lørdag 16. desember 2017

7. Marrakech, den gamle byen Medinaen



Marokko er kontrastenes land. Den moderne bilen i vinduets refleksjon og mannen som kunne ha gått der i tusen år med butikken på ryggen.

Hvordan de klarer å manøvrere dyra mellom bilene er imponerende

Denne stakkars hesten var veldig tynn og umulig, men guttene var mest opptatt av penger fra meg.

Inngangsportene til gamlebyen i Marrakech er like flotte som i de andre byene jeg har vist.

Krydder av alle slag og alt kan kjøpes der inne



Lamper og keramikk

Egg i alle varianter og kaker og brød. Se hun lille gamle kona til venstre

Et yrende liv av alle mulige folkeslag og typer


Krydder

Bilder fra Djenaa el-Fna plassen, den store sentrale plassen i Medinaen. 
Her  forsøker folk å tjene penger på alt mulig, mer om den litt lenger ned.

Fra inne i soukene

En håndverker sitter og dreier knotter, som de til høyre

Typiske Berber smykker

Fine dører



Folkeliv og gateliv




Utvalget var det ingen ting og klage på, men å prute er ikke jeg så veldig god i

Bilder fra Djenaa el-Fna plassen, den store sentrale plassen i Medinaen. Når kvelden og mørket kommer er dette en skikkelig samlingsplass

Vi ser Medinaen, går ut fra denne plassen

Hit kommer store og små for å se og oppleve folkelivet, gjøglerplassen

Slanger av alle slag kan du få rundt halsen av slangetemmerne. 
Munnen er delvis sydd igjen så de kan ikke bite. 
Dyreplageri synes jeg, men litt magisk med musikk til

Det samme med de stakkars apekattene som går i kjetting.



Et yrende folkeliv som fra 1001 natt

Med et voldsomt høyt støynivå med folk som spiller over alt, akrobatikk og ildslukere ....osv

Kvelden kommer brått og en yrende stemning på plassen

Solen er ved å gå ned, så vi drar fra Djenaa el-Fna plassen

Noen eldre mennesker som sitter å venter på bussen

Vi kommer oss hjem til hotellet i solnedgangen



Følg med, det kommer mer....turen går videre til Essaouira, en spennende tur til Kysten


1. Marokko, fra Marrakech over Atlasfjellene mot Fes
2. Videre til Fes fra turen oppe i Atlasfjellene, Berberområder
3. Fes og Medina, regnes som verdens best bevarte middelalderby, på Unescos verdensarvliste
4. Volubilis, oldtidsbyen fra Romertiden, på Unescos verdensarvliste
5. Meknes og Rabat, to kongebyer på Unescos liste
6. Casablanca, Filmen, fotball, Moskeen,osv...
7. Marrakech, gamlebyen på Unescos liste,og Djenaa el-Fna plassen
8. Essaouira, forbi landsbyer med en bilpark fra 70 tallet til Atlanterhavets bredder
9. Marrakech, museer og annet litt mer moderne


torsdag 14. desember 2017

Faldbakken Matias "The Hills"





En vakker visuell beskrivelse av en kelner, livet, endringene og oppgavene på Restaurant The Hills

Jeg står her stramt i kelnerdrakten min. Jeg venter og behager, skjenker og rydder, ser på at folk spiser og gjør mine tanker. Dette kan høres litt kjedelig ut og jeg var litt forvirret over hva denne lydboka skulle omhandle i begynnelsen, men nei det gav seg fort!
Dette er absolutt en morsom, spesiell og annerledes bok, som går på de medmenneskelige relasjonene mellom folk, på The Hills. Kelneren som ikke klarer å takle stress og nye ting, å holde fasaden.
Han, kelneren eller fortellerstemmen jeg er utrolig flink til å se detaljer, fange spennende nyanser og undre seg over dem som kommer dit hver dag og de som bare stikker inn om. Alt dette er gjort på en morsom, stram og fin måte.

Det begynner med at han beskriver stedet som har vært hans arbeidsplass de siste 13 årene. Dette er livet hans opplever jeg dette som, for han er en petimeter og vil ha alt så korrekt som mulig.

Servitøren eller kelneren (jeg vet ikke helt forskjellen) starter med å beskrive historisk om stedet, familien som har drevet det, arkitektur, navnet og skiftningene på det og alt som har skjedd på dette ærverdige stedet fra midten av 1800 tallet. Det er en ryddig og fin redegjørelse som setter stedet i perspektiv.
Så går han over til å fortelle om hva som forventes av han som kelner, hvordan man skal se, men ikke bli sett, av kundene.  han er stedets øyner og ører, men ingen sladder eller baksnakkelse av kundene må snakkes om. Han har en perfekt kroppsholdning og stram oppførsel, være nøytral. Klærne får man også nøyaktig vite noe om ang, vask, stivelse, skift, stil, søm osv. Stedet skal og vil holde på sin autoritet som fint sted, alt skal utad være perfekt.

Dette stedet er et typisk sted for overklassen, mange av de kommer dit hver hverdag, som "Grisen". Han heter Graham og ankommer presis klø 13.30 hver dag. Han er en av stamgjestene som skal ha topp forpleining på bord 10 (for det kan man gi stamkunder). Grisen man møter han hver dag og stiller de samme spørsmål om "hvor mange man blir man til bord i dag"osv. man er høflig og stramt tilbakeholden, er ikke venn.

På bord 13 sitter Sellers, han er en kødd, en gesell og drukkenbolt. Utrolig morsomt hvordan han definerer folk ut fra utsende, klær, smykker og han tenker sitt.

En dag kommer barne damen, som han kaller henne. Han blir sykelig opptatt av hvem hun er, han klarer ikke tolke henne og hun kommer igjen og igjen og drikker en 4 x ekspresso-kaffe kopp.
Alt begynner å gå galt for han, det rakner helt etterhvert på alle normer. En kveld sitter hun på bord 13 og ut over kvelden blir det mye drinker og livlig, men det hører han bare om. Dagen etter må han passe Anna som er Edgar sitt barn, en av stamgjestene.
Han skader seg i hånden, men skjuler det, hans første fall. Anna må han snakke til og finne oppgaver til, når Edgar er borte. Plutselig gjør han mange feil og må trå til i uvante situasjoner for han. Ja, da er ikke verden god for denne pirken av en mann, mer kan jeg ikke røpe. Det er utrolig mange morsomme og komiske ting som skjer, neste absurde situasjoner som blir underholdene.

Romanen sier mye om endringene i samfunnet, og om The Hills som i sin tid var veldig fornem sted, men er nå litt rufsete i kantene bak fasaden.  Det er tydelig et sted under endring, slik samfunnet endres. Kelner rollen har også endret seg, slik vi har endret oss, med mer kroppslig kontakt med klemmer og spontanitet. Ord og ord stillinger og definisjonen av de før og nå kommer han til og med inn på. Han går fra de helt store endringene i samfunnet og ned til minste detalj på en fantastisk fin måte.

Veldig bra!
Anbefaler denne, jeg likte den veldig godt!

Jan Gunnar Røise leser flott, han inntok en flott rolle som forteller, bra!

Matias Faldbakken (1973) fra Hamar (fra Vang) og sønnen til Knut Faldbakken. Matias er utdannet billedkunstner og har flere utsmykninger her på Hamar. Han har skrevet flere romaner.


Utgitt på      LYDBOKFORLAGET
Skjønnlitteratur
Bokmål
Spilletid 5.13.37 min
Utkom 2017
Lyteeksemplar fra forlaget


Andre som har blogget om boka: Tones bokmerker, Beatesbokhjerter , Rose- Marie og sikkert flere.

tirsdag 12. desember 2017

Riley Lucinda,"Kjærlighetsbrevet"


En skikkelig kjærlighetsroman med hemmeligheter, mystiske historier, de kongelige og drap!


En suppe av alt kan man si, men den er skikkelig godt komponert og fortalt. Selv om noe naturlig vis ender ofte slik man forventer, men ikke denne gangen. En dameroman vil jeg kalle dette, men det er ok etter å ha vært seriøs en tid ang. mine bok-valg, mens jeg har jobber på verkstedet, for den er underholdene.
Jeg trodde dette var en av de nye syv søstre bøkene, da jeg bestilte den på biblioteket, men det var det ikke. Denne boka er selvstendig og har mye krim i seg, med skumle typer, skygning, mystikk, hemmeligheter og underlige ting som skjer.

Joanna er en fersk journalist og får i oppdrag og dekke en begravelse for avisen hun jobber i. Hun ankommer kirken litt "heseblesende", i seineste laget og fryktelig forkjøla. Hun finner en plass ved siden av en eldre liten kvinne. Denne kvinnen får et illebefinnende, når hun ser mannen i rullestol. Johanna hjelper henne ut til en Taxien, men mannen nekter å kjøre den dødssyke damen hjem, uten at hun følger henne. Slik blir det til at hun blir med henne hjem og de snakker sammen i Rosa sin leilighet som stinker og er overfylt med kasser.
Etter noen dager kommer det et brev til avisredaksjonen med Joanna sitt navn utenpå. Det inneholder noen dokumenter fra den gamle damen, et program og noen dokumenter med mange kryptiske hentydninger, denne gåten er det som må løses. 

Joanna drar for å besøke den gamle, men Rose er død og leiligheten tømt. Hvor er sakene hennes og liket hvor har det blitt av? 
Simon er henne barndomsvenn, hun forteller han historien. Han jobber med ting ikke hun vet helt hva er, men det viser seg at han jobber innen sikkerhetstjenesten.

Mannen hun var i begravelsen til var en kjent skuespiller, James Harris. Det skal vise seg at han har hatt litt av et liv, uten at jeg vil røpe noe bortsett fra at det er en forbindelse mellom han og Rose.

Mange forviklinger og James sine to barnebarn blir vi kjent med og nye kjærlighetshistorier kommer og går. Her er det alt man ønsker seg og hva fantasien til forfatteren klarer å spinner.

Vi får en avklaring av hva som skjedde i 1923 mellom James og Rose. Dette skylles fordi arveprinsen er forelsket i barnebarnet og historien fra gamle dager må ikke komme frem i lyset.
Der kunne boka sluttet, men så virker det litt merkelig. Det er som om forfatteren angrer hva hun har skrevet på slutten og finner på noe nytt, merkelig avslutning. 
Men, det er kjærlighet, og hemmeligheter så det holder i denne boka. 
En skikkelig koble ut roman, triviallitteratur.....med litt snert!

Det som slår meg mest med denne boka er at har en god klaff med virkeligheten angående det kongelige bryllupet som skal være til våren i England med Harry og hans skuespiller kjæreste. Den utvalgte skuespillerinnen og mye av den samme tematikken taes opp, som media nå har diskutert i England etter at forlovelsen ble offentlig.

Dette dilemmaet, må jeg oppgi alt angående skuespilleryrket, lurer Souy på. Kan jeg virkelig ikke gå et skitt uten vakt? Nei, det skjønner ikke Arch er noe problem, han er jo født inn i det. Men, å komme inn i dette vil medføre så store endringer i hennes eget liv så.......hva blir det til må du lese selv?

Hedda Munthe leser bra som alltid.
Utgitt på Cappelen Dam, 2017
Originaltittel: "The Love Letter"
Spilletid 17.25 min

Lånt på biblioteket

søndag 10. desember 2017

6. Casablanca i Marokko




Filmen Casablanca er et must i filmhistorien. Bare man sier Casablanca tenker alle på denne filmen.
Den går faktisk hver eneste dag på en fast kino i Casablanca.

Humphrey Bogart og Ingrid Bergman hører på Dooley Wilson som spiller As Time Goes By på kafeen Rick’s, i filmen Casablanca. Bogart sier aldri det berømte «Play it again, Sam», derimot sier Ingrid Bergman «Play it, Sam, play As Time Goes By».
Casablanca av Norsk Filminstitutt/KF-arki.

Casablanca, amerikansk spillefilm (1942) i regi av Michael Curtiz, etter manus av Julius og Philip Epstein og Howard Koch basert på Murray Burnett og Joan Alison sitt skuespill Everybody Comes to Rick's. Filmversjonen er et romantisk drama henlagt til et Marokko styrt av den franske Vichy-regjeringen. Baren til amerikaneren Rick Blaine er et samlingssted for europeere på flukt fra nazismen, men Casablanca er en utrygg mellomhavn som det haster å kommer seg videre fra.
Casablanca vant Oscar-pris for beste film, regi og manus, og er nesten alltid inkludert i kritikerlister over tidenes beste filmer .
Dette er kopi fra store Norske leksikon

Inngangen til Cafeen, slik den ser ut nå. Ingrid Bergman og Humphrey Bogart og teamet var aldri der og spilte inn filmen, det ble gjort i et studio.

Nabostedet til Rich cafe så skikkelig spennende ut, men de låste foran øynene våre.

 
 Det bor ca 6 millioner i Casablanca nå, det er en moderne storby som ligger flott ved Atlanterhavet.
Byen har et mangfold av afrikanere, arabiske , europeiske og asiatiske folkeslag.
 
Folk bor skikkelig trangt og mange har ikke jobb, dvs mye fattigdom!

Vi var i Casablanca søndag 12 november. 
Da var det fotballkamp mellom Marokko og Elfenbenskysten
.
Man behøvde ikke se på tv eller høre radio hvordan det gikk!
Marokko gikk videre til VM og de var helt ville!

Man kom nesten ikke frem i gata (stadion lå like ved)

Så begynte opptoget, med biler, tuting og et øre døvende bråk. 
Vi gikk opp på hotellrommet, med fin utsikt ned på gata

Folk satt på takene, veivet med flagg, sang, spilte på trommer, ropte ....

 Et vannvittig show, som jeg aldri har sett maken til. Bilene gikk i sneglefart og bra var det for alle som satt på tak og over alt.
 
Det var litt av en opplevelse og se at så mange mennesker var opptatt av dette. 
Køen begynte å avta ved 3-4 tiden om morgenen, dagen etter var det helt dødt!

Moskeen Hassan11, den kjempestor. Minareten er nesten 200 meter høy og flere enn 100.000troende kan samles her i en av verdens største moskeer. Denne ble innviet i 1993. Tegnet av en fransk arkitekt  som brukte 6000 lokale håndverkere til å bearbeide marmor, sedertre og granitt i enorme mengder
 
Nydelig dekor over alt utvendig

Bederommet kan ta ca 25.000 mennesker

Litt lenger vekk, det er stort. Den tredje største i verden.

Jeg er mest opptatt av all dekoren, nydelige utskjæringer i tre, og mosaikk over alt.

Mosaikk gulv i nydelige farger og mønster

 Mange flotte lamper i ulik utforming

 Man finner toalett og der man vasker beina i under etg. 

Godt med litt skygge for sola om du må være her ute, hvor det er plass til mange tusen

 Noen ganger er det helt magisk og se slike flotte byggverk på lang avstand

 Kom man nærmere var denne moskeen flott belyst og gav et annet uttrykk, en på dagtid.

 Det var også kristne kirker i Casablanca, denne hadde helt fantastiske glassmalerier

Inne var det et kor med bare mørke afrikanere som sang, det var virkelig fantastisk

 Utenfor var et en grotte, hvor alle stoppet opp et øyeblikk.

Bybilder er også en del av å være på tur. Man ser de bruker mye fransk her, mer enn i Fes og områdene der i innlandet, hvor de planlegger å kutte ut fransken og barna skal lære tre berber-språk. Er det helt lurt?

 Markeder, jeg elsker markeder for vanlige folk. Så ryddig og fint!

 Skal det være kanin eller kylling?.. 

Mye spennende fisk, men sjekk hva som står på den kassa? Ellingsen...

Stakkars, de lå og fulgte oss med øynene...

Til Skilpaddesuppe....

Dette var en smakebit fra Casablanca bildene mine


Følg med, det kommer mer....turen går videre til Marrakech


Følg med, det kommer mer....turen går videre til museer og annet mer moderne i Marrakech

1. Marokko, fra Marrakech over Atlasfjellene mot Fes
2. Videre til Fes fra turen oppe i Atlasfjellene, Berberområder
3. Fes og Medina, regnes som verdens best bevarte middelalderby, på Unescos verdensarvliste
4. Volubilis, oldtidsbyen fra Romertiden, på Unescos verdensarvliste
5. Meknes og Rabat, to kongebyer på Unescos liste
6. Casablanca, Filmen, fotball, Moskeen,osv...
7. Marrakech, gamlebyen på Unescos liste,og Djenaa el-Fna plassen
8. Essaouira, forbi landsbyer med en bilpark fra 70 tallet til Atlanterhavets bredder
9. Marrake

fredag 8. desember 2017

Benzine Rachid "Nour, hvorfor så jeg det ikke komme"





En velskrevet og provoserende bok om en far og datter, hvor hun tar et uventet valg.

Dette er en liten bok, som er skrevet i brevs form, mellom en far og datter, oppdiktet.
I forordet sier han: " I flere mnd. nå har spørsmålet holdt med som gissel: Hvorfor tar unge menn og kvinner, født i mitt land, i min kultur, hvis tilhørighet ser ut til å være den samme som min egen, avgjørelsen om å reise til et land i krig, og noen også om å drepe i navnet til en gud som er min"

Faren jobber som universitets professor i Marokko. Han har bare dattera Nour, etter at kona hans døde for mange år siden. Hvor har Nour blitt av?
Så en dag får han et brev hvor hun har reist til Irak for å treffe sin mann, hun har truffet han på Internet. Han er regional leder av den Islamske Staten. Han skal forsvare islam og de fattige.

Faren blir satt i fengsel i ti dager for de tror han er medansvarlig for hennes flukt. Han har vært i harde forhør og blitt torturert med elektrosjokk, men savnet etter datteren er større enn smertene.

Akram heter mannen min, skriver Nour og hun syns det er synd på faren som opplever å bli skadet og beskylt for hennes valg. Hun gråter for han (2014). Jeg vil være nær deg, men kan det ikke.

Hun er tydelig helt indoktrinert og svarer faren sin at hun har det fantastisk. Alt fungerer her og kommer med mange beskyldninger over hva hans verden har vært med å skape, ikke bare han men yankeene som bomber også.
Kom hit, sier hun: Sunniene er endelig frie. Selv de kristen har tilgitt oss.

Faren forsøker å fortelle henne om hva Islamske Staten driver med, tortur, halshugging, giftemål med småjenter, sexslaver osv. Han minner henne om at hun synes Nazismen gjorde deg kvalm...
Alt preller av som vann på gåsa, i hennes svar til faren, han er bare trangsynt.

Mange brev går frem og tilbake, men en dag går det opp noe for Nour...    Dette må du lese selv!

Veldig bra bok! 
Anbefales på det varmeste!

Jeg satt igjen og var like sint og frustrert over folks valg, slik jeg ble etter å ha lest
"To Søstre" ,
"Dette livet eller det neste"
,Syria, en stor krig i en liten verden, osv.
Dette er og kommer til å fortsette å bli et viktig tema, så vi må følge litt med.

Den er på bare 119 små sider, men inneholder mye bra!
Utgitt på Solum forlag 2017
Oversatt fra fransk i 2016
Forfatteren er fra Marokko og har visstnok skrevet fler bøker om tro, tvil og islam.
Lånt på biblioteket


Andre som har blogget om boka:  Min bok og malerblogg


Link til SMAKEBIT på søndag!