilfeldig er det at vi blir reddet og innser at noe vil skjer med oss?

 Dette er en roman bestående av mange små fortellinger eller hendelser som forfatteren selv har opplevd. Bygger på virkelige hendelser fra Maggie og hennes familie. Maggie er en britisk forfatter som har gitt ut mange bøker, romaner. Men denne er altså selvbiografisk roman. Mange av hennes nær-døden er ganske så utrolige. 

 Maggie opplever og nesten å bli overkjørt av en bil som lita jente, da hun løp ut i veien og det var millimeter unna at hun ikke ble kjørt ned. Når Maggie var 8 år, fikk hun en virussykdom, som utvikler seg til hjernebetennelse. Det gjord at hun ikke kunne gå, og det ble mye sykehus. Dette er en ganske lang fortelling som blir fortalt på en humoristisk og frisk måte, med minner fra den gang på godt og vondt. Hun møte andre som også var skadet. Maggie satt i rullestol og det sammen gjord en unge mann. Han hadde kjørt villmann på motorsykkel, og han advarte henne når hun ble frisk ung kvinne om aldri sette seg på en motorsykkel.  Hun har aldri sittet på en motorsykkel i hele sitt liv etter møte med han. For hun kunne ble frisk, noe han kunne aldri ville bli. 

Hun skriver at det er opplevelsene hun opplevd i sitt liv som har vært bestemmende for retningen på hennes eget liv.

Maggie kom seg på beina og ble en ungdom med stor opprørstrang mot foreldre og alt rundt seg. Hun dro på vågale turer alene og utsatte seg for mye og havnet i mange skremmende situasjoner, som vekket henne.  F.eks: hun jobbet på et pensjonat og gikk turer for seg selv i skogen på fritiden. En dag møtte hun en mann og følte en voldsom følelse av at han var skummel. Han var påtrengende og hun følte at dette var farlig. Hun anmeldte mannen til politiet og fortalte hva som skjedde. Så fikk hun vite kort tid etterpå at han hadde drept ei ung jente, og blitt tatt.

Maggie og kjæreste var på ferie i sør - Afrika, der ble de frastjålet alle pengene sine, med mansjetten mot halsen, hun burde vist at å gå på avsides steder ikke er smart.

Da hun ble gravid krevde hun å få keisersnitt, pga. virussykdommen hun hadde hatt som barn. Legen ville ikke akseptere det, hun ble mistrodd, og legen kalte keisersnitt et moderne og populært påfunn. Det ble naturligvis komplikasjoner, men hun fikk en sønn Det ble flere historier om div spontanaborter, skylden, skammen og osv. som vi kvinner skyver under teppet. Hvorfor? Hun opp flere kvinnetemaer som er aktuelle her i landet også. Maggie får en datter, et kronisk sykt barn. Hun sier mye om hvordan man blir sett på og snakket til med et barn som ikke er som andre barn. En nybakt mor og om barnet hun vil verne, fra alt det farlige hun ikke tåler. Tankevekkende.

Dette var en litt spesiell bok, litt rotete fortellerteknisk siden den bygger på egne historier. Nå har jeg skrevet dette som om det er en lineær fortelling, det er det ikke i boka. Her er det hopp og sprett i de ulike fortellingene som er som små noveller hver for seg. 

Litt morsomt at hun har skrevet på slutten om amming, og problemene rundt det. Jeg satt akkurat da og produserte en ny bestilling på de små smykkene (symbolet) for ammehjelpen, noe jeg har gjort i over 40 år. Veldig mange jordmødre i Norge og i utlandet bærer slike små smykker, som jeg lager. :)

Lydbok fra Storytel, lest av Anne Ryg 6t. 10 min. Utgitt 2021.

Hege Duckert "Norsk kvinne historie, på 200 sider"

 

 Det er ufattelig hva kvinner har fått til i løpet av de siste 150 årene. 

Fått medmenneskelige forhold, sosialt akseptert, ble fri til å bestemme over egen kropp. Før ble de umyndiggjort ved giftemål, etter hvert fikk de medbestemmelses rett og kunne uttale seg politisk for å nevne noe.

Boka starter med å fortelle om noen navngitte ulike kvinners kår fra 1850: Eks:

Karoline Korsødegården, f 1850 Tangen: Kom fra stor gård i Stange, giftet som 30 åring, med Ole Olsen Skar som hadde fargeri i Lillehammer. Fra et rikt liv, fritt liv som gårdsjente, til et trist og et kjedelig liv, hvor hun måtte be om penger til mat og alt annet hun trengte til seg og barna. Hun ble en underdanig kone. Når hun giftet seg mistet hun alle rettigheter, hun ble like umyndig som et barn, også arverett. 

Hun ble enke og drev fargeriet, forsørget 2 av sine 3 barn. Hun kom inn i kommunestyre fra 1901 på Lillehammer. Mange gårds-koner fra Gudbrandsdalen solgte håndarbeidene sine hos henne. Fra 1913 ble fargeriet gjort til husflids-forretning. Karoline hadde vært på en studietur til Hebridene, avisa ville ha et intervju med henne, "om mannfolk drev med husflid der" svarte hun, "Dom gikk og drev som her".

Om de fattige som fikk luselønn, nesten ikke til å leve av. Tjenestejenter som måtte være tilstede før dagen grydde for å fyre i ovnen og til å vente til mannen i huset kom hjem og kunne åpne for han, når han kom fra herrelag sent om kvelden. 

Fyrstikkarbeiderne, fra de var 9 år, ferie på noen dager var uhørt før de hadde jobbet der i flere år. Ukelønn, 5-6 kr, knapt til å leve av. streiket i 1889, etter 7 uker gikk de tilbake, uten å få mer lønn og ble truet med at pakkemaskiner skulle overta arbeidet deres Hvert 10 spedbarn døde, av                          "Den hvite Pesten" = tuberkulose

Og hva var Anstendige yrker for kvinner på slutten av 1800tallet, det var 7yrker: Lærerinne, bibliotekar, bokhandlere, handelskontordame, bankdame, postsorteringers og telegrafist (samme utdannelse for begge kjønn, men kvinnen fikk mindre lønn). Klaget man var svaret: det er forskjell på margarin og meierismør. (professor Lochman)

Skuespiller: uanstendig jobb: Johanne Juell, spilte Nora av Ibsen, halv lønn og måtte bekoste kjolene selv. Mann i birolle på samme stykke fikk full lønn. 

Piker med løs moral: Kristiania i politiregisteret var det 672 prostituerte, - de var umoralske, - fikk ikke komme inn på kino, konserter, restauranter eller å ta trikken. Det var ofte syersker som ikke klarte å leve av det. De fikk ikke gå på gata før etter kl. 9 til 24 om kvelden, (menn måtte skjermes for ikke å møte dem på gata). Karl Johan, Kongensgate osv. var ikke lovlige områder. 

NORSKE Lover stemmerett (1890-1915): Gifte kvinner var ikke myndige, kunne ikke ta opp lån, ikke stemme osv. Menn var styrt av fornuft, mens kvinner av følelser, og var ikke tilregnelige. Fra 1898, fikk de privilegerte menn stemmerett (et privilegium), ikke rettighet. Om kvinner fikk stemmerett ville samfunnet bryte sammen, de skulle passe barn og støtte mannen sin.1901 fikk kvinner stemme ved kommunevalg, - mange ble forkastet. Først i 1913 fikk kvinner stemmerett

Betzy Kelsberg: inspektør for arbeidstilsynet, Seksbarnsmoren f 1910. Hennes strakstiltak var: Sekstimersdag, - 6 uker lønnet arbeid i fødselspermisjon og forbud mot barnearbeid til barn under 10 år. -De minste til skolebenken, -de eldste skal pensjoneres, -Kvinnelige tekstilarbeidere skulle slippe å dele seng, - forbud mot spytting, - krav om tilgang til vann, såpe og rene håndklær.

Vi følger alle nye krav om abortloven, og andre stridigheter og endringer som har skjedd for oss kvinner, her i Norge. VI må heie på våre formødre!

Boka ble utgitt i 2021, da kjøpte jeg den naturligvis. På den tiden drev jeg med å "fin og ferdigstille" mitt eget manuset til boka mi "Smykker til unike kvinner". Så derfor fikk jeg aldri lest denne. Satt den i hylla og der ble den stående, til nå. Nå jobber jeg veldig aktivt igjen med prosjektet, og klarte å finne igjen boka. Hurra!  

Som Hege Duckert skriver bak på boka. Det er mest menn som har dominert og fått sine statuer, her på berget. I denne boka møter vi mange kvinner og deres historier. Denne boka ønsker forfatteren å løfte fram kvinner og deres historie. 

Jeg har lest mye om ulike kvinner, og jobbet med dette i mange år, så for meg var dette veldig kjent stoff. En bok som unge kvinnene absolutt burde ha som pensum i dag. Her kan man se hvor langt og hvor mange dyktige kvinner vi har hatt og stått på, for oss kvinner i Norge ang. rettigheter og likestilling.

utgitt på Kagge , 221, 231 sider

Helene Flood "Elskeren "

 

Om Rikkes liv, på Tåsen. 

 Rikke og Åsmund har vært kjærester siden de var 16 år og gikk på videregående. Nå har de blitt 39 år, gift og har datteren Emma på 13 år og Lukas på snart 4 år. De har endelig funnet seg drømmeboligen i en firemannsbolig på Tåsen. Etter mange års trangboddhet. 

 De flyttet inn i det Lukas kom til verden, to mnd. for tidlig og har nå bodd en stund på Tåsen. De er fire familier i huset. Ganske ulike folk alle sammen. Rikke og Åsmund er mest sammen med Jørgen og Merete som har en datter på noen lik alder som Emma, og de to jentene er med i teatergruppa på skolen. 

 Jørgen og Rikke har funnet noen smutthull og treffer hverandre og elsker i smug. Denne helgen hadde Jørgen fortalt at han var alene, da datteren og kona var på telt-tur. Etter at Åsmund har drar på en sykkeltur med en kammerat, går hun opp til Jørgen sin leilighet, men han er ikke der. Rikke sniker seg ut igjen.....

Det viser seg dagen etter at Jørgen er myrdet, ......Hvem kan ha gjort det? Politi og mye styr.

 Rikke får ikke sove, hun har det ikke godt med seg selv. Hun finner en død katte hengt opp ved postkassene tidlig en morgen. Da tipper det nesten for henne. Hun får mange rare opplysninger og skjønner at politiet tror det er noen av beboerne som har drept Jørgen. Hytteturen gutta har vært på sammen var blir et tema, der en konflikter oppsto. Det blir litt spenning i hvem som har gjort hva, ... Ingen hemmeligheter og ugjerninger kan holdes skult mer, politi og presse er tilstede nesten hele tiden.

Simon Sparre, 17 år har en nettside og Emma har stengt moren ute fra Facebook siden hennes. Hva skjer med de unge på nettet? Moren konfronterer datteren, men får ikke svar....

Det blir en lang avsløring, og som jeg hadde tippet, fikk jett rett  i hvem som var morderen. Det synes jeg kom tydelig fram, ganske så tidlig, angående på hvordan hun ble omtalt.  

Slutten, fjerde kapitel ble en overraskelse.......uventet sådan. Rikke var en litt merkelig skrudd person, vet ikke helt om jeg like henne. Jobben hennes passet dårlig til handlingene hun gjorde, men slik er det vell, to tunger osv.. 

Boka var nesten som et film-manus, med alle beskrivelsene av rom, sted osv. det likte jeg. Det er ikke så ofte jeg leser eller lytter til krim bøker, men måtte ha en avveksling. Jeg ser derimot en del krim på tv, så sjangeren er ikke noe ukjent. 

Jeg var på et Achehoug møte i 2019, der snakket Helene Flood så mye om en annen bok, og jeg har ofte tenk at jeg skulle lese en krim av henne. Så denne er den første jeg leser av henne. 

Spilletid 10t 33 min. Utgitt 2021 Lydbok 2023 fra Book Bites

Jon Fosse "Eit nytt navn" Septologien, 3 og siste bok.

Tredje lydboka, i serien  Septologien

Asle og Ales ble kjærester, med en gang etter at de traff hverandre på buss-kafeen. To timer etter kysser de, og Ales sier: "vi har møtes for resten av livet". Asle skal se på hybelen, Ales sier at det er best at han ser på hybelen alene.  Han fikk leie hybel hos Halldis Åsen, der kan han lage mat, dusje og vaske klær. Han blir invitert inn i stua, og stua er full av bilder. Hun ville bare ha studenter fra Hardanger, for hun likte liker så godt å høre nynorsk. Hun leier ut hybel ikke bare for pengenes skyld, men for hygge..... Hun åpner døra til et soverom, med fantastisk gamle rosemalte møbler. 

Alle bildene i stua har Halldis kjøpt av Beyer, han er svogeren hennes, sier hun. Halldis skal presentere Asle for Beyer, lover hun Asle. Beyer vil bli imponert over å få se bildene dine. 

 Asle sitter i stolen sin på Dyngja og ser utover sjøen, han tenker på den andre Asle som ligger på sykehuset. Han som har vært gift to ganger, og nå ligger på alene på sykehuset. Hadde ikke han funnet han hadde han død i snøen i fylla. Asle vil slutte å male eller, kanskje jeg vil male bilder bare jeg kommer til messe 1.juledag i Bjørgvin, tenker han. Tankene går tilbake til da han flyttet inn på hybelen, Alis likte ikke Halldis Åsen og sa at han ikke kan bo der, det stinket vin og sigaretter.  

 Alis kjenner også Beyer og sammen de besøker galleriet hans. Beyer husker Asle og forteller at han har de fem bildene han kjøpte av han for mange år siden, de har han hjemme, for han liker dem så godt. Alis og Asle går til den katolske kirka, der Alis er medlem. Asle som ikke er troende synes dette var et spesielt fint sted, med god atmosfære og ikke noe påtrengende. Var dette noe for han? 

Når han kom tilbake til hybelen, da inviterte Halldis Asle på vin og kake, hun vil at han skal male et portrett av henne. Hun vil at han skal begynne allerede i morgen. Han gjør korses tegn og blir fylt av noe underlig. Asle konverterer til den katolske tro og Alis og Asle flyttet sammen. Beyer fikk se bildene til Asle, og ble imponert. Det blir nok til to utstillinger, men du må ikke drikke så mye, det må du slutte med, sier Beyer til Asle. 

 Asle har bestemt seg for å slutte å male, drar inn til Bjørgvin og leverer de ni siste bildene sine til Beyer. Det er lille julaften og han går til messe, han føler at Alis er med han. Han ber for de to vennene sine. I morgen skal jeg dra med Åsleik til søsteren hans. Han kommer seg hjem og de drar med Åsleik sin båt til Guro for å feire jul, Asle har med seg hunden sin Brage.

Der treffer han Guro som har huset fult av hans bilder, hun er litt pågående mot Asle. Ble det romanse? 

 Denne siste boka synes jeg var litt mye repetisjon av hva vi har hørt før, det er jo en skrivemåte Jon Fosse bruker, men noen ganger blir det litt mye. Han tar opp mange vesentlige punkter som går på det med/mellom menneskelige som er viktige for oss alle. F.eks. det å se hverandre, hjelpe hverandre, takle andres svakheter, akseptere folk som de er, uansett tro og levemåte osv. 

De første bøkene i septologien:

1. Boka i Septologien heter " Det andre Namnet" utgitt 2019.

2. Boka "Eg er ei annan" utgitt 2020

3. Denne "Eit nytt namn" utgitt 2021

Utgitt 2021, Lydbok lest av Anderz Eide 6t.30 min, storytel

"Eufori" av Elin Cullhed

En roman som forteller om Sylvia Plath. 

Boken handler om Sylvia Plath, men den er ikke en biografisk skildring. Sylvia forelsker seg i engelskmannen og forfatteren Ted Hugdes , de giftet seg i 1956 og fikk etterhvert to barn, Frieda og Nicholas. 

Sylvia forteller om svangerskapet med barnet, hun har i magen, det er Nicholas. Hun føler seg ubekvem som en flodhest og synes alt er slitsomt. Ted synes hans arbeid er viktigst, hun er jo gravid og fått ukeblader fra moren sin i Amerika, om hus og alle mulige hus mor sysler. Sylvia elsker og lengter etter å skrive, men barna tar all hennes tid. 

De har kjøpt det huset de ønsket seg, et stort hus på landet med fire mål tomt. Sylvia er amerikansk og engelsmannen Ted har mange drømmer om hagen. De kommer fra to ulike kulturer og det blir ofte krangel om små ting. Ted, som liker det litt sluskete og halv-slitte stilen, mens hun er elsker orden, det nye og moderne. 

De blir invitert bort til naboen, Ted blir svært opptatt av datteren i huset som er i tenårene. Sylvia føler at hun bli veldig sjalu, hun følte seg utenfor og var bare en kone som lekte med deres barn på gulvet. Hvorfor var Ted så opptatt av den unge jenta? Hun var bare ekkel og gravid. Hun hadde i ungdommen vært depressiv og innlagt, nå følte hun at depresjonen kom over henne og det ble ikke bedre når noen dikt hun hadde skrevet kom i retur. Hun ble motløs.

De giftet seg bare 3 mnd. etter at de møttes. Nå lurer hun på hva hun så i Ted. Moren hennes likte ikke Ted. Hun er høygravid og savner Ted når han er borte, føler seg ensom. Rett før fødselen er i gang drar Ted på fisketur, hun føder barn nr. to en sønn. Heldigvis har hun en god jordmor.

To forfattere som kjempet om å få alenetid til å skrive, det er nok ikke lett for noen med to små barn. Ted kommer seg hele tiden unna med det han skal, noe hun er forvirret over.... "Hun skal amme og være den gode kone og mor". Dette sliter på forholdet, men kjærligheten til barna var viktig for henne.

Så en dag får hun telegram om at boka, Glassklokken har blir antatt og skal utgis, stor lykke for henne. Hva vill moren i Amerika si? Hun var på en måte knyttet til moren. Var innholdet klarert? spurte forlaget. Ted mente hun burde gi boka ut under pseudonym,...., noe hun absolutt ikke ville. Men røper ikke hvordan det gikk.

Paret får forfatter besøk fra London, Ted blir forgapt i Asia, den billedskjønne kvinnen. Sylvia ble sjalu til opp gjennom ørene. Det blir krangling og Ted sin hemmelighet blir avslørt. Uff, så nedsettende han er, og hvordan han angriper henne verbalt. Moren er på besøk, og hun støtter ikke Silvia, for hun hadde skjønt hvordan han var før de giftet seg. Sylvia strever med psyken, og Ted forsvinner til London. 

Sylvia prøver på gjenforening, de drar sammen til Irland, men det blir et nytt nederlag. Hun vil skape seg et liv i London med barna. Hvorfor sitte her alene med 72 epletrær og stor hage?

London er heller ikke greit, så det ender som vi sikkert alle kjenner til.....    

En fantastisk fin fortelling over det å være mor, kone og kunstner. Om ikke å få tid til alt man ønsker å få tid til når skaper trangen er så stor og omverden ikke er der som støtte, men som en konkurrent ....    

De var gift fra 1956-63, til hun begikk selvmord

Dette var en bok jeg lånte lenge siden på biblioteket, men kom ikke i mål med boka før den skulle leveres. Heldigvis har jeg behold bilde av boka og notatene jeg hadde så langt, nesten ferdig. Nå fikk jeg en fin repetisjon i lydbok fra Storytel. 

Vinner av Augustprisen 2021. 

Maren Uthaug "Ein lykkeleg slutt"

 

En bok om kjærlighet, ulike familie skjebner, døden, og begavelses-byrået. 

Denne begynte som en krim, (følte jeg,) når jeg leste om Gravferds konsulenten Nikolas. Men, der tok jeg feil for den handlet om noe helt annet. Vi følger en familie over flere(seks) generasjoner. 

Litt av en familie historie, historisk morsom og en merkelig historie med tilbakeblikk helt til den første Christian som levde på 1800 tallet. Han var dansk sjømann og havnet på stillehavsøya Tikopia. En merkelig historie om strenge regler på at det ikke skulle være flere innbyggere på øya en 989 mennesker. Når noen giftet seg måtte de vente med å få barn etter at de fikk godkjennelsen,  etter at en av øyboerne døde, slik at befolkningen ikke økte. Dette ble til uventede og vonde opplevelser for mange....

Christian forelsket seg og gifter seg med en av øyas innbyggere, den vakre Konkylie. De måtte vente med å få barn til tre av innbyggerne døde, og da fikk de en sønn, med navn Christian 2. Etter ni -ti år får de en datter og det har de ikke søk tom, så  hun ble født ulovlig, måtte hun dø? Christian 2 har blitt ti år og rømmer hjemmefra og ut på havet, han ofrer seg for familien. Han blir plukket opp svært forkommen av en båt etter mange dager ute på havet i en liten båt. Etter flere år som sjømann, går han i land i Nederland. Der treffer han Fencke og de drar til København. Der resten av historien utspiller seg. 

Historisk sett hører vi hvordan gravferds seremonier, lover og regler rundt dette har endret seg til hvordan det er i dag. For her følger vi historien gjennom denne familien og gravferds-bedriften de etablerte. De får sønnen Christian 3, som får som voksen sin Laura og går i farens fotspor, og bygger opp bedriften. De fikk tvillingene Lillianne og Christian 4. Han er en merkelig skrue som jeg synes ble litt for mye :(.  Christian4 får barn med den dobbelt så gamle Paula. Hun dør rette etter at Kristian 5 ble født. Han er en våken og gløgg gutt og familiebedriften gikk meget godt. 

Christian den 5 bestemmer at sønnen ikke skal hete Christian, men Nikolas. En merkelig mann som naturligvis fortsetter i farens bedrift og bestemmer seg for at hans barn ikke skal bli begravelses agenter..... 

Dette er en bok man nærmest kan lukte stanken, fattigdommen og folke i. Den har ganske mange groteske scener som spriter opp og andre scener ble jeg nesten kvalm av. Den har mye humor i hvordan folkene blir beskrevet, og hvordan folk kan bli rike av at folk dør. For en familie, litt utenom det vanlige.... men, ganske morsomt å høre om så vanvittige skjebner og en veldig godt skrevet bok.  

 

Dette er den tredje romanen Maren Uthaug gav ut. Hun er født norsk, bosatt i Danmark og fikk Læsernes Bogpris i 2020 for denne boka. 

Utgitt på norsk 2021, 375 sider, Samlaget, lånt på Book bites.

Andre bøker jeg har lest av Maren Uthaug, klikk på navnet under innlegget.

"Overleverne" av Alex Schulman

Om barndommens traumer som tre gutter bærer med seg.

 Tre brødre har reist til foreldrenes hytte, hvor morens aske skal spres i innsjøen. En hytte hvor de tilbrakte somrene som barn sammen og mye taker og hendelser rulles opp. De tre har ikke vært der på 20 år, de har glidd fra hverandre og har ikke kontakt med hverandre mer. Vi får vite om mange vonde hendelser fra barndommen deres, der de sitter med morens urne mellom seg. Alle tre opplevde og husker ting helt ulikt.

Om foreldrene som levde et utsvevende liv på hytta og brydde seg lite om barna, de drakk tett. Av og til provoserte faren deres dem til vanskelige konkurranser, dem imellom. Det var harde konkurranser som kunne endt galt, som var helt på kanten. Historien fra transformator-kiosken og da far fyllekjørte hjem til hytta, var sterke saker. 

Mor var alltid sliten, og viste liten omsorg for de tre guttene sine, mens hunden Molly betydde veldig mye. Var Molly et substitutt for et barn?

De var en dysfunksjonell familie, hvor de virket litt redde for hvor og hva foreldrene kunne finne på. Hjemme i leiligheten var det kaos, og rot. Det ingen oppfølging av barna ang. renslighet og læreren prøvde å formidle dette til en av sønnene. Vanskelige relasjoner og en mørk oppvekst, om svik og vannskjøtsel ville jeg ha sagt. 

Foreldrene gjorde så mange rare valg, som da Benjamin ikke fikk sagt farvel til Nils, da han dro til Sør Amerika. Og mange andre lignende hendelser. Foreldrene flyttet heldigvis fra hverandre, men relasjonen til sønnen ble ikke vesentlig endret. Selv om moren på en måte begynte å leve et annet liv.

Brødrene går gjennom morens leilighet, den skal tømmes etter at hun døde. Moren likte å kontrollere sønnene sine, og har lagt igjen et brev "Hvis jeg dør".

En fantastisk god skildring av gamle hendelser og familie relasjoner som fortelles på en måte som ble en følelsesmessig sterk bok. Og vi skjønner godt hvordan minner oppleves ulikt, i forhold til alder og kunnskap om livet. En virkelig god psykologisk fortelling. 

 

Utgitt 2021, bok fra Book Bites, 360s. 

Anita Østerbø "Skammens mødre"

 

En fin historisk nær fortelling om jenter som ble alenemødre på 50 og 60 tallet.

Jeg viste at det var skam for både jenta og familien, om en kvinne fikk et barn uten å være gift på den tide, men ante ikke at de var så vanskelig den siste tiden før kvinnekampen slo til på 70- tallet. 

Boka handler mest om Anna, en arbeidsom og kvikk jente på 25 år fra Sogn som flyttet til Bergen i 1950, der hun har fått huspost hos en direktør-familie på Nygårdshøyden. Anna kom fra liten gård hvor alle i familien deltok i alt på gården. Det var et tungt og et strevsomt liv og Anna var lykkelig over å komme seg vekk. Hun kom til en streng og kresen Direktørfrue, som hadde mann og to små sønner. Hun jobbet fra morgen til kveld, og utførte alt av husarbeid for familien. De første månedene uten lønn, for det var prøvetiden. Hun klarte det og fant seg til rette, og klarte å takle den streng og kravfulle kona.

Ragnhild er hennes gode venninne som hadde flyttet til Bergen tidligere, og hadde det fint hos Dank-direktøren og hans familie. Anna ble sjokkert over hvor fint hun hadde det, stort rom, avtale og en grei og hensynsfull kone, som hun jobbet for. Anna skjønner at Ragnhild tross dette ikke har det helt bra. Etter en stund får vi vite at mannen i huset hadde voldtatt henne.    

Det er disse to og tre andre unge kvinner vi følger. Alle fikk barn utenfor ekteskapet. Det ble en kamp for tilværelsen, hvordan de ble sett ned på og lite verdsatte i arbeidslivet. De møter store utfordringer og må ta vanskelige valg som får store konsekvenser for dem seinere i livet.

 Ragnhild ble naturligvis kastet ut fra huset, når fru Sivertsen oppdaget magen hennes. Ragnhild hadde en søster i byen, men mannen hennes nektet Ragnhild å bo der, med en lausunge som snart ville komme. Hun kom inn på et mødrehjem, fikk en gutt som hun adopterte vekk. Ragnhild så hvem som adopterte sønnen hennes, det var helt tilfeldig...... 

Anna var ei jente som både passe husets to barn, lage mat og var en jente som direktør-fruen ikke hadde noen problemer med. Marie, var direktør-fruens svigermor som bodde i samme hus. De ble gode venner og hadde mange hyggestunder sammen. Anna krevet ingen ting og bodde nærmest på et kott. Både Ragnhild og Anna var arbeidsomme jenter, som arbeidet både sein og tidlig. Det var ikke store tabber de skulle gjøre før de fikk avskjed, og måtte komme seg vekk på flekken.

Broren til Anna tok henne med ut på dans, for hun var så glad i å danse. Hun treffer sjømannen Torgeir og hun ble gravid. Anna kom på et mødrehjem og føder Ingrid, hun skulle aldri i verden adoptere bort sin lille jente. Hva skulle Anna gjøre, hun fikk tilbake jobben, men barnet måtte hun få vekk. 

Ingrid ble plassert på et barnehjem til hun var to år, det ble enste utveg. Det må ha vært surrealistisk for mødrene som gikk inn på slike avtaler, for de fikk ikke ta en berøre bara sine på to år, bare se dem gjennom ei glassrute. Sjokk, fortvilelse, barn trenger kos og stimuli, det var det lite av....hva tenke myndigheten på den gangen?   

De fem kvinnene støtter hverandre og tar opp kampen. Vi møter Bergen bak fasaden. En spennende og rystende historie som ikke er så langt unna i år. Jeg er selv født -55 i en familie og synes dette høres utrolig gammeldags ut. Men det skjedde jo utrolig mye bra kvinnekamp på slutten av 60 tallet, noe vi hører om i boka og aller mest skjedde det på 70 tallet. 

En bok som grep meg voldsomt, kanskje fordi jeg selv har tre adoptivbarn (fra Sør-Amerika). Boka omhandler sanne personlige opplevelser, fra disse fem kvinnene. Heldigvis er tiden over når man skal holde alt skjult, for sannheten kommer alltid for en dag, og alle vil vite noe om sitt opphav. Jeg har sittet og sett på tv, den engelske serien om folk som vil finne sitt opphav via DNA, ganske så spennende. 

Dette er en viktig bok, historisk sett. Den er godt skrevet og med god variasjon i tematikken om de fem kvinnenes liv. En bok jeg sent vil glemme. For Bergensere må den være ekstra spennende, for gater, parker og miljø er så godt beskrevet, og ikke minst klasseskillet. 

Lydboka ble utgitt mai 2023, spilletid7t 47 min. storytel, bok utgitt som bok 2021

Tomm Kristiansen "Afrikanske Fortellinger"

                  En mann med fantastisk fortellerglede skriver om sine ulike møter med folk i Afrika

Etter å ha lest om de tre kvinnen som dro på oppdagelses reiser på1800 tallet, av Mia Kankimäki, fikk jeg lyst til å høre denne lyd-boka av Tomm Kristiansen. Som hadde så flott reportasjer fra sitt liv i Afrika, synd at han vi aldri mer skal høre hans glade stemme med reportasjer mer. 

Tomm  jobbet i NRK i 53 år. Han dro første gang som reporter i 1990 til Afrika og jobbet der i åtte år, han var «stemmen fra Afrika». Tomm vokste opp med en far som var prest som elsket å fortelle, noe Tomm også var veldig god til. Han lærte også en del triks av faren som: "Hold katten i sekken ikke fortell alt", tipset fra faren. 

Den første fortelling i denne lydboka er om Skattene fra Timbuktu og hvordan så mye ble ødelagt av IS i 2012. Om Timbuktu som for 2000 år siden hadde universitet, med tre fakulteter og at det var en viktig by for handelsveg for de handelsreisende som hadde mye varer. En by full av krydder, gull og over en million bøker og skrifter. De var arabiske/Islam og spilte musikk, danset og sang. Så kom IS, i 2012 og brente opp, knuste alt gammelt og ødela alt djevelens verk som IS  kalte det. Men, mye ble visst nok reddet etter det Tomm forteller, spennende fortellinger. Timbuktu er en tuareg-by (De med indigo hode-tørklær) byen ligger ved elven Niger i Mali. Mali som for 800 år siden var klodens rikeste land, de hadde 2/3 av verdens gullbeholdning, og Sahara gjemmer enda mange skatter. 

I Nigeria så forteller han historien om to kvinner og hvor viktig det er at de får gå på skole og lærer seg å lese og skrive. Amina som skulle steines, fordi hun hadde hatt sex før bryllupsnatten, dvs. blitt gravid før bryllupsnatten.. Hun var analfabet og kunnne ikke lese dommen, hun ble steinet til døde. Mens Haova 13 år skulle giftes og bli kone nr. 4, men klarte å komme seg unna og ble jurist. Hun er i dag frivillig og hjelper fattige kvinner, med å lese og skrive. 

Rwanda og alt det forferdelige som skjedde der. Folkemordet hvor 800 ble drept på 100 dager, det er ubeskrivelig å høre om. Hutuene, som har flate neser og var bønder, har vært der i over 1000 år. Tutsiene som drev med kveg, de ligner Etiopiere med har lang smale nese. Alle de som var mix, ble også hogget ned, for hvem var hvem?

Kongo, ingen brydde seg om Moland og French, deres historie var godt kjente i Norge, men i Kongo var de bare to vanlige hvite leiesoldater som var tatt til fange, og folket i Kongo brydde seg ikke.

Rober Mugabe som forvillet over sønnene sine som ikke var opptatt av å få seg utdanning, de bare festet.  Mugabe sin kone Grace, hun var ikke helt god.....en svært spesiell fortelling.

Mye om Mandela, fra fengescellen til frihet og Desmond Tutu som var hjelpeprest i Soweto, og bodde i en garasje.  

Hvem var Gud i Afrika? Hun var svart! Tomm, preste-sønnen hadde et ganske kritisk blikk på misjoneringen som tidligere ble drevet i Afrika, de som ville fordrive den enkle legekunsten. 

Slavehandel og David Livingstone og hans galskap, var en vri jeg ikke hadde peiling på egentlig, var det virkelig slik? Utrolig hva Tomm Kristiansen kunne fortelle.  

Denne boka har mange, mange fine fortellinger. Boka er som et eventyr. Tomm må ha vært en modig mann som torde å være med på alt det han opplevde.  Han gav ut billedboka Afrika på 200 sider rett før han døde, den skal jeg låne meg på biblioteket og ta en titt på-. Tomm Kristiansen f1950 – døde i nov. 2022, bare 72 år gammel 

Denne boka finnes som lydbok i Storytel, 8timer 47minutter. Lest av Tomm selv. Jeg måtte låne boka for å følge med, det var så mange navn, så jeg måtte se det på trykk.  Boka utgitt 2021, 239 sider.

"Det hvite kartet" av Cecilie Enger

 

 En sann historie om to banebrytende kvinner fra Haugesund

Bertha Torgersen, vokste opp Haugesund, i en fattig familie. Moren døde og faren giftet seg på nytt og det kom stadig nye søsken. Det var trangt både i huset og økonomisk. Da Bertha var 14 år jobbet hun to dager i uka i en kjøtt og pølse-forretning, og var skoleelev samtidig. 

Da Bertha skulle få ny kjole til konfirmasjon, skulle hun prøve kjolen og hente den. Der treffer Bertha ekspeditrisen Hanna Brummenæs som jobbet i Jacobsen sin forretning. Hanna var en ung kvinnen som kledde seg frekt med herre-hatt og frakk, og hun gjorde et voldsomt inntrykk på henne.

1884, Bertha har blitt 20 år, og  jobbet fremdeles i kjøtt og pølse- forretningen, da en kjøpmann fra Visnes på Karmøy kommer inn i forretningen. De prater og han, som heter Stange tilbyr henne jobb i sin forretning. Hun har en streng far, og det passet fint at Bertha flyttet hjemmefra, Hun tar den to timer lange båt-turen til Karmøy, der hun kommer i snakk med Jostein, han jobber på Visnes.  

Bertha trives som butikk-jente på Visnes, i et maskulint gruvesamfunn. Jostein og Bertha treffes, og de drar sammen til Bergen, der frir han. Hun er ikke klar og avviser tilbudet. Bertha har drømmer om Hanna og på et tegnekurs møter de igjen, de blir venner. 

Så begynner et spennende liv som virkelig var fantastisk og morsomt å høre om. Det var litt av en klassereise de to opplevde. De tok over (kjøpte) forretningen på Visnes, når Stange døde. Den fikk nytt navn "Brummenæs og Torgersen". De selger butikken og starter i Haugesund, med samme navn. Der går det veldig bra og de tjener godt. De bygde seg hus, og et stort  forretningsbygg i Strandgata, i Haugesund.

Hanna sier en dag: Skal vi kjøpe et skip? Det ble ikke bare et skip, men mange skip etter hvert. Det var ikke like enkelt å være kvinne og skipsredere i et mannsdominert miljø, men de drev det godt. Hanna var en sterk, handlings-bevisst og streng sjef. Hun var politisk og kjempet blant annet for stemmeretten for kvinner osv. Bertha var en som hold orden på økonomi og var mer følsom, men de skjuler privatlivet sitt som par. Bertha hadde et stort hjerte for unggutten Peder, som rørte meg. Bertha og Hanna opplevde mange oppturer og noen nedturer, særlig under de to verden-krigene. 

Jeg synes dette var en fin bok, levende og flott fortalt. Forfatteren har fine overganger og skildringer av tidsånd, lukt, fattigdom, moter, samfunnskritikk, lengsler osv. Boka handler om et lesbisk par og jeg synes det er fint at hun ikke har gravd seg ned i det deres følelsesliv for hverandre, men hva de fikk til sammen, i et mannsdominert samfunn. 

 Anbefales!

Hørt som lydbok fra Storytel, 7t. 18m. Utgitt på Gyldendal 2021

Bergsvein Birgisson "Kolbeinsøy"

             Om depresjon og angst, og en absurd reisefortelling i vår tid. 

Vi blir kjent med hovedpersonen som har en venn på psykiatrisk sykehus. Vennen er ikke så ivrig etter å snakke med noen, men det tar seg opp etter hvert besøk. Det som irriterer forfatteren er at den ansvarlige sykesøster stadig avbryter dem.

Veldig morsom, men ganske skremmende opplevelse å høre om den eksentriske kvinnelige oppasseren. Middagsselskapet hjemme hos hovedpersonen og kjæresten var i overkant humoristisk, men oi så tankevekkende over at slike mennesker kan jobbe i helsevesenet.

Det ble tidlig kveld og han kjører dem tilbake til sykehuset. Han ser vennen i bakspeilet, der han vinker til han, vennlig. «Jeg så at han sto i snødrevet og vinket, en påkallelse», sier forfatteren. Det slo han at så lenge hun kom i mellom dem måtte jeg hjelpe vennen ut av det helvete. Han bestemte seg for å redde vennen fra denne kvinnen. De avtaler og bestemmer seg for å flykte. Han pakker bilen og planlegger flukten kl. 5 om morgenen, han for å hente vennen, men noe gikk galt i dette 1.forsøk. 

Det endte med at han fikk besøksforbud. «Fordi pasienten trenger ro, og besøket av deg hadde ødelagt pasientens bedrings muligheter», skriver direktøren. Hvordan skal han hjelpe vennen med å rømme. Det må være et sted der helsevesenet ikke kan spore oss, planlegger han.

Kjæresten skulle på blåtur, men kunne ikke. Han pakker bilen og de planlegger flukten, og de stikker av når han er ute og røyker kl. to. Planen var genia og de var på vei til isbreen Vatnajökull. Pasienten begynner å tvile underveis, det blir straff og hun vil stanse oss, sier han. Og slik blir det! Enn vill biljakt og hun havner i grøfta. De to drar til hotellet. Neste morgen skal de opp på isbreen, men hvem sitter i bussen. Den pliktoppfyllende sykepleieren, Madam Riskvist naturligvis. Det blir ganske vilt og hysterisk på fjellet…som ender på sykehuset.

Det skjer utrolig mye på flukten fra sivilisasjonen, ganske surrealistisk, kanskje litt i overkant sprøtt. Om hvordan demonene lever med dem. De plukker opp en 5 år gammel gutt, som rømte fra barnehagen, for han vil være fri. Og den andre eldre gutten med vidunder-maskinen sin, som savner kjærlighet. Surrealistisk!

 Flukten går mot det mest avsides-liggende strøk på Island, Kolbeinsøy. Den aggressive sykepleieren gir seg ikke. Sykepleieren følger etter og ble kneblet, og bundet liggende bak i bilen.  De skal absolutt ut på de ytterste skjærene av Island og det blir ganske mange hysteriske scener.

Denne boka tematisk var fin, om angsten og hvordan den rir i folk. Den ble litt hysterisk vanskelig å følge med i til tider, var det drøm, eller virkelighet det de drev med? Ja, det vet man ikke alltid, for det fortelles ikke tydelig. De stoppet hos en venn og spiste steinsopp og ble ganske dopa.... egentlig helt vilt. De finner ikke igjen huset, men bilen. 

Madam Riskvist imponerte med sin herskesyke i enhver situasjon, eller var det bare angsten som tok dem .... jeg ble litt usikker på dette etter hvert! En ganske symbolfull ferd opplevde de, spennende og fargerik, men lite troverdig. 

Forfatteren har en helt spesiell fortellerstemme, som i denne boka skiller seg ut fra hans andre historiske fortellinger, jeg har lest. Jeg har lest fem andre bøker av han og liker stilen hans. Dette var en absurd historie, med mange gullkorn, men ikke en helt enkel bok.

Jeg synes boka hadde mange flotte illustrasjoner og cover av Kjartan Hallur.

Utgitt 2021, på Vigmostad/bjørke forlag, Lese eksemplar fra forlaget, 201 sider.

Ble nominert til Nordisk råds pris 2021, fikk ikke prisen.

  

Jomsviking, Danelovs Land, bok 4. av Bjørn Andreas Bull- Hansen

   

En voldsom leseropplevelse om hvordan det gikk med Torstein, i bok 4. 

Torstein hadde vært hesje i Vingulmork, men ble fordrevet til eksil på Orknøyene, der kona hans, Sigrid kommer fra. Han er sint og forbanna over at Vingulmork ble røvet fra han, av Ros, hans fiende gjennom mange år. Det var Ros som drap faren hans i første boka, han sitter nå som høvedsmann på Torstein sin hesje-gård i Vingulmork. Sønnen Ravntor ble hardt skadet under flukten derfra, og Torstein mener de må drar til Canterbury, for å få hjelp av munkene der. Munkene kunne legekunsten, de dro av gårde. De klarte å helbrede Ravntor, så han slapp å amputere hånden sin.  

Torstein synes det var ille at Vingulmork så nidinge-aktig ble røvet fra han. Han drømte om det hvert sekund, han måtte prøve å ta tilbake Vingulmork, på en eller annen måte. Samtidig er det kampen om England. Svein Tjugeskjegg, (danske konge) er fast bestemt på å styrte kong Ethelred og bli hersker over det dansk- engelske storrike. Torstein drar til Trelleborg og snakker med Svein Tjugeskjegg, han sier at han ikke hadde noe med angrepet på Vingulmork å gjøre. Svein T. vil at Torstein skal kjempe under danekongen for å få England. Torstein føler han ikke kan stole på noen mer.....

Torstein og hans folk drar til Vingulmork, der er det pest og det blir slag, hvor Torstein mistet mange menn. De kom de seg tilbake til Orknøyene og der får de se at noen vært og brent Grimsgård, gården hans. Hvor er Sigrid og ungene? Det lå fullt av døde tjenestefolk på gårdsplassen. Han finner Sigrid og guttene i hulen, ned mot sjøen. Sigrid har to piler i ryggen og de måtte ut slik at sårene kan bli renset og skåret reine. De måtte frakter Sigrid av gårde til munkeklosteret, hun var veldig syk. Følge dro og kom til Torkjell Høye, for å låne hester og vogn det siste stykke til Canterbury i Skottland. Det fikk de og kom seg til klosteret med Sigrid. Guttene, Eystein og noen menn, ble igjen i båten, Naglfar. Det skulle vise seg og bli et smart valg.  

Torkell Høye og Torstein hadde gått fra hverandre sist gang de møttes, som uvenner. Nå skulle Torkell vise styrke og kom med flere hundre menn for å ta Torstein og mennene hans i  klosteret, der Sigrid ble pleiet. Torkell Høye hadde slått seg sammen med sakserne og var på Kong Ethelred sin side. Det ble harde kamper og Torstein ble tatt til fange og fikk på nytt, smidd trell-ring rundt halsen og ført til Lundenborg festning, i sør England.  Der hadde han det helt forferdelig. Men, han ble reddet av Valp og hans menn, etter ca. tre år i fangenskap. (en litt for stor og utbroderende del, som var seig).

Valp fikk reddet Torstein og han  blir ført til Harfort, der Bjørn hersker (broren), det blir stor glede for alle som trodde at Torstein var død. Valp var skatte-innkrever for Bjørn når han tjente Kong Ethelred. Vi får høre Bjørn og Frøydis sin historie. Det ble kamper, mange kjente slag som det fortelles om. Med grusomme scener osv. 

Torstein var besatt av tanken på Sigrid, hvordan har hun det i Jomsborg, han og sønnen Ravntor kom dit og hun var svært syk. Så er det en bok som gjenstår i serien.

En spennende bok, slik som de andre har vært. Grusomme beretninger og kamper. Alt er godt beskrevet, men litt mye ekkelt og heftig, så det tar sin tid å lese denne beretningen. Så jeg måtte ta den  i små porsjoner av gangen, ellers blir man helt satt ut. 

 

De tre andre bøkene finner du:  bok 1., bok 2, bok 3

Utgitt på Gyldendal 2021, 493 sider. Kjøpt selv. 

"Morslinjer" av Madeleine Schultz

 

Voldens skildres gjennom tre generasjoner kvinner

Kan smerte arves, kan man spørre seg?   Boka bygger mye på selvbiografisk stoff, om mormor som opplevde mye vold i ekteskapet. Forfatteren hadde et godt forhold til mormoren sin og fikk en del innsikt i hennes liv. Men, vi skjønner også at moren til forfatteren ble misbrukt som barn. Vold, smerte og skam kan det føres videre til neste slektsledd? Hva gjør vold, og traumer med en morsrolle? Spennende temaer som tas opp i denne boka, synes jeg.

Morfar og mormor, giftet seg1952 i Oslo. De var av samme pariakaste. (nordlendinger). Han hadde vært i Tysklandsbrigaden, der han opplevd et sønderbombet Tyskland, under krigen? Var han blitt påvirket og blind over alt det grusomme han så, og sikkert opplevde selv. Vold avler vold, sier man, og man blir blind og blir voldelig selv i gitte situasjoner.....

Morfaren forlot familien sin i 1972, han bare dro og mormoren ble aleneforsørger. Hun slet økonomisk, men den voldelige ektemannen som drakk var borte, og hun satt igjen med alle smertene etter årene med han. Datteren (moren til forfatteren) var 11år da han dro og mormoren var kreftsyk, hun måtte låne penger så ungene fikk mat, for faren ville ikke betale. Kunne det virkelig være så liten hjelp å få på 70 tallet, undrer jeg meg over?

Madeleine drar til Nord Norge, hun vil se stedet der moren kom fra. Vi får høre om livet der og mormorens oppvekst. Det var et hardt og fattig liv, kvinner som slet og menn på sjøen. (Høres ut som min bestemors oppvekst på Træna, men der var det ikke vold i hjemmet, bare fattigdom).

Vinteren 2016 begynte Madeleine å arbeide for krisesenter bevegelsen, det var starten på at hun ønsket å skrive en bok om vold mot kvinner. Samme år mottok hun en bunke håndskrevne brev fra sin avdøde mormor, hun og moren blir tvunget til å forstå volden. Hun tar med moren, de går i terapi og det viser seg at moren også har vært utsatt for litt av hvert. Det må ha vært tøft, tenker jeg.

Madeleine, har selv blitt mor, og vil skjønne mer om sine formødres opplevelser av vold. Hun har opplevd en del annet, som forskjeller i lønn, få fast arbeid, selvmord, mobbing  osv.

Hun hevdet at barn som blir misbrukt som små og føler seg brukt, blir ofte et offer for stadig nye misbruk. Det tror faktisk jeg også, og støttet hennes tankegang. 

En lydbok som tar opp så mange ting kvinner har kjempet for, og stadig kjemper for. Hvorfor blir det ikke forsket like mye på kvinnehelse, som på menns sin helse, kan man undre seg over i 2022. 

En reflekter og fin bok, til alle som er opptatt av kvinnesak, kvinnekultur og kvinne velferd bør lese eller lytte til. Hun referer også til mange kjente forfatter som har skrevet om tematikken. Kan absolutt anbefales, mye fine refleksjoner og fakta!

Lydbok fra Storytel lest av Reidun Berntsen 4t 8min, utgitt 2021

"Privatlivets fred" av Selma Lønning Aarø

 

En fin bok om å være forfatter og å skrive bøker.

En forfatter ligger på sykehuset, når hun våkner sitter både ektemannen og moren hennes ved sykesenga. Forfatteren skjønner ingen ting hva har skjedd?

Forfatteren har bodd i Oslo i mange år med mannen Gerhard og de tre barna. De er på besøk hos en dame i Fredrikstad og der er ei ung dame som heter, kalles X. Forfatteren og X snakker mye sammen og de blir perle-venner, de ringes og møtes. En dag de treffes i Fredrikstad, synes forfatteren at dette var et fantastisk flott sted, kanskje vi skal flytte hit. Man får mye hus og plass her for pengene vi får for leiligheten i Oslo. Gerhard synes ingen ting om ideen, men slik blir det at de kjøper drømmehuset sitt.

De to venninne er mye sammen, X er en livlig og hyper dame som forfatteren blir besatt av å være sammen med, fordi X gir henne energi. Men så slutter X å ta telefonen, svarer ikke når hun ringer på hos henne og hun skjønner ingen ting. Det viser seg at X er syk, men med en sykdom ingen kan se på henne. X vil at forfatteren skal skrive en bok om henne sykdom, og sette ord på den. Etter en tid blir det slik og forfatteren jobber med manus. 

Privatlivets fred handler om å være forfatter. Forfatteren er selv oppvokst med en mor som var syk hele tiden, og hennes bok skal bli egen fortelling av hvordan man kan være usynlig syk i samfunnet. Det blir ingen enkelt sak, da de involverte får vite hva hun skriver. Hva kan en forfatter utsettes for ved å skrive bøker, som noen tror de er hovedpersonen i, for hvem eier egentlig historiene? Hvordan kan forfatter ha lov til å utlevere andres skjebne i en bok, når man skjønner at det er familien og venner hun skriver om?

En morsom historie om vennskap, livet hennes som forfatter og mor. Familielivet kommer vi ekstra nært innpå da Corona-en kom. (kanskje litt for mye om det, men fint for ettertiden). Alle fem familiemedlemmene skulle være i hjemmet, med fjernundervisning og hjemmekontor, der hun også jobbet. 

En historie om vennskap og familieliv som kan gå en på nervene til tider, og hvordan få ro til å skrive selv. Skaffe seg et eget rom slik Virginia Woolf var så opptatt av. Det kunne blitt fatalt, når hun dro for å finne sitt eget rom på hytta, men det gikk bra. 

Jeg likte romanen godt for den tok opp mange temaer jeg selv som jobber hjemme har slitt med. Folk tror det er bare å skrive en roman om et tema, og alle forventningene folk har. Jeg opplever det samme når noe kommer til meg og sier, kan du ikke bare lage et pent smykke til kona mi. For hvilke forventninger har de?  Jeg tar aldri slike oppdrag, men skjønner at en forfatter også kan komme i samme klemme "brent barn skyr ilden". 

En bok som jeg opplevde var spennende på mange måter, hvordan hun referere til andre forfatter om hvor viktig det er med: åpningen av en bok og kommer med gode henvisninger til ulike forfattere. En bok sett ut fra en feministisk synsvinkel, om det å være forfatter. En bok til omtanke og diskusjon. 

Utgitt 2021, lydbok på Book Bites 8 t. 5 min, hvor Anne Ryg leste veldig bra. Cappelen Damm.

"Paradis" av Henrik H. Langeland

3. bok i serien- Oslo-syklus, fra livet i Oslo tidlig på 1990-tallet, utgitt 2021.

2. Boka i serien heter: Hauk og Due utgitt 2012

1. Boka har jeg ikke lest, Verdensmestrene, utgitt 2010

Hauk er en norsk gutt som har opplevd mye negativt i livet, han har både mistet faren og søsteren sin, noe som kom fram i bok nr. 2. Nå i denne boka har det gått noe år og vi hører historien om da han tok geværet til faren og lurte med seg noen innvandrer til et halsbrekkende innbrudd. En vanvittig historie fra Holmenkollen, hvor han kom seg unna, med et norsk symbol alle kjenner. 

Noen år seinere, Amar Singh lever et forvirrende og litt håpløst liv i Oslo, Han var 12 år gammel når han kom til Norge i 1982, Sikh fra India. Foreldrene tror han tar ingeniørutdanning, men han droppet skolen etter et år på bilmekanikerlinja på Sogn og tar strøjobber på et verksted. Han har funnet ut at Islam er en akseptabel religion å være med i, for der er alle vennene hans. Det er sammen med de muslimske guttene fra moske miljøet på Grønland, de vet ikke at han er sikh. Amar har nå blitt 21 år og lengter hjem, en dag vil han dra hjem til India. 

Fazal, Amar og Jay, blir med Hauk (han sier at han egentlig heter Henrik August) på en forretning, som han kaller det. Hauk stjeler en BMV og sier ikke noe om hvor de skal. Det handler om narkotika, og de sitter som sjokkerte medsammensvorne og utfører Hauk sin ordre, spennende ....

Amar er litt desperat fordi hans ungdomskjæreste Preeti har blitt tvangsgiftet, det ble et sjokk for han. De hadde fantasert om å rømme sammen, men hun var lovet bort som 12 åring og har blir giftet bort til denne mannen. Seinere i boka får vi hører vi om Preeti, hvor håpløst et tvangsekteskap ble og utvikle seg for henne med vold, voldtekter, mishandling osv. Hun er f.eks. stengt inne når han er borte, og det er hun som må jobbe hardest, og hun får ikke treffe noen. Et forferdelig håpløst liv, egentlig er hun kun en slave. (Det er nok ikke bare Abida Raja som har opplevd er helvete i sitt ekteskap). Aman og Hauk trår til for å redde henne, men innvandrermiljøet er så gjennomsiktig så hun ble raskt funnet og det endte ikke bra. 

Mye om religion, krangling, lureri osv. kanskje litt vel mye religions snakk. Langeland har satt seg godt inn i skikker og ritualer, det kommer tydelig fram i boka. De som styrer i de religiøse sektene er ikke mors beste barn, de driver med mye rart f.eks.: svart handel av mennesker og narkotika osv. Ganske røft og tøft fortalt. 

Amar og Hauk støter på hverandre igjen hos skraphandleren Brødrene London. De begynner å samarbeide igjen. Amar klarer ikke å si nei til alt hva Hauk finner på. Fazal går enda et skritt videre inn i religionen og vil prøve å skyte en person, her er det naturligvis snakk over hevnen til Salman Rushdie "Sataniske vers" (den har jeg ikke lest, kanskje jeg skal prøve meg på den). 

Amar har begge beina planta på jorda, men han er livredd for hva som har skjedd med Preeti. Mange tøffe og voldsomme historier. Han kontakter en filmfotograf som lager film om innvandrer miljøet i Oslo, og hvordan penge havner i Pakistan, filmfotografen tar tak i sakene. Men han og Fazal gjør noe dumt mot faren til Preeti, som får voldsomme konsekvenser. 

Oy, her er det mye som skjer og jeg synes det lukter en bok til for det var en svært åpen slutt på boka, særlig ang. Hauk som fremdeles har Janette som kjæreste.  Amar regner jeg ikke med å høre mer om, for han dro hjem, men han var lojal mot sine venner, men det ble for vanskelig for han å bli i Oslo. Slik var/er kanskje realiteten for mange innvandrer?  

En spennende, innholdsrik og med mange fine temaer om innvandrer.  Lest fantastisk bra av Anders Ribu. 8 timer 16 min. Storytel. Utgitt 2021

"Sockerormen" av Karin Smirnoff

 

En vond, trist og varm historie om vennskap, om å leve i utenforskap og stole på seg selv.

Anita har blitt mamma, men bryr seg ikke om barnet sitt, hun ville ikke ha noen barn enda. Moren til Anita er fortvilet over datterens oppførsel, men er innom hver dag og skifter og mater babyen, Agnes. Men, hun ser at det er bare en mulighet, mormoren tar med seg Agnes hjem, der Susanna tar hånd om henne, og gir henne varme og kjærlighet. 

Agnes blir hos mormoren, bare to år gammel kan hun spille piano. Anita, moren skal flytte inn hos kjæresten sin Karl Henrik, som har eget hus i Södertälje.  Moren har blitt 21år og pianoet skal med. Kjæresten vil at Agnes skal kalle han for pappa. 

Vi er på 80 tallet og Agnes går i førskolen, hun er et meget begavet barn innen musikk, et vidunderbarn. Moren liker ikke at hun spiller piano, hun er sjalu og ganske psykisk syk. Agnes får en lillebror Mathias, hun er 8 år og må stelle, mater og ta ansvar for han store deler av dagen, utenom når Isa er der. Agnes får ikke ha kontakt med mormoren av moren som tilbringer dagene i senga og ser ikke arbeidet Agnes gjør for henne. Moren lager heller ikke mat til Agnes

Frank Leide, han er en voksen mann som starter et orkester med Agnes, Kristian og Miika, det blir en ny verden for henne. De er tre helt ulike barn, men ulik bakgrunn. Agnes et uønsket barn som moren misliker. Kristian, spiller cello og har en far som er politimann. Miika, er finsk og bor samme med sin kreftsyke mor. De blir venner og Frank etablerer Ensemblet Bretzel. De spiller små konserter i kirker og selskaper. Men, Frank er en mann som har andre ambisjoner enn å være lederen deres. For hvem er egentlig han?

Agnes sine foreldre skilles og stefaren flytter til Paris, med lillebroren. Agnes savner lillebroren sin og vil oppsøke dem. De drar til Paris sammen med Frank som kjenner Karl-Henrik. Karl-Henrik, forteller at han ikke klarer å leve i samme hus som Agnes, hun er et merkelig barn, sier han.  Agnes er opptatt av at stefaren har stjålet Mathias lillebroren fra henne. Moren Anita har gått helt til grunne og drikke hele tiden.

En dag ser Agnes snille Susanna fra barndommen igjen. Hun har en tragisk historie bak seg, med forelder som var Jehovas vitner og viste henne fra seg da hun ble gravid. Hun fikk et barn og det ble tatt fra henne, så dop ble hennes trøst og tilslutt Agnes sin redning.

En historie hvor det er involvert ganske mange personer, og de danner et bakgrunnsteppe i romanen hvor mange er outsidere, psykisk-syke, dopere, pedofile og til sammen kan man se for seg en utkant til Södertälje, med eneboliger og mange blokker med sosiale klienter. 

En spennende og god bok, den tar opp utrolig mange temaer som vi ser mye av i verden i dag. Den gir et spark til oppfølgingen av både barn, voksene og narkomane. Den er både trist og nervepirrende. Foreldre som stoler blindt på at andre voksne som tar opplæringsoppgavene for barn, som f.eks. spillelærer, tennis-lærer og at de ikke alltid, er helt stuereine i sin oppførsel. Familiekonflikter, med dine, mine og våre barn. Religiøse forhold, psykiske problemer osv.

Karin Smirnoff skriver på en overbevisende måte og tar opp ting rett i fleisen på oss. Den er både mørk og trist, men sett med barnets evner til inspirasjon, overlevelse og drømmer er det en herlig blanding av historier. Kan absolutt anbefales. 

NB: denne boka har ingen ting med  Jana Kippo bøkene å gjøre, den er frittstående, men har mange lignende temaer. 

Boka ble utgitt i 2021, hørt på storytel 7t 42 minpå svensk