Elevene mine hadde moteoppvisning 16 mai

Elevene  på Design Håndverk,  har i 2termin hatt oppgaven "DYRET" i prosjekt til fordypning.

De fikk sy en kjole også laget de masker til. 

Moteoppvisning er alltid morsomt og mye arbeid.

Her ser vi to av vertinnene:

Redesign og morsom dekor har denne unge mannen gjort og reven er tema for den andre som vi ser.

Morsomme kjoler og flotte masker har de laget

Temaet var dyret og de har hentet ideer til dyr, fra vann via land og opp i luften-

Utrolig bra fremført med høy musikk og lysbilder bak, som viser dyret de er inspirert av.

Bildene er tatt i et veldig mørkt rom og er ikke rettferdig ovenfor produktene, for her er mange morsomme detaljer. Sko, kjoler og masker er helt gjennomført (Design-tekstil 2kl)

Men noen fine skyggebilder ble det!

Vg2 viste også mange andre ting som skjørt, kjoler og vesker.

Alle synes dette var veldig morsomt, og alle elevene deltar med lyd, lys, pynting, plakater, invitasjoner osv

dette er bare noen

Det var helt fult i festsalen av folk, og kjemp klapping!  

GØY!

Se videoen fra showet: http://www.youtube.com/watch?v=mrQmwLbjTds 

Fredsvåren 1945

Dette flotte tidsskriftet fra fredsåret fant jeg også bland mine foreldres saker.

Første steg på norsk jord etter  fem år. Kronprins Olav den 13 mai.

Sjekk bladet kostet 75øre i Norge.

Et fantastisk spennende blad, med masse stoff fra den tiden, ang krigen og frigjøringen. 

Men også morsomt å se alle undertøys annonsene og motene.

Jeg har bare plukket ut noen bilder og her er også  Kronprins Olav.

Og folk er glade over endelig fred og flagger på nesten alle bildene

Her åpnes dørene til Grini og fangene slippes ut, men som vi vet overtok jo Quislingene de cellene etterpå.

Og de fikk sin straff!

Bilder fra fengselet på Grini, der satt mange norske menn på dårlig kost og i trange kår i mange år. 

NB: alle bildene er fra bladet.

Endelig kom freden til Norge og Onøya også, det var nok godt tenker jeg!

Opraen i Oslo

Oslotur med elever, det er koselig. Vi var på Kunstindustrimuseet og så var det Operaen.

Her er elevene på taket og glassveggen speiler omgivelsene på land

 Jeg var på Operaen rett etter at den åpnet, men da var det sludd og ufyselig vær.

På onsdag hadde vi sol og regn om hverandre, her den flotte skulpturen som ligger utenfor Operaen på svai.

Den dreier rundt og er veldig flott, men umulig å fotografere i så sterkt lys som det var en liten stund.

Spennende å vandre på taket og se hovedstaden med nye øyne.

Det vokser opp mye spennende arkitektur i Oslo, gleder med til å se det ferdig.

Ned fra taket

Så gikk vi inn!

Isfjell som smelter (illusjon) og vegger i eik som snor seg, dette er nydelig!

Så var vi på omvisning i verkstedene men der var det ikke lov å ta bilder.

Og alle var enige om at dette var en fin tur!

Stor sorg i 1945 over Arnold

Dette lange brevet på 2sider fra hans gamle lærer fant jeg.

Her forteller han om den fantastisk gutten Arnold og minnes han på en vakker måte: 

"Eg minnest så godt  han Arnold. Traust og trygg interessert i alt skolearbeid, flink i alt,-og eg synes

 merka at den guten havde sett seg som mål å nå noko i livet"

 "En lærer har mista ein særs gild elev", sier han i brevet.

I dette brevet står det også at begge foreldrene til bestefar Johan. 

Konrad og Kristine døde i 1943, det var nytt for meg.

Dette er Fridtjov og Olga Dahl  med barna.
Da bodde han i Harstad.
Regner med at bildet lå ved brevet i jan 1945

han var lærer for brødrene kleppan, kirkesanger og drivkraft bak amatørteater virksomheten på Onøy/lurøy i perioden  1925 - 1938. Arnold var spesielt aktiv i teater leser jeg i dagbøkene hans.

 Det henger et bilder av han  i ungdomdhuset på Onøy enda, sammen med

de fem maleriene til Pappa  har malt se HER

Arnold han var en så hyggelig gutt minnes de jeg traff som kjente han på Onøya sommeren 2010.

Film: Midnight in Paris"

Og siden man holder på med å lese Hemingway:

Jeg måtte jo se filmen "Midnight in Paris". En spektakulær, fantasifull, morsom, interessant og flott film

Der møter vi en ung amerikansk  forfatter som drar til Paris med sin kjæreste osv....se selv!

I filmen skjer det utrolig mye, den går tilbake til 1920 tallet på nettene og da møter vi Hemingway og andre fra samtiden. Han refererer til bøkene sine, det er virkelig knall......

Massevis av kunstnere og forfattere dukker opp og det er rene repetisjonen av kunsthistorien fra Paris sitt ville  liv fra 1920 tallet. Det skjer mye uventet og flotte kostymer, senebilder, lyd, lys og møter.
Vi  møter i filmen "den fortapte genrasjon" med navn som Gertrud Stein, James Joyce, Salvador Dali osv.

Men et fint utsagn fra en av kunstnerne i filmen: "man skulle levd i renessansen, samtiden er så kjedelig!"

Ja, vi søker alltid noe annet!!!!!!

Filmen var fin og spenstig i filmingen, med knallfarger og flott filming i 1920 talls scenene. Men i dagens scener der var det mye regnvær og filmet i Lomo stil (bleke, blasse farger). Spennende kontraster.
Woody Allen var Regissør og skribent av manus, så han hadde styringen.

Det jeg ikke likte i filmen , den var litt for amerikansk noen ganger!
I fart, poenger, fakter og uttrykk.

En film man bør unne seg, med mange vakre bilder fra Paris!

Her ved Seinen var det mange scener

 Romantiske bilder fra kjente omgivelser og bygninger

Nothredam " In midnight" naturligvis

Sacre-Cæur og Montmartre var med

 Versailles, var de også i og mye mer....

Hemingway Ernest "Farvel til våpnene"

Dette er en fortelling fra 1.ste verdenskrig.
En forferdelig historie om hvordan de som var soldater da levde, hvordan de ble skutt ned om de ikke lystret og alle skadene de fikk og livet som soldat.
Vi møter amerikaneren Frederic Henry som er sanitetsoffiser ved den italienske fronten. (Bygger på forfatterens egne opplevelser ved den Italiensk fronten) se under.

Men egentlig er den ingen krigsroman, den skildrer kjærligheten mellom to unge som lengter etter hverandre og gjør alt for å være isammen. Frederic og den engelske sykepleieren Catherine Barkley. De  møtes da Frederic blir såret, da  han blir fraktet til Milano følger hun etter han og får jobb på det amerikanske sykehuset. De har det fint isammen, han som pasient og hun som stort sett nattevakt. Han må ha flere operasjoner, men hun er ved hans side. De lever etterhvert et ganske normalt liv.

Så må han ut i krigen igjen, Catherine har blitt gravid.
Vi følger hans desperate, triste og forferdelige episoder fra krigslinjen. Når skal dette slutte?
Mange uhyggelige scenarier.

Han klarer tilslutt å treffe Catherine og de rømmer til Sveits. Der har de noen fantastiske mnd. i 1918.
Men boka ender så enormt trist!

En fin historie, en historie som vil gjelde til alle tider. Men som her i en litt gammelmodig versjon hva angår kvinnesyn, kvinnens roller i samfunnet med å kunne tilfredstille mannens behov osv.  er den ganske så anderledes enn dagens samfunn. Historisk sett er den også en god dokumentasjon over hvordan folk var mot hverandre den gang.


Fantastisk bra lest av Kim Haugen, spilletid:  9 og en halv time

Denne boka har blitt kalt vår tids ypperste kjørlighetsroman, står det bakpå.

En gripende vakker bok!
Som kan virke gammelmodig men er det ikke, denne står seg meget bra.Vakkert skrevet, med flotte spenningskurver og billedskapende tekst.

Anbefales!

Litt om forhistorien til boka:
Ernest Hemingway. f. 1899 -1961.Fra Illinois, USA
Faren hans var en ivrig friluftsmann og tok ofte Ernest med på jakt og fiske blant indianere og skogsfolk i Michigan. Han lørte han mye om å overleve i skogen.

Ernest begynte som journalist i 1917.
Året etter deltok frivillig som ambulansefører på den italienske front. Der ble han hardt skadet og senere dekoret for innsatsen.
Det er fra denne perioden han skriver denne boka. Som utkom i 1929 og ble veldig godt suksess.

Fra 1921 - 27 var han omreisende korrespondent i Europa, med hovedsete i Paris. der vanket han i kretsen av kunstnere og forfattere.

Gjennombrudsromanen "og solen går sin gang " kom ut i 1926, den har jeg omtalt  HER

Onøy, 2. januar 1945

Bildet av Arnold, 

skissen er fra 43 og  ferdig tegnet i 1946 av pappa Marselius Kleppan

Tuberkulosen tok Arnold, han fikk ikke oppfylt sine drømmer om å bli forfatter.

 Arnold Oskar Kleppan født 9 juni 1923.

Det var et hardt slag for alle, særlig bestemor kom aldri over det å minste sønnen sin, Arnold.
Snufs!
Jeg har blitt glad i denne unge mannen (onkel), etter å ha lest dagbøkene hans fra 1936- 44.



Egentlig hadde jeg bare tenkt å skrive om Arnold sine dagbøker, og bare det!
Men, jeg har bestemt meg for å skrive frem til på 60 tallet.
Har såpass mye stoff at det kan bli interessant.

Det blir hvordan det gikk med pappa, som flyttet til Lillehammer.
Traff mamma og så kom vi ungene..........
så følg med!

Hemingway Ernest "Sneen på Kilmanjaro"

Dette er filmen basert på Hemingways roman, med samme tittel.

Denne gamle videofilmen gikk jeg ned i kjeller og fant igjen. Mange år siden den har snurret.
Tenkte jeg kunne låne en DVD på biblioteket, men det var den samme filmen (men kjedeligere cover).
Så da fikk videospillern prøvd seg og det funka bra!

Dette er lydboka som jeg først hørte på, for så og se filmen.
Novellen utkom i 1936.

Filmen og boka tar for seg:
Harry forteller om sitt liv, der han ligger skadet på safari, i Afrika.
Hans liv, jakten på kjærligheten, på den virkelige jakten og det å få skrevet den mest fantastiske boka! Alt dette har ført han gjennom rikdom, berømmelse og mange affærer med vakre kvinner. Borgerkrigen og dramatiske opplevelser skildres.

 Han ligger der på sykesengen og reflekterer over livet, hva det har vært. Hans lykkelige tid i Paris, som han alltid drømte å skrive mer om, men var så vanskelig å få ned. Hans rike damebekjentskaper, vakre kvinner og kretser han kom inn i og levde med, det ville  frodige livet.

Det eneste han vil er å dø, amputer beinet eller skyt meg - jeg dør sakte, sier han.

Flyet kommer tilslutt å tar han ut fra jungelen.

Vi følger livet til Harry eller Ernest (han sev) som jeg skjønner. Han skriver tett på sitt eget selvopplevde liv.

Han går igjennom kjærlighetsforhold og episoder som man kjenner fra bøkene. Filmen nevne og referere til mange av bøkene, noe jeg er igang med å kikke på.

Se filmen, den er verdt det, selv om den er gammeldags i lys, lys og teknisk sett.Den fenger enda. Men, tenk dette var en film mine foreldre så på da de var unge og forelsket på 50 tallet. Litt morsomt å tenke på!

Helt til slutt noen bilder fra jeg var på Safari i Serengeti, Tanzania.

Løven lå bare å koste seg! Vi var kjørte forbi den flere ganger

Ravnene som Harry (i boka/filmen) mislikte, her satt de å spiste på en ape.

Hyene, de er så  motbydelige som noe kan være!
Denne kjørte vi vedsiden av!

Sjiraffer er bare fantastiske dyr, ingen er like i mønsteret.
Her var det to som var svært ulike.

NB: Safari i virkeligheten er noe langt mer enn å se disse dyrene på Tv.
Det kan ikke samenlignes!
Lydene, luktene og stemningen er fantastisk.

Krigen i Norge, tegninger 1942 -1944!

 Dette er en tegninger som Geir, eldste broren min fant igjen i ei bok. Det er  pappa  som har tegnet disse.

Tilhører tegneserien som han drev å lagde i 1941-42, flere finner du HER

Dette bildet tegnet han også i 1942. Han elsket å tegne fly og båter.

Jeg driver egentlig å forteller om 1944.
Har under Kleppan fam fortalt om dagbøkene, tegningene og bilder fra 1936 - 44
Men jeg må bare inrømme at det er ikke mere å finne om dette året i papirene.
Det er slik at Arnold blir syk dette året, han får tuberkolose.
Merkelig at de ikke har tatt vare på noe mere fra denne perioden.
Neste innlegg blir derfor om 1945

Hemingway Ernest "Den gamle mannen og havet"

En vakker bok om å holde ut. Stole på seg selv og sine krefter.
En bok jeg ble svært fanget av! Men hvorfor, kan man lure på?
Denne gamle mannen som har en kamp mot en  fisk, det høres utrolig kjedelig ut . Jeg husker den gikk engang på Tv og jeg synes den var kjedelig, i sort hvitt og ingenting skjedde.

Men, boka som jeg har hørt som lydbok var noe annet. Jeg blir nesten andektig der jeg satt i bilen og lytter til opplesningen som Johannes Eckoff hadde. Han har den perfekte gamle røsten som stemmer så utrolig bra med innholdet.

Boka har så mage vakre og tankevekkende scener. ....Jeg vil ikke fortelle alt!
Hvordan den gamle sloss mot seg selv om å klare kampen, mot fisken er en ting. Det kan man tolke som å være stolt mannfolk, se på meg!
Det er bare litt av fortellingen og ikke det jeg ble opptatt av, men
hvordan han psykisk jobber med seg selv var så fantastisk lesing. Han sitter å snakker med seg selv og overtaler hånden, fingrene og kroppen til å fungere. Hvordan han  snakket til seg selv for å takle dette som om han snakker til en venn. Fisken blir jo også etterhver en venn, på en måte.
Han reflekterer over livet, hva som har verdi og hvor lite som egentlig er viktig for han i livet.
Fiskeren som heter Santiago har en venn, en ung gutt som står han nær. Forholdet mellom den gamle og unge er så vakkert skildret, så små drypp som ender i en rørende slutt.

Historien ellers er jo slitet med å få denne fisken i land og han kjemper i tre døgn. Det er skikkelige spenningskurver som ligger i bakhodet mitt hele tiden og kjerner. Kommer han seg tilbake? Haiene osv?

Han mistet eller fikk ødelagt nesten alt utstyret, men han imponerte med å komme tilbake med en 18 fot stor fisk som var blitt ..(sier ikke alt)
Den lykkerusen han har når han kom til land og legger seg på avisene i hytta, ja da følte jeg nesten lykkerus  selv. Historien utspiller seg på Cuba, hvor Hemingway bodde i mange år.

Det står bak på lydboka at dette er hans mest kjente verk!
(Jeg trodde det var sneen på Kilimanjaro, men der tok jeg feil)

Hør denne som lydbok, den tar bare 3og 1/2 time og DEN er VAKKER!