Kristin Hannah "Vinterhagen"

 

        Hvorfor holder moren på sin stor hemmelighet, om livet i Russland?

Meredith og Nina er to søstre, svært ulike i absolutt alt. Nina er en rastløs fotograf og reiser jorda rundt som krigsfotograf, en uredd og dyktig fotograf. Hun har en kjæreste David som hun har hatt i mange år. Nina er mye på jobb og har en uro i seg og vil fortsette i sin drømme jobb, og vil leve sitt eget liv uten mann og barn. David en skikkelig kjekk journalist som ønsker at de to kan slå seg ned, og gifte seg for han har fått seg jobb i Atlanta.

Meredith hadde overtatt familiebedriften av eplehagen, en stor bedrift med mange ansatte. Hun er gift med Jeff, og har to døtre som studerer andre steder og har flyttet hjemme fra. De to traff hverandre på college og giftet seg svært unge. De har vært gift i 20 år og snakker nærmest ikke til hverandre mer, så ekteskapet er i ferd med å briste. 

Øverst på boka der står det: "Kan en kvinne som ikke kjenner sin mor, virkelig kjenne seg selv!" Det er tematikken i boka. Moren er en kald og ufølsom kvinne som kommer fra Russland. De vet egentlig ingen ting om hennes oppvekst og hvorfor hun kom til Amerika. De to døtrene har et vanskelig forhold til moren.  

Faren til de to søstrene dør og Meredith overtar mye av styringen rundt begravelsen osv. Moren går inn i en sorg over sin kjære mann og begynner å oppføre seg merkelig. Meredith er sikker på at moren begynner å bli dement, hun gjør utrolig mye rart. Meredith begynner å bli ganske så sliten, både hjemmesituasjonen hennes, jobb og moren blir litt mye for henne. Hun får moren plassert på et sykehjem, Nina eksploderer når hun får høre at moren har kommet på sykehjem. Hun forlater krigssonen og henter moren på sykehjemmet og tar henne med hjem til barndomshjemmet. 

De to søstrene Whitson, hadde helt ulik oppfatning av hvordan moren oppfører seg. Det skulle vise seg at hun hadde er fortid i Russland, som døtrene ikke kjente til. Da døtrene var små var det de russiske eventyrfortellingene som moren fortalte dem. Da var hun entusiastisk og viste god nærhet til dem, men de fikk aldri vite slutten på eventyret......

Historien veksler fint mellom nåtid og fortid. Nina vil at hun skal fortelle eventyr slik hun gjorde, når de var barn. Da løsner gåten på hvem moren var og hva hun opplevde i Russland under Stalin-tiden og krigen. Moren er litt motvillig til å fortelle historiene på nytt, men Nina står på. Det ender med at alle tre reiser til Alaska og der får vi vite hva hennes hemmelighet var, en grusom historie. 

Morens historie fra Russland er sterk, forferdelig, trist og tårefull, men godt historisk fortalt. Jeg har lest flere bøker om hvor ille det var i Leningrad/ St. Petersburg under Stalin tiden og under 2. verdenskrig, så det var kjent og jeg likte boka helt hit.  

Etter at vi fikk fortalt hemmeligheten hennes, så kom slutten. Den synes jeg var alt for amerikansk, happy ending til at jeg klare å svelge den, synd! For ellers var det mye bra.

Jeg har hørt boka som lyd fra Storytel, spilletid 14t 48 min., fra 2022

Vigdis Hjort "Gjentakelsen"

 En mor som vil styre datterens ungdomstid

En nydelig bok om hvordan man ble passet på av foreldrene, fordi man var jente. For en ung jente kunne komme ut for noe, slik at hun kom i et annet/feil lys. Mens broren kunne gjøre som han ville, der fantes det ingen grenser. Akkurat her, må jeg innrømme at jeg kjenner meg litt igjen. Jeg er noen få år eldre enn Vigdis Hjort, men med foreldre med litt av det samme syn, men ikke på den måten som denne moren var. Heldigvis hadde jeg to eldre brødre og de sa bestandig, til mor. "Slapp av mutteren, vi skal passe på Ingun".

Denne boka tar opp et mor- datter forhold, hvor mor er voldsomt kontrollerende, og vil skjerme datteren sin så lenge det er mulig. Hun virker svært styrende og skal vite alt om hvem hun er sammen med, hva de gjør og datteren får nærmest ikke et privatliv. Hun er 16 år og vil prøve ut alt fra å drikke til å finne ut av sexen sitt mysterium. Moren lukter og kontrollerer henne ved hver hjemkomst med venner. 

Datteren skriver dagbok, og når foreldrene kommer over den blir det brudd i kommunikasjonen mellom dem. Foreldrene tror på det hun har skrevet og stiller ikke henne spørsmål om det er sant, men er overbevist om at det har forekommet. 

Nå er det gått 48 år siden, men sinnet er der enda når hun tenker tilbake. 

Veldig bra skrevet og formidlet.

Book Bites, lydbok 2023. Flott lest av Vigdis Hjorth. 

"Jeg er fortsatt her inne i mørket" av Annie Ernaux

 

En dagbok over moren som fikk Alzheimer.

Alzheimer er en trist og forferdelig sykdom. Her i denne boka får vi høre om hvordan moren forandret seg og hvordan omgivelsene og spesielt forfatteren selv opplevde at moren forsvant for henne. Annie begynte å skrive dagbok da moren begynte å gjøre mye rart. Hun forandret seg fra dag til dag og man viste aldri hvordan hun hadde det. 

Moren bodde et halv år hjemme hos Annie, til det ikke gikk lenger. På sykehjemmet flytter det stadig inn nye kvinner på morens rom, hvor blir de av -  døde de? 

Moren snakker om søsteren sin Marie Lovise som stadig kommer på besøk, men det er over tyve år siden hun døde. Mange historier nevnes fra omgivelsen og klientellet moren bodde sammen med. 

Moren snakker aldri om faren. Å spise var det viktigste for moren, en dag hadde  hun mistet underdelen i gebisset (hun mister alt hun hadde). Da Annie varsler en av pleierne om dette, svarer hun: "Det gjør ingen ting, de får bare most mat her, så det går bra". For et menneskesyn hun svarte Annie med, jeg ble helt satt ut.

Jeg skjønner godt at Annie er følelseskald når hun er der, men gråter på vegen hjem over moren som  må oppleve dette, å se sin mor miste seg selv totalt. 

Annies sorg og fortvilelse over hvordan moren svekkes mer og mer. En dag Annie skal gå roper moren Annie etter henne (et klart øyeblikk) hun sier "Jeg vil dø". Mange skildringer fra pleiehjemmet, ekle, stinkende episoder. En tekst som sier mye, -om livet som har vært, -sorgen over hvordan moren går i barndommen igjen og gjør de underligste ting, som et lite hjelpeløst barn. 

Moren dø etter to og et halvt år. Fine skildringer av, sorgen, tapet og kjærligheten hun hadde til henne, tross alt. Hun ville ønske at de kunne bli mer forsonet, men slik gikk det ikke. Tomheten etterpå, alle tankene. ....

En vakker, trist og vond bok å lese. En veldig kort liten bok, som grep meg voldsomt. Alle minnene om tiden da min egen mor lå for døden for mange år siden, hun ble mer og mer svekket av kreft. (hun opplevde også at de nye vinter støvlettene en dag var stjålet fra skapet hennes o. l.).

Jeg var ofte hos henne den siste tiden og til hun sovnet inn. Vi fikk snakket ut om alt og det var godt. Å miste en mor er forferdelig trist, men sånn er livet.

Faren min fikk Alzheimer og jeg kjenner meg igjen i mange episoder. Han hadde også mange rare forestillinger. F.eks begynte han å snakke som om han var barnet, og måtte taes hånd om. Han trodde at han noen ganger var hjemme i barndomshjemmet på Helgelands-kysten, og ville opp til broren som sov på vinden. Samtidig  ble han veldig grov i munnen og skjelte spesielt ut mamma, det var trist å være vitne til. Pappa var verdens beste pappa, men sykdommen endret han totalt. 

Ugitt på Gyldendal 2023, 103 sider. Biblioteksbok   

Annie Ernaux er en av Frankrikes store nålevende forfattere. Hun mottok Nobelprisen i litteratur i 2022. 

Lars Svisdal "Seg til inkjes"

Fra coveret: "Seg til inkjes er ei forteljing om å sitja fast og å ville vekk, om frustrasjon og utagering, om mødre og søner og døtre, om vaffelsteiking og nattlege fisketurar, om opprør og eldgamle nabokonfliktar - og om å halde fram så godt ein kan, for ikkje å gjere seg til inkjes."

 Vi møter hovedpersonen Gjøa på 18 år som har fått seg sommerjobb på turisthytta Fægrene, innerst i en fjelldal på Nord-Vestlandet. Det høres ut som en idyll ytre sett, med hyggelige turister og fine naturopplevelser. Det tar ikke lang tid før vi skjønner at Gjøa, ikke har det så bra psykisk, faren har flyttet fra familien.  Moren hennes som ringer henne, men Gjøa tar ikke telefonen for å svare henne. 

På Turisthytta er det også mange konflikter mellom driverne Orlaug og Gunnar. Noe av problematikken er den skeiv arbeidsfordeling og trang økonomi. Deres sønn Ingebrigt, som er vanligvis er student har kommet hjem for sommeren. Han og Gjøa får et fortrolig forhold, de hjelper og støtter hverandre. Det er Olaug som vil bestemme alt, hun er også den som er mest inngrodd og klarer ikke å endre seg i forhold til familie-feider, gamle nabo tvister, hevn og tradisjoner er svært fastslåtte.  Hun bestemmer alt og egne behov blir ikke akseptert, her skal man gjøre som det forventes av en, stelle og alltid være berett for nye gjester. 

Boka er skrevet på nynorsk, med en helt spesiell dialekt. Jeg fant boka på BookBites og der ble den opplest av Helene Berheim på en nydelig Vestlandsdialekt. Boka, lånte jeg på biblioteket, for det var helt nødvendig å følge med i den for meg, det var så mange ord og uttrykk som var meget lokale og det skiftet stadig mellom ulike fortellere som, man fort kunne falle ut av. 

Det må sies at språket og ordvalgene var fantastisk morsom og få med seg, den tydelige dialekt og språket som på meg ble så autentisk og bra. Den er full av humoristiske og gjenkjennbare situasjoner, satt inn i en litt dyster ramme. Tittelen er også noe for seg selv, men man skjønner den etter hvert.

En bok jeg synes var veldig god, den viser mange sider man kjenner igjen selv, en ikke ukjent oppvekst problematikk, som her ender bra. 

 

Utgitt på Gyldendal 2018, 356sider, og lydbok på BookBites.

Vinner av Tarjei Vesaas debutantpris i 2019. 

"Elskeren" av Marguerite Duras

En intim bekjennelse og fortelling som rørte meg!

Dette var en fantastisk bok, jeg skjønner at den laget mye oppstyr den kom ut i 1984. Vi var nok ikke helt klare for å høre om den fantastiske kjærligheten om en ung pike og hennes 12 år eldre elsker den gang da.

Hun er en 15 og et halvt år gammel skolejente. Hun er en hvit europeer i et fremmede land. Hun kler seg spesielt, som hun selv vil i mors gamle silkekjoler, gull-lame sko og herrehatt. Hun treffer en dag en mann på fergen som krysser Mekongelva på veg hjem. Han er en styrtrik kineser med en stor sort bil og sjåfør. Han er 12 år eldre enn henne, han er en følsom, sjenert ung mann og de blir bunnløst forelsket i hverandre. Dette er hennes første møte med kjærligheten.

Fortelleren er navnløs, hun ser tilbake på sitt liv med den Kinesiske elskeren som varte i et og et halvt år. Livet og oppveksten hun hadde sammen med moren og de to brødrene i Vietnam (tidl. Indokina). Alt blir på en finurlig måte flettet inn i historien, og vi skjønner at her er det ikke bare et motiv, for at det får fortsette. 

Moren som forgudet den eldste sønnen sin og lot han få den beste maten, som takk nærmest robbet han henne. Hun og den to år eldre broren var så usynlige at hun gjerne kunne drept sin eldste bror. Moren er lærerinne, men datteren bor på en statelig pensjonatskole og tar fergen hver dag inn til Saigon for å gå på det franske gymnaset. Det er på denne fergen de møtes første gang.  Hun blir hans elskerinne og venn, hun sier ikke at det er elskeren hennes. Han inviterer moren og brødrene med ut på middag. Hun skammer seg over hvordan de hiver seg over maten og snakker ikke med Kineseren, sier heller ikke takk, når han betaler.

Hver dag henter han henne utenfor skolen, med sjåføren i den store bilen. Dette skaper naturligvis skandale i kolonien. En så ung jente som er sammen med en voksen mann hver kveld og att på til er han Kineser. Moren sliter psykisk, hun led av fortvilelse over at mannen døde og at de måtte flytte. At hun ble alene forsørger og måtte ta alt ansvaret og ble fattig. Datteren skammet seg over moren, usselt kledd og gammeldags «Min elskede mor, - som jeg hatet».

Hun blir utstøtt av sine medelever, de ansatte og alle i kolonien. De betraktet henne som barneprostituert. Moren snakker med de på internatskolen at hun må få gå og komme som hun vil. Du kan aldri gifte seg, det kan aldri bli noe mellom dem, advarte folk. Faren hans nekter sønnen å gifte seg med henne, han vil heller se sønnen dø. Hans feighet for faren. Han  hadde egen leilighet i byen hvor de var alene.

Denne boka sier jeg ikke mer om bortsett fra at den er enormt følelsesladet, den er sanselig og vakkert skrevet og slutten var fantastisk vakker. Oppbygningen av boka, fortellerteknisk, og vekslingen mellom livet som endres, stedene ,synsvinkelen og hvordan den veksler mellom fortid og nåtid er noe av magien tror jeg. Det er en bok på bare 129 sider og jeg klarte ikke å legge den fra meg i går kveld.

Jeg anbefaler alle å lese boka! Selv om det er 37 år siden denne eldre forfatterinnen skrev denne boka som omhandlet 30 tallet, så er boka likeså aktuell i dag. Mor-datter forhold, om det å frigjøre seg finne sin egen stil og arena, forhold til søsken..osv

Utgitt i 1984 første gang i Frankrike, skjønner at den skapte ballade. I min lille grå bok står det at dette er en selvbiografisk roman. Men, egentlig er det en hybrid mellom det hun husker- har opplevd og slik det kunne ha vært om....som ble romanen. Dette er noe vi ikke vet og hun selv kalte denne boka for et dikt.

Den ble hedret med Goncourt-prisen, Frankrikes gjeveste litterære utmerkelse i 1984.

 Utgitt 1984, på norsk 1985, Gyldendal, 129 sider, lånt på biblioteket.

Denne boka var så sanselig at jeg fikk så lyst til å legge ved noen bilder fra Mekongdeltaet, jeg var der for 2 år siden i mars og husker, varmen, luktene og lyset så godt. Jeg hadde alle bildene mine i hodet hver gang hun nevnte varmen, fuktigheten, luktene, hundene osv. 

Skyssbåtene som var i de mindre sideelvene.  

Alle de vakre sideelvene i dette kjempestore deltaet, her er vi i båt på en liten side-elv.

 En bonde skal på markedet med sine 7 geiter, og skal sammen med oss på fergen.

En møtende lokal ferge, med folk og mopeder

Fantastisk mange flotte fiskebåter

Her er vi ute i den store Mekongelva, alle vinket og var så blide

Disse folkene kalles vannfolket, de bor og lever hele livet sitt på Mekongelva.

Denne gutten ble så nysgjerrig på oss, så han stupte i vannet for å få oss på nærmere hold.

De lever av fisk, som de fanger, og forer opp og selger

Der ser vi en familie en bor i hus, på land

Mor og sønn, renser fisk i kvelds sola, ute på elv.

Det var et yrende liv og mange pyntet og malte både husene og båtene sine

 Siste kveld i Mekongdeltaet, før vi drar tilbake til Saigon, eller Ho Chi Mine byen som det heter nå.

  Vannfolket gjør seg klare for en ny natt, hvor hundene holder vakt. 

Vi spiser på en tradisjonell bar like ved hotellet i Saigon. Utrolig mye god mat i Vietnam.

Marit koser seg.

Saigon var en veldig slitsom by å være i, selv her i regnværet er det tusenvis av kjøretøyer på to hjul som suser forbi. Hanoi, og gamlebyen er derimot et eventyr som by i forhold til Saigon.

Vil du ser flere av mine bilder fra mine to turer til Vietnam: Fanen øverst «reiser og foto»

Tingenes tilstand av Sandra Lillebø

  

       

Slik er det blitt: Det er henne eller meg og jeg velger meg! 

Dette er historien om hvordan det er å vokse opp med en psykisk syk mor og hvordan dette har slitt på henne. Det har gått opp for henne at moren er så syk og hun ikke kan gjøre mer for henne. Det var hennes jobb og hadde ansvaret for henne opp gjennom barndommen. Moren hadde et grep på henne og hun var i hennes makt.

Hun valgt å kutte kontakten med henne, fordi hun blir alt for sliten av henne og hun vil ta omsorg for sin egen familie og egne relasjoner. Men morens grep på henne tar ikke slutt, hun får dårlig samvittighet, eller kall det seinskader. «For jeg beskyttet henne alltid» sier hun.

 Dette er en usentimental roman om en syk mor og datterens kompliserte forhold til henne, nå når hun selv har blitt voksen og stiftet familie. Hun måtte skrive det av seg. Frykten for at hun skal bli som mor og mormor. Men kanskje det ikke er mor som er feilen, men raseriet mot moren. Hvor går linjen mellom galskap og kunst, finnes den?

 Hennes barndom, da var det hun som var den voksen og oppførte seg som en voksen. Det var hun som måtte passe på moren og ta ansvaret som egentlig var hennes. F.eks. skulle på 17 mai feiring, var det hun som måtte hjelpe moren sosialt. Ingen kunne ikke si at vår familie var spesiell, for ingen kom nær nok.  

Begge brødrene til moren hennes var fantastiske mennesker og var gode, vanlige folk. Tante T. som var gift med en onklene sa: «Det er bare å reise»-

 Jeg fikk det ikke til slik som de andre. Jeg klarte ikke, følte ansvaret jeg hadde. Hun hadde angsten for at hun skulle bli som moren og mormoren. Var sykdommen arvelig?

 Barndommen var en barndom på flyttefot, de bodde 11 steder på like mange år. «Noen lufter ut, men vi flyttet videre» skriver hun. Så en dag flyttet moren til Glasgow. Hun besøker henne der, men moren klarer seg ikke bra der. «Jeg har tatt vare på nesten alt også nesten helt normalt brev fra moren der hun spør etter barnebarna», men hun vil ikke se henne mer. 

En fantastisk åpen, ærlig, fengende og godt skrevet roman om et mor- datter forhold.  

Lånt biblioteket og Lyttereksemplar fra Lydbokforlaget, 3.55.48 lest av Henriette Steenstrup

Hjort Vigdis , "Er mor død"

 

Klarer en mor å avvise sin datter? 

En bok hvor datteren forteller om hvordan og hvorfor familien har blitt skuffet og har avvist Johanna, den første fødte datteren i familien Hun sviktet familien sin for over tretti år siden, da hun valgte å hoppe av jusstudiene og dro fra ektemannen Torleif, slo seg sammen med en Amerikansk mann og skulle bli kunstner. Slik gjorde mann ikke i den advokatfamilien, hun skulle bli som sin far- advokat.

Hun kom heller ikke hjem da faren døde og dette kommer heller ikke moren og søsteren Ruth over. De to har en sammensvergelse om ikke å ta tlf. eller ha kontakt med Johanna. Hun har også fornærmet dem vet å stille ut bilder i byen som røper familiekonflikten. 

Johanna har flyttet hjem til Norge, etter at mannen hennes Mark døde. Moren bor like ved henne ca 5km unna. Tenk om de treffes på gaten en dag? Johanna bestemmer seg for å skygge mor og Ruth. Hva driver de med i livene sine, hvordan ser mor ut, har hun det røde håret enda? Denne litt hysteriske skyggingen av mor blir litt på kanten. Johanna som sitter i bilen eller gjemmer seg inni buskene? (Hun er seksti år gammel og oppfører seg som en tenåring, litt overdrevet....de måtte da kjenne igjen bilen etterhvert, tenker jeg). 

Da hun skygger mor til kirken, det var mer naturlig og bra. Her skjønte vi også litt mer av morens følelsesliv og at hun ikke har hatt en normal og god oppvekst som har preget hennes liv,.....      

 Johanna sin barndom blir også fortalt, hun var et barn som ville bli likt og elsket, hun forgudet på en måte sin mor, men fikk liten respons. Johanna fikk sønnen Jon, og har blitt bestemor og kan ikke forstå at moren hennes ikke bryr seg om henne og Jon, og vil treffe dem.

Hun ringer men får ikke svar: “Jeg skammet meg over at jeg ville snakke med henne, hvorfor ringte jeg? De viste at jeg var i landet."

 Tematisk veldig bra!Det er en bra bok! Nydelig poetisk fortalt

 Den er hjerteskjærende og vond. Hun er en ensom sjel som vil ha kontakt, livet i tømmerkoia med elgen og som maler er ikke nok....

Jeg nylig leste en mor- datter bok som gjorde litt større inntrykk på meg enn denne, boka:Et liv forbi av Helga Flatland. Bok hun skrev:Snakk til meg, den handler om sønnen som avviser moren sin. Jeg synes den kanskje var hakket bedre enn denne. Vi har alle egne opplevelser og erfaringer som gjør at noen bøker virker sterkere inn på oss, enn andre bøker. Slik er vi mennesker, iallfall jeg...

Utgitt 2020, Cappelen Damm

Andre som har blogget om boka Anita, Tine,og sikkert mange flere.

Et liv forbi av Helga Flatland

 

En flott bok om forholdet mellom mor og datter.

Sigrid bor i Oslo, hun er lege og hun har et anstrengt forhold til foreldrene sine. Moren Anna bor alene på gården hvor Sigrid og broren Magnus ble født. Moren er 67 år gammel, hun har jobbet i alle år som lærer ved skolen i bygda. Nå har fått diagnosen kreft etter å ha vært hos legen og føler at hun ikke orker så mye mer av dyrehold. Hun slakter alle hønene, og putter de i fryseren, da har hun iallfall mat og kan klare seg. Hun skal ikke på sykehjem det er helt sikkert.  

Faren til Sigrid, Gustav sitter på sykehjemmet. Han fikk slag allerede da Sigrid var 7 år. Moren brukte all sin energi og kjærlighet på jobben med å ha mannen sin hjemme. En dag etter tredje slaget mistet han språket og han ble helt dement, da måtte han flytte til sykehjemmet.

Sigrid følte at barndommen hennes bare dreide seg om den syke faren og at hun ikke ble sett, hverken hun eller broren, de var bare som skygger i hjemmet. Sigrid var utagerende og litt vill som ung jente, til hun ble storm forelsket i bygdas turnus lege Jens og ble gravid.  Jens dro avsted før Mia ble født og Sigrid satt alene igjen i leiligheten og følte seg hjelpeløs med det nyfødte barnet. Da Mia var 8 mnd. flyttet de inn hos Aslak og Mia vokste opp med han som far. Nå har Mia blitt 19 år og hun har begynt å treffe faren sin, Jens og ser opp til han.....

Sigrid og Aslak har en sønn på 4 år sammen. Aslak har stått ved Sigrids side i alle år og vært en god far for Mia. Sigrid og moren sitt forhold er svært anstrengt. Sigrid beskylder henne for alt i barndommen, og moren mener det ikke var slik. Nå har moren blitt alvorlig syk og hvordan skal de forholde seg til det? 

Moren, Anne er glad for at familien kommer, men det tar ikke lang tid før konfrontasjonen er i gang. Moren bor i et alt for stort hus, og hva om hun dør? Hvem skal ta seg av hunden Kant og huset, med alt innhold? Alt dette svirrer rund i hodet og bekymrer henne.

Sigrid vil gjerne ha kontroll over morens sykdomsbilde,"legen Sigrid". Moren mener hun kan klare seg selv, og klare alt alene. En dag spør moren om Sigrid kan hjelpe henne med noe spesielt, da begynner Sigrid virkelig å skjønne hennes tilstand. Men det skjer så mye rundt henne, med pasienter, forholdet til broren, farene, moren, med Mia sin far som plutselig vil ha kontakt etter 19 år med datteren. Aslak som blir forvirret/ sjalu/ usikker på hvor han står, det blir ekstremt slitsomt og alt for mye på en gang... Hva, hvordan skal hun gripe tak i alt?

Denne boka var så gjenkjennelig på så mange arenaer for meg at jeg klarte ikke kutte ut boka når den først var i gang. Forholdet til moren var vanskelig, men valgene hennes til moren var så like mine at tårene strømmet på , der jeg husker jeg satt med den samme følelsen som Sigrid, om ikke å strekke til nok. Den alene tiden hun/jeg fikk  i bilen til og fra, og det å få snakket ut om det som ligger en på hjertet, det var så likt. 

Her har forfatteren virkelig skrevet en bok som gikk rett inn i mitt hjerte! Skildret det psykiske ved alt rundt det å miste sine foreldre, omstillingene, ansvaret og alle tankene som svirrer rundt når foreldre er i ferd med å dø fra en, hva har man usnakket?  En sterk, fengende, meningsfylt og konsist beskrevet! 

Lydboka blir lest av to stemmer, de var en fin opplevelse: Anne Dahl Torp som Sigrid og Anne sin stemme leste Liv Bernhoft Osa. Det ble så tydelig og flott gjort.

Spilletid 6.55. 38 min, Lydbokforlaget 2020, Lytteeksemplar

Ingen tid å miste av Tore Renberg

En fin mor-datter historie 

Edel har blitt enke, en oppadgående kvinne på 84 år i 1998. Hun har pleiet sin syke mann over en lengre tids sykdomsperiode og har på en måte blitt fri. Nå føler hun virkelig på ensomheten og tomheten i huset, hun har bare TV som underholdning. Edel har en datter, Tove på 56år som aldri finner seg den helt rette mannen, men har en sønn Simon som hun ikke ser mye til. Tove og Edel har blitt enige om onsdag ettermiddag skal de gjøre noe sammen, slik at ikke tomheten og ensomheten tar over. 

Edel er en snakkesalig stilig eldre dame som er opptatt av å se ordentlig ut og holde figuren. Hun har sine bestemte oppfatninger og meninger om hvordan andre mennesker er og ter seg kjapt og bestemt. Tove er en stille forsagt datter som ikke bryr seg mye om utseende og bruker ikke engang leppestift, noe moren påpeker til stadighet. Nå må hun skjerpe seg for å få en mann mener moren. 

Den eldre damen er skeptisk for å gå på Kinarestaurant, men blir overveldet både av den og at Tove har fått seg en mannlig venn. Er det mulig at hun virkelig kunne oppleve dette, hun som har opplevd krig, sult og fattigdom. 

Vi følger disse to kvinnene gjennom noen år og Edel blir eldre og svakere etterhvert, men vil ikke høre snakk om gåstol og hjelp, hun skal klare seg selv. Edel blir tynnere og tynnere, spiser hun ikke? En onsdag de skal spise hos Tove får ikke Edel ned en eneste matbit...

En fin fortelling om å bli eldre og følge med i hva som skjer, for man har ingen tid å miste, det er sant. Dette er en enkel fortelling som forteller livets historie på en humørfylt og morsom måte, ved at vi får tilbakeblikk fra Edel sin ungdomstid, kjærligheten og oppvekst under krigen. En dame som hadde opplevd mye. 

Jeg fikk iallfall kost meg med denne lydboka på tur til min datter for å hilse på mitt nye barnebarn i går! Så jeg bruke tiden fornuftig og hygget meg med den på vegen til og fra besøket og rakk akkurat og bli ferdig i det jeg svingte inn i garasjen hjemme igjen. En hyggelig lydbok som jeg koste meg med på turen! 

Utgitt 2019, roman, lest av han selv Tore Renberg, han leser så bra!

Storytel 5.t og 6 min.