2. bok i serien om Jomsvikingene om
Torstein
Den første romanen om JomsvikingenTorstein Knarresmed Tormodson sluttet med slaget ved Svolder. Der gav Torstein,
Olav Tryggvason hans banesår. Torstein sitter og mimrer over livet sitt, så det
er han som er fortelleren av historien. Den bringer oss til Orknøyene, der
Sigrid kvinnen hans kommer fra. Til Island og Grønland hvor vi møter Eirik
Raude, til nybyggerne Nord Amerika og ladejarlen Eirik Håkonson.
Et kort resyme til litt ute i boka, uten å røpe for mye:
Torstein fikk et skip av Svein
Tjugeskjegg for bragden han hadde gjort ved å drepe Olav Tryggvason etter
slaget ved Svolder. Han ble høvding for en gruppe jomsvikinger, broren Bjørn
inkludert. Jomsvikingene var frie menn. De drømte om å slå seg ned på Jylland,
med gård og drift, men de måtte flykte fra Olav Tryggvasons menn som ville ha
hevn etter drapet på Olav Tryggvason.
De dro vestover til Orknøyene,
der Sigrid som er Torsteins kvinne kom fra. Hun ventet barn og de ble der til
sønnen ble født.
Torstein var en mann som vanligvis
var øm, litt sjenert og hadde ikke de store talegavene, men oppmerksomhet på
hendelser i hverdagen. Båtbyggeren har greie på mye og er sterk mann, etter alt
han har opplevd som trell.
Han har et godt hjerte til Sigrid, sin rødhårete kvinne, sin halte
hest Vingur og hans trebente hund Fedre, som han fulgt han gjennom mange år. Sinnet
kunne han ikke helt styre og han handlet derfor ofte på impuls. Dette skapte
problemer for han og jomsvikingene mange ganger. På Orknøyene hadde de,
Jomsvikingene drep 6 mann i fylla og måtte dra videre.
Høvdingen Torstein ville
finne de sagnomsuste bjørkeskogene på den andre siden av havet. Torstein ville
gjøre seg rik på skipsbygging og skape en ny fremtid for seg og sine. De ordnet
båten, Sigrid og barnet ble med. De dro først til Færøyene, der var det helt
ulikt andre øyer, Færøyene hadde høye fjell. De fikk en god mottagelse
der, men de skulle videre til Island.
De kommer til Island. Hutten,
smeden fra Orknøyene tar Sigrid sin gutt på kne og sier han må få et
navn. Sigrid sier Ravntor Torsteinsson skal gutten hete. Ravntor skal
han hete: Han har et fødselsmerke, det ser ut som en Ravn på halsen.
Valp var også fra Orknøyene,
han reddet livet til Torstein ved Svolder. Han trosset sin far orkenøyhøvdingen
Sigurd Lodveson og ble med Torstein.
Det er sommer og de blir mottatt av den mektige mannen
Torgeir Lysvett Torkelson, Han vil at de skal slå seg ned på Island. Jo mer
kvinner, jo mer land får du, sier Lysvett. Valp vil ikke bo på Island, det er
jo skogløst som Orknøyene, vi skal til bjørkeskogene og bygge skip.
Et skip kommer med inn og det
blir fest med mye drikking. En ulykke skjer, så de må stikke av, de tar
med seg trelljenta. Mye dramatikk utløste Jomsvikingene og etter dem roper
Lysvett "Jeg lyser dere fredløse på islandsk jord".
De drar videre på sin ferd til
Vinland, møter isfjell og ser isbjørn. De har lite mat, men ser noen sauer og
sauer betyr folk. De føler at de er snart er framme, de kommer inn til Brattali
på Grønland. Dette er Tjodhild Jørundsdatter, kona til Erik Raude sitt sted.
Hun var kristen og bodde ikke lenger sammen med Erik, han har flyttet til
Vestbygda.
Torstein og følge var hedninger og hadde ingen Gudstro og tro på
bønner. Noe Tjorhild mente ville hjelpe Valp, som var blitt syk på ferden.
Sjarmerende hvordan de er
opptatt av hesten Vingur, den trebeinte hunden Fendre og alle dyra. Så de
kommer i land og får grønt gress og landjord å tråkke på. Tjore henter en
seidkvinne, i hemmelighet. De drar videre til Eirik allerede neste dag, til
Vestbygda. Tjodhild vil at de skal ta med seidkvinnen.
Avstanden var lang mellom disse to bostedene og Eirik trengte
seidkvinnen.
Eirik Raude, en sliten og gammel mann tar godt imot dem, han
forteller om hvorfor han er forvist fra Island. Eirik ville at vi skulle finne
vegen til sønnen Leiv Erikson. De fikk med seg kjentmannen Tyrke, sauer, høner
og geiter på ferden over havet.
De drar ut i ukjent farvann, nå
skal vi forlate den kjente verden, til Vinland. Der skal vi finne friheten, Fra
Orknøyene og hit til det ukjente for å finne tømmer og jern, vi skal bygge
båter og få et nytt liv var målet deres. En hard ferd over havet fikk de.
De klarere etter en strabasiøs
tur å komme til Leiv Erikson sin boplass. Han kommer og hilser så sier de: Jeg er Leiv sønnen av Eirik Raude på Grønland.
Vi er Torstein og Bjørn fra Viken i
Vingulmork. Vi har med sauer til deg fra faren din.
Leiv har ikke sett noen lerkeskog, men anbefaler dem å bosette seg
på ei øy. Det er skrælinger her og de er ikke til å stole på, men det er mye godt
land her, sier Leiv.
De legger ut på en ferd, finner
et fint sted og bygger et langhus med plass for dyra og dem selv før vinteren
kommer, på Reinsøya. De treffer på hyggelige skrælinger (urbefolkningen) når de
er på langtur, de blir invitert med til landsbyen og hjem til Epe. Datteren til
Epe blir kvinnen til Eystein, en av Jomsvikingene.
Det kommer andre skrælinger,
men de var ikke positive til nybyggerne. Uff, her blir familien splittet og
uhyrlige ting skjer på. Vi er bare midt i boka, men jeg røper ikke mer.
Fortelleren Torstein døde
naturligvis ikke og tar opp kampen mot skrælingene sammen med Eystein og Epes
menn. Winabave blir hans redningsmann mer en en gang, på turene til Patuxet.
Her er vi virkelig inne i kampmodus og
Torstein får etterhvert hjelp av både Eirik Raude sin datter Frøydis og ladejarlen
Eirik Håkonsson i år 1004 og hans menn. Dette vil jeg ikke røpe noe mer om.
Det var skikkelig spennende, voldsomt og
gripende fortelling, jeg klare ikke å legge fra meg mursteinen av en bok og følge med på alt det spennende som skjedde.
Dette handler jo om de første
innvandrerne som kom til Nord-Amerika. De dro for å få seg land, det ble det
ofte konflikter rundt dette. Deres møter med indianerne og stammefeidene dem i
mellom hører vi også om.
Dette er en imponerende bok om
å klare seg, både angående overlevelse, fangst, kampredskaper, makt og pinsler
som de brukte den gang.
Og ikke minst alle de
dagligdagse tingene som å farge garn, - hvilken tresort som passer til hva, - gårdsdrift,
- ulike håndverk tradisjoner som smiing, alt ang båter og hus bygging og mye
mer Alt er veldig nøyaktig og flott fortalt og godt beskrevet, synes jeg.
Er man opptatt av Vikingetiden er denne bok et must, jeg er
med i Vikinggildet på Hamar og digger tematikken og tiden. Vi har vikingbåten
Olav Kvite på Mjøsa.
Håper det kommer flere bøker om Torstein og Bjørn.
Lest av Anders T.
Andersen, greit. Håper Finn Schau som leste 1. boka kan lese neste bok i
serien. Stemmen hans er mer troverdig enn Anders Andersen sin, den passer bedre
til innholdet i boka.
Bilde av forfatteren, fra
omslaget på boka. Kartene er fra boka.
1. Boka "Jomsviking" Torstein er en ung gutt, blir trell, kriger og er med i slaget ved Svolder.
2. boka "Jomsviking, Vinland"
Utgitt på Gyldendal, 2018,
553 sider, Lese eksemplar
Utgitt på Lydbokforlaget 2018, lytte eksemplar
spilletid 20 timer 10 min
Nå håper jeg neste bok omhandler dette området!
En ren katastrofe, det var Vikingutstilling på Nasjonalmuseet i KBH.
Det var mandag og naturligvis stengt!
Den skulle jeg likt å se, men det var hjemreisedagen vår.
