Etter en hyggelig kveld og overnatting hos Turid. Turen gikk videre ut til St. Sunniva klosteret i et fantastisk sommer vær. Fra brygga på Selje.
Kan det bli bedre, blikk stille? Seljevågen.
Dette er minner fra begynnelsen av august og hyggelig å se tilbake til nå, når høsten har nærmet seg.
Her kommer vi inn mot øya Selja, et av Norges eldste pilgrims-mål etter Nidaros. Sigrid Undset var svært opptatt av dette stedet og skrev boka "Den hellige Sunniva" i 1928, som kom først ut i år 2000.
Framme på St, Sunniva klosteret, vi fikk høre om stedet. Vil du lese mer om dette stedet så gå inn og sjekk denne linken: St.Sunniva
Vi fikk høre et kort og fint foredrag om hvem St. Sunniva kunne ha være og hva som skjedde her, se lenka over
Dette vannet skulle være hellig, så vi testa det. Sunniva er den første og eneste kvinnelige helgen i Norge.
For de som dro sjøvegen som pilgrimmer var Selja et naturlig stopp, på vegen mot Nidaros.
Klosteret ble bygget fra år 1100 det sto ferdig i år1300.
Her har vi stanset på den første store avsatsen mot hulen hun skulle ha gjemt seg i.
Spor etter gammel tid og aktivitet. Fra 1068 til 1170 var Sela bispesete for hele Vestlandet. Det ble anlagt kloster her i 1100 og er kanskje det eldste i Norge, Gjennom hele middelalderen var Selja et av de viktigste religiøse sentrene i landet
Fantastisk flott å ha med Turid som guide, hun kunne så mye om stedet.
Den gudfryktige kongsdattera Sunniva som flyktet fra Irland rundt år 960, da en vikinghøvding ville tvangs-gifte seg med henne. I skinnbåter uten seil og årer, lar de seg drive ut på det åpne havet. Den ene båten driver i land på øya Kinn, Sunniva og hennes følge stranda på Selja.
Utrolig mange trapper å gå opptil hula "Sunniva hula". Håkon Jarl ville ta livet av disse irske inntrengerne og det var da Sunniva flyktet opp i hula, sier sagnet.
Fantastisk utsikt og drar ut dit og sitte der å tenke på at der ute er Irland, hvor de kom fra!
Rester og inskripsjoner fra middelalderen
Det ble en stor opplevelse å komme ut dit, spesielt i et så vakkert vær.
Turen går videre, etter litt mat i Selje
Gjerde som går ned i vannet.
Er man steingal, så må man ha med seg noe fra der man ferdes. Vi skulle på Norsk Olivin-senter
i Åheim, men der var det stengt. Fikk et tips om å dra til Peridotplassen i Sundal.(6 km unna)
Her er noen av peridot steinen jeg tok med meg hjem, pluss mange store.
Noen av disse kommer nok i mine smykker etter hvert, må slipe og polere dem litt.
Vi måtte jo naturligvis stoppe i Stryn, der var det salg så noe ble med hjem, men ikke fra Moods
Støtdemperen bak brakk da jeg kjørte over ei ferist på Strynefjellet. Jeg har heldigvis Volvo og gratis veghjelp. Så vi fikk oss en tur med denne bilen på lasteplanet til Lom, der støtdemperen ble demontert, også kjørte jeg forsiktig hjem til Hamar.
Men, for en fantastisk tur, nydelig vær og mange fine opplevelser!