Boka har to forteller stemmer. Den en er faren Hans Larsen som vi møter, han er 72 år idet han kommer ut fra fengselet etter å ha sonet en dom på 10år. Han får ut sine eiendeler og han finner igjen et brev fra datteren. Dette brevet ville han ikke åpne og lese før friløsningsdagen. Brevet fra datteren og er 9år gammelt. Der får han vite at kona er død og hun (datteren) vil ikke tilgi han.
Utrolig mange flotte tanker og refleksjoner som Hans har over alt som har endret seg på 10år. Boka griper meg fra første stund. Hvordan han oppsøker sitt gamle miljø, hvor går man når man har sittet inne i ti år?
Hans blir påkjørt og havner på sykehus. Der blir han kjent med Arthur Amlie som ligger der og kona hans, Agnes.
Det blir en spennende endring i hans tilværelse og boka dreier tematisk og vi blir kjent med en annen side av Hans. Dette kan jeg ikke si mer om her.....noe av storryen
Marianne er den andre stemmen, hun er en datteren på 30 år, med et barn Gretha på 6år. Hun roter seg bort i en motorsykkelgutt på 22år og finner litt ro i han, men han er heller ikke til å stole på. Hun stoler ikke på noen, selv ikke sin beste venninne. Hun tester ut og er utrygg på alt. En dag tar hun mot til seg å forteller venninnen at hun har vitnet falskt mot faren, det blir en dreining i hennes liv. Forholdet mellom far og datter har vært helt perfekt, og hun forgudet nesten sin far inntil rettsaken. Hvorfor gjør man slikt?
Egentlig er det et vakkert portrett av et far-datter forhold.
Jacobsen er en stor kunstner med ord, jeg elsker måten han forteller en historie på.
Mange vakre poetiske setninger, situasjoner og uttrykk i teksten.
En vond og vakker historie!
En knallgod og spennende bok.
Lest av Helge Winter -Larsen. Han leser med en utrolig innlevelse og det er veldig bra, ca 8timer
Lydboka er fra 2011