Diktlesersirkelen, tema: krig

 Spor etter krigen var temaet i  Anita sin diktlesersirkel, for  september. (litt forsinket). 

For meg er det "ett dikt" som står som det aller sterkeste diktet i den forbindelse. Det ble trykket på forsiden av en Avis, og skapte mye omtale under krigen. Det er naturligvis en av mine yndlings diktere Inger Hagerup som har skrevet diktet:

Aust - Vågøy. Mars 1941.   

De brenner våre gårder.

De dreper våre menn.

La våre hjerter hamre

det om og om igjen.

La våre hjerter hugge

med harde, vonde slag:

De brenner våre gårder. 

De gjorde det i dag. 

De brenner våre gårder.

De drepte våre menn.

Bak hver som gikk i døden

står tusener igjen. 

Står tusen andre samlet

i steil og naken tross.

Å, døde kammerater,

de kuer aldri oss. 

Jeg må ta med ett til, til Nordahl Grieg, desember 1943

Hver natt når horisonten brast

for Norges drømmestrender,

så holdt han landet atter fast

som med en elskers hender.

Hans røde hjerte førte ham

igjen til fedrelandet.

Og om å lengte visst han

kan hende ett og annet.

Selv midt på dagens strid og brann

stod drømmen alltid åpen.

Den ble i kampen for vårt land

hans hemmelige våpen.

Ungt må det hjertet ha vært som 

har den styrken til å bære

bestandig dette fedreland, 

dets skjensel og dets ære.

Ungt må det hjerte være som 

hver dag har hatt den samme

ukuelige sikre tro`s

bestandig rene flammer.

Hvem måler ilden ut i tid?

Så lenge flammer brenner, 

vil Norge føle strøket av

hans ømme elskerhender.

Morris, Heather "Tatovøren i Auschwitz"

En sann kjærlighets historie fra fangeleiren som varte livet ut i Australia!

Lale, født Ludwig Eisenberg -1916 i Krompachy i Slovakia. Han var jøde og ble transportert fra Praha til Auschwitz 23. april 1942 og fikk tatoveringnr 32407. Da var han 24 år og ble ønsket velkomment til Auschwitz etter 2 dager i en overfylt kuvogn uten mat og drikke. Han viste den gang ikke at foreldrene var ankommet samme sted en måned tidligere og sendt rett i døden.

Lale fikk først jobb som bygningsarbeider i leieren, fikk tyfus. Han overlevde og fikk etter en stund jobb som tatøver. Alle nye som ankom leieren fikk et nummer tatovert inn på armen. Han har jobbet som tatovør en stund og gjør en god jobb. En dag er det en vakker kvinne, Gina som står foran han. Hun kom til leieren 10 dager før han og nå skal nummeret bli tydeligere fordi hun skal overflyttes fra Auschwitz til Birkenau, noen kilometer unna. Gina er engstelig fordi mannen i hvit frakk Dr. Mengele, går langsmed rekka for å plukke ut sine offer i køen og han snur på hodet hennes. Lale får risset inn tallene på nytt og holder blikket hennes når han gnir inn det grønne blekket i armen hennes. Kjærlighet ved første blikk….

En av vokterne Baretski hjelper Lale med å få kontakt med Gina. Hun er 18 år også fra Slovakia. Hun jobber med å sortere de dødes eiendeler i en avdeling de kaller "Canada". Lale gjør en god jobb som tatovør og har fått eget rom og mer mat enn de andre fangene og er privilegert på mange måter. Lale får en avtale med damene som sortere at kan de skaffe smykker, steiner, sedler så bytter han det i mat med ansatte i leieren, som går gjennom portene hver dag på jobb. 

Der Tatoier blir kjent og skaffer mat til mange, blant annet Jakub fra Amerika. En hjelp Jakub ikke glemmer den dagen Lale ble tatt fordi noen hadde tystet på han. Da bar det til fengslet i Straffekompaniet der Jakub hadde jobb med å torturere fangene til sannhet. Jakub måtte gjøre jobben sin så litt juling fikk Lale, men overlevde.

Mange historier fortelles om han og mange om Gina, rystende fortellinger, om sult, sykdom, fanger som lider og tuktes til idiotarbeid osv...mange historier som jeg har lest mye om.

Det ble fred og de møttes igjen, de giftet seg i oktober 1945 Bratislava. De måtte rømme etterhvert til Melbourne, Australia i 1949 da Lale ble beskylt for noe straffbart….

Lale og Gina byttet navn til Sokolovs. De ønsket seg barn og i 1961 fikk de en sønn Gary, som har etterordet i boka.

Boka formidler en sterk historie, den er spesiell og rørende. Lale blir fremstilt litt helte-aktig, noe man skjønner når han klarte seg så godt. Noen klarte jo det. 

Gina som person er litt flytende, hun ble litt diffus. Historien har ikke noen god flyt, kan hende det skyldes oversettelsen?

Jeg har lest utrolig mange bøker fra krigen og dette var jo en fin solskinn historie med lykkelig slutt. Vet du ikke hvem Mengele var må du lese Mischling fra 2017 om Mengeles grusomheter, denne synes jeg var helt fantastisk til jeg leste: 

Tomas Buergental " Et lykkelig barn", biografi fra 2008. Han var barn i Auschwitz, i dag/var dommer i Haag.  En fantastisk god bok, godt skrevet, spennende og utrolig bra.

NB: Mange av hans egne historier er brukt i romanen Mischling, men boka til Buergental er ikke nevnt som kilde, begge utgitt i USA. Hmmmm,.. 

Lyttereksemplar fra Lydbokforlaget, 2019

Lest av Kai Remlov

Spilletid 7 timer

Lale, Gary og Gita fra begynnelsen av 60 tallet. (fra boka)

Det er så fint med bok, og spesielt her hvor det var mang bilder av Lale og Gita.
Boka er fra Achehoug, 2019
274 sider
Oversatt av Cecilie Winger
Kilde : Leseeksemplar

Andre som har lest boka: Beathesbibliotek

Rytisalo, Minna "Lempi"

Dette er historien om Lempi, fortalt av tre personer. 

Det er krig, året er 1944 i Finland. Viljami skjønte han måtte ut i fronten og sloss for fedrelandet, men det kom så brått. Landsbyer og familier må forlate sine hjem i nord Finland, det var harde kamper. Rovaniemi ble bombet sønder og sammen under krigen. Men, Viljami og Lempi er stormforelsket og lever i sin egen boble på småbruket, inntil beskjeden kommer og han må ut i krigen.

Romanen er i tre deler, der Viljami sin stemme forteller i den første del, tjenestejenta Elli og Lempi sin tvillingsøster Sisko, er de to andre fortellerstemmene i boka.

 Viljami:

Den ung sjenerte gutten Viljami, som har mistet begge sine foreldre kommer inn fra landsbygda, til handelsstedet. Han er på butikken for og handler, også bøyer ei jente seg over disken, kjøpmannsdatteren og gir han et kyss. En kvinne kommenterer:"Lempi er en egen rådig kvinne, den klarer ingen å temme".

Viljami behøvde ikke temme henne, hun valgte han. To brev og du var min, minnes han.

Lempi var den smarte, kvikk og rask med studenteksamen, hva ville hun med meg, tenker Viljami.

Jeg har en liten gård, en ku, et hus en gårdshund og katten? Hva så hun i meg?

De giftet seg i kirken med hennes søster og far som vitne, så begynte samlivet, det lykkelige liv!

De fikk en hel sommer og et halvt år, så ble jeg innkalt til fronten, og han må forlate småbruket Persuoja.

Han minnes alle de lykkelige stundene de hadde sammen, de var så forelsket så de oppførte seg som barn, alt var som en lek. Alle brevene hun skrev, som jeg brente. Hun hadde så stort hjerte, hun var gravid, men tok imot den foreldreløse Antero.  Alt dette om mye mer minnes Viljami på sykehuset og på vegen hjem. Det hadde vært en fryktelig krig han hadde drept og fått sjokk, det skulle nok gå over, når han skulle hjem, ble han trøstet med.

Tjenestejenta Elli har tatt med seg de to guttene og flyktet til Sverige, Lempi er død, skrev Elli.

Snart får du en ny kone trøstet sykepleiersken, da var jeg nære ved å slå, for en fornærmelse!

Hva skulle han hjem til?  Ferden hjem fra byen med toget til Rovaniemi, og det siste stykke hjem. Han orker ikke gå helt hjem til Persuoja og legger seg under en gran for å tenke, reflektere over livet. Krigen er slutt og ingenting er som før.

En hel sommer og et halvt år hadde vi sammen, skal det rekke for hele livet? Han har mange gode minner og strir meg seg selv hva han skal gjøre, men bestemmer seg. "Jeg må gå og bli en far - slik far var for meg". En fantastisk flott beretning om et knust hjerte, fantastisk skrevet!

Elli:

Hun er tjenestejenta på gården og vi hører hennes tanker og handlinger i del to av boka. Hun var blid og hyggelig når hun snakker med Lempi, men etter at Viljami dro ut i krigen begynner hun å endre seg. Hvorfor skal hun som tjenestejente alltid stå nederst? Hun var ingen lat og prippen kvinne som Lempi. Det er hun som gjør jobben i huset. Hun dro avsted med guttene til Sverige og har passet på de som en mor. Vi skjønner at hun fikk høyere og høyere tanker om seg selv og vi ser psykopatisk trekk inn i tankerekkene hennes. Hun vil ha Viljami og alt. 

Elli er godt beskrevet og det er skremmende lesning.

Sisko, er blitt en gammel dame og forteller sin historie i del tre. Fortellerstilen er ganske annerledes og vi får vite mye om Lempi og Sisko, de var tvillingsøstre. De sto hverandre svært nær i oppveksten, utfordret hverandre og var ganske like av utseende. Vi danner oss et bilde av Lempi, hvordan hun var.

Sisko forelsker seg i tyskeren Max, og de kommer seg til Hamburg via Narvik. Der ble det ingen dans på roser for henne og vendte hjem når krigen sluttet. Hun føltes seg ikke som noen landsforræder.  

Lempi skulle aldri forelske seg i noen tysker, hun skulle finne seg en finne og slik ble det.

Sisko forteller hvordan livet ble, røper ikke mer.

Jeg likte boka veldig godt, særlig del en var helt fantastisk.  Den var så poetisk og vakker. Fascinert ble jeg både av strukturen i boka, fortellerteknisk. Hvordan menneskene og naturen ble skildret, nydelig flettet sammen.  Sisko som tok mest plass i boka, kom vi ikke så nær innpå som de to andre, hun var mer en forteller og egentlig synes jeg det var et fint grep.

Dette er Minna Rytisalo sin første roman og den har fått en rekke priser. Jeg ser frem til å følge med på denne forfatteren, hun er skikkelig bra!

En bok jeg virkelig vil anbefale!

Bildet er fra coveret!

Utgitt i Finland 2016

Utgitt på norsk 2018 av PAX forlag

Oversatt av:Turid Farbregd

260 sider

Leseeksemplar fra forlaget


Andre som har lest boka: Tine; Beatesbokhjerte,

Ligger på En Smakebit på søndag, 

Kaurin Marianne "Nærmere høst"

En fantastisk godt fortalt ungdomsbok som forteller en nær og varm historie om  krigen og jødene i Oslo

Vi møter Ilse Stern som er hovedpersonen i boka, hun er ei jente på 151/2 år som er opptatt av en gutt Hermann.  og hvem man er og hvordan  man tar seg ut og er, slik som alle andre jenter er i den alderen. 

Rammen rund denne fortellingen er fra krigens dager, året er 1942 i Oslo. 

Boka  har en flott komposisjon ved at vi blir kjent med de ulike aktørene i hver sine kapitler. Vi kommer tett innpå Ilse i starten. Søsteren Sojna på 19år,  har sine drømmer om å starte på systuen på Nationaltheatret. Hun har blitt lovet plassen der, hun vil ikke slite i butikken til faren som bare må sy om og reparere gamle klær, hun vil skape noe og har i skjul sydd en bluse for å bekrefte sin dyktighet.

Faren, driver sin egen  tekstilbutikk hvor begge jente jobber. Han  skjuler i det lengste sine økonomiske problemer i butikken og har tatt ut alle likvide midler fra butikken. Han holder sin taushet og sin distanse som familieoverhode og han ikke vil skjemmes ved at foretningen går dårlig. Han forteller heller ikke hvorfor han går på jobb en time før de andre om morgenen for å vaske bort skjellsord som Jødepakk osv fra butikkvinduet. 

Hermann som er nabogutten/kjærste og etterhvert gode hjelper og livredder for Ilse. Han er på en måte jokeren i boka som vi ikke vet eller skjønner med en gang hva driver med, men etterhvert......

Boka forteller en kjent historie, om at de først kommer å henter faren. Moren som blir helt apatisk og forholdene hjemme og mellom familiemedlemmene. En forferdelig historie om en av familiene som ble fraktet vekk fra Oslo med fangeskipet Donau.

Denne  boka synes jeg var en fantastisk ungdomsbok, med en lett tekst. Veldig følelsesmessig godt fortalt uten mye innpakning om hvordan det var å vokse opp i Oslo som Jøde og hvordan det gikk med familien. En sterk beskrivelse av situasjonen som var den gang, veldig bra.

For ikke å glemme Odd som bare er drosjemannen og hans kvaler med hva han opplever, han er mellom barken og veden, veldig bra tolket figur som sier utrolig mye om historien som helt vanlige folk opplevde. 

Ilse som krangler med moren og forsvinner. Hvordan små ting i hverdagen gjør at ting blir helt anderledes en forventet.Jeg håper ikke jeg har røpet for mye av fortellingen, men dette er bra

En bok jeg anbefaler alle Vg1 lærere i norsk å sette opp som pensum. Den er så spennende at jeg klarte nesten ikke å legge den fra meg, men samtlige veldig lettlest og følelsesmessig godt fortalt. Her ligger det så mye historie og god  fakta dokumentasjon i bakgrunn slik at den dekker både norsk og historie i ett.

Boka utkom i 2012 på Aschehoug og er på 246 sider.

NB: Det har kommet opp en viktig diskusjon ang. denne boka, det kan du lese hos http://bokkarete.blogspot.no/2013/04/nrmere-hst.html

Bilde av Marianne Kaurin som jeg tok på Litteraturfestivalen på Lillehammer mai 2014

Vizinczey Stephen

En historie om å miste sitt land og identitet, men elsker kvinner!

En ung gutt vokser opp i Ungarn Da  krigen bryter ut er han 11år og plutselig alene etter å ha hatt en trygg oppvekst med mor, tanter og munker rundt seg i hjembyen. De amerikanske soldatene forbarmer seg over han og tar han til leieren.
Han blir tolk og tjener penger på å formidle handel mellom soldatene og de ungarske kvinnene som ser seg nødt til å selge kroppen sin for å overleve. En meget ung alder for å bli blir sendebud for de som ønsker kjødets begjær, salg og forhandlingene med kvinnene som måtte ha penger til mat og klær for seg og barna.
Andras føler seg veldig tiltrukket av disse modne kvinnene og føler trygghet og varme hos dem tiltross for at han er svært ung.Vi får høre mange, svært mange av hans kvinnehistorier og hvordan han forfører godt voksene damer som var mye eldre enn han.

Hvordan han lever livet som student og elsker i Budapest. Disse historiene blir  fletter sammen med det historiske som skjedde i Ungaren etter krigen.Han forteller en flott historie om krigen og hva som skjedde  der og da med særlig vekt på  Burapest som var hans by.
 Eks: Da de en dag fikk beskjed om emigrere, ved å velge en av de mange oppsatte bussene som skulle dra ut av Ungaren . Skal jeg ta bussen til Sverige, Østerrike eller kanskje til Brasil?

Valget falt på Italia og Roma hvor han forteller om hvordan han opplevde å komme dit som flyktning. Lokalbefolkningen synes de ble staset opp for mye og fikk alt i hendene, mens de selv måtte slite for maten.
Han traff jo naturligvis den moden kvinnen Paula, som han hadde et forhold til, helt til han fikk seg jobb i 1962 i Canada og dro dit. Hans rotløshet som voksen og det å aldri føle seg hjemme noen sted mer som flyktning er nok noe spesielt.

En meget spesiell men egentlig ganske fasinerende bok, selv om det ble litt mye kvinnehistoier til tider som kjedet meg, de var så altfor tydelige skrevet av en mann og mannens drifter.
Kristoffer Hivju skuffet litt i opplesningen, han levde seg ikke nok inn i teksten og gikk stadig fra et kapittel til neste uten å trekke pusten noen ganger. Litt heseblesende - synd....
Lydbokforlaget 2011,
 spilletid 6.10.37