Vi møter hovedpersonen Gjøa på 18 år som har fått seg sommerjobb på turisthytta Fægrene, innerst i en fjelldal på Nord-Vestlandet. Det høres ut som en idyll ytre sett, med hyggelige turister og fine naturopplevelser. Det tar ikke lang tid før vi skjønner at Gjøa, ikke har det så bra psykisk, faren har flyttet fra familien. Moren hennes som ringer henne, men Gjøa tar ikke telefonen for å svare henne.
På Turisthytta er det også
mange konflikter mellom driverne Orlaug og Gunnar. Noe av problematikken er den
skeiv arbeidsfordeling og trang økonomi. Deres sønn Ingebrigt, som er vanligvis
er student har kommet hjem for sommeren. Han og Gjøa får et fortrolig forhold,
de hjelper og støtter hverandre. Det er Olaug som vil bestemme alt, hun er også
den som er mest inngrodd og klarer ikke å endre seg i forhold til
familie-feider, gamle nabo tvister, hevn og tradisjoner er svært
fastslåtte. Hun bestemmer alt og egne behov blir ikke akseptert, her skal
man gjøre som det forventes av en, stelle og alltid være berett for nye
gjester.
Boka er skrevet på nynorsk, med
en helt spesiell dialekt. Jeg fant boka på BookBites og der ble den opplest av
Helene Berheim på en nydelig Vestlandsdialekt. Boka, lånte jeg på biblioteket,
for det var helt nødvendig å følge med i den for meg, det var så mange ord og
uttrykk som var meget lokale og det skiftet stadig mellom ulike fortellere som,
man fort kunne falle ut av.
Det må sies at språket og
ordvalgene var fantastisk morsom og få med seg, den tydelige dialekt og språket
som på meg ble så autentisk og bra. Den er full av humoristiske og
gjenkjennbare situasjoner, satt inn i en litt dyster ramme. Tittelen er også
noe for seg selv, men man skjønner den etter hvert.
En bok jeg synes var veldig god, den viser mange sider man kjenner igjen selv, en ikke ukjent oppvekst problematikk, som her ender bra.
Utgitt på Gyldendal 2018, 356sider,
og lydbok på BookBites.
Vinner av Tarjei Vesaas debutantpris i 2019.
