Jomsviking, Danehæren av Bjørn Andreas Bull- Hansen

3. bok i serien om Torstein Knarresmed og Jomsvikingene.

(Reklame: Boka er et leseeksemplar fra Gyldendal Forlag)

I denne tredje boka om Torstein har vi kommet til år 1007. Torstein som ble tatt som trell da faren hans ble drept av Ros. Han har kommet seg frem i verden, lært krigerkunster som Jomsviking og har beseiret mange slag. Han sitter nå som en av de mektigste mennene i Skandinavia. For Eirik Jarl sitter han som herse over Vingulmork, det rike kystområdet øst i Viken. 

Der lever han sitt gode liv sammen med sin elskede Sigrid fra Orknøyene og deres to sønner Ravntor på seks vintre og Bjørnar på tre år. Han har alltid rundt seg sine gode venner, Winabave som var hans støtte og hjelp i bok to, der de var i Vinland. Valp, Halvor, Hutten, Ulfar Bonde og mange flere. Kan livet bli bedre, nå er han høvding….

En dag kommer det et følge med daner fra danekongen Svein Tjugeskjegg. Danekongens sendemenn vil at Torstein skal komme til han og bli hans mann for å få tatt det engelske riket ifra den forhatte kong Ethelred. Et rike som en gang lå under danelov, skal gjenerobres. Eirik Jarl i Trøndelag har samme mål. Dette må Torstein tenke over dette....

Halvor har to barn i Irland, de vil han gjerne ha hentet hjem, siden moren deres Eavan er død. Det skjer naturligvis ikke uten kamp, men en vakker beskrivelse av ferden får vi, der de først stopper på Orknøyene og beskriver Suderøyene.  De får også med seg smeden Osvald tilbake til Norge, som er en dyktig mann og kan fortelle mye siden han var venn med faren til Torstein, da de var unge. 

Torstein drar til danekongen Svein Tjugeskjegg, der får han et oppdrag. Han må drepe en mann...  Her blir det mange voldsomme scener og vet du ikke hva en blodørn er, kan du finne ut av det i denne boka. 

På vegen hjem drar han innom Bjørn og Frøydis, de har blitt ranet, gården brent og Frøydis er hard skadet. De blir mange folk på høvding gården etterhvert, da stadig flere blir angrepet og må flykte fra gård og grunn. Det ble en iskald vinter for alle de huset den vinteren, det var ca.200 og alle sultet.

Torstein tar med seg Sigrid og guttene til Orknøyene, der får de være mens han og hans krigere drar for å kjempe mot Uhtred og Ethelred. De sloss ikke bare for land, for det er også en brytningstid for kristendommen. Noe Torstein ikke vil høre tale om, det er den norrøne troen han vil holde på. 

Kamper blir det mye av og hevn, men Torstein kommer seg alltid unna, med litt skader som gjør han menneskelig. Torstein er også fremstilt som en god mann på bunnen, med følelser og er kanskje litt naiv noen ganger. Kona Sigrid er den sterke og har meninger om mangt og mye, mens han har et tungsinn og en viljestyrke som tar helt av i krig.

Boka har utrolig mange fine beskrivelser av mange ting som klær, hvordan de bor, båtene, seil, våpen, bygninger, krig, gudetroen osv. 

Jeg liker serien veldig godt, selv om Torstein på en underlig måte overlever alt. 

Dette var så spennende og jeg holdt pusten stadig vekk. En utrolig godt historisk og menneskelig beskrivelse fra den historiske tidsperioden. Boka slutter i det uvisse så jeg gleder meg virkelig til neste bok.  Bull- Hansen har et språk og en stil jeg liker utrolig godt!

Synd jeg ikke kunne dra til lanseringen av boka i Oslo, der skulle jeg ha vært i mine vikingklær.

Veldig flott at det er kart med i boka. Der tegner hvor de drar og det var ikke 

få reiseruter de hadde bak seg i denne boka.

1. Boka "Jomsviking" Torstein er en ung gutt, blir trell, kriger og er med i slaget ved Svolder der han ble Olav Tryggvasons banemann.

2. Boka "Jomsviking, Vinland" Der drar de til Island og til  Vinland. Møter Eirik Raude og indianere som fanget Ravntor. 

Båten Olav Kvite som vi i Viking-gilde har. 

Meg og Steinar, et gammelt bilde fra vi var i York.

Bildene ble litt blasse,(dårlig lys) men slik ser iallefall vikingkostymet mitt ut nå.
Over kjolen er den samme som bildet over,(Grønn) Ullkjolen, som også brukes bare slik.

Boka utgitt Gyldendal 2019

sider 415

Leseeksemplar

Lydboka Lydbokforlaget

Spilletid 15. 18

Lest av Finn Schau, veldig bra!

Lytteeksemplar

Bull-Hansen, Bjørn Andreas "Jomsviking Vinland"

2. bok i serien om Jomsvikingene om Torstein

Den første romanen om JomsvikingenTorstein Knarresmed Tormodson sluttet med slaget ved Svolder. Der gav Torstein, Olav Tryggvason hans banesår. Torstein sitter og mimrer over livet sitt, så det er han som er fortelleren av historien. Den bringer oss til Orknøyene, der Sigrid kvinnen hans kommer fra. Til Island og Grønland hvor vi møter Eirik Raude, til nybyggerne Nord Amerika og ladejarlen Eirik Håkonson.

Et kort resyme til litt ute i boka, uten å røpe for mye:

Torstein fikk et skip av Svein Tjugeskjegg for bragden han hadde gjort ved å drepe Olav Tryggvason etter slaget ved Svolder. Han ble høvding for en gruppe jomsvikinger, broren Bjørn inkludert. Jomsvikingene var frie menn. De drømte om å slå seg ned på Jylland, med gård og drift, men de måtte flykte fra Olav Tryggvasons menn som ville ha hevn etter drapet på Olav Tryggvason.

De dro vestover til Orknøyene, der Sigrid som er Torsteins kvinne kom fra. Hun ventet barn og de ble der til sønnen ble født.

Torstein var en mann som vanligvis var øm, litt sjenert og hadde ikke de store talegavene, men oppmerksomhet på hendelser i hverdagen. Båtbyggeren har greie på mye og er sterk mann, etter alt han har opplevd som trell.

Han har et godt hjerte til Sigrid, sin rødhårete kvinne, sin halte hest Vingur og hans trebente hund Fedre, som han fulgt han gjennom mange år. Sinnet kunne han ikke helt styre og han handlet derfor ofte på impuls. Dette skapte problemer for han og jomsvikingene mange ganger. På Orknøyene hadde de, Jomsvikingene drep 6 mann i fylla og måtte dra videre.

 Høvdingen Torstein ville finne de sagnomsuste bjørkeskogene på den andre siden av havet. Torstein ville gjøre seg rik på skipsbygging og skape en ny fremtid for seg og sine. De ordnet båten, Sigrid og barnet ble med. De dro først til Færøyene, der var det helt ulikt andre øyer, Færøyene hadde høye fjell.  De fikk en god mottagelse der, men de skulle videre til Island.

De kommer til Island. Hutten, smeden fra Orknøyene tar Sigrid sin gutt på kne og sier han må få et navn. Sigrid sier Ravntor Torsteinsson skal gutten hete. Ravntor skal han hete: Han har et fødselsmerke, det ser ut som en Ravn på halsen.

Valp var også fra Orknøyene, han reddet livet til Torstein ved Svolder. Han trosset sin far orkenøyhøvdingen Sigurd Lodveson og ble med Torstein. 

Det er sommer og de blir mottatt av den mektige mannen Torgeir Lysvett Torkelson, Han vil at de skal slå seg ned på Island. Jo mer kvinner, jo mer land får du, sier Lysvett. Valp vil ikke bo på Island, det er jo skogløst som Orknøyene, vi skal til bjørkeskogene og bygge skip.

Et skip kommer med inn og det blir fest med mye drikking. En ulykke skjer, så de må stikke av, de tar med seg trelljenta. Mye dramatikk utløste Jomsvikingene og etter dem roper Lysvett "Jeg lyser dere fredløse på islandsk jord".

De drar videre på sin ferd til Vinland, møter isfjell og ser isbjørn. De har lite mat, men ser noen sauer og sauer betyr folk. De føler at de er snart er framme, de kommer inn til Brattali på Grønland. Dette er Tjodhild Jørundsdatter, kona til Erik Raude sitt sted. Hun var kristen og bodde ikke lenger sammen med Erik, han har flyttet til Vestbygda.

Torstein og følge var hedninger og hadde ingen Gudstro og tro på bønner. Noe Tjorhild mente ville hjelpe Valp, som var blitt syk på ferden.

Sjarmerende hvordan de er opptatt av hesten Vingur, den trebeinte hunden Fendre og alle dyra. Så de kommer i land og får grønt gress og landjord å tråkke på. Tjore henter en seidkvinne, i hemmelighet. De drar videre til Eirik allerede neste dag, til Vestbygda. Tjodhild vil at de skal ta med seidkvinnen.

Avstanden var lang mellom disse to bostedene og Eirik trengte seidkvinnen.

Eirik Raude, en sliten og gammel mann tar godt imot dem, han forteller om hvorfor han er forvist fra Island. Eirik ville at vi skulle finne vegen til sønnen Leiv Erikson. De fikk med seg kjentmannen Tyrke, sauer, høner og geiter på ferden over havet.

De drar ut i ukjent farvann, nå skal vi forlate den kjente verden, til Vinland. Der skal vi finne friheten, Fra Orknøyene og hit til det ukjente for å finne tømmer og jern, vi skal bygge båter og få et nytt liv var målet deres. En hard ferd over havet fikk de.

De klarere etter en strabasiøs tur å komme til Leiv Erikson sin boplass. Han kommer og hilser så sier de: Jeg er Leiv sønnen av Eirik Raude på Grønland.

Vi er Torstein og Bjørn fra Viken i Vingulmork. Vi har med sauer til deg fra faren din.

Leiv har ikke sett noen lerkeskog, men anbefaler dem å bosette seg på ei øy. Det er skrælinger her og de er ikke til å stole på, men det er mye godt land her, sier Leiv.

De legger ut på en ferd, finner et fint sted og bygger et langhus med plass for dyra og dem selv før vinteren kommer, på Reinsøya. De treffer på hyggelige skrælinger (urbefolkningen) når de er på langtur, de blir invitert med til landsbyen og hjem til Epe. Datteren til Epe blir kvinnen til Eystein, en av Jomsvikingene.

Det kommer andre skrælinger, men de var ikke positive til nybyggerne. Uff, her blir familien splittet og uhyrlige ting skjer på. Vi er bare midt i boka, men jeg røper ikke mer.

Fortelleren Torstein døde naturligvis ikke og tar opp kampen mot skrælingene sammen med Eystein og Epes menn. Winabave blir hans redningsmann mer en en gang, på turene til Patuxet.

Her er vi virkelig inne i kampmodus og Torstein får etterhvert hjelp av både Eirik Raude sin datter Frøydis og ladejarlen Eirik Håkonsson i år 1004 og hans menn. Dette vil jeg ikke røpe noe mer om.

Det var skikkelig spennende, voldsomt og gripende fortelling, jeg klare ikke å legge fra meg mursteinen av en bok og følge med på alt det spennende som skjedde. 

Dette handler jo om de første innvandrerne som kom til Nord-Amerika. De dro for å få seg land, det ble det ofte konflikter rundt dette. Deres møter med indianerne og stammefeidene dem i mellom hører vi også om. 

Dette er en imponerende bok om å klare seg, både angående overlevelse, fangst, kampredskaper, makt og pinsler som de brukte den gang.

Og ikke minst alle de dagligdagse tingene som å farge garn, - hvilken tresort som passer til hva, - gårdsdrift, - ulike håndverk tradisjoner som smiing, alt ang båter og hus bygging og mye mer Alt er veldig nøyaktig og flott fortalt og godt beskrevet, synes jeg.

 

Er man opptatt av Vikingetiden er denne bok et must, jeg er med i Vikinggildet på Hamar og digger tematikken og tiden. Vi har vikingbåten Olav Kvite på Mjøsa.

Håper det kommer flere bøker om Torstein og Bjørn.

Lest av Anders T. Andersen, greit. Håper Finn Schau som leste 1. boka kan lese neste bok i serien. Stemmen hans er mer troverdig enn Anders Andersen sin, den passer bedre til innholdet i boka.

Bilde av forfatteren, fra omslaget på boka. Kartene  er fra boka.

1. Boka "Jomsviking" Torstein er en ung gutt, blir trell, kriger og er med i slaget ved Svolder.

2. boka "Jomsviking, Vinland"

Utgitt på Gyldendal, 2018,
553 sider, Lese eksemplar
Utgitt på Lydbokforlaget 2018, lytte eksemplar
spilletid 20 timer 10 min

Nå håper jeg neste bok omhandler dette området!

En ren katastrofe, det var Vikingutstilling på Nasjonalmuseet i KBH. 

Det var mandag og naturligvis stengt! 
Den skulle jeg likt å se, men det var hjemreisedagen vår.