Jomsviking, Danelovs Land, bok 4. av Bjørn Andreas Bull- Hansen

   

En voldsom leseropplevelse om hvordan det gikk med Torstein, i bok 4. 

Torstein hadde vært hesje i Vingulmork, men ble fordrevet til eksil på Orknøyene, der kona hans, Sigrid kommer fra. Han er sint og forbanna over at Vingulmork ble røvet fra han, av Ros, hans fiende gjennom mange år. Det var Ros som drap faren hans i første boka, han sitter nå som høvedsmann på Torstein sin hesje-gård i Vingulmork. Sønnen Ravntor ble hardt skadet under flukten derfra, og Torstein mener de må drar til Canterbury, for å få hjelp av munkene der. Munkene kunne legekunsten, de dro av gårde. De klarte å helbrede Ravntor, så han slapp å amputere hånden sin.  

Torstein synes det var ille at Vingulmork så nidinge-aktig ble røvet fra han. Han drømte om det hvert sekund, han måtte prøve å ta tilbake Vingulmork, på en eller annen måte. Samtidig er det kampen om England. Svein Tjugeskjegg, (danske konge) er fast bestemt på å styrte kong Ethelred og bli hersker over det dansk- engelske storrike. Torstein drar til Trelleborg og snakker med Svein Tjugeskjegg, han sier at han ikke hadde noe med angrepet på Vingulmork å gjøre. Svein T. vil at Torstein skal kjempe under danekongen for å få England. Torstein føler han ikke kan stole på noen mer.....

Torstein og hans folk drar til Vingulmork, der er det pest og det blir slag, hvor Torstein mistet mange menn. De kom de seg tilbake til Orknøyene og der får de se at noen vært og brent Grimsgård, gården hans. Hvor er Sigrid og ungene? Det lå fullt av døde tjenestefolk på gårdsplassen. Han finner Sigrid og guttene i hulen, ned mot sjøen. Sigrid har to piler i ryggen og de måtte ut slik at sårene kan bli renset og skåret reine. De måtte frakter Sigrid av gårde til munkeklosteret, hun var veldig syk. Følge dro og kom til Torkjell Høye, for å låne hester og vogn det siste stykke til Canterbury i Skottland. Det fikk de og kom seg til klosteret med Sigrid. Guttene, Eystein og noen menn, ble igjen i båten, Naglfar. Det skulle vise seg og bli et smart valg.  

Torkell Høye og Torstein hadde gått fra hverandre sist gang de møttes, som uvenner. Nå skulle Torkell vise styrke og kom med flere hundre menn for å ta Torstein og mennene hans i  klosteret, der Sigrid ble pleiet. Torkell Høye hadde slått seg sammen med sakserne og var på Kong Ethelred sin side. Det ble harde kamper og Torstein ble tatt til fange og fikk på nytt, smidd trell-ring rundt halsen og ført til Lundenborg festning, i sør England.  Der hadde han det helt forferdelig. Men, han ble reddet av Valp og hans menn, etter ca. tre år i fangenskap. (en litt for stor og utbroderende del, som var seig).

Valp fikk reddet Torstein og han  blir ført til Harfort, der Bjørn hersker (broren), det blir stor glede for alle som trodde at Torstein var død. Valp var skatte-innkrever for Bjørn når han tjente Kong Ethelred. Vi får høre Bjørn og Frøydis sin historie. Det ble kamper, mange kjente slag som det fortelles om. Med grusomme scener osv. 

Torstein var besatt av tanken på Sigrid, hvordan har hun det i Jomsborg, han og sønnen Ravntor kom dit og hun var svært syk. Så er det en bok som gjenstår i serien.

En spennende bok, slik som de andre har vært. Grusomme beretninger og kamper. Alt er godt beskrevet, men litt mye ekkelt og heftig, så det tar sin tid å lese denne beretningen. Så jeg måtte ta den  i små porsjoner av gangen, ellers blir man helt satt ut. 

 

De tre andre bøkene finner du:  bok 1., bok 2, bok 3

Utgitt på Gyldendal 2021, 493 sider. Kjøpt selv. 

Jomsviking, Danehæren av Bjørn Andreas Bull- Hansen

3. bok i serien om Torstein Knarresmed og Jomsvikingene.

(Reklame: Boka er et leseeksemplar fra Gyldendal Forlag)

I denne tredje boka om Torstein har vi kommet til år 1007. Torstein som ble tatt som trell da faren hans ble drept av Ros. Han har kommet seg frem i verden, lært krigerkunster som Jomsviking og har beseiret mange slag. Han sitter nå som en av de mektigste mennene i Skandinavia. For Eirik Jarl sitter han som herse over Vingulmork, det rike kystområdet øst i Viken. 

Der lever han sitt gode liv sammen med sin elskede Sigrid fra Orknøyene og deres to sønner Ravntor på seks vintre og Bjørnar på tre år. Han har alltid rundt seg sine gode venner, Winabave som var hans støtte og hjelp i bok to, der de var i Vinland. Valp, Halvor, Hutten, Ulfar Bonde og mange flere. Kan livet bli bedre, nå er han høvding….

En dag kommer det et følge med daner fra danekongen Svein Tjugeskjegg. Danekongens sendemenn vil at Torstein skal komme til han og bli hans mann for å få tatt det engelske riket ifra den forhatte kong Ethelred. Et rike som en gang lå under danelov, skal gjenerobres. Eirik Jarl i Trøndelag har samme mål. Dette må Torstein tenke over dette....

Halvor har to barn i Irland, de vil han gjerne ha hentet hjem, siden moren deres Eavan er død. Det skjer naturligvis ikke uten kamp, men en vakker beskrivelse av ferden får vi, der de først stopper på Orknøyene og beskriver Suderøyene.  De får også med seg smeden Osvald tilbake til Norge, som er en dyktig mann og kan fortelle mye siden han var venn med faren til Torstein, da de var unge. 

Torstein drar til danekongen Svein Tjugeskjegg, der får han et oppdrag. Han må drepe en mann...  Her blir det mange voldsomme scener og vet du ikke hva en blodørn er, kan du finne ut av det i denne boka. 

På vegen hjem drar han innom Bjørn og Frøydis, de har blitt ranet, gården brent og Frøydis er hard skadet. De blir mange folk på høvding gården etterhvert, da stadig flere blir angrepet og må flykte fra gård og grunn. Det ble en iskald vinter for alle de huset den vinteren, det var ca.200 og alle sultet.

Torstein tar med seg Sigrid og guttene til Orknøyene, der får de være mens han og hans krigere drar for å kjempe mot Uhtred og Ethelred. De sloss ikke bare for land, for det er også en brytningstid for kristendommen. Noe Torstein ikke vil høre tale om, det er den norrøne troen han vil holde på. 

Kamper blir det mye av og hevn, men Torstein kommer seg alltid unna, med litt skader som gjør han menneskelig. Torstein er også fremstilt som en god mann på bunnen, med følelser og er kanskje litt naiv noen ganger. Kona Sigrid er den sterke og har meninger om mangt og mye, mens han har et tungsinn og en viljestyrke som tar helt av i krig.

Boka har utrolig mange fine beskrivelser av mange ting som klær, hvordan de bor, båtene, seil, våpen, bygninger, krig, gudetroen osv. 

Jeg liker serien veldig godt, selv om Torstein på en underlig måte overlever alt. 

Dette var så spennende og jeg holdt pusten stadig vekk. En utrolig godt historisk og menneskelig beskrivelse fra den historiske tidsperioden. Boka slutter i det uvisse så jeg gleder meg virkelig til neste bok.  Bull- Hansen har et språk og en stil jeg liker utrolig godt!

Synd jeg ikke kunne dra til lanseringen av boka i Oslo, der skulle jeg ha vært i mine vikingklær.

Veldig flott at det er kart med i boka. Der tegner hvor de drar og det var ikke 

få reiseruter de hadde bak seg i denne boka.

1. Boka "Jomsviking" Torstein er en ung gutt, blir trell, kriger og er med i slaget ved Svolder der han ble Olav Tryggvasons banemann.

2. Boka "Jomsviking, Vinland" Der drar de til Island og til  Vinland. Møter Eirik Raude og indianere som fanget Ravntor. 

Båten Olav Kvite som vi i Viking-gilde har. 

Meg og Steinar, et gammelt bilde fra vi var i York.

Bildene ble litt blasse,(dårlig lys) men slik ser iallefall vikingkostymet mitt ut nå.
Over kjolen er den samme som bildet over,(Grønn) Ullkjolen, som også brukes bare slik.

Boka utgitt Gyldendal 2019

sider 415

Leseeksemplar

Lydboka Lydbokforlaget

Spilletid 15. 18

Lest av Finn Schau, veldig bra!

Lytteeksemplar

Bull-Hansen, Bjørn Andreas "Jomsviking Vinland"

2. bok i serien om Jomsvikingene om Torstein

Den første romanen om JomsvikingenTorstein Knarresmed Tormodson sluttet med slaget ved Svolder. Der gav Torstein, Olav Tryggvason hans banesår. Torstein sitter og mimrer over livet sitt, så det er han som er fortelleren av historien. Den bringer oss til Orknøyene, der Sigrid kvinnen hans kommer fra. Til Island og Grønland hvor vi møter Eirik Raude, til nybyggerne Nord Amerika og ladejarlen Eirik Håkonson.

Et kort resyme til litt ute i boka, uten å røpe for mye:

Torstein fikk et skip av Svein Tjugeskjegg for bragden han hadde gjort ved å drepe Olav Tryggvason etter slaget ved Svolder. Han ble høvding for en gruppe jomsvikinger, broren Bjørn inkludert. Jomsvikingene var frie menn. De drømte om å slå seg ned på Jylland, med gård og drift, men de måtte flykte fra Olav Tryggvasons menn som ville ha hevn etter drapet på Olav Tryggvason.

De dro vestover til Orknøyene, der Sigrid som er Torsteins kvinne kom fra. Hun ventet barn og de ble der til sønnen ble født.

Torstein var en mann som vanligvis var øm, litt sjenert og hadde ikke de store talegavene, men oppmerksomhet på hendelser i hverdagen. Båtbyggeren har greie på mye og er sterk mann, etter alt han har opplevd som trell.

Han har et godt hjerte til Sigrid, sin rødhårete kvinne, sin halte hest Vingur og hans trebente hund Fedre, som han fulgt han gjennom mange år. Sinnet kunne han ikke helt styre og han handlet derfor ofte på impuls. Dette skapte problemer for han og jomsvikingene mange ganger. På Orknøyene hadde de, Jomsvikingene drep 6 mann i fylla og måtte dra videre.

 Høvdingen Torstein ville finne de sagnomsuste bjørkeskogene på den andre siden av havet. Torstein ville gjøre seg rik på skipsbygging og skape en ny fremtid for seg og sine. De ordnet båten, Sigrid og barnet ble med. De dro først til Færøyene, der var det helt ulikt andre øyer, Færøyene hadde høye fjell.  De fikk en god mottagelse der, men de skulle videre til Island.

De kommer til Island. Hutten, smeden fra Orknøyene tar Sigrid sin gutt på kne og sier han må få et navn. Sigrid sier Ravntor Torsteinsson skal gutten hete. Ravntor skal han hete: Han har et fødselsmerke, det ser ut som en Ravn på halsen.

Valp var også fra Orknøyene, han reddet livet til Torstein ved Svolder. Han trosset sin far orkenøyhøvdingen Sigurd Lodveson og ble med Torstein. 

Det er sommer og de blir mottatt av den mektige mannen Torgeir Lysvett Torkelson, Han vil at de skal slå seg ned på Island. Jo mer kvinner, jo mer land får du, sier Lysvett. Valp vil ikke bo på Island, det er jo skogløst som Orknøyene, vi skal til bjørkeskogene og bygge skip.

Et skip kommer med inn og det blir fest med mye drikking. En ulykke skjer, så de må stikke av, de tar med seg trelljenta. Mye dramatikk utløste Jomsvikingene og etter dem roper Lysvett "Jeg lyser dere fredløse på islandsk jord".

De drar videre på sin ferd til Vinland, møter isfjell og ser isbjørn. De har lite mat, men ser noen sauer og sauer betyr folk. De føler at de er snart er framme, de kommer inn til Brattali på Grønland. Dette er Tjodhild Jørundsdatter, kona til Erik Raude sitt sted. Hun var kristen og bodde ikke lenger sammen med Erik, han har flyttet til Vestbygda.

Torstein og følge var hedninger og hadde ingen Gudstro og tro på bønner. Noe Tjorhild mente ville hjelpe Valp, som var blitt syk på ferden.

Sjarmerende hvordan de er opptatt av hesten Vingur, den trebeinte hunden Fendre og alle dyra. Så de kommer i land og får grønt gress og landjord å tråkke på. Tjore henter en seidkvinne, i hemmelighet. De drar videre til Eirik allerede neste dag, til Vestbygda. Tjodhild vil at de skal ta med seidkvinnen.

Avstanden var lang mellom disse to bostedene og Eirik trengte seidkvinnen.

Eirik Raude, en sliten og gammel mann tar godt imot dem, han forteller om hvorfor han er forvist fra Island. Eirik ville at vi skulle finne vegen til sønnen Leiv Erikson. De fikk med seg kjentmannen Tyrke, sauer, høner og geiter på ferden over havet.

De drar ut i ukjent farvann, nå skal vi forlate den kjente verden, til Vinland. Der skal vi finne friheten, Fra Orknøyene og hit til det ukjente for å finne tømmer og jern, vi skal bygge båter og få et nytt liv var målet deres. En hard ferd over havet fikk de.

De klarere etter en strabasiøs tur å komme til Leiv Erikson sin boplass. Han kommer og hilser så sier de: Jeg er Leiv sønnen av Eirik Raude på Grønland.

Vi er Torstein og Bjørn fra Viken i Vingulmork. Vi har med sauer til deg fra faren din.

Leiv har ikke sett noen lerkeskog, men anbefaler dem å bosette seg på ei øy. Det er skrælinger her og de er ikke til å stole på, men det er mye godt land her, sier Leiv.

De legger ut på en ferd, finner et fint sted og bygger et langhus med plass for dyra og dem selv før vinteren kommer, på Reinsøya. De treffer på hyggelige skrælinger (urbefolkningen) når de er på langtur, de blir invitert med til landsbyen og hjem til Epe. Datteren til Epe blir kvinnen til Eystein, en av Jomsvikingene.

Det kommer andre skrælinger, men de var ikke positive til nybyggerne. Uff, her blir familien splittet og uhyrlige ting skjer på. Vi er bare midt i boka, men jeg røper ikke mer.

Fortelleren Torstein døde naturligvis ikke og tar opp kampen mot skrælingene sammen med Eystein og Epes menn. Winabave blir hans redningsmann mer en en gang, på turene til Patuxet.

Her er vi virkelig inne i kampmodus og Torstein får etterhvert hjelp av både Eirik Raude sin datter Frøydis og ladejarlen Eirik Håkonsson i år 1004 og hans menn. Dette vil jeg ikke røpe noe mer om.

Det var skikkelig spennende, voldsomt og gripende fortelling, jeg klare ikke å legge fra meg mursteinen av en bok og følge med på alt det spennende som skjedde. 

Dette handler jo om de første innvandrerne som kom til Nord-Amerika. De dro for å få seg land, det ble det ofte konflikter rundt dette. Deres møter med indianerne og stammefeidene dem i mellom hører vi også om. 

Dette er en imponerende bok om å klare seg, både angående overlevelse, fangst, kampredskaper, makt og pinsler som de brukte den gang.

Og ikke minst alle de dagligdagse tingene som å farge garn, - hvilken tresort som passer til hva, - gårdsdrift, - ulike håndverk tradisjoner som smiing, alt ang båter og hus bygging og mye mer Alt er veldig nøyaktig og flott fortalt og godt beskrevet, synes jeg.

 

Er man opptatt av Vikingetiden er denne bok et must, jeg er med i Vikinggildet på Hamar og digger tematikken og tiden. Vi har vikingbåten Olav Kvite på Mjøsa.

Håper det kommer flere bøker om Torstein og Bjørn.

Lest av Anders T. Andersen, greit. Håper Finn Schau som leste 1. boka kan lese neste bok i serien. Stemmen hans er mer troverdig enn Anders Andersen sin, den passer bedre til innholdet i boka.

Bilde av forfatteren, fra omslaget på boka. Kartene  er fra boka.

1. Boka "Jomsviking" Torstein er en ung gutt, blir trell, kriger og er med i slaget ved Svolder.

2. boka "Jomsviking, Vinland"

Utgitt på Gyldendal, 2018,
553 sider, Lese eksemplar
Utgitt på Lydbokforlaget 2018, lytte eksemplar
spilletid 20 timer 10 min

Nå håper jeg neste bok omhandler dette området!

En ren katastrofe, det var Vikingutstilling på Nasjonalmuseet i KBH. 

Det var mandag og naturligvis stengt! 
Den skulle jeg likt å se, men det var hjemreisedagen vår.

Bull-Hansen, Bjørn Andreas "Jomsviking"

En veldig god historie fra årene rundt tusenårsskiftet, vikingtiden!

Torstein Tormodson er fortelleren av denne historien, han har blitt en gammel mann og ser tilbake og minnes opplevelser fra da han var ung.

Boka starter veldig grotesk med at det kommer en gruppe voldelige vikinger, under lederen Ros. De dreper faren hans på en bestialsk måte og brenner ned huset deres øst i Viken. Torstein, er bare 12 år gammel blir ført vekk, han får en trellering smidd fast rund halsen og satt til å ro. Slik begynner Torstein sin tid som trell. Det er år 993 i Norge og det er mye ufred i landet.

Torstein og de andre trellene ror i mange dager og kommer til en Kaupang, der Ros drikker seg full og de andre trellene blir solgt til noen Islendinger, de trengte roere og trengte ikke unggutten Torstein, han blir solgt til en gammel mann med navn Halvdan Knarresmed i Kaupangen. Han er båtbygger og av han lærer Torstein å lage buer for salg, og kunsten med å bygge båter og å smi. Halvdan er en snill mann og Torstein blir kjent med en hund, den har bare tre bein, han kaller hunden Fendre.

Torstein, tenker mye på den fem år eldre broren Bjørn som har reist ut i verden og han ser han for seg. Tenk om han kunne reise ut å treffe han slik at de kunne finne og hevne farens drapsmann. Det er »et blot" hos storbonden Harald Røde, dere ofrer de en hest til de norrøne gudene og drikker seg fulle. Det er første gang for Torstein at han drikker og det er en ganske skremmende opplevelse for unggutten.

Halvdan Knarresmed blir syk utpå vinteren og sengeliggende, Torstein bygger på byrdingen hele vinteren alene, det et vanskelig og hard arbeid. 
Halvdan dør og et vikingskip kommer inn til Kaupangen, den dagen isen går. De er vikinger som er ute på tokt og det er voldsomme scener som utspiller seg i slaget.

Torstein kommer seg unna og tar med seg den trebente hunden Fenre og ror av garde, han er 13år gammel. Det blir en lang eventyrlig reise til Orknøyene, hvor han blir en hel sommer. Han reparerer en båt og bor på Grimsgård, de er kristne ikke han. 

Han drar ut i sin lille båt igjen og ferden går videre til, Ile of Man, Jorvik, (nå York) og tilbake til Orknøyene.  Sigrid var en så vakker jente, han likte henne. Da han kom tilbake var Sigrid sin far død og han var uønsket som hedning på Grimsgård. Han flytter inn i Hutten - smedens hus. Dette utdyper jeg ikke mer her, det er fine fortellinger fra reisen, landskapet og folk han møter på de ulike stedene. Jeg kjenner meg igjen i Jorvik av beskrivelsene.

Torstein blir en av Olav Tryggvasons menn, da Olav med fire langskip ankommet Orknøyene med en båt som var skadet, den ordnet Torstein som regnes seg som båtbygger, 14 år gammel. En femte båt kommer inn og et uventet møte og stor glede skjer Torstein, undere skjer....

Olav er en karismatisk mann, han var selv trell til han var ti år, forteller han Torstein, hos en bonde i Estland. side 189:

Det var Sigurd, Olavs onkel som kjøpte han fri. Sigurd gjorde tjeneste som kriger for fyrst Vladimir i Gardarike, og det fikk Olav også, de gjorde kriger av han. Vikingene som tjente hos han ble kalt væringer, og som jomsvikingene var de omspunnet med myter og sagn.

Da de dro vider til Norge for å ta Håkon Jarl og samle Norge til et rike, ble Torstein med. Det ble en opplevelsesrik tur, men mye rabalder oppe på Lade, Trøndelag. Der dukker også Ros opp og Torstein får se helt andre sider av Olav Tryggvason så her skjer det mye og det blir store endringer i statusen for guttene.

Bjørn er hard skadet etter holmgang, men de får bygget seg en båt og de kommer seg avgårde etter noen tid. Utrolig hva den 14 årlige gutten allerede har lært seg, av fangst, smiing og båtbyggerkunst. Havet kaller og de opplever litt av et eventyr.

Været er stadig på deres side, det tordner og lyner da de nattestid ror avgårde, men når det begynte å lysne var de midt ute på Trondheimsfjorden og kunne heise seilet. På havet føler de fredløse guttene og Fendre seg tryggere. Fra Trøndelag til sørspissen av Norge tok det dem tolv dager.

Videre drar de til Jomsborg, der de blir godt mottatt fordi Torstein hadde hjulpet Halvor da han ble forfulgt av noen et par år før. Der blir de godt mottatt og får mat, husrom og opplæring til å bli dyktige Jomsvikinger. 

Lykken og roen der varer ikke evig og snart er de på veg videre og ut på havet. Væringene må etter en tre ukers lang vandring kommer de frem og nå tjener de under venderkongen Borislav og hans krigere.

Det blir etterhvert flere slag, kjærlighet, og flukt. En godt komponert bok. Godt fortalt om hendelsene som både er groteske, voldsomme, urealistiske for meg og humoristiske. En god miks av alt dette gjør at den er spennende og god. Han skriver godt, god kunnskap om verktøy, mat, utstyr, religion osv. Men at de ikke frøs i hjel undere meg på. Levende og godt fortalt.

Jeg avslutter der og sier at boka avsluttes med Slaget ved Svolder, det største slag noen sinne. Torstein blir hedret, får seg båt og drar videre på nye eventyr, så jeg skal følge med han videre på ferden.

Likte veldig godt den lille sidehistorien om hvor viktig hunden Fenre var for Torstein, han var selskap, vakt, sengevarmer, skeptiker og lojal venn. Hans omsorg for han var skjønn!

Denne boka er en skikkelig eventyrroman, litt humoristisk og på kanten grotesk. Stilen kan minne litt om serien "Vikingene" som gikk på TV. Den serien så jeg litt på, men synes ikke så mye om, denne boka var mye bedre.

Jeg vil anbefale å høre lydboka, den er veldig bra.
Finn Schau leste, han var nok litt forkjølet i starten, men ellers leser han veldig, veldig bra!
Den er så spennende at man klarer ikke å stoppe, men blir besatt av å høre videre.



Lydbokforlaget  2018, 21timer 16 min, lytteeksemplar

Utgitt hos Gyldendal i 2018, 574 sider, leseeksemplar






Bjørn Andreas Bull - Hansen f 1972 har skrevet mange romaner. 
Med denne romanen fikk han sitt internasjonale gjennombrudd.


Gleder meg til å lese neste!

Jeg er med å på vikingbåten Olav Kvite og båten til venstre er  Mjøsen Lange fra Lillehammer.

 Nå reker jeg ikke mer, skal på Middelalderfestivalen på Hamar!

Bilder fra i år og andre år HER