Anne Stine Ingstad "Oseberg Dronningens grav"

 

Nordens forhistorie om tekstiler, fra 1000 år tilbake

Osebergskipets gravkammer er den største og mest varierte samling av tekstiler og tekstil-redskaper som er funnet i en enkelt grav i Norge.

 Fra utgravingen, 1903

 Det er tre forfattere i denne boka, men det er bare Arkeolog Anne Stine Ingstad, sin jobb jeg har vært interessert i å lese om, denne gangen. Hun ble i 1977 statsstipendiat og startet arbeidet med tekstil-funnene fra utgravingene av Kaupang og Oseberg funnene. Hennes del av boka er på 180 sider. Med diverse henvisninger til sine to medforfattere. Professor Emil Christensen og arkeolog Bjørn Myhre.

 I Oseberg-funnet fant de to kvinner begravet. Dette funnet var like ved Tønsberg i Slagendalen. Graven er fra ca. 850 e. kr, men dette gravkammeret har blitt røvet i middelalderen en gang, og ble forlatt i et kaos. Det er tydelig to kvinner som ble begravet der. Antagelig en dronning (en fornem kvinne, der det ikke er spart på noe) kledd i rødt og tjenerinnen kledd i blått. 

Dronningen hadde gjennomgående vakre klær med høy kvalitet, som de bare fant fragmenter av, mange av dem var farget i rødt, det sier noe om luksus. Fargestoffet var krapp, et eksklusivt fargestoff. Fargestoff fer fra en plante, som er giftig, det er røttene som gir rødfarge. Fragmenter av flotte broderier og silke applikasjoner, fantes også i graven.

Den andre kvinnen som var kledd i blått, i fine klær, men av dårligere kvalitet. Blått får man fra planten - Vaid. Frø til planten fant de også i graven.  

Bilder av fragmenter av funn fra Gravkammeret, som er tegnet, slik de tror de var i farger

Anne Stine omtaler mange fragmenter fra billedvevnadene, tepper og andre tekstiler som er vevd i ull og lin, i ulike mønstre, og silketøy og broderier. Der ulla fra Spælsau har hold seg, mens linen har råtnet og forsvunnet. Hun skriver en del om tekstil redskapene som ble funnet i Oseberg-graven. 

Det var to vev-stoler, to rund-vever, båndvever og en brikkevev med 52 brikker. Alt i nydelig trearbeid. Silke-strimlene antar man kommer fra Bysants, (Istanbul) fordi man har funnet lignende i Birka gravfunn i Sverige, en stor silke fragment som nå er bevart i Lyon, Frankrike. 

Ulike vevteknikkene som: to-skaft, fire-skaft som kalles "Krypert" og diverse ulike varianter av krypert teknikker, vises i boka. Men, for å få til alt dette var naturligvis "Håndteinen" et viktig redskap for alle kvinner den gangen. Håndteinen brukes til å lage tråd, fra ull til spunnet trå.  

Hvem var Oseberg-dronningen? Ja, det vet man ikke helt sikkert, men i 1918 mente A.W. Brøgger at graven måtte være Dronning Åsa sin grav. Hun var mor til Halvdan Svarte, de tilhører Ynglingætten dvs. Hårfagre ætten. Dronning Åsa var Gudrød Veidekongens andre hustru, og døde ca. år 850. At kvinnen de fant var Dronning, det kan man fastslå ganske så sikkert. 

Dette er skisser av billedvevnadene - som man kaller "Revlene" antagelig vevet av Dronningen selv, med hjelp av hennes "terner". Disse lå i graven og skildrer ulike scener fra slag og livet ellers. 

En fin bok om Oseberg funnene, med masse skisser, forklaringer og mye man ikke vet med sikkerhet. Dette er en del av hva Arkeolog Anne Stine Ingstad jobbet med. Lest i forbindelse med kvinneprosjektet mitt "Hommage til..."

                    Alle bildene har jeg avfotografert fra boka. Utgitt av Schibsted, 1992. 

Helge Ingstad "Vesterveg til Vinland"

 

Her forteller Helge Ingstad om sine fem ekspedisjoner til Nord Amerika, til Vinland

Etter å ha lest/lyttet til Bergsveinn  Bigirsson sin bok om Mannen fra Middelalderen, måtte jeg lese denne boka. Helge Ingstad dro jo til Grønland og Newfoundland  for å finne ut av hvor Vinland lå og så ble jeg nysgjerrig på om han hadde nevnt Tormod Torfæus noen steder. Jo, han han er med han flere steder og i oversikten over kildestoff til boka. Tormod Torfæus skrev også om Jomsvikingene og der har  Bjørn Andreas Bull-Hansen også i bok 2. skrevet om Vinlandet Han skriver i roman/eventyr (fristilt) stil om Jomsvikingene. Nå ligger 4 boka i serien klar til lesing etter hvert.

Her ser vi tydelig reiseruter, som Erik Raude gjorde til Grønland der han slo seg ned, etter å ha blitt landsforvist fra Island. Sønnen Leiv Eriksson, regnes som den første europeer som kom til Nord-Amerika og som også Jomsvikingene gjorde. 

Dette har jeg lest mye om før i boka til Benedicte Ingstad, der hun forteller om foreldrene og derfor skriver ikke så mye om det her. De holdt på i 7 år fra 1961- 1968 hver sommer sammen med mange folk med ulike kunnskaper og fra mange land. 

Boka til:  Helge og Anne Stine av Benedicte Ingstad "Oppdagelsen," 2. bok". 

Alle bøkene som jeg har lest om Helge Ingstad finner du her.

Denne boka kom ut midt i utgravingene i 1965 og det er et litt annet dokument enn Benedicte Ingstad sin beskrivelse fra hva foreldrene opplevde rent teknisk og praktisk. Det jeg mener er, at her forteller Ingstad alt fra sitt synspunkt, med mange morsomme episoder både med oppdagelser, ukjent land, nye oppdagelser, fugleliv, dyreliv, møte med indianerne  osv. 

Han forteller folkelig, godt og mange fine og morsomme historier. Men, sett ut fra et feministisk kvinneperspektiv, kunne han fremhevet henne mer i boka.  

Boka utgitt  på Gyldendal 1965, 261 sider + noter, lånt på Biblioteket. Spilletid 9 t 23m fra Storytel

Helge og Anne Stine av Benedicte Ingstad "Oppdagelsen," 2 bok", biografi

  

Det er datteren til ekteparet Ingstad som har skrevet denne boka.

Helge Ingstad 1899-2001 og arkeologen Anne Stine 1918- 1997. De giftet seg i 1941. Dette parete gjorde store oppdagelser og har satt spor etter seg i verdenshistorien. Men gjett hvem som fikk all heder, det var Helge Ingstad, ikke hans kone arkeologen Anne Stine.

Vi blir godt kjent med Anne Stine Moe sin barndom og ungdom på Lillehammer, der hun vokste opp. Faren var jurist og forsvarer, moren var hjemmeværende og var den trygge basen. Anne Stine hadde en to år eldre bror, Tycho. Han var en vilter gutt og ville nok fått stempelet ADHD i dag. Anne Stine var veldig glad i storebroren sin og han betydde mye for henne selv etter hans døde. Han døde under krigen. 

Hun ble oppdratt som en jente, men drømmene var å være ute i naturen. Hun hadde også en lillebror som het Ole Henrik, han var jevn gammel Sigrid Undset sin sønn Hans, som var veldig mye hjemme hos familien til Anne Stine. (Sigrid Undset var opptatt med sitt)

Faren hadde i sin stilling mange oppdrag, i bygdene og oppover Gudbrandsdalen, og Anne Stine elsket å være med han for å se på Bonderomantikken som det var mye av i Sjåk og Lom.  Anne Stine sin store drøm var å utdanne seg til arkeolog. Hun dro til Paris for å studere. I 1936 treffer hun Helge for første gang, de hadde brevvekslet. På det tidspunktet var hun forlovet med en tysk Baron, det ble brutt. 

Helge og Anne Stine giftet seg i mai- 1941 og i 1943 ble datteren Benedicte født. Krigen ble endelig  i Norge, Lykke! Da, drar Helge drar til Sibir i 1945 Det ble til denne boka. Benedicte er 6 år gammel når familien drar til Amerika. Helge fortsetter videre derfra med å dra ut på en 9 mnd. lang ekspedisjon til Alaska. Så Anne Stine var mye alene mor. 

Det var 18 års aldersforskjell mellom Anne Stine og Helge, og ekteskapet var nok ikke så lett til tider.  Anne Stine gjorde ferdig utdannelsen sin og ble arkeolog. Hun tok magistergrad og hadde en stund  konservator stilling på Skogbruksmuseet i Elverum. Det var  i 1960-61, hvor hun var med på å bygge opp museets samling. 

 I 1953 dro Helge på en ny ekspedisjon, han var på leting etter der Erik Raude slo seg ned etter at han ble landsforvist fra Island. Hvor var Vinland, det ville Helge Ingstad finne ut av? Denne ekspedisjonen endte med en ekspedisjon til  Newfoundland. 

 

Vinlandsferdene begynte, de dro og fant mye spennende på Newfoundland, de ville bevise at det hadde vært Norrøn bosetning der. De dro på ekspedisjoner år etter, år fra 1961- 1968. Helge var ekspedisjonsleder og Anne Stine var arkeolog. 

De fant i 1963 åtte hustufter, men Anne Stine sine funn ble ikke verdsatt. Assistenten til Anne Stine fant et spinne-hjul. Det ble det mye presse og skittkasting rund, fordi arkeolog Jørgen Melgaard påsto at hun hadde jukset. Han påsto at de hadde spinn-hjulet med hjemmefra, og at dette var juks. Anne Stine følte at hennes jobb ikke ble verdsatt og hun dro hjem til Norge, i sinne. 

 

I 1968 fant Anne Stine denne Ringnålen(Bildet). De finner etter hvert mange forlatte bosteder og fastslår at dette var der Leiv Eriksson, må ha vært. De var i alle fall overbevist om at det hadde vært Norrøne bosetning, som de fant på L`Ance aux Meadows på Newfoundland. De fant store kokegroper og tufter etter hus også. 

Helge undres også på hvorfor den norrøne kulturen forsvant fra Grønland etter at den hadde vært der i ca. 500 år, hva skjedde med dem og hvor ble det av dem??? 

Disse funnene ble til mange intriger og Danske Jørgen Melgaard fra Nasjonalmuseet sier han hadde informert Helge om dette allerede i 1955, og at det var han som skulle ha æren for oppdagelsen. Han betegnet samtidig Anne Stine for en amatør. Disse diskusjonen gikk en kule varmt i mange kretser, over mange år. Eks: Helge Ingstad og Tor Heyerdal ble bitre uvenner i 1985. For Thor Heyerdal mente at det var Columbus som oppdaget Amerika.

Det endte med at Helge Ingstad ble hedret for arbeidet med å finne den Norrøne bebyggelsen på L`Ance aux Meadows på Newfoundland og Leiv Eriksson oppdagelse av Nord - Amerika. Anne Stine ble ikke invitert  til denne festligheten og heller ikke hedret med sitt arbeid, med viktige funn.

Anne Stine likte ikke å se at Helge ble en gammel mann, hun elsket å dra til Lillehammer og hytta. Alle Vinlands-ekspedisjonene hadde nok tatt på ekteskapet og det som skjedde der skulle prege dem resten av livet. En del av det var nok også alle konfliktene og den manglende annerkjennelsen som ikke ble slik de hadde ventet i forhold til alt av hva de hadde funnet, og viste var sant. 

                    

Først i 2001 ble det oppført en skulptur av Anne Stine og Helge ved Viking-museet, laget av Ulf Aas. Anne Stine fikk kreft og døde i november 1997 (79år). 

Den 29 april 2002 var den store Vikingutstillingen i USA. Helge og Benedicte var der og Benedikte leste en tale.   

Skal jeg lage flere smykker til Kvinneprosjektet, må det bli Anne Stine Ingstad? 

Utgitt 2010, Gyldendal . Bildene er lånt fra boka.