Hvem bestemmer hvem vi er og hvordan vi
blir?
Et familiedrama over en
femtiårs periode beskrives. Hovedpersonen er Monica og boka starter med
hennes oppvekst i Fredrikstad, og vi følger henne frem til i dag som en moden
kvinne, med en del tilbakeblikk på vegen. Alle kravene og forventningene man
stiller til seg selv, livet og omverdenen.
Monica er 13 år, hun elsker å snakke med tante Liv og synes
foreldrene er superidioter og prøver å irritere dem hele tiden, på det hun vet
ikke foreldrene aksepterer. At hun tar pannekakene med fingrene, ikke vasker
seg når hun har vært og ridd osv. Vi hører om hennes oppvekst, hennes
forhold til søsken og resten av familien.
Monica flyttet til Oslo for å
studere, der skjer den første store kjærlighets opplevelse med Frode, han
slår opp og hun føler at alt er tapt. Seinere som 27 åring blir hun "kjæreste"
med en professor på universitetet som er 19 år eldre, Roar. Han er gift og har
to barn og har ikke tenkt å forlate dem, men vil ha henne også.....
Hun bor i et kollektiv og synes
livet er dødskult, hun kan gjøre hva hun vi og er sin egen herre. Så flyttet
hun sammen med Torleif, etter at de har blitt sammen og bodd sammen i
kollektivet. Søsteren Kristin og venninner får barn, det skal aldri hun
ha...
Handler om følelser om hvem er man og hva er det virkelige livet?
Er jeg lykkelig nå? Alle følelsene som er i og mellom folk, hva er rett og hva eller
galt?
Så blir hun sammen med Øystein
som har sønnen Ulrik, da endres henne syn seg på barn og når hun aborterer,
blir det en katastrofe for henne. Den ender med at Roar og hun blir samboere
for en stund.
Mannen i hennes liv blir kokken
Geir, de får datteren Maiken når hun er 37 år og lykken er fullkommen for
henne. Elise, søsteren og Jan Olav, har barna Jonas og Stian? Monica klarer
ikke å like Jan Olav, han irriterer meg sier hun og de to søstrene er på hver
sin planet. Hvor vanskelig det kan være å takle søsken, særlig fordi de hele
tiden skal komme med erfaringer fra egne barn, eks når Maiken gjør som hun vil
og er i opposisjon ....
Tante Liv som har støttet henne
hele livet, nå er hun bare masete, særlig etter at det som skjedde med sønnen
Halvor...
Geir og Monica glir lenger og
lenger fra hverandre, hun flytter ut.
Alene igjen, hun skulle ta
hovedfag i litteraturhistorie, men.... jobbet i reklamebransjen.
Alle drømmer om et lykkelig liv brister, men en dag møter hun
poeten Trond Henrik. De flytter til hans småbruk i Askim, med hans lille
datter og hennes datter, annen hver uke med og uten barn. Monica har blitt 46
år, jobber i Oslo, har høner og synes livet på landet er fantastisk!
Her synes jeg virkelig romanen
tar seg opp.
Veldig bra skildringer av jentenes
protester, opplevelsene av hvordan det er å bo så ustabilt annen hver uke hos
mor og far. Særlig Maiken føler at hun ikke hører til noen steder. Hun blir
frustrert og likeglade, mobber medelever og er på veg på ville veger.
Monica flytter tilbake til
Oslo, og må love datteren og ikke få nye kjærest. Den utspekulerte tenåringen
Maiken, får det slik hun vil. En rappkjeftet sterk jente som kjenner sine
rettigheter.
Torleif fra kollektivet, som
hun også var kjæreste med er hennes aller beste venn og hun betror seg til han.
En god støtte i livet, vakkert!
Foreldrene dør, mange tanker
som svirrer rundt. Det er naturlige og gode beskrivelser av forholdet hun har
med dem, sinne, kjærlighet og frustrasjon. Var de lykkelige sammen?
Den sterkeste opplevelsen er tross alt i begravelsen til svogeren
Jan Olav, der hun ser søsteren som en eldre kvinne og hun er 57 år og har
forbrukt mange menn før hun treffer den siste, det er Lars som er mannen i mitt
liv....
Konklusjon:
Det virker som en overfladisk
roman i begynnelsen, faktisk ganske lenge ,(litt som å sitte i kantina og lytte
til frustrerte enslige damer mandag morgen)
Etterhvert kommer man inn i
tankegangen til denne Monica og flere og flere plan åpner seg og man blir utrolig godt kjent med denne personen og ser hennes verden med alle fasettene livet har.
På søker etter den perfekte mannen, hva er kjærlighet?
Medmenneskeligheten eller det egosentriske? Utrolig mange flotte
observasjoner og refleksjoner.
Barn, hvor sint og frustrert
hun kan bli over sitt eget barn, men hun er så lykkelig over å ha henne, og
stolt over henne som nå har blitt en voksen datter. Mange fine betraktninger om barn, oppvekst. oppdragelse.
Siste halvdel av boka er veldig
fengende. Særlig hennes forhold til datteren Maiken er utrolig gripende og
hennes forhold til foreldrene og resten av familien. Det ender med en sterk og følsom avslutning hvor
det virker som hun har funnet seg selv og lykken. Hun har fått en bred plattform
med mange erfaringer og takler situasjonen som lærer godt. Føler at livet
er godt!
Monica er en person jeg ble skikkelig irritert på (i begynnelsen og
tenkte gidder jeg å høre på denne lydboka?) Men så fikk jeg mer og mer sympati
med henne og kjente meg så godt igjen i mange scener. Man blir eldre ser verden med nye øyner og endrer meninger og oppfatninger for verden er hele tiden i endring.
Komposisjonen av boka likte jeg
godt, ved at den hoppet frem og tilbake med mange repetisjoner av hendelser som
kan virke små, men har hatt stor en betydning for hvem man har blitt og valg
man tar!
En bok som absolutt er verdt å
lese eller lytte til slik jeg har gjort. Den er spekket med visdom,
lærdom og handlinger vi alle kan ta lærdom av.
Charlotte Frogner leser veldig
bra.
Les mer om hvem Trude Marstein (f. 1973) er her, hun har gitt ut mange bøker og fått mange priser. Jeg har aldri lest noe av henne før, men skal holde et øye med henne.
18timer og 39minutter
Lest av Charlotte Frogner
Gyldendal, 432s, utgitt 2018