Hosseini Khaled " Og fjellene ga gjenlyd"

 Om røtter og tilhørighet på tross av....

En skremmende vakker bok, som man ikke som lydbok klarer å stoppe. Den forteller om en fattig familie sin historie som etterhvert blir mange familier. Denne boka har et spenn over genrasjoner, land og kulturer med ett voldsomt spenn i historie, holdninger, økonomi, utdanning, krig og fred og ikke minst teknologi fra femtitallet og frem til i dag.

Boka starter i Afganistan i 1952 og begynte med et eventyr, så jeg tenkte hva er dette? 

Det var en flott intro til bokas innhold hvor vi møter Saboor, faren som har en sønn Abdullah og datteren Pari som er enkemann. Faren gifter seg på nytt og Pari blir gitt/adoptert bort til rike folk i Kabul via steonkelen Nabi.

Faren kommer aldri over dette at han gav fra seg Pari, han var bare desperat og de hadde ingen penger.

Pari vokste opp i et herskapshus og var så liten at hun glemte bort sin fortid ganske raskt. 6 år gammel tok moren Nila henne med og de flyttet til Paris, da faren fikk slag og døde rett etter. De hadde ikke levde noe lykkelig liv isammen. Nila var et levemenneske som skrev poesi og levde deretter, faren den motsatte stille mann..  

Dette er en bok med mange historier i, den fortelles av hver enkelt person og sted, tid og hvem som snakker er like fasinerende hver gang. Der var vi i San Fransisco også er vi i Paris eller Kabul eller i California. Jeg vil ikke røpe denne fantastiske storryen for mye, men komposisjonen og fortellingene eller kall det tilnærmingen til å finne løsningen og familien er ganske så intrikat.

Pari treffer tilslutt sin bror Abdullah, men det er forseint fordi han er blitt demens. Datteren hans Pari og Pari treffer hverandre og de er to tvillingsjeler på en måte som valgte helt  helt ulik strategi i livet og ovenfor sine valg i livet.

Pari betyr fe og det var et vakkert og symbolsk bindeledd .....Pari, den unge som var oppofrende mot sine foreldre og hadde sin usynlige venn i Tante Pari..... les den selv denne boka glemmer man ikke med det samme.

Jeg har lest Drageløperen fra 2006 som jeg synes var fin, men Tusen strålende soler var enda bedre også kommer denne som topper de andre. Fantastisk flott bok!

Boka blir lest av Anders Ribu og tar 13timer og 23 minutter og man kjeder seg ikke et sekund

utgitt på Shibsted Forlag, 2013

Jeg måtte bare ta med bildet av den gamle bilen som minnet meg om bilen som omtales i boka, der den sto i hagen i Kabul. Det var riktignok ikke en Dogde, men fra slutten av 40 tallet var den blå bilen som Nobi kjørte også.