Kerstin Ekman "Vargskinnet, guds barmhjertighet"

 

                                                      1. bok i trilogien av Kerstin Ekman.

Boka begynner med fortellingen om Hillevi, det er hennes fosterdatter Kristin som er fortelleren. Hillevi Klarin har kommet til fjellbyen Svartvattnet i Jemtand. Det ligger like ved norske-grensa på høydegrad med nord Trøndelag, Namsos. Året er 1916 og Hillevi er ferdig utdannet Jordmor i Uppsala.  Hillevi ankom Östersund med toget, det var en kald dag i mars, og kom seg videre til et gjestgiveri i Lömsjö.

Det ble verre der, for hun måtte vente i flere døgn for videre skyss. Hun begynte å undre seg på hvor mye galskap som lå i dette valget hun hadde tatt om å dra opp til Svartvatten. Hun hadde fått jobben som jordmor der, og det var bare fordi kjæreste Edvard som var prest skulle ha jobb der oppe i Nord. Hun får endelig skyss med Halvorssen til Svartvattnet, hun synes han er en snodig mann. 

Hun er ikke lenge på stedet før hun skjønner at ei ung jente skal ha barn. Hillevi har aldri gått på ski, men kommer seg av gårde og møter en fattig familie, i Ludden. De er ikke imøtekomne når hun kommer, men hun finner Serine i en seng. Den gravide er bare ca.14 år og skal føde. Hun sliter og har ligget i flere døgn alt. Det ble en hard fødsel, og ingen sa takk. Betaling det torde hun ikke si noe om. Notatboka sin glemte hun og må snu. Der kom det noen henne i møte med en bylt.... Hun skjønner at hun har kommet til en hard verden, med mye fattigdom og uvitenhet.

Etter at den gamle presten er død, kommer endelig Edvard. De bor avskilt fra hverandre i presteboligen, sammen gamle-prestens kone. Edvard er kald og ufølsom ovenfor Hillevi, og hun som har lengtet slik etter han. Ingen må vite at de kjenner hverandre, og ikke noen må få vite at de er kjærester, for de er ikke gift. Hillevi får overtalt Edvard til å møtes et hemmelig sted. 

En dag kommer han ut ikledd sportsklær og skal på jakt, Hillevi undres over dette? Han skal på rypejakt, med noen fra Östersund, sier preste-kona. Hillevi oppsøker stedet hører hvordan de omtaler Edvard, hun må vekk derfra, vekk, vekk ,.... Halvorsen kommer og henter henne, men på vegen skjer det utrolige......

Elis er en ung gutt som blir jult opp av faren, er han far til barnet? Hvor ble han av. Han rømmer hjemmefra, han sliter med å få tak i mat og et sted å sove. Han kommer til ei hytte, der mor og et ganske nyfødt bor, de har ingenting å spise, men han får bo der og hjelper dem å fange fisk, hugge ved osv. En dag er moren borte og Elis klarer å redde barnet fra sultedøden. Han oppsøker en gård og der tror de han er en tulling...., men han vil ikke røpe hvor han kommer fra, om han har foreldre osv…

Han blir syk og kommer på sanatorium for tuberkulose. Han vil fremdeles ikke si hvem han er og sier han er 12 år, det stemmer naturligvis ikke og legen skjønner at han har rømt hjemmefra. Overlegen på Breidablikk (i Norge), hjelper og støtter han med pensler og maling, for han ser at gutten har en fin strek og skryter av hans ferdigheter. Overlegen veileder han litt også, og Elis kommer seg.

Elis blir flyttet til ulike sanatorier og ender i Oslo. Der overlever fra hånd til munn med småjobber. Han er mye på biblioteket og studerer kunstbøker og anatomi. Han får litt undervisning også om han har penger. En dag selger han et bilde til 500kr. Han blir bevist og vil dra til Berlin, han vil opp og fram og han drar. Han ble flere år i Berlin. Elis Elv som han kalte seg fikk seg jobb, studerte kunst og bodde bra. Han så og opplevde at tyskerne planlegger noe, dette er i førkrigstiden og Elis opplever starten på jødeforfølgelsene i Berlin, noe som også rammer han....... 

Årene har gått og Hillevi fikk sin kjøpmann Trond, har fått to barn og et fosterbarn og lever et godt liv. Men, Hillevi klarer ikke å glemme hva hun opplevde i Ludden. Hun misliker Eriksen og han har hadde stor gjeld i butikken. Hun nekter på å gi han mer på krita og en dag er det tvangsauksjon i Ludden. Det er hennes skyld tenker hun. Og alt som skjedde etterpå, …. Uff. Hillevi er helt ute av seg og klarer ikke sove og drar til familien i Uppsala, men det gir heller ingen ro. Krigen nærmer seg, de bor i grenselandet og føler frykt. Fosterdatteren Kristin (Risken) gifter seg, men har hun gjort det riktige valg av mann??? 

En fantastisk god fortelling om livet i en liten bygd i Sverige. Hvor både svenske og norske går litt om hverandre. Høre om synet som folket i bygda hadde på samene og deres livsførsel, nydelig skildret. Elis sitt kunstnerliv er også veldig godt beskrevet, en fantastisk god bok. Gleder meg til neste bok i serien.  

Boka har jeg arvet etter mor, og har tenkt lenge på å lese den og kom nesten halvveis, da jeg så at storytel hadde lydboka. Spilletid 16t 33m.  

Boka utgitt på Norsk i 2000, sider 397. 

Jeg ble så betatt av henne skrive-stil etter å ha lest "Hendelser ved vatten". Filmen som gikk på tv synes jeg var rotete og boka var 100 ganger bedre, men sånn er det ofte. 

Herbjørg Wassmo, "Mitt menneske"

En bok som virkelig var perfekt for meg akkurat nå, om kunstnerlivet og litteraturen.

Rut og Gorm, de to hadde møtt hverandre tilfeldig, mange ganger i barndommen, men aldri vært nære venner. Gorm Grande er disponent for handelshuset Grande &Co i byen, i Nord Norge. En jobb han som eldste sønn skulle overta, for slik var det, som far så sønn var kjøpmenn. Gorm har vært gift og har datteren Siri, som bor i Bærum. Han lar den nyskilte og deprimert søstera Marianne bo hos han, i Grande-villaen. 

En dag får han en invitasjon fra Rut Nesset, som skal åpne utstilling i Oslo. Hun vokste opp på øya, fikk sønnen Tor. Kom inn på Kunstakademiet og forlot øya og sønnen Tor, til sine foreldre. Hun var endelig blitt fri, særlig fra faren Emissæren, som hun hatet og aldri ville se mer. Hun hadde fått stort ry i kunstverden, og hadde bodd flere år i Berlin. Der galleristen August Gabe, AG, hadde tilbudt henne atelier og bolig. De ble også kjærester, men nå hadde hun brutt kontakten med AG. Han henger over henne psykisk som et mareritt, han hadde alt for stor makt over henne. 

Gorm har lyst til å treffe Rut og drar til Oslo. Det blir en inderlig kjærlighet og de er i lykkerus over hverandre. De har begge sine behov og i vareta, han handelsstedet med hus, 130 mil unna Oslo. Rut, har et stort hus i Oslo, med atelier og selger bra. Hun har store utstillinger på gang og jobber intenst med maleriene. Gorm bestemmer seg for å flytte til Oslo og leve ut sine drømmer, han føler at livet har mer å by på enn bare å drive forretninger. Han vil studere litteratur, han søker på universitet og kommer inn på Litteraturvitenskap. Slik kommer han også til å ha mer kontakt med datteren Siri, som han gjerne vil være en god far for.

Sønnen til Rut, Tor har blitt 22år og har store planer for fiskeribedrift på Øya. Siri flytter til Tor og mye familie, drømmer og problemer dukker opp. Rut vil ikke besøke Gorm på øya, hun vil ikke treffe faren sin. Det er først når faren er nær døden, og dør at hun drar opp dit. 

(Slik som det i virkeligheten var for Herbjørg, hun heiste flagget til topps, den dagen hennes far døde. Jeg ser også at hun har brukt mye selvopplevd i denne boka, men formidlet gjennom Gorm og hans drømmer, veldig bra.) 

 

Smykket som jeg laget til serien: Hommage til Herbjørg Wassmo.

Rut og Gorm, vil leve i en verden som kjennes sann for dem, det er ikke så enkelt. De går begge inn i sine verdener og fordyper seg i den. Forfatteren vil fortelle at man kan bryte med det som har kommet som arv og forpliktelser, og velge sin egen vei her i livet. Det kan by på omkostninger for familien og for seg selv, med mest av alt handler det om å treffe og leve livet sammen med den som betyr noe for en og er det viktigste i livet.  

Rammen på boka er inndelt i tre perioder 1984- 1988, 1989-2000 og 2000-2012. Jeg kommer ikke mer inn på dette og hva som skjer og skjedde, det må du lese selv. ....

Veldig spennende kunstnerisk, hvordan man kan jobbe eller bli utnyttet slik Rut ble av AG. Hvordan hun fikk ideer, så muligheter osv. Mange fine møter der Gorm forteller om sine møter med studenter og skriver. To personer som ble veldig levende for meg.

Slutten slet jeg litt med å skjønne underveis, men etter at boka er klappet sammen ser man dette veldig klart. 

På toppen av Viktoria-parken som ligger på den høyeste åsen i Berlin har man super-utsikt over hele Kreuzberg og kan orientere seg. Litt disig denne morgenen, men kanskje det var slik den dagen Rut var der også, mens det var åpning av utstillingen. 

Rut som reflekterer over at hun helt frivillig og uten vederlag har laget et minnesmerke over en mann som tok all ære over hva andre, hadde gjort av kunstneriske verk og vist i hans gallerier. En skikkelig tankevekker!

Denne boka begynte jeg å lese på lørdag, der Rut har drukket litt for mye på åpningen av utstillingen sin. Ok, der var jeg også etter en hyggelig tlf. på fredag, da jeg fikk beskjed om at Innlandet Fylkeskommune hadde kjøpt inn seks av mine Hommage smykker, Happy, for en lykke rus, og for denne boka.

 WOW for en roman, Herbjørg Wassmo skuffer ikke, jeg elsker romanene hennes, men har ikke lest forløperen til denne boka, som heter "Det sjuende møte" den har jeg bestilt. 

Jeg har drømt meg vekk i malerkunsten og  i litteraturen om å se, bli inspirert, lys og skygge, komposisjon, farger og ikke minst å vandre i Berlin, og i Paris sine gater. 

En litt rotete omtale, men med så mye som skjedde sier jeg bare. 

Les den, den er fantastisk bra! 

Boka er utgitt av Gyldendal, 463 sider, kjøpt selv.

Andre som har lest boka: Anita

Ali, Sabahattin "Madonna i pels"

En sterk og vakker tyrkisk kjærlighetshistorie, med handling fra Berlin på 1920 tallet

Boka starter i Ankara i Tyrkia. Jeg, Rasim en ung mann på 25 år, har mistet jobben, men en dag stopper en gammel venn meg, Hamdi og jeg får jobb hos han. Der delte jeg kontor med en stille forsagt mann som heter Raif Efendi, han jobbet som tysk oversetter.

Raif Efendi, den merkverdige mannen som jeg jobbet sammen med, oversetteren som var en utrolig dyktig tegner, han karikerte sjefen med få steker på noen minutter etter at han hadde vært og mast på han.

Raif er mye syk og det ender med at jeg går hjem til han med noen oversetter jobber det haster med.

Det vokser etterhvert fram et vennskap mellom oss, men han blir dessverre sykere og sykere. En dag jeg er innom han ber han meg hente sakene sine på kontoret og han forteller om sitt liv. Hvordan han lever ensom, han har kone og to barn. Ellers bor det mange i huset, det er fult med slektninger, men han er den som forsørger de andre og kona står på kjøkkenet og ordner mat til alle. 

Raif har ingen gode venner å betro seg til, så når jeg spør tar han meg alvorlig og til meg forteller han alt, jeg blir fortalt alt sammen hvorfor alle bor der og hvorfor de behandler han og kona som et null. De føler seg hjelpeløse de dagene han ikke kan gå gjøre innkjøp, underlig familie. 

Så synd at jeg ikke ble bedre kjent med han, vi var to ensomme, sjenerte skjebner som fant hverandre.

Før han dør får jeg beholde notatbok, som han først ville at jeg skal brenne, men så sier han" les den".

Den svarte notisboken, får jeg lese og den starter med 20. juni 1933, det har gått 10 år siden jeg dro fra Berlin, men nå vet jeg hva som skjedde med Maria. 

Det er det denne romanen handler om: ensomheten, livet i Berlin og om kjærligheten til Maria Puder i Berlin og lengselen etter henne.

Raif er blitt send til Berlin for å gå i lære. Han skal overta farens såpefabrikk i Tyrkia, men må lære seg litt mer om faget. Han har vært en kort periode i Istanbul, på kunstakademiet, for han var flink til å tegne, men viste bare frem de banale tegningene til lærerne fordi han så var sjenert. Han følte at han ikke passet inn og ville hjem til Hawran. Faren sa nei og bestemte at en læretid i Berlin var bedre og han blir sendt med tog til Berlin. Faren hadde en såpefabrikk og Raif måtte til Berlin for å lære faget.

Dette er på 1920 tallet og Berlin er en metropol på alt det moderne, innen kunst og kultur, han sjarmeres av byen. Raif må først lære seg tysk og går på utstillinger og leser litteratur. Han har alltid elsket litteratur og drømt seg vekk i den, etterhvert klarer han å les tysk også, en verden åpner seg for den unge drømmeren, som faren ofte sa til han" Du skulle ha vært ei jente, slik du oppfører deg".

I et galleri med moderne kunst ser han et bilde "Madonna i pels" av Maria Puder. Han blir besatt av uttrykket i dette selvportrettet og går hver dag i tre uker for å se på det. En dag gir malerinnen seg til kjenne, hun har observert at han har vært der mange ganger og de snakker sammen.

En kveld han og en annen kvinne fra pensjonatet der de bor, har vært på et drikkested ser han malerinnen når de to sjangler hjem.

Kvelden etter forfølger Raif etter malerinnen og finner at hun underholder på Atlantic, en luguber kabaret-klubb. Maria og han blir kjent med hverandre og livet blir aldri det samme etter dette. 

Hun sier at hun er ustabil og det får vi merke, "men du er en god gutt, sier hun".

Raif blir i Berlin i nesten to år og det skjer mye som er essensen i romanen, men en dag får han telegram om at faren er død, han må komme hjem.

Maria er 26 år, hun drar til moren i Praha og han, 24 år hjem til Tyrkia for og orden hus osv. slik at hun kan komme. De har en heftig kontakt via brev, i et av brevene skrev Maria "Jeg har en overraskelse til deg «men det må vente til vi møtes. En dag opphører han å høre fra henne og brevene kommer i retur.

Den enorme avstanden til Berlin fra Ankara, hva hadde skjedd med Maria? Raif mistet livslysten. Dagene ble tomme og dagene formålsløse. "Maria hadde vist meg at jeg var en mann, et menneske, nå var jeg ingenting!".

Raif giftet seg, fikk barn, men brydde seg ikke om mye. Svogerne kjøpte olivenlunden min og flyttet til Ankara, der jeg fikk jobb som oversetter. 

Raif hadde trodd fast på Maria og hun hadde såret han så dypt at han forbannet hele menneskeheten. Han sa. "Svigerfamilien som bodde hjemme hos oss, jeg var overflødig og de levde på meg. Jeg forsørget fremmede mennesker, som en fange i eget hus, uten indre liv, jeg var bare apatisk. Jeg holdt ut uten å klage, det kjedelig meningsløse livet.

Etter ti år, møter han ei kvinne fra Berlin. Herr Raif, du har virkelig forandret deg. Da får han vite hva som skjedde med Maria.

Jeg synes denne romanen var litt av en perle, jeg strevet i begynnelsen med hvem er hvem, men det gikk over. Har hatt den på øret mens jeg har ordnet i hage og drivhus, så siden jeg ikke helt fikk med meg alle detaljene i starten, gikk den to ganger før jeg virkelig hadde fått med meg alt. En fryd av en bok. Romanen ble første gang utgitt i Tyrkia i 1943, nå er den oversatt til mange språk og har fått en ny vår. Dette er en tidløs roman, slik gode klassikere er.

Anbefales! Den er vakker, vond, hjerteskjærende, ærlig og tankevekkende om at vi må lære oss å ha den gode samtalen med en eller annen. Den gode samtalen og troen på andre mennesker er viktig!

En nydelig sommerbok! 

   

Den får deg til å drømme om Berlin, her fra Potsdam og hagen til Slott Sanssuici

  

Eller  til Ankara, Tyrias hovedstad, som i dag har mye flotte bygg og mye falleferdig!

Sabahttin Ali (1907-1948)fra omtalen om boka.

Han ble født i den ottomanske byen Egridere (nå Ardino i Sør -Bulgaria). I 1948 ble han drept på den bulgarske grensen da han forsøkte å forlate Tyrkia. Ali var politisk dissident og virket som lærer, forfatter og journalist. To ganger ble han fengslet for sitt politiske syn.

Utgitt på LYDBOKFORLAGET, 2018

Spilletid 6t. 25 min

Lytteeksemplar fra forlaget.

Lest av Haakon Strøm, veldig bra!

Første gang utgitt i Istanbul 1943, 

Aschehoug 2018, i papir på 224 sider

Andre som har lest romanen: Beathe,

Nesser Håkan "Elleve dager i Berlin"

En eventyrfortelling om Arne

Jeg trodde det skulle være en roman fra Berlin, så jeg gledet meg til å starte. Boka handler om Arne Murberg, en mann på 34 år som har en liten hjerneskade fra en stupeulykke i barndommen. Han regnes som treg, sær og spesiell, uten andre venner enn far, onkel og tante. Disse tre styrer livet hans.

Faren til Arne dør og på dødsleie forteller han at moren ikke er død men bor i Berlin. Han må oppsøke henne og levere et skrin. Han kommer seg avgårde og det er ikke måte på overdriving av hans adferd i Berlin. Han legger seg ned på en benk, med skoene plasser under benken for å ta en lur osv. Skoene blir stjålet naturligvis og han kjøper seg de gule skoene som jeg koblet til reiseskildring av en helt annen sort.

Han treffer ei jente i rullestol, det er Beate og ting begynner å skje, aaaayyy....her er vi i eventyrverden med gal proffesor, heksejakt osv.

Noen ganger faller bøker ikke helt på plass i mitt hode og denne passet ikke så bra inn, iallefall ikke nå.
Jeg syns det var en bok som hadde passet under kategorien ungdomsroman. Da hadde jeg hatt en annen opplevelse av den og betraktet den med helt andre øyne. Jeg hørte den fra  begynnelse til slutt, men nei, den var ikke noen lytteropplevelse jeg syns var nevneverdig og kommer til å glemme den kjapt.

Spilletid 8.27
utkom i Sverige 2015,
utgitt på lydbokforlaget i 2016
Lest av Morten Røhrt
Lånt på biblioteket

Guillou Jan "Mellom rødt og svart"

3. bok i  serien om Lauritzenbrødrene, en historisk romanserie.

Dette er tredje boka om Lauritzen brødrene. De tre brødrene møttes i 1919 i Berlin, der sluttet bok nr to. Den første var om oppvekst på Osterøy og Bergen, hvordan de utdanner seg og ble brobyggere og utøver faget på ulike steder i verden. Denne boka fikk navnet Brobyggerne, den var fantastisk flott.
Den andre boka legges handlingen til London og Sverres liv i kunstnermiljøet der. Den fikk navnet Dandy og den handler om kunstnerlivet og hans vennskapskrets i London. Denne boka var ikke så spennened, men den hadde visse kvaliteter ved at det var oversiktlig og godt fortalte historisk beretning over kunst og kulturhistorisk stiler, trekk, syn og liv fra den gang på begynnelsen 1900.

I denne tredjeboka har vi kommet til 1923, Lauritz og Ingeborg flykter fra Bergen med med sine fire barn til Saltsjøbaden utenfor Stockholm, under første verdenskrig. Lauritz er direktør, Ingeborg er hans tyske kone og legen. Harald eldstegutten hadde vært utsatt for voldsom mobbing pga moren og tyskerhatet, og de så seg nødt til å flytte og valget falt på Sverige.

Oscar hadde stor rikdom og er gift med tyske Christa, de har tre barn og bor herskapelig i Berlin. Der er det stor valutakrise og pengene er ingenting verd, så vanlige folk må selge kunst og det de har for å kjøpe mat. Harald 14år flytter inn hos onkelen, sønnen til Lauritz. Onkelen får noe å bryne seg på når han blir oppsøkt av en politimann og han blir klar over at Harald har blir med i en høyre ekstrem gruppe.

Sverre bor også i Berlin og jobber i reklamebransjen, noe som virkelig har blitt populært og han tjener også mye penger. Han kommer ikke over at kjæresten Albert ble drept og Sverre måtte dra fra alt i England. En dag forteller han svigerinnen Christa om sitt liv som kunstner og bohem i England, da ser hun mer positivt på han. Sverre  fortsetter på kveldene med sitt kunstnerliv og Berthold Brecht setter opp Tolvskillingsoperaen i Sverres teatersalong.

Alle tre brødrene møtes og er med på regattaen, Saltsjøbaden - Kiel. De drikker seg fulle etter å ha vunnet to pokaler. Der møter Harald tyskeren Herman Gøring, som invitere Harald til en flytur, men kommer Harald til flyvåpenet, nei det måtte bli marinen for han......

Det går noen år og krigen nærmer seg med stormskritt. Harald har blitt SSmann og Gøring har blitt til "onkel Hermann". Historien videre om han kan bli spennende å følge i neste bok....

Laurits sin datter Johanna, får en nazist som sensor til studenteksamen i Sverige og vi skjønner at det begynner å stramme seg til. Hitler er på veg....
Nazistene herjer og Sverre må i en vanskelig sak bruke nevøen Harald som jobber hos Gøring som referanse på hvem han er på en grensekontroll.Vi nærmer oss 2. verdenskrig med raske skritt og konfliktene står i kø, hvilken side man står på. Sverre som er homoseksuelle hører skrekkelige historier, så det drar seg til.

Lauritz og Christa rømmer landet, da de får vite noe av svigerfaren at de hadde jøder i slekta. Christa vil ikke tro dette og nekter å fortelle dette til barna. Hun går inn i en depresjon

Boka avslutter ved at 2. verdenskrig bryter ut....

Boka er ikke så spennende og informativ som de to første syns jeg, de var hadde noe mer å gi. Eller er det meg som har hørt/lest for mye krigshistorie for tiden?
Nå sitter jeg egentlig bare å kjeder meg innimellom, det blir litt mye beskrivelse av dagliglivet. Siste del av lydboka reddet boka.
Guillou er flink til å infiltrere kjente personer med navn i historien så derfor er det lett å kjenne igjen begivenheter. Beskriver av motebildet, trender og stiler er flott. Det skal han ha!

Skal dette bli en serie som går opp mot vår tid, må han legge mer spennende nytt eller historisk stoff i det. Eller hopper jeg av serien.....


Lest av Halvard Djupvik
tid ca 12timer
lastet ned fra Storytel.no

Berlin, del 4

Berlinmuren står delvis igjen noen steder og det er jo morsomt å gå for å kikke på den

En fin inngang til muren er å ta U-banen til Sclesisches Tor, gå inn ved den rosa grafitti veggen

gå så over broen som skilte øst og vest-Berlin.

Der får man er flott oversikt og kan se alt det nye langs bredden.

Som det står øverst så ble muren bemalt fra september 1990- 2009

 Med all verdens stiler og fargeuttrykk på de ulike uttrykkene

 Oy, det eneste bilde av meg på turen

 Det mest kjente!

 Vi så en trailer full med trabanter, ellers så var det ingen å se i gatene

 Man kan gå langs muren på begge sider og den er bemalt over alt

Vi forflyttet oss til Hackeche Mark, som er et trivelig område

 Særlig om man går inn i Die Hackeche Høfe, hvor alle bakgårdene er gjort om til et vakkert område med gallerier, butikker, kafér osv

 Min siste forflyning nå blir trikken opp til Prenzlauer Berg som er det nye "inn stedet" for tiden. 

Det kan sammenlignes med Frogner og er utrolig populært og mye spennende å se.

 Med masse hippe butikker av alle slag

 Morsom kunst over alt og et utrolig mange flotte spisesteder med god mat.

Ellers, var vi jo naturligvis på marked på søndag i Tiergarden...

 Betraktet alle de flotte husene, arkitekturen og fristedene med grønn områder

Berlin er stadig under bygging, så man tar nok turen tilbake en dag.

Hyggelig land å reise i, god mat og hyggelige folk!

Håper du har fått noen impulser til å ta en Berlintur!

På sykkeltur i Postdam, Berlin (del 3)

Velkommen til en runtur i Postdam som ligger en 30-40 minutter utenfor Berlin med tog.

 Vi leide oss sykler og tok en ca to mil lang tur i fantastiske omgivelser.
Vi startet med Park Babelsberg, over ser du Flatowturm

 mange flotte små paviljonger

 et jaktslott på andre siden av elven

 mange sjarmerende små hus

 Utrolig mange små slott, men flere var under retaurering. 

Det gule huset var et av mange slike som lå etter hverandre.

 Ganske  så vakkert og slett ikke ulikt vår sveitserstil, på en måte.

Ferden gikk gjennom små landsbyer og noe tagging var det, men utrolig lite.

Dyr fantes langs vegen og for ikke å snakke om portene, det kunne vært en fotoserie i seg selv.

Som denne kunne man ha...

Det var veldig  tilrettelagt for turisme, men vi så ikke så mange.

Denne fine bilen sto på vakre Glienicker Brucke.

Vi tok en avstikker fra turruta og dro ned til BerlinerVorstadt til fantastisk løksuppe på 

Garage du Pont, en nedlagt besinstasjon som var omgjort til restaurant.Kult!

Der hadde de også museum og denne Citroenen 1938 modell falt jeg for!

Et hus laget av bark, ja det var det faktisk!

 Slott Cecilienhof fra 1913, som nå er konferansesenter. Der ble Potsdameravtalen mellom 

Stalin (sovjet), Truman (Usa) og Attlee (Storbritania) undertegnet i 1945.

Denne fantastiske perlen sto i hagen til Marmorpalasset, en slik vil jeg ha!

 Slott Sanssouici er et flott rokokkoslott fra  Fredrik den store sin tid,  dette er sommerresidens.
Bygd i 1745-47

 Den 290 mål store parken som ble terrassert kom på 1800 tallet, ligger rundt og nedenfor og regnes som Tysklands fineste park.

 Morsomt med en musiker som spiller fløte i tidsriktige klær ved en av inngangene.

Det lå slott tett i tett så langt øye kunne se i alle retninger. 

Ikke alle var bevart og noen trengte til vedlikehold

 Drachenhaus heter dette vakre serveringstedet i Kinastil og med detaljer fra Kina fra 1770.

Neues Palais, ser vi en liten del av her, speilbildet av dette huset ligger til venstre i bildet.

Dette ble oppført i 1763-69

 Og på andre siden av vegen. Her restaurerte det og alle figurene er tatt ned

De vaskes og rengjøres av disse konservatorene som drev med små filler og jobbet forsiktig.

Kinesisk te hus hadde de, det er oppført 1754-57 og var så vakkert.

Det var så mange flotte bygninger å se i Potsdam at selv om vi dro ganske tidlig fra Berlin, så ble klokka nesten seks(da må syklene leveres) før vi var runden. 

Jeg tok som vanlig alt for mange bilder og det tar sin tid og dette var bare noen.(sikkert for langt)

Så neste gang jeg skal til Berlin har jeg fått et tips fra broren min Geir. 

Wansee er et sted du må dra til, der er den fantastisk på  Påfugleøya. Ta bussen  til Faun Insel og ferje ut. Der ligger en russisk datsja, med nydelig mat og omgivelser.

Takk Geir, dit skal jeg dra neste gang! Herved har dere fått tipset!

Det må bare litt flere innlegg, fra Plenzlauer Berg og muren osv..........