Viser innlegg med etiketten historie.. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten historie.. Vis alle innlegg

fredag 28. desember 2018

Skeie Tore "Hvitekrist"



Hvitekrist er fortellingen om Olav Haraldsson og hans tid


En skikkelig fin og opplysende historisk bok, som begynner med Snorre sin fascinasjon av Olav den Hellige, som levde 10 generasjoner før han. Jeg viste ikke at Snorre Sturlason endte sine dager på den måten den 23. september 1241, forferdelig. Snorre var en mann som kunne sine historier og kvad, det ble sagt om han at han kunne hundretalls muntlige historier og mange av disse hadde skalden også skrevet ned Det er imponerende og høre om hans bosted på Island. Så kan man virkelig undre hvorfor han var så opptatt av Olav Haraldsson.


Denne boka bygger på fakta, gamle kilder for det meste, men man vet jo ikke helt hvordan det var, for mange av historiene har jo blitt overført muntlig i generasjoner.
Olav Haraldsson eller St. Olav som han ble hetende etter sin død, ved slaget på Stiklestad. Han ble dyrket i hele Europa og han ble en navne helgen. Snorre skrev sitt lengste verk om han.

Vi er på slutten av 900 tallet og begynnelsen av 1000 tallet. De angelsaksiske munkene skrev nøye ned og derfor vet vi mye om denne tiden fra England, men ikke så mye fra Norge. Kong Edvard i England dør og hans sønn Æthelred tar over kronen 12 år gammel og han får bryne seg.

Det raser en voldsom maktkamp om herredømmet, i landene rundt Nordsjøen.  Svein Tjugeskjegg og Olav Tryggvason har utkjempet sin kamp ved Svolder. Der Svein Tjugeskjegg som styrte Daneriket vant og Olav Tryggvason, døde.
Svein Tjugeskjegg drar med en krigsflåte med 90 store skip og noen mindre båter i år 991 til England. Ombord var det flere tusen mann. De brant, røvet og drepte. Dette gjentok seg hvert år til år 994 da kong Æthelred forhandler med Olav Tryggvason, han blir døpt og kristnet, mot at Æthelred gav han fem og et halvt tonn sølv. 
Dette gir seg ikke og unge danekongen Knut kommer sterkere og sterkere tilbake..

Olav Haraldsson er bare en ung gutt da han gir seg med danekongen og Svein Tjugeskjegg sitt folk. De er med i mange slag fra og med år 1007. Olav får etterhvert sin egen agenda og hans  karriære er ganske voldsom. Det er imponerende og morsomt å følge han reiste langt, veldig langt avgårde. Nedover til Frankrike, Spania, Portugal og han var over til Marokko med sine vikingskip med flotte seil. For vikingene var dette en viktig inntekt, de røve slaver, selge dem og ranet det de kunne.

For ikke å snakke om alle reisene i Norge Olav dro på for å kristne folk etterhvert. Han slo hard ned på den gamle gudetro og de som ikke lot seg døpe. Ja, de fikk gjennomgå på ulike forferdelige måter!
Olav og hans folk var alltid på ferd, gjerne med hundre mann til hest som skulle ha mat og husly dit de kom. Det utarmet folket de kom til, som måtte brødfø denne horden av mennesker og dyr.
Folk sa ofte at de var kristne, men brukte både kristendommen og den norønne tro om hverandre der det passet seg. Vikingtiden er på hell og Kongeriket Norge var fremdeles et uavklart kapittel. Heldigvis er dette en bokserie og dette er første boka.

Alt dette er beskrevet utrolig bra!

Det jeg liker ved boka er at den ikke drar ut episodene i langdrag, men man skjønner hvor voldsomt det var uten å gå alt for tett innpå. Kortfattet men oversiktlig, men mange personopplysninger systematisk registrert.
Livet deres og samtiden de levde i er bra beskrevet. Liker man historie er dette en fantastisk bra bok.


Link til romanene som omhandler denne perioden:
Bjørn Andreas Bull Hansen "Jomsviking" om vikingetid og ender med slaget ved Svolder
Jan Ove Ekeberg "Den siste vikingkongen" om broren til Olav, Harald Hårdråde og slaget på Stiklestad

Bilde fra vår vikingebåt (Vikinggildet på Hamar) "Olav Kvite" Her ror vi barn på Mjøsa under Middelalderdagene

Utgitt på Gyldendal 2018
Leseeksemplar, 312 sider
Lydbokforlaget, 2018
Lest av Kai Remlov, 9.26.
Lytteeksemplar

torsdag 25. august 2016

Ingstad Helge " Apache indianerne"


For en urett som er gjort mot dette folket, skrekkelig! 

Når det ene tar det andre osv, så må jeg sjekke ut historien og fakta. Det startet med at jeg leste det fantastiske eventyret som  Morten Strøksnes skrev om i Tequilaidagbøkene om sin ferd i Sierra Madre fjellene. 
Morten gikk delvis i den store Norske oppdageren Carl Lumholtz fotspor og mente at Helge Ingstad egentlig også gikk i Lumholtz fotspor, uten å fokusere på det i denne boka. Dette måtte jeg sjekke, hva han skrev.

Først: Dette er boka som kommer etter at  Helge Ingstad  kom fra Canada i 1930 (den boka kommer). Der hørt  han så mye om folket som i dårlige tider hadde reiste sørover fra Alaska. Det tok 8 år før Helge Ingstad kom seg sør over til New Mexico og Arizona på ny ekspedisjon. Denne for å følge de fattige, slitene indianernes ferd og vandring sør over fra Nord Canada til historiene om Apache indianerne. Denne boka kom ut i 1939.

Ingstad forteller om vandringen som folket fra Nord tok, vildreinsfolket som kalte seg selv for Dine` folket (som betyr folket fra Nord). Når stammene ble for store og viltet for lite sulte de og dro lenger og lenger sør over, mot skogen, elvene og dyrelivet der. De bo satte seg i hele det store området som er like så stort som Frankrike og tyskland tilsammen som var poeblo indianernes område . 

Ordet Apache betyr fiende og det oppstod pga når de møtte den hvite mann, ville de drepe dem. Så Apachene ble fritt hvilt og de ble fra 1500 tallet slaktet ned av spanjolene og seinere  i midten av 1800 tallet ble det utlovet skallepris på Apache indianerne. Det var mange som døde av Spanjoler som også hadde svart hår, det gikk sport i skalper og mange tjente mye penger. Det var opp til 300dollar for en voksen manns skalle og 50 for en kvinne. Alle Apasjer har det mongolske utsende som folket fra Nord.

Den store høvdingen som samlet Apashene rundt 1850 var Mangas Colleradas, ha samlet apaschen slik at de sammen stod mot Amerikanerne og mexikanerne. Han lærte de samhold og var grusom, hard, streng og lærte apasjene at de hvite er ikke til å stole på" Vi var venner og stolte på dere. Vi krever rettferdighet" sa han, men det ville ikke amerikanerne eller gullgraverne godta. General Cock "Den grå ulv" jobbet hard for å få vekk alle apascher og i 1871 ble et reservat for 400 opprettet. Det var voldsomme kamper, forferdelig ...

I 1886  møte Cheronumo, apachenes lederen amerikanerne og de overgav seg. Det endte med at de ble fraktet til Florida og til et fengsel reservat og der de var i 8år før de ble flyttet til Oklahoma og et nytt fengsel reservat opphold som varte i 20år. Det var ca 200 apascher som overlevde og dro tilbake etter 28 års bortvisning.
Men det var noen som hadde stukket av og levde i Sierra Madre fjellene, hele tiden og de ville Ingstad prøve å finne. Dit går Helge Ingstad sin ferd og han sier at det er bare Nordmannen Carl Lumholtz som har bodd og kommet apachene og de andre indianerstammene så nære, dengang han bodde i fjellene sammen med dem i mange år og forsket, det var rundt 1900 tallet.

Del 2
Handler om Ingstad sin reise og hvordan han treffer mennesker og blir fortalt historier. Han var ganske så modig som dro rundt alene og snakket med folk. Ingstad viste alltid enorm respekt for andre folk og han var nok en god forteller, som viste mye og hadde bodd sammen med deres forfedre i Alaska, for disse historiene kunne indianerne. Ingstad kunne også ord, viste om seremonier, hendelser osv som var helt parallelle med de som  indianerne hadde i Mexico, så de var det nok det samme folket, en gang ........

En spennende og godt fortalt bok som jeg ble fenget av. Han var ekstrem god til å forklare og fortelle historien om folket, landet, skikker, holdninger, pussige situasjoner og livet generelt. Dette er ikke ei bok som går ut på dato, men er historie om folket, landet og Ingstad sin tur.

Jeg er så enig med Knut Hamsun som skriver bak på boka i 1939.
"De er en makeløs skildrer, og alt underbygger De med viten"

Lydboka kom ut i 2010 og ble lest av Nils Nordberg, veldig bra i 10 t, 11min
Lånt på biblioteket.

torsdag 1. januar 2015

Sivertsen G. Aage "9.april 1940, et historisk bedrag"




Er det virkelig mulig at man var så sløv og ikke tok ansvaret den gangen?

En sjokkerende beretning om hva som skjedde i dagene før krigen kom til Norge, både politisk, militært, og hva man ikke fortalte videre og fikk forhandlet eller varslet de rette innstanser. Dette er en meget kritisk bok over hva som skjedde i disse dagene og hva som skjedde etter krigen - lands svik saken og detaljer rundt den.

Det er Nygaardsvolds regjering som styrte landet da Norge kom i krig. De viste jo at 2. verdenskrig startet 21. september 1939, men de var livredde for hvilken side de skulle støtte. Engelskmennene eller tyskerne?
Morsomt å høre på hvor redde regjeringen var da de hadde møtes på Festiviteten på Hamar. Kongen stod på sitt og var sterkest, som en hærfører tok han ansvar.
Det begynner å bli lenge siden og man kan undre seg over alle bøkene som har kommet ut om dette temaet i bare i år. Har vi begynt å snu noen steiner, det virker slik!

Utenriksminister Halvdan Koht (1873- 1965) var en underlig skrue. Han har skrevet bøker om dette temaet selv og motsier seg selv i bøkene hva som skjedde da krigen var på veg mot Norge. Han ble regnet som meget intellektuell mann og hadde hatt muligheter til forhandlinger, med tyskerne.  Men oppførte seg meget naivt og tiet med viktige detaljer.  Han gjorde iallfall ikke det som skulle gjøres og i dag ville vi kalt det tjenesteforsømmelse, både på den ene måten ved ikke å se, lytte og tolke meldingene han fikk og det at han ikke var tilgjengelig på kvelden 8. april, da var han var hos elskerinnen sin.

Forsvarsminister Birger Ljungberg (1884- 1967) kunne også ha passet bedre på og vært mer lydhør på hva som skjedde ellers i Europa. Han kunne ha fulgt med og gitt opplæring til unge rekrutter, prøvd utstyret og hadde de hatt trening og øvd litt. Det var det utrolig lite av, komandantene viste ikke hvem som var i troppen sin osv

Disse tre overnevnte får nok mest kjeft/pes i boka, men at det ikke  ble satt i verk annet en stille mobelisering er merkelig. Var det grunnlag for å stille dem for riksrett etter krigen? At det ikke ble gjort ligger som en mørk skygge over vår historie. Sivertsen mener også at vi har hatt en Magne Skodvin og Steen har skrevet det som var viktig om krigen, men det er svært subjektivt skjønner man.

Landsviker saken kommer han også inn på. Jeg viste ikke at det var så mange som14 tusen norske kvinner som ble integrert etter krigen i kortere og lengre tid, noen opptil et år. Jeg viste jo at Tyskertøsene som de ble kalt ble skamklipt osv, men ikke at så mange ble sperret inne, i fare for kjønnssykdommer, ble det hevdet.

Aage Georg Sivertsen forteller at han begynte å interessere seg for krigen som åtte åring, da han gikk i 8.kl kom han over boka "Det angår også deg". Der stod det så mye at bestemte han seg: De voksne var ikke til å stole på. Han har jobbet med mye krigsstoff i film, er historiker og forfatter.

En informativ og fin bok skrevet med en skarp og kritisk penn om hva som skjedde den gang, denne bør leses! Nei! Hør den på lydbok fordi Anders Ribu tar å leser inn alle notene samtidig som han leser boka. Han skiller bare og sier; så til boka, flott!

Les nydelig av Anders Ribu, han er så god til å tolke tekstene når han leser.
Tid 7timer 46 minutter
Utgitt av lydbokforlaget 2014

Nils Aas sin skulptur av kongen som står i Festiviteten på Hamar. 
Planketen er på veggen utenfor huset.



søndag 19. januar 2014

Vilnius del 2

Mange sjarmerende små gater i gamlebyen, som har blitt vakkert restaurert i riktige tidsriktige farger.

Noe bærer litt preg av litt for mye? vill så gjerne vise....
Innvendig var det koselig

Stilene som barokk og renessanse lyser mot oss på Rådhusplassen

Morsomme håndtak! Var det fagforeningen for glassblåserne som holdt til der?
Borgen ligger på en høyde, Gediminas- borgen. Det er laget av murstein på 1300-tallet og regnes som et av symbolene på Vilnius. Det var en gang tre tårn, men nå er det bare dette igjen. Man kan gå inn der og se modeller av byen, historiske plansjer/bilder og gå på toppen og få en fantastisk utsikt over byen.
På borgen er det også flere rustninger og annet utstilt og fint å se utover selv på en regnværsdag fra toppen

Brit handler varer hos en koselig dame på torget. Det står i guide boka at det er dyrere i bodene enn i butikkene, det stemmer overhode ikke.

Rav er materialer for meg og noe av dette hadde jeg fra før. Men sjekk alle de ulike fargene. Det er den orange som er vanlig,  helt hvite raven regnes som fint og dyrt og den grønn raven er mest kostbar. 

Denne fargen på rav har jeg aldri sett før, så det ble litt av de. Det spesielle var at de var fasettslipte. Rav og andre steiner bruker jeg videre i mine smykker ved å demonterer kjedene og setter de sammen med sølv.
Vil du se hvordan de da blir må du gå inn på hjemmesiden min INGUN KLEPPAN
Ekte rav flyter ikke i sjøvann og blir ikke pulver hvis du skraper i de. Rav er harpiks som er forsteinet gjennom 30-40 millioner av år.

Inngangen til Nasjonalmuseet. Der var det så mye spennende å se både om folkedraktene (som vi ikke fikk fotografere). En bok om folkedrakter hadde de ikke, men det hadde jeg i min bokhylle når jeg kom hjem.

Fantastisk flott juleutstilling med halm, der var det bare fantasien som satte grenser.

Flotte  knapper og min bok

Lengst sør i gamlebyen ligger Ausros Vartai (demringsporten) fra 1500tallet. Porten er den eneste som står igjen av befestningens ni porter. Porten fikk i 1671 et kapell innvendig, det huser bilde av Jomfru Maria og mange bilder med hjerter.

Ikke alle gater er like grei å komme frem i, særlig om man ikke er god til beins.
Mange hus står også til forfall, eller står de bare tomme før de skal restaureres?
Mote og motehus var det mange av. Det produseres mye klær i Litauen. 
Masse spennende og nytt i design til en lave priser.

Det var så mye fint å ta bilder av. 
Men må komme med et tips om du vil spise middelaldermat: Da må du gå til Restaurant Lokys.
Vi var der og spiste bever til forrett (ikke så veldig godt, merkelig smak) og herlig honningmarinert hjort.
Helt til slutt:
Nopoleons store hær må nevnes Da en halv milion menn dro fra Paris i 1812, da marsjerte de gjennom Vilnius på veg til Moskva. Da de fem mnd seinere kom tilbake var de redusert til 40 000 og i -30 grader døde ytterlige 30 000 mann, så Vilnius var fylte av lik og det var et stort problem.  Det var ikke mange som vendte tilbake pga for dårlige klær, kulde, sykdommer og lite mat.

Strikkefeberen raser der også!
En by som absolutt kan anbefales, med masse historie, spennende butikker, god mat og alt for en slank lommebok!
Dette var en liten smakebit fra turen vår! Del 1 ligger  HER

torsdag 16. januar 2014

Januartur til Vilnius, Litauen

Januarturen gikk i år til Vilnius. Reisemålet  var litt tilfeldig valgt, men et meget godt valgt reisemål synes vi begge, Brit og jeg. Dit er det lett å komme, under to timer med fly fra Gardermoen. En arkitektonisk flott gamleby med mye historie. Gamlebyen  er på Unescos verdens arvliste (fra 1994) og en av de best bevarte middelalderbyene i Nord -Europa.

En by som har vært  under mange styrer og land. Allerede på slutten av 1387 undertegnes den polsk-litauiske unionspakten, Kreva- avtalen. På 1700 tallet er de under svenske og russiske styrker, så i 1795 blir de en del av Russland.  Tyskerne tar Vilnius i 1915, så er det selvstendig i noen år før Polen tar det igjen.  1941- tyskerne okkuperer Vilnius og 1944 er det sovjethæren som overtar makta.

1989- En lenke med 2 millioner mennesker kobler Vilnius med Tallinn i protest mot den 50 år gamle. Molotov- Ribbentrop-pakten.
1990- Litauen høyeste råd krever selvstendighet for Litauen og tilbaketrekkningen av sovjetiske styrker.
2004- blir de medlem av Nato og EU.
Så de har ikke vært mye frihet og selvstendighet der!

Domkirken  som egentlig heter st. Stanislav og Vladislav katedralen er et utrolig vakkert byggverk. Vi var inne der på messe, søndag en kort stund. Bygget er fra 1419, med en blanding av barokk, nyklassisisme og renessanse. Merkelig å tenke på at denne kirken var kunstgalleri fra 1950 og frem til 1990!

 Vi kalte å få tak i billeter til Opra og baletthuset og fikk sett avskjeds forestillingen av balletten Zydrasis Dunojus, med musikk av Strauss. Utrolig vakkert, men mange flott kostymer, nydelig musikk og helt stappfullt av folk. Bildet over er fra foajeen i pausen, der drakk man mini kopper med varm sjokolade, deilig.
En billett på rad 7 kostet, 125 norske kroner. Det må man si er billig!

Veldig mange vakre hus og kirker rundt i byen
Lin, lin var det over alt. Litauen  er storprodusent av lin og vi handlet massevis med stoffer, duker osv.
Rav er det også mye av, da handlet jeg inn det som materialer som jeg skal bruke videre i mine smykker.

Mye vakkert handverk over alt.
De er gode på både nytt design og ta vare på det gamle og bruke naturmatrialer og som nevt over det var veldig billig der.

Inngangspartiet til  Litauens nasjonale dramaterter, de tre musene. 
De representerer henholdsvis drama, tragedie og komedie.

Folket opplevde vi som trivelige, hyggelige, imøtekommen og koselige mennesker.
Bildet fra hotell rommet og så skal vi ta en tur på borgen, under

Kommer mer..... i del 2