Nedregård Renate "Det er min tur nå"

En bok som burde stå på pensumlista til alle 9.klassinger

En ungdomsbok som er så spennende og tar opp så mye aktuell tematikk er det virkelig lenge siden jeg har vært borti. Forfatteren har en skremmende god innsikt i hvordan en ungdomsskolejente tenker og handler, noe jeg kan skrive under på at noen fremdelse har når de kommer på videregående skole hvor jeg har undervist i flere tiår. Det er kanskje derfor at den i første omgang appellerte til meg allerede etter noen få sider.

Det andre er det jeg virkelig elsker ved bok,  hvordan Renate har fått integrert Hamsun og hans bok Victoria. Hun setter nytt søkelys på denne romanen og vi ser at hele fortellingen er bygd opp rundt temaet, flott triks!

Jeg sier i overskriften at alle bør ha den på pensumlista i 9, klasse evt begynnelsen av 10 kl, for det er da valgene videre legges for utdanningsløp, noe som presisere velg godt og ungdommelig i boka slik at de skjønner det. Denne boka bør absolutt fenge de unge siden hun har fått flettet inn så mye spennende tematikk som de unge går og strever med som kan nevnes i fleng:  følge venners valg, se opp til lederpersoner, falle for gutter som ikke er av mors beste barn, gjengtilhørighet, språkbruken, og debutere seksuelt, når, hvordan. Men det viktigste er at du må stå for dine egne valg, eller får det konsekvenser!

Stå for egne valg er ikke alltid like lett og har man ikke  støtte hjemme eller bli sett av noen kan det være vanskelig. Det blir heldigvis Melissa i bokas! Hun hadde noen gode hjelpere.

Kort fra boka uten at jeg røper for mye!

Melissa drar til påskefjellet, men ikke for å feriere og gå på ski men for å jobbe på et høgfjellshotell sammen med moren. Det er første gang Melissa må jobbe selv, hun har alltid bare vært med moren opp dit hver påske og moren tjent bra denne korte perioden for ellers Naver hun. Melissa skal være stuepike og ser på verden rund seg og syns dette er en skikkelig dritt jobb.  De rike behøver ikke å jobbe i ferien, de bare koser seg, urettferdig! Hun møter igjen Alexsander som hun har lekt med hver påske og nå er de i hver sin virkelighets verden, er hun forelsket i han?

Melissa ser opp til Zoran og blir kjæresten hans, men er det det hun vill?

Camilla som er bestevenninnen og hun skal fortsette på vg. skole i sammen, fordi at de er så gode venninne, men hvorfor?

Kan hun si nei til å ligge med Zoran og har læreren egentlig rett i at hun har gode evner og kan bli til noe. Hun som kommer fra en et oppløst hjem, med en mor som er mye syk og har lite penger og bare tenker på seg selv?

Hun finner seg heller ikke til rette hos de rike, men hun skjønner at det er hun som må bestemme over sitt eget liv, sine valg og sannelig gjør hun det!

Jeg røper ikke mer....

Språkbruken er så rett inn i hvordan ungdom er, oppfører seg og handler.

Dette er en bok som virkelig har mye diskusjon tematikk i seg som kan brukes i undervisningen både i norsk og samfunnslære. 

Anbefales!

                                                   

Bilde er av Renate som finnes bakerst i boka.

Det er ganske tilfeldig at jeg kom over denne bok, noe som skylles at Renates mor som er en bloggvenninne som bor i Bergen skrev om datterens bokutgivelse på bloggen sin.
Gå inn på Kvinner&Kultur og les mer om Renate og hennes forfatterskap.
Der er også link til Renates Blogg!
Tilslutt kan du vinne en av hennes 3 bokutgivelser ved å gå inn HER

Takk for lesereksemplar fra Cappelen Damm

Boka har 184 sider

Utgitt i 2014

Denne boka anbefaler jeg på det varmeste og den skal nå på rundtur til venner og bekjente som har unger i den aldersgruppen, som går på ungdomsskolen.

Ich bin in Berlin gewesen

Holocaust- minnesmerket var et gripende sted.

De 2711 svarte gravsteinene står den amerikanske kunstneren Peter Eisenman (2005)

Det var en vakker dag, men man ble preget av å se og være der og tenke på alle jødene som mistet livet.

Branderburger  Tor, ikke stikk av med skulpturen nå igjen. Det får holde at Mussolini stjal den en gang.

Å, nei det var bare en kran i feil posisjon, en av de mange!

 

Her bor Presidenten, men....

se der kommer jo Angela Merkel ut. Nå har jeg begynt som paparatsi fotograf tenkte jeg!

 Riksdagens kuppel i nydelig høstvær!

Både bjørnen og jeg var fornøyd

vi koste oss på småkneiper i høstsola, mann min og jeg

Vi bodde på dette hyggelige hotellet ved Kurfyrsten.

Ingen luksus, hyggelig, rent, god frokost og utrolig koselig personale 

Veldig mange farsonable forretninger i området, sjekk prisen på det smykket i euro som var utstilt i et vindu.

 Men, det var i forretningene for samtidig var det mange hyggelige fin restauranter i alle prisklasser rund om over alt i nærområdet!

Det kommer mer, vi var over alt i Berlin, i Potsdam og ulike andre bydeler som det kommer mer fra.......

Men vi var ikke innom  et eneste museum.  Det er ganske ulikt meg!

Nobelprisen i medisin

Tora Bonnevie, mitt tantebarn har vært aktivt med i denne forskningen og fikk doktorgraden sin  på dette området nå i våres.
Hun er med på TV2.no kl 20.15 nå i dag.
Gratulere til henne som deltaker og medarbeider i prosjektet!
Dette er stort!

GRATULERE til hele teamet!

Et gammelt bilde av Tora som hører til linken under, gå å se:

http://kleppanrova.blogspot.com/2012/01/newton-pa-tv-og-tora.html

Hosseini Khaled " Og fjellene ga gjenlyd"

 Om røtter og tilhørighet på tross av....

En skremmende vakker bok, som man ikke som lydbok klarer å stoppe. Den forteller om en fattig familie sin historie som etterhvert blir mange familier. Denne boka har et spenn over genrasjoner, land og kulturer med ett voldsomt spenn i historie, holdninger, økonomi, utdanning, krig og fred og ikke minst teknologi fra femtitallet og frem til i dag.

Boka starter i Afganistan i 1952 og begynte med et eventyr, så jeg tenkte hva er dette? 

Det var en flott intro til bokas innhold hvor vi møter Saboor, faren som har en sønn Abdullah og datteren Pari som er enkemann. Faren gifter seg på nytt og Pari blir gitt/adoptert bort til rike folk i Kabul via steonkelen Nabi.

Faren kommer aldri over dette at han gav fra seg Pari, han var bare desperat og de hadde ingen penger.

Pari vokste opp i et herskapshus og var så liten at hun glemte bort sin fortid ganske raskt. 6 år gammel tok moren Nila henne med og de flyttet til Paris, da faren fikk slag og døde rett etter. De hadde ikke levde noe lykkelig liv isammen. Nila var et levemenneske som skrev poesi og levde deretter, faren den motsatte stille mann..  

Dette er en bok med mange historier i, den fortelles av hver enkelt person og sted, tid og hvem som snakker er like fasinerende hver gang. Der var vi i San Fransisco også er vi i Paris eller Kabul eller i California. Jeg vil ikke røpe denne fantastiske storryen for mye, men komposisjonen og fortellingene eller kall det tilnærmingen til å finne løsningen og familien er ganske så intrikat.

Pari treffer tilslutt sin bror Abdullah, men det er forseint fordi han er blitt demens. Datteren hans Pari og Pari treffer hverandre og de er to tvillingsjeler på en måte som valgte helt  helt ulik strategi i livet og ovenfor sine valg i livet.

Pari betyr fe og det var et vakkert og symbolsk bindeledd .....Pari, den unge som var oppofrende mot sine foreldre og hadde sin usynlige venn i Tante Pari..... les den selv denne boka glemmer man ikke med det samme.

Jeg har lest Drageløperen fra 2006 som jeg synes var fin, men Tusen strålende soler var enda bedre også kommer denne som topper de andre. Fantastisk flott bok!

Boka blir lest av Anders Ribu og tar 13timer og 23 minutter og man kjeder seg ikke et sekund

utgitt på Shibsted Forlag, 2013

Jeg måtte bare ta med bildet av den gamle bilen som minnet meg om bilen som omtales i boka, der den sto i hagen i Kabul. Det var riktignok ikke en Dogde, men fra slutten av 40 tallet var den blå bilen som Nobi kjørte også.

Oy sann!

Rett utenfor vekstedet mitt startet Marten i går, med karuseller, musikk, fargeflash,  tjo og hei. Koselig!

Bare å åpne vinduet, så hører man all musikk fra scenen. Marten er i år på Vikingeskipet.

Vikingeskipet sett fra Stangebrua!

Å bo med utsikt ned til Vikingeskipet er ikke å forakte, for der skjer det mye rart og ulik ting nesten hver helg

 I sommer møtte jeg på disse en dag jeg syklet forbi..

 biler og bilrelaterte temaer er det mye av.

Så er på Hedemarken kjeder vi oss ikke om vi stikker nesa utenfor gjerdet!
GOD HELG!

Heivoll Gaute "De fem årstidene"

En vakker, varm og rørende fortelling om besteforeldrene.

Besteforeldrene bodde på Finsland utenfor Kristiansand og fortellingen bygger på filmer og annen dokumentasjon han har fra dem. Vi er i 1977 og bestefaren har sagt opp jobben som konduktør på NSB, der har han jobbet  i 34 år, på togstrekningen  mellom Oslo og Stavamger. Han har regnet ut at det er en strekning på 59 ganger rundt jorda. Han drømmer om at når han nå skal han bli pensjonist få mye tid til å tegne, male, jobbe i  hagen og til å være sammen med kona.

Bestefaren starter sin pensjonist tid med å rydde på arbeidsrommet og vi skjønner at dette er en mann som har likt å utfordre sin skaperkraft på ulike måter. På sin siste tur til Stavanger kjøpte han nye maling stuber og pensler i Stavanger, og satte igang. Maleriet blir hengt opp på kjøkkenet, men da broren betrakter det og stiller skeptiske spørsmål og kommer med kommentarer om feil, havner det i kjelleren.

Han kjøpte et smalfilmkamera til seg selv i julegaven, han var ikke riktig klar over hva han skulle bruke det til, men han likte å følge med på tekniske ting og dette var en del av utviklingen i den moderne tid. Han filmet hagen, bestemor og de dagligdagse ting.

Men han blir så fort sliten, hva er det? Han skjøv alt foran seg og orket ikke noen ting mer. Ligger på sofaen og følger med på togtidene, dagene går. Så en morgen får han hjetinfark og kommer på sykehuset i Mandal.
Angina pectoris, en villvin i hjertet har han fått, som han sier det. En diagnose, det var godt og trøst å få så en diagnose på hvorfor han var så sliten og tiltaksløs.

I mars kom han ute av sykehuset, godt å komme hjem til kona og  til hennes kjøttkaker. Hans kjærlighet og tanker om hvordan hun  hadde hatt det når han var på sykehuset tenkte han mye på. Hun er livred for at dette skal skje på ny og endrer seg. Bestemor som var så sterk, men sykdommen hans hadde sjokkert henne. Han skjulte for henne voldsomme avisartikler og når brannene herjer i bygda sommeren 1978, skåner hen henne for slik lesing. Dette har Heivoll skrevet om i boka som kom ut med for noen år siden som het: Før jeg brenner ned.

En lavmælt bok som skildrer deres daglige omgang, kjærlighet, støtte og livsførsel. Vi hører om familien,
døtrene, moren som får han, broren, Knut som kommer og slakter grisen og hagen som betydde så mye for dem.

Han hadde skyldfølelse for at de dro på ferietur til Stavanger, på ferie for første gang. Men det ble ikke en tur som han trodde og hadde håpet på. Når de kom hjem hadde noen rotet i hagen deres. Men det var ikke grevlingen som gikk i fella...

Bestemor varr 61 år og han 62, de fikk fem årstider sammen etter et langt arbeidsliv. En roman om å se slutten på livet, om nødvendigheten av å skape mens man ennå har mulighet og kjærligheten og omtanken om hverandre og det lille samfunnet de bodde i. Han hadde en slyngplante i hjertertet .........

Jeg likte bok veldig godt, den var rørende vakker. Så flott han skildret dette ekteparet som minnet meg slik om besteforeldrene til min mann, hvor bestefaren også hadde jobbet i Nsb hele sitt liv. Han tok alltid opp klokka fra lomma når toget passerte på Barkald, når vi besøkte de der (men det er lenge siden).

Lest av Even Rasmussen, vakkert på sørlands dialekt
Tid: 5timer og 17 minutter
Lydbokforlaget

Murakami Haruki "1Q84" bok 3

Siste boka i triologien om Aomame  og Tengo

Kort om bok 1 og bok 2, klikk på lenka.

Aomane tar livet av lederen for Sakigate, men det blir ingen media storm. Jeg var sikker på at Aomane tok sitt eget liv i bok to, men nei da hadde jo ikke denne boka blitt så tykk. Hun kommer seg tilbake til skulestedet sitt. Hun er gravid?....jeg sier ikke mer....

Tengo drar til sin dødssyke far og blir der en stund, for å se om han dør eller hva som skjer med han. En kveld ser han en Luftpuppe ligge i sengen der han pleier å ligge? Det ser ut som Aomane som liten...

Så kommer det en alt for lang del om Ushikawa til tider ble det litt mye snakk og repetisjoner som nesten gikk over til å bli for kjede. Særlig lang ble delen om Ushikawa sin titing, spionering og forfølging voldsom langtekkelig og repeterende ca midt i lydboka. Da hold jeg  nesten på å gi opp! Men heldigvis gjorde jeg ikke det, for her var det mye vakkert etterhvert.
Tamuru, Aomane sin gode hjelper får Ushikawa over til en annen dimensjon og vi slipper å høre mer om han som de kalte "Hodefotingen". Litt av en type!

Detter er jo tross alt midt oppe i all fantasi, drap, korrupsjon og en fjern verden en kjærlighetshistorie som er meget vakker og sår. Det er om to unge mennesker som vokste opp under helt spesielle forhold. Tengo hos sin far(Var han egentlig faren?) som var  NHK innkrever som han måtte følge på jobben på fritiden sin og Aomane som vokste opp hos sine foreldre som var vitnefolket og strengt religiøse.

Mange parallelle linjer følger de to og dragningen de hadde mot hverandre allerede som ti åringer, er like sterk tjue år etter. Fantastisk historie som egentlig kunne ha vært en bok for seg, men da hadde det jo blitt noe annet???

En gripende fortelling nå i etterkant når man sitter å reflekterer over alt som skjedde der i IQ84.
Der det var to måner og mye skummelt, unaturlig og fantasifullt. Bok en var så avgjort den beste synes jeg, men som en hel historie må man jo igjennom alle tre for å få hele historien.
Dette er en historie, men inne i den historien er det så mange fantastiske små fortellinger og eventyr f. eks om little people osv, så les den selv!
Hvor ble det av Fukajeri?

DucMai-The leser denne boka veldig bra, har aldri hørt han lese så godt før.
Spilletiden er 18timer og 13 minutter, så det har blitt noen timer i Aomane og Tengo sin verden denne høsten.

Litt om Haruki Murakami. (fra innercoveret)
Født 1949. Han studerte gresk ved universitetet i Tokyo og debuterte som forfatter i 1979. Med boka Norwegian Wood slo han igjennom som forfatter i 1987. Han har vunnet mange priser med sine bøker og den prestisjetunge Frank Kafka prisen er nok den største. iQ84 er den største boksuksessen i Japans historie og hans mest ambisiøse verk til nå.

Han kommer med ny bok nå i høst, så da er det bare å glede seg.

 Hver morgen har hagen vært full av dugg i spinelveven

så det har fått meg til å tenke på inspirasjonskildene hans

Naturen har mye å by på!

Bokbloggertreff med bokbloggerpris utdeling!

 Her er gjengen som står bak bokblogger møte og som har gjort en kjempejobb med å få igang bokblogger prisen som deles ut for 1.ste gang i år.  Line, Silje, Gro, Elin, Lise og Rose-Marie. 

Takk til dere!

 Den ble holdt i kantina  til Aschehoug og der møtte ca 40 bokbloggere.
Det er tredje gang et slik møte holdes, mitt første.

 Vi ble bedt om å ha med max 5 bøker til bordet, etter quizen kunne vi plukke fra bordet.

Der var det mye spennende bøker og vanskelig å velge.

 En pause midt på dagen i nydelig høstsol ble tilbrakt på Karl Johan, hvor det var bokdag.

 På hovedscenen satt Støre og ble intervjuet om boka si, mens jeg ventet på

Carl Frode Tiller og hva han skulle si. 

Han virket litt sjenert og usikker i situasjonen til å begynne med, med fikk glimt i øyet og synes at det er morsomt at bøkene blir så godt mottatt. Han har aldri studert  psykiatri, han bare skriver om det sa han.

De Nominerte til Bokbloggerprisen var:

Klassen romaner:

Agnes Ravatn, "Fugletribulanalet, Herbjørg Wassmo, "Disse øyeblikk" og Roy Jacobsen "De usynlige"

Åpen klasse:

Siri Pettersen, "Odinsbarn", Ruth Lillegraven, "Urd" og Lisa Aisato, "Fugl"

 Lisa Aisoto var nominert med boka "Fugl" i åpen klasse

En billed barnebok med vakre tegninger og tekst.

Hun fortalte om hvordan bøkene hennes blir til, ved først tegne bilder også kommer historien.

Agnes Ravatn var nominert med boka "Fugletribunalet".

Siri Pettersen med boka "Odinsbarnet" var nominert i åpen klasse, og kommer med oppfølgeren
 "Råta" i oktober, vi gleder oss.

Ruth Lillegraven med "Urd", en diktsamling.

Vinnerne ble: 

Agnes Ravatn og Ruth Lillegraven vant i hver sin kategori, begge med bøker på nynorsk.

Gratulerer!

Ruth Lillegraven leste et vakkert dikt hun hadde skrevet om Herbjørg Wassmo over boka hennes "Disse øyeblikk". 

Dette diktet skulle jeg likt å ha, siden jeg jeg vil hedre Herbjørg med et smykke etterhvert til kvinneskikkelse prosjektet mitt. Særlig nå når jeg har fått midler til dette prosjektet fra Hedmark Fylkeskommune.

Når jeg satte meg på bussen hjem og så Oslo i sen kveldsol var jeg godt fornøyd med dagen og alt jeg har opplevd.

Jeg fikk med meg tre bøker hjem fra bordet, disse gleder jeg meg til å se mer på etterhvert.

Vil du lese mer og utfyllende om prisvinnerne og hvordan prisen ble til les dette hos Rose- Marie