torsdag 7. november 2013

Vizinczey Stephen


En historie om å miste sitt land og identitet, men elsker kvinner!

En ung gutt vokser opp i Ungarn Da  krigen bryter ut er han 11år og plutselig alene etter å ha hatt en trygg oppvekst med mor, tanter og munker rundt seg i hjembyen. De amerikanske soldatene forbarmer seg over han og tar han til leieren.
Han blir tolk og tjener penger på å formidle handel mellom soldatene og de ungarske kvinnene som ser seg nødt til å selge kroppen sin for å overleve. En meget ung alder for å bli blir sendebud for de som ønsker kjødets begjær, salg og forhandlingene med kvinnene som måtte ha penger til mat og klær for seg og barna.
Andras føler seg veldig tiltrukket av disse modne kvinnene og føler trygghet og varme hos dem tiltross for at han er svært ung.Vi får høre mange, svært mange av hans kvinnehistorier og hvordan han forfører godt voksene damer som var mye eldre enn han.

Hvordan han lever livet som student og elsker i Budapest. Disse historiene blir  fletter sammen med det historiske som skjedde i Ungaren etter krigen.Han forteller en flott historie om krigen og hva som skjedde  der og da med særlig vekt på  Burapest som var hans by.
 Eks: Da de en dag fikk beskjed om emigrere, ved å velge en av de mange oppsatte bussene som skulle dra ut av Ungaren . Skal jeg ta bussen til Sverige, Østerrike eller kanskje til Brasil?

Valget falt på Italia og Roma hvor han forteller om hvordan han opplevde å komme dit som flyktning. Lokalbefolkningen synes de ble staset opp for mye og fikk alt i hendene, mens de selv måtte slite for maten.
Han traff jo naturligvis den moden kvinnen Paula, som han hadde et forhold til, helt til han fikk seg jobb i 1962 i Canada og dro dit. Hans rotløshet som voksen og det å aldri føle seg hjemme noen sted mer som flyktning er nok noe spesielt.

En meget spesiell men egentlig ganske fasinerende bok, selv om det ble litt mye kvinnehistoier til tider som kjedet meg, de var så altfor tydelige skrevet av en mann og mannens drifter.
Kristoffer Hivju skuffet litt i opplesningen, han levde seg ikke nok inn i teksten og gikk stadig fra et kapittel til neste uten å trekke pusten noen ganger. Litt heseblesende - synd....
Lydbokforlaget 2011,
 spilletid 6.10.37

lørdag 2. november 2013

En nydelig utstilling i Karlstad, Lars Lerin


Sandgrund Lars Lerin Konsthall, Karlstad

Han har en kunsthall hvor han skifter utstilling hvert år. Dette er i den tidligere Restaurant Sandgrund fra 1960. Lars Lerin er født i 1954 og regnes som nordens største akvarell tegner. Dette var imponerende!

Det er kjempestore vegger hvor han har montert ulike temaer sammen. Her og bildet over er fra Istanbul.

Tøft, rått og usminket monter sammen bak glassruter. De store arkene som første bilde er i A1 str.
Det må sies at akvarell ikke er det samme på foto som i virkeligheten, det er mye vakrere!

 Tenk deg denne bokhylla!

 Alle bokene med ulik tekstur og skrift

 også stamler de ikke støv!


 Eller disse studiene av fisk, han hadde masse vis med ulike fugler, biller frosker, blomster, is strå osv

 En by, hvor du kan studere alle terrassene

 Synd jeg ikke vet hvor det er, men utrolig vakkert utført


En kjempevegg med bilder fra Nord-Norge og i en monter hadde han laget mange  akvareller som var sendt hjem (til sine foreldre med frimerker på). En fantastisk samling.
Han trykker, skriver og gjør alt mulig på en gang i bildene sine.

  Imponerende i perspektivet, han må jobbe ut fra foto tror jeg for å få til noe slikt

 Det var så imponerende mye og nydelig bilder der, men ingen priser.

 Et nærbilde av et av bildene over.
 Disse to bildene er fra kafé delen og er tydelig fra en annen periode

 Jeg var som i en rus da jeg gikk derfra, se den fine gamle telonkiosken som var utenfor.

og så alt med akvarell øyne, dette er fra bussen hjem. 
Hadde ikke med riktig kamera til å ta slike bilder og før man viste ordet av det så var det mørkt.


Her har jeg vært i noen dager på seminar med kolleger fra jobben min, Elverum vg skole

Karlstad var en vakker by som bør oppdages. 
Kom dere av gårde til Stengrund, det vil man ikke angre på. 
I annen etg pleier det å være ut stillinger av andre, men den var akkurat demontert.

En liten link til broren min Geir, som også er veldig flink til å male akvareller finner du HER



søndag 27. oktober 2013

Domkirkeodden, 27 oktober

Bloggers sundays walk, translation can be found at the top right

En tur til Domkirkeodden på Hamar ble det for oss i dag. Det er ca 3 km hjemmefra.

 Det var en regntung dag, helt til kl to, da kom sola og vi fant frem skoene.

 Langsmed Espern på nedsiden av toglinja, der er det alltid mye spennende å ta bilder av.

 Koigen på Hamar er alles friplass og med minnesmerket og Hovinsholm er dette et yndet fotomotiv


 Lerke trærene sloss om å vise fram sin fargepryd

Regnet truer en stund

 Nyper og se to tvillinger i ulik drakt (ulike trær også)

 Ikke et menneske på tur

 Langsmed Mjøsa
 Nesten litt pointelistisk uttrykk

 og bak ligger Sverre Fehn sitt flotte bygg "Låven" som han er arkitekten bak oppbygningen av

Hedemarken er vakker en grå hverdag, hvorfor ser ingen det?

Glassbygget over Domkirkeruinene

 Dette vernebygget ble satt opp i 1997-98. Arkitektene Lund & Slaatto har tegnet det. bygd av Statsbygg 

Velkommen til noen av husene på Domkirkeodden




Her ligger gammelt og nytt om hverandre og alle kan ferdes fritt rundt om i anlegget, fantastisk!

Det ligger mange fine hus ellers også, ta en titt på dette, et drømmehus


Innlangen til Hamar Lærerhøyskole er vakker i høstfarger


Takk for at du fikk meg ut på tur!

lørdag 26. oktober 2013

Aarø Selma Lønning "Venstre hånd over høyre skulder"



En bok om mennesker som skjuler seg i ensomheten og om hvor lite en kjenner sine nærmeste!

Boka har to forteller stemmer Helen og Elvira. Helene står og sier farvel til sin elsker da han plutselig skjærer ut i gaten og blir påkjørt.

Helen 35 år, vokste opp som enebarn med en mor som alltid drømte om å reise vekk og en far hun ikke snakket med.. Hun drar av gårde (etter artium) og blir borte et helt år uten å kontakte foreldrene . Til  fiskerlandsbyen der hun levde et utsvevende  liv. Hun kommer hjem gravid, men tar abort. Oppholdet skriver hun en roman om, som blir veldig godt mottatt. Drømmen er å få til bok nr 2, men sliter med det og har bare strøjobber for å overleve.

Ti år etter er det handlingen er fra  og da har moren fått Alzheimer og husker ingen ting. Kjenner ikke igjen hverken Helen eller katten.
Simon blir mannen  Helen sitt liv og hans elskerinne. Han er gift og har to barn, hvorav det ene barnet døde  som 8åring av kreft.
Hans kone var den utrolig vakre kvinnen som fikk den ene siden av ansiktet vannsiret, da huset deres brant ned og hun berget datteren Elvira som er en de to hovedpersonene i boka.

16 år gamle Elvira tror hun er skyld i at faren løp ut i vegen da hun plystret etter han og at det var hennes skyld at morens ansikt er skamfert. Hun er ei omtenksom jente, men prøver å provosere sine foreldre som alle på den alderen, og isenesetter ting hun ikke kan fatte konsekvensene av.

En vakker historie om to familier og de blir på et underlig vis flettet inn i hverandre. Men gjennom gangstemaet er at ingen forteller noe til noen og tap. Man mister noe og får ingenting igjen. Elviras mor betror seg bare til en vaskehjelp.

Derfor er det litt merkelig at Helen flytter hjem til faren, rett før hun skal føde.
Hvem er egentlig denne mannen Simon? Er det noen som egentlig kjenner han.

En vakker bok som får en til å reflektere over hvem man snakker med om hva, hvor lite man kjenner sine nærmeste og ensomheten i fellesskapet. Tittelen henspiller på at gjør man det kan man ønske seg noe, men hjelper det?

Lest av Anna Bache-Wiig i 5t 38 min.
Utkom i 2008 på Cappelen Dam