"Hvite tenner" av Zadie Smith

En bok om mennesker med ulik kulturbakgrunn, de veves inn i hverandres familier.

 Tre familier, Jones, Iqbal og Chalfen og deres barn er det denne boka handler om, og den starter med historien fra 1975 fram til 2000, da boka kom ut. Alle familiene er engelske på et vis, men de har røtter i fra mange andre land. De har forskjellig hudfarge, røtter og religion. Det de har felles er bydelen Villestone i London. De tre familiene blir involvert i hverandre, når deres barn krysser hverandre i interesser, venner, som kjærester osv.   

Hovedfokuset starter med fortellingene om foreldrene. Den første er Archibald Jones, han har bestemt seg for å begå selvmord 1. januar 1975. Han var frustrert over at kona Ophelia, en italienerinne hadde skilt seg fra han. De hadde vært gift i mange, han møtte henne rett etter krigens slutt i 1946, et feilgrep. Men, selvmordet ble det ikke noe av, fordi han hadde parkert feil, og ble avbrutt. 

Under 2.verdenskrig, traff den engelske antihelten Archibald (Archie), Samad Iqbal, en muslim med røtter fra India. Samad ble truffet i hånden, på russisk land i en stridsvogn. De hjalp hverandre og avtaler at de skal holde sammen, etter krige også. Samad jobber som kelner med bare en brukbar arm.  Det er først når deres døtre og sønner blir venner og kjærester at rasemotsetningene kommer fram.

Den tredje familien er Chalfen- familien, de er en svært spesiell familie, litt overklasse folk i forhold til de to andre familiene. Faren Marcus er genteknolog og kona Joyce som er så opptatt av å være kul mot ungdommene, selv har paret fire barn. 

Archie treffer Clara med røtter fra Jamaica, de blir foreldre til datteren Irie. Samad og Alsana, er foreldre til tvillingene Millat og Magid. Så her er det mye ulike religioner, politiske meninger og historiske bakgrunner som foreldrene prøver å holde på, men som barna ikke har det samme synet på. 

Noe som skaper store motsetninger i familiene, både hva angår rasemotsetninger, klasseforskjellen, synene de har på hverandre og det religiøse synet. De unge bryr seg ikke noe om alt dette, de tar helt andre valg og er opptatt av helt andre interessegrupper, som dyrevelferd osv.   

Tematikken er veldig spennende og her splittes søsken og syn på kryss og tvers på en humoristisk måte, som er ganske så aktuelle over alt der ulike folkegrupper møtes. Mange morsomme scener hvor Irie sliter med kruse-håret sitt og moren til Magid som tror det har tørna for han, når han ligger i badekaret med buksene på (husker godt dette, det var dusj i Levis butikkene, men funka det? Nei).

Det var litt for mange navn og holde styr på, så jeg falt ofte av, og slutten synes jeg ikke noe om. En bok til ettertanke, selv om det er 22 år siden den kom ut, tror jeg ikke så mye har endret seg.                                                                                                                                                                                                                            Lest som bok i Elidas Lesesirkel "1001 bøker" Tema i Mars: Kvinnelig forfatter. Britisk, utgitt i 2000. 

Boka utgitt på norsk 2002 Aschehoug, sider 491, lånt på biblioteket og lydbok storytel.

 

  

"Lady Chatterleys elsker" av D. H. Lawrence

En stor positiv overraskelse av en meget omtalt klassiker. 

En gammel klassiker av en bok, hvor vi blir kjent med overklassejenta Constance Chatterley, hun giftet seg med Clifford Chatterley, når han er hjemme i 1917, fra krigen. De får en måned i sammen før han må tilbake til krigen i Flandern. Et halvt år etter kommer han hjem hardt skadet, nærmest i småbiter. Hun er 23 år og han har blitt en mann lenket til rullestol på 29 år, lam fra livet og ned. De er unge og forelsket og de lover hverandre å elske å ta vare på hverandre samme hva. Constance eller Connie som hun ble kalt lovet å aldri og sverget på å aldri forlate han.

 Connie og Clifford kom hjem til Wragby i 1920. Cliff hadde arvet godset og gruvene etter at faren døde og han ble eier og baron over Wragby. Men, Connie og Cliff hadde innsett at de ikke kunne få noen arving, så de hadde inngått en avtale om at Connie kunne bli gravid med en annen, men at det ikke skulle bli noen problem. Connie likte å gå turer i skog og mark, mens Cliff var opptatt av å holde på familiens sin materielle makt over gods og gruvedrift. Fint fortalt om utviklingen av samfunnet og hvordan man så på gruvedrift og vekst den gangen.

 Connie møter på sin vandring i skogen en dag på skogvokteren, en merkelig sur og lite imøtekommende mann. Hun vil gjerne ha nøkkel til en liten bu hun kunne gå til, han var ikke hyggelig mot henne. Skogvokteren, Oliver Mellos kommer etter hvert med en nøkkel og det begynner virkelig å ta seg opp med noe, mellom de to. Dette utvikler seg og jeg vil ikke røpe mer.......  

 Her brytes de erotiske tabuene en etter en og det er ganske så fornøyelig og morsomt å høre på hvordan dette ble formidlet den gang. Forfatteren Lawrence var opptatt av at kvinner og menn skulle ha en normal sex liv, og her får vi virkelig høre uten at det blir spesielt sensuelt for våre ører, kun vakkert skildret. Jeg kan kanskje skjønne at noen ble sjokkert over boka for hundre år siden, men ingen vil bli dette i dag. Olivers lidenskapelige snakk om John Thomas og Lady Jane som henviser til det mannlige og kvinnelige kjønnet er bare vakkert utført.   

Utgitt første gang privat i 1928 og i 1929 i Frankrike. Boka ble ikke utgitt åpent i Storbritannia før i 1960. Det ble rettsak om boka og den fikk virkelig vinger og solgte i millionvis, men boka ble regnet som uanstendig i USA, Canada, Australia, India og Japan.

Vil du lese mer om D. H. Lawrence 1885-1930, er dette linken. Jeg har aldri lest noe av han før, men det skal jeg gjøre etter hvert. Bak på boka som jeg lånte på biblioteket står det: "Sigrid Undset har beskrevet forfatteren slik: Lawrence var en visjonær og et geni. Hans viten om mennesket er grenseløst" 

Jeg har hørt lydboka fra storytel, 14 t. 29 min lest av Bodil Vidnes- Kopperud, veldig bra lest. Boka måtte jeg bare låne underveis, for å nyte den, utgitt i 1989, på 436 sider. Filmen over boka som fikk fem Cesar-priser i Frankrike i 2006, den skal jeg se etter hvert. Håper den er bra!

 

Denne boka kan jeg absolutt anbefale, spennende og den viser oss et godt bilde av tiden som blir formidlet på en fin måte med store kontraster mellom fattige og rike, landarbeidere og gruvearbeidere, om industrialiseringen og utbygging, om maktkamp, klassekamp osv. Den tematiserer mange ulike punkter i livet og kjærligheten, om drømmene våre og hva er egentlig lykke? 

  

Septemberboka i1001 Bøker mannlig forfatter: Lawrence  D. H. "Lady Chatterleys elsker" fra 1928

Deborah Levy " Sånt jeg ikke vil vite"

En vakker liten selvbiografisk bok, om barndommen og hvordan bli en forfatter!

Dette er den første del av Deborah Levy, sin selvbiografi. Dette er en trilogi om å være en kvinnelig forfatter, hvordan hun har blitt sett på og hvordan hun jobber. På coveret står det:  hun er født 1959 og er en prisbelønt britisk romanforfatter. Hun har skrevet i ulike sjanger og tre av hennes seineste romaner ble nominert til Booker-prisen. 

Boka starter med at hun gråter i rulletrappen, hvorfor? Hun må bort og reiser til Mallorca, selv om det er tidlig vår og skiftende temperaturer på Mallorca. Til et hotell hun har bodd på før som ligger avsides oppe i fjellene og taxisjåføren nekter å kjøre henne helt fram. Det er iskaldt, men Maria, hotelleieren kommer henne i møte. 

Det er iskaldt og det må fyres i alle ovner, hun setter seg i restauranten ved peisen. Den kinesiske butikkeieren hun hadde snakket med før på dagen setter seg sammen med henne. Han har lest en av hennes bøker og spør hvor hun kommer fra, hun begynner å fortelle om barndommen i Sør-Afrika.

Hun var fem år, det snør i Johannesburg. Hun og faren bygger snømann i hagen. Samme kveld kommer politiet og henter faren som var medlem i ANC, det var forbudt, (De kjempet for menneskerettighetene i Sør- Afrika ledet av Nelson Mandela) Det er først når hun er syv år hun skjønner dette, hun sa på skolen at han var i England. Hun levde litt i sin egen verden og ble sendt vekk til gudmoren sin i Durban. Der åpnet det seg en ny verden for henne. Gudmoren hadde en datter Melissa på 17 år som hadde et tenårings-laboratorium av sminkesaker på rommet sitt. Afrikanere og hvite, skulle ikke blandes og hun lærte om hvor viktig det var å følge alle skiltene "Kun for hvite" på benker, badestranden osv. av Gudmoren. Men, Melissa brydde seg ikke mye om dette og kalte faren «en jævla nazist", for Melissa hadde venner som var både asiatiske  og svarte, kvinner og menn. 

Hun gikk på en nonneskole hvor de ble slått om de ikke gjorde ting rett, hun sa ikke noe om at hun kunne lese og skrive, men det fant nonnen ut etter hvert. Tanten hadde en fugl hun var svært opptatt av og hun slapp fuglen Billy boy fri, da måtte hun flytte. Da pappa hadde vært fengslet i nesten fem år kom han hjem, vi flyttet til England to mnd. etterpå, da var hun ni år. Ekteskapet og kjærligheten forsvant mellom foreldrene og de ble skilt. 

Hun er 15år i 1974 og har en drøm om å bli forfatter, går på kafe og later som hun er forfatterinne. Det var ikke enkelt å bli akseptert med slike drømmer. Hun referer stadig til kjente kvinner i teksten sin som for eksempel: Virginia Woolf, Marguerite Duras ... om hvordan de strever for å finne egne rom og få frem kvinneligheten i tekstene sine.  

Tilbake på Mallorca har det også begynt å snø, (som en metafor for endring), iskald og hun får et nytt varmt værelse på hotellet der hun kan skrive. om fortiden, barndommen, i denne vakre lille boka. 

En forfatter jeg fikk lyst til å lese mer av ! Gleder meg til de to andre bøkene blir oversatt,  og har allerede bestilt en bok på biblioteket av henne.   

Andre som har lest boka: Anita 

Utgitt på Solum Bokvennen, 2021, 146 sider, leseeksemplar

Den tause Pasienten av Alex Michaelides

 

En psykologisk thriller, som satte meg til tider helt ut

Malerinnen Alicia Berenson levde lykkelig med sin mann, fotografen Gabriel, alle trodde i alle fall det. En dag skyter Alicia sin mann med fem skudd i ansiktet, dør.

Etter dette slutter hun å snakke, hun går inn i tausheten og havner på The Grove, psykologisk avdeling. Hun betegnes som farlig og det er strenge restriksjoner rundt henne, hva og hvor hun får være og å delta i. Der har hun nå vært i seks år.

Det ble utlyst en stilling på The Grove og Psykoterapeuten Theo Faber søker på stillingen og får den. Han er helt siker på at han skal få Alicia til å snakke eller reagere på en eller annen måte. Han går genuint inn for dette med hele seg og bruker fritiden til å oppsøke familien hennes og tidligere venner, for å finne hennes problem. Han er overbevist om at det ligger noen barndomsminner eller voldsomme traumatiske opplevelser bak dette drapet. Han vill finne ut av hva som har skjedd.

Gabriel har tidligere henviste henne til psykolog fordi hun trodde noen forfulgte henne. Hun fikk da beskjed om å skrive dagbok og gjennom den får vi mange detaljer.

Theo er gift med skuespillerinnen Kathy og de har også tilsynelatende et lykkelig ekteskap, men en dag oppdager han noe annet. Hva driver hun med?

Dette var en skikkelig psykologisk thriller, hvor vi blir kjent med mange forskjellige folk og jeg tenker, det er han eller hun som står bak alt det vi ikke skjønner……svaret finner du ved å lese boka.

Jeg er ingen krimelsker, men denne var skikkelig spennende. Ganske tilfeldig for jeg måtte ha noe å høre på mens jeg jobbet og den var ledig. Viste ikke helt hva den handlet om, så dette ble en overraskende opplevelse.

Lånt på Book bites, 8 t. 55 m. Lest av Ida Holten Worsøe, 2020

Dette var den første romanen til forfatteren. Regner med vi vil høre mer fra denne engelsk forfatteren.

"Fornemmelse for slutten" av Julian Barnes

Jeg fant denne vakre lille perlen i oversikten over 1001 bøker. September: Mannlig forfatter.

Tony Webster, forteller om ungdomstiden på 60 tallet og vennskapet med Adrian, Alex og Collin. Hans første kjæreste Veronica og besøket hjemme hos henne. Den merkelige faren som ler av kofferten hans og den skjødes løse moren til Veronica, Fru Ford.  Det ble slutt mellom Tony og Veronica. Hans beste venne Adrian Finn og Veronica blir et par.  Tony reiser og studerer videre. En dag får han vite at Adrian er død, selvmord.

Så møter vi igjen Tony, han har blitt en middelaldrende tørrvittig mann. Han har vært gift med Margareth som han fortsatt har et vennskapelig forhold til og datteren deres som er travelt opptatt med sine to sønner.

Han får et brev, der det står at han har arvet en pengesum etter Veronicas mor og Adrians dagbok, hun er død. Hans barndomsvenner dukker opp i tankene og alle tankene om vennen og ungdomstiden hadde han nesten glemt. 

Han begynner å minnes brevet han skrev til Adrian og Veronica, det var ikke pent. Men etter 40 år hvorfor bry han seg om Veronica og Adrian .....

Hvem var han egentlig som ung, hva skjønte han. Han sier: Jeg hadde mistet mine venner, og meg selv. Jeg har bare vært gjennomsnittlig i alt fra vennskapet, jobb, sex et gjennomsnittlig menneske i alt. Han forteller alt til sin separerte kone Margareth. En dag skal jeg overraske deg sier jeg til henne. Hun liker å være en lytter! Hvorfor forlot du meg egentlig?

Etter en stund får han kontakt via e-post med Veronica og prøver å få svar, men selv om de møtes sier hun lite. Hun tar han med på en biltur hvor de møter fem psykisk utviklingshemmede unge menn. En av dem er Adrian ca. 40 år. 

Gåten blir etterhvert løst, men den ville jeg aldri skjønt!                                  

Brilliant skrevet, spennende og fin!

Dette er min første bok av den engelske forfatteren Julian Barnes, det blir garantert ikke den siste.

Storytel, 5 timer og 5 min.

 Lest av Bernhard Ramstad 

«The Sense of an Ending, utgitt 2011 (fornemmelsen for slutten) vinner av Bookerprisen 2011.

"Det var en gang en elv" av Diane Setterfield

En vakker fortelling fra fordum tid! 

Vi er Victoriatiden ved elven Themsen, der en fremmed mann med et barn i armene kommer inn på Vertshuset Svanen, en mørk vinterkveld. Barnet, ei lita jente ser ut som hun er død, men kommer seg på et mystisk vis. Hvem er hun og hvem er den sårede mannen som kommer med henne?

Fortellingen om disse to sprer seg fort og mange forviklinger oppstår. For det er flere som mener å vite hvem jenta er vil ha henne, dette blir litt av et mysterium etterhvert. Hvem eier henne?

Det foregår mye merkelige ting i fortellingen og den er ganske spennende for utrolige ting skjer på mystiske vis av både gode gjerninger og onde gjerninger. Dette handler om en god gammeldags historie fortelling og god fortellerkunsten med fine stemningsbilder. Vi blir kjent med flere av folkene på stedet, hører om fattige og rike, rasisme og ulik mennesker i det lille samfunnet. 

Hvor kommer den lille jenta fra, hvem er foreldrene?

Rita, sykepleieren syr sammen fotografen, det var han som kom med jenta.

Fotografen er en viktig person og gjør boken svært spesiell og magisk ved å fortelle om hvordan man tok bilder og foto tekniske operasjoner for å få frem bilder på papir i gamledager. Han kunne også lage illusjoner med lys, så folk ble skikkelig skremt. Godt formidlet!

Vi får høre om blomstrende kjærlighet som oppstår og om hvor hard liv mange lever. Boka er full av myter, eventyr, folketro, religion og vantro. Om de gode menneskene og om de som ikke kan reddes for de ser bare ondskapen, hevn og seg selv.

En vakker pedagogisk fortelling om livet ved elva som passer alle. Det ligger en del oppdragelse og et menneskesyn som handler om toleranse, om hva som er rett og hva som er galt.

Hvordan man så på folks og tolker dem ut ifra ulike klær og hudfarge.(svært aktuelt tema) 

Elven hvor mye farlig som ferdes på den, både av mennesker, strømninger, kulde og ukjent liv på elva, men også de gode hjelperne som vet og kan alt.

Det tok litt tid før jeg klarte å få alle menneskene på plass, men det tok seg fort opp etter hvert når jeg kom inn i fortellingen. 

Dette er en god, fin, hyggelig bok å lytte til for hele familien. Ta den med på ferieturen så alle i familien kan lytte, lære og snakke om innholdet i boka. 

Spilletid 14 timer, utgitt 2020

Lest av Bodil Vignes-Kopperud, nydelig

Kilde: Lytteeksemplar fra  Lydbokforlaget, 

Les gjerne Tine sin fine anmeldelse også
Link: til  smakebit på søndag

Barnepiken av Emma Rous

Hvem er jeg, undere Seraphine som er datteren på Herregården Summerbourne?

Seraphine og Danny er tvillinger, de vokste opp på Herregården Summerbourne utenfor London. Seraphine finner et bilde av moren som døde samme dag som tvillingene ble født. Men hvorfor er det bilde av mor, far og bare et barn?

Seraphine har blitt 25 år og faren har nylig død, hun er på Summerbourne. Det er når hun rydder i litt gamle ting etter faren at hun finner dette bildet. Men, hvor er det andre barnet, den andre tvillingen?

Er ikke jeg og Danny tvillinger likevel? Er det meg eller Danny, lurer hun på og setter i gang en jakt som skal få et helt annet utfall en hun hadde tenkt seg.

Da tvillingene ble født, hadde de en barnepike, Lora fra London som passet storebroren deres, Edwin på 4 år. Lora hadde vært hos dem fra sommeren 1991 og i nesten et år og kjente familien og forholdene godt, det var nok hun som hadde tatt bildet, tenkte Serapine.

Den elskede Lora som var så snill og dyktig, hun kan sikkert svare på mange av mine spørsmål. Hva skjedde egentlig den dagen mor døde, tok hun selvmord eller var det et drap? Hvorfor dro Lora tilbake til London og forsvant sporløst? Hun må vite hva som skjedde og forsvant så fort?

Seraphine prøver å spørre bestemoren Vera, men hun sier at dette skal hun ikke begynne å grave i og advarer henne mot aldri å oppsøke barnepiken Lora. Du må ikke begynn ikke å rote i dette, advarer bestemoren. Det er naturligvis det Seraphine gjør, men uten hell. Lora nekter å snakke om hva som skjedde når de ble født, hun er taus og avviser Seraphine.

Her er det detektiv arbeid, barndomsopplevelser, bygdesladder, tvilling-mystikk, myter- eventyr, kjærlighet, sjalusi og mye annet som blir rullet opp. En skikkelig såpeopera av merkelige omstendigheter, men underholdende og spennende nok for meg som sitter alene på verkstedet og jobber.

En fortelling som man kan drømme seg litt bort fra, nå i disse dager.

Den har spennende på mange måter og det er høyt tempo så man kjeder seg ikke ved å høre den på lydbok, lest av Rudy Claes som leste veldig engasjert og bra. 

Lydbokforlaget 2020
spilletid 10 t.37 min
Kilde :Lytteeksemplar


Lagt inn på: smakebit på søndag

Spor i støvet av Katherine Webb

Leter man grundig nok i hukommelsen er det mangt som dukker opp. 

Både de gode minnene og de dårlige minnene.

Boka starter med bombingen av Bath i 1942. Frances skal passe en liten gutt, Davy Noyle seks år. Hun hadde gått seg en tur ut da bombeangrepet over Bath begynte. Davy var bort da hun kom tilbake, hun fikk panikk og en voldsom skyldfølelse over hva som har skjedd med han. Kan han ha død, ligger han på sykehuset, hvor er han? Hun leter desperat etter han over alt, moren som er litt likeglad, sier at han dukker nok opp.

Da bomberegnet gir seg og man starter med oppryddingen finner man et barnelik, men det er ikke Davy. Dette er et gammelt lik av Frances venninne Wyn, som har vært savnet i over tyve år.

Frances går inn i en traumatisk periode og jobber iherdig med gamle spor for å prøve å huske hva hun og Wyn gjorde den dagen Wyn forsvant åtte år gammel. Tankene hennes går tilbake til 1917, hva skjedde egentlig?

Hun har noen vage minner om hva som skjedde med henne rett før Wyn forsvant. De hadde en hemmelighet sammen. De hadde funnet en skadet og utsultet Østerriksk soldat Johannes 19 år som skjuler seg i Leprasykehuset. De gav mat, som de stjal hjemme og hjelper han med tepper så han ikke skal fryse. Det begynte som en hemmelig lek, men så skjønner de etterhvert at dette er mye mer vanskelig å holde på hemmeligheten og å få tak i mat til han i tillegg. Skal de fortelle om han, til hvem?

Johannes ble dømt for drapet på Wyn, men det kan ikke være ha vært han. Hun må huske, det er 24 år siden Wyn forsvant.... 

Dette er en fortelling som hele tiden veksler mellom 1942 og historien om Wyn forsvinning. Det er mange likhetspunkter, og det handler stort sett om de samme familiene. Vi blir lurt inn i mange sidespor.

Historien i seg selv er god, fragmenter med historier som virkelig hadde skjedd i Bath under 2. verdenskrig, pluss litt fantasihistorier. Jeg liker egentlig slike lydbøker, men denne gangen litt for mye dill, dall prat.

Noen ganger lurer man på om noen forfattere synes at til tykkere boka er desto bedre blir den? Boka har litt vell mange repeterende elementer som jeg blir lei av å høre, en fortelling som burde vært fortalt på halve tiden. Når noe er fortalt en evt. to ganger, holder det. Jeg blir irritert og tenker at man må ikke høre om hver knapp som blir snudd og fra ulike synsvinkler det blir litt kjedelig.  

 Bodil Vidnes- Kopperud leser veldig godt, så jeg holdt ut de 13 timer og 34 minutter.

Jeg var litt steng nå, for det var mye bra i boka også. Hvor viktig det er å fortelle en sannhet, om skyldfølelse som kan plage en i årevis- hele livet, selv om man bare var barn når noe skjer. 

Den handler også naturligvis om tapt kjærlighet og vunnet kjærlighet .....

Kanskje tror jeg at den passer bedre til ungdom, for det ligger en del skjulte holdninger, lærdom og oppdragelse i den.  

Utgitt på Lydbokforlaget 2019

Spilletid 13. 34.38

Kilde: Biblioteket

Et eget rom av Virginia Woolf

Å lese denne feministiske klassikeren av Virginia Woolf var en opplevelse!

Et eget rom er en nøkkel til Virginias forfatterskap. Essayet er basert på en forelesning om kvinner og litteratur holdt i Cambridge i 1928. Det er et kraftig innlegg for kvinners behov for økonomisk uavhengighet og personlig frihet, ført i pennen med Woolfs særegne stilistiske letthet og eleganse. (utdrag av det som står bak på coveret.)

Om Kvinner og Litteratur:

Dette er en fantastisk god moderne feministisk tekst. Hun ser tilbake på hvordan kvinner har tatt seg tid og har hatt mulighet fort å kunne skrive, tørre det og hadde muligheten/frihet (penger og papir) for å skrive opp gjennom tidene.

 "ET EGET ROM" kom ut i 1929 og er hennes mest populære bok. Mange begreper og utsagn om kvinnelitteratur er hentet fra nettopp denne boka og svært mange ting er like aktuelle i dag..

Virginia selv fikk ingen utdanning på noen skole, det var foreldrene som lærte henne det hun var nødt til å lære for og grei seg i hverdagen.(Som det het: å kunne skrive og regne). Mens brødrene hennes fikk gå på College og fikk gode stillinger. Virginia synes det var urimelig at hun ikke fikk studere og lære seg studieteknikk osv.

Hun var vokst opp med mange bøker i hjemmet, men en dag gikk hun til et bibliotek og ble stoppet. Kvinner fikk ikke låne bøker, damer har bare adgang sammen med menn, eller har en skriftlig anbefaling med seg. Hun synes dette var helt urimelig og begynte å fundere over: Hva kunne egentlig kvinner gjøre uten menn? Kunne de gå i begravelse uten en mann, eller en manns samtykke? Slike bagateller (ville menn si) undrer hun seg over.

Hun forteller: Den kjente historien om William Shakespeares søster Judith- hun som var like så begavet som sin bror, men som ble dømt til taushet fordi kvinner var utestengt fra det elisabetanske teateret og dermed fra de praktiske erfaringene de trengte for å bli dramatikere. - og mange andre historier.

Boken er skrevet som et foredrag (se øverst) og hun henvender seg humoristisk og morsomt der hun forteller kvinnenes historie med å skrive. Hvorfor og hvem som skrev og hvor viktig det var med

"Et eget rom - Kvinner trenger tid, Frihet og muligheter for å kunne skrive", sier hun.

Hjalp det å være adels-dame eller gjorde man seg bare til latter ved å skrive?

På 1700 tallet var det en middelklasse kvinne, Apha Behn, som måtte livnærte seg med å skrive fordi hun var blitt enke. Når unge piker sa de ville skrive ble de gjort narr av og ble kalt fru Behn. Men, fru Behn fikk det til og beviste at det gikk an å skrive og leve av det. Dette fikk praktisk betydning og endringer for mange kviner etterhvert på slutten av 1700 tallet og flere begynte å spe på lommepengene sine ved å skrive.

På 1800 tallet. Jane Austin,(1775 - 1817) skrev i skjul i dagligstuen, ingen skulle vite at hun skrev. Hun dekket manus til når det knirket i døren og ingen fikk se. Hvordan hun fikk skrevet ned følelsene sine mellom hver gang hun ble avbrutt, kan man undre seg på. 

Charlotte Brontë (1816 - 1855) den eldste av de tre søstrene Brontë. Hun levde et så lukket liv og lengtet ut etter å se og oppleve verden slik menn gjorde det. Hun solgte opphavsretten til bøkene sine for en engangssum, fem hundre pund!

Virginia Woolf(1882-1941) arvet penger etter en gammel tante, 500 pund i året og kunne derfor skrive. Hun fikk heller ingen barn, men var gift Leonard Woolf, som var jøde. Begge døde i 1941.

En fantastisk informativ og fin bok!

Jeg fikk et helt annet bilde av Virginia Woolf etter å ha lest denne boka. Jeg har bare tenkt på henne som forfatteren som ble seksuelt misbrukt som barn og fikk lidelser etter det og at hun tok sitt eget liv ved å gå i elva med lommene fulle av stein. (Hun var gift med en jøde, de sto på nazistenes lister under 2.verdenskrig, de var enige om ikke å bli tatt) 

Sitat Virginia Woolf:

Intellektuell frihet står og faller med materielle ting. 

Poesi står og faller med intellektuell frihet.

Og kvinner har alltid vært fattige, ikke bare i to hundre år, men fra tidenes morgen

Andre bøker jeg har lest av Virginia Woolf, 

biografien av Hilde Hagerup og De dro til Fyret

Denne boka inneholder to ulike tekster "Et eget rom" og "Tre Guineas". Jeg har kun lest den først fordi den er kjent for å være det beste hun har skrevet.  Tre Guineas regnes som hennes dårligste, så den hoppet jeg over, denne gangen. Skrevet 10 år etter Et eget rom.

Utgitt på Pax 2012, i ny oversettelse av Merete Alfsen

Sider 117, m. Tre Guineas 324

Lånt på biblioteket

   

Kudos av Rachel Cusk

En bok som åpner opp og gir oss tanker om noen viktige spørsmål vi har her i livet

Bok 3 heter Kudos, jeg måtte Google ordet for å få en bekreftelse på at jeg rett oppfatning av ordet:

Ordet Kudos: kommer fra gresk og betyr bokstavelig "Det som er hørt om" av berømmelse eller anerkjennelse for en handling eller noe man har oppnådd.

Ordet gikk inn i det engelske språk som britisk studentslang mellom 1825-1835-

Dette har blitt en kritikerros serie,(se nederst) med tre svært ulike bøker på en måte, men samtidig har de en helhet. Det er forfatteren Faye, vi følger i alle tre bøkene. Hun er forfatteren og i denne boka er hele handlingen beskrevet ut ifra at hun skal og er på en litterær konferanse, for å markedsføre sin siste bok. Der treffer hun mange mennesker. Det er ikke så mye samtalene med dem, men monologene/historiene de forteller som er kjernestoffet.

I denne boka blir vi heller ikke kjent med Faye for hun stiller bare spørsmål og lar andre eksponere seg. Den ene historien går sømløst over i den andre, mens hun betrakter omgivelsene, andre forfattere hun snakker med, sønnen sin, journalister og div media folk.

Dette hørtes kjedelig ut, men det er den absolutt ikke. Den forteller så mange historier og påstander man må tenke igjennom selv. Jeg har faktisk brukt veldig lang tid på å komme meg gjennom denne tynne boka, kun noen få sider hver dag.

Den første historien begynner allerede på flyet fra USA til Europa, der hun får en lang og trøtt mann ved siden av seg, de begynner å snakke sammen. Han er helt utslitt etter å ha måttet ta livet av sin gode venn, hunden Pilot. Han forteller om jobben, barna og ekteskapet og hvorfor han skal til Europa

Jeg kan ikke nevne alle, men kort: Grevinnen som omgir seg med forfattere, Herman og hans samtaler med moren og henne. Gerta med det store huset hvor hun vil ha folk. Ryan som har slanket seg slik at ingen kjenner han igjen, om mat og mosjon. Luis som forteller om familien, barndomshjemmet.

Om bokens status i dag, anmeldernes makt og slakt. Hennes egne fortellinger om sønnen.

Menn og kvinner i kunsten, forteller hun som tok mastergrad. Hun trekker fram: Louise Bourgeois 

 Se mer om Louise Bourgeois  og utstillingen jeg så av henne på Kistefoss sommeren 2017

" LOUISE BOURGEOIS" (f.1911) med utstillingen:

Human Nature - Doing, Undoing, and Redoing"
Hun regnes som en av det 20.århundrets mest markante og innflytelsesrike kunstnere.

Cusk kommer inn på spørsmål om ekteskapet, hvor opptatt er vi av egen lykke, eller er vi egoister.

Om barneoppdragelse, hva er rett og galt, hva kunne man gjort annerledes, familie i sorg og glede og livsførsel.

Hva er rettferdighet?  Kvinnesyn og mannfolk-kultur, om kunst og feminisme. 

Hvordan stiller man de gode spørsmål?

Her er det mye spennende filosofi og temaer.

En veldig spennende bok, som jeg helt sikkert vil ta frem og lese om igjen deler av. En bok til å bli litt klokere av.

Utgitt på Gyldendal, 2019

208 sider

Oversatt av Agnete Øye
Kilde: Leseeksemplar

De to første omtalene:
Bok 1: Omriss 2018
Bok 2: Transitt, 2018
Bok 3: Kudos 2019

Herrmann Richard "Maria Stuart og hennes verden"

Marie Stuart, taperen, den tragiske kvinnen verden aldri blir ferdig med!

Jeg hadde akkurat vært i Skottland, på Stirling Castel, der Maria Stuart ble født. Noen dager etter hjemkomsten gikk filmen "Mary, Queen of Scots" på kino og da ble jeg interessert i denne damen. Filmen var et flott kostyme show og visuelt sett en vakker film. Mary ble født på Stirling og erklært som dronning bare seks dager gammel. Litt skuffende var det at det ikke var noen filming derfra, kun fra Slottet i Edinburgh.

Bildene fra Slottet og byen Stirling kan du se her.

Navneforvirring?

Hun som heter Maria Stuart, ble blant sine egne hetende Mary og for britene vil hun for alltid omtales som "Mary, Queen of Scots". Hun selv undertegnet seg som Marie - den franske varianten. Den latinske formen Maria er så innarbeidet i det norske språk, så det vil være unaturlig å endre det skriver Richard Herrmann i boka.

Maria Stuart, født på Stirling Slott (1542 - 1587). Hennes far James V døde rett etter at hun ble født, antagelig av melankoli/depresjon. Han brydde seg ikke om noe mer og ville bare dø, å få en datter var enda et nederlag for han,  for han tenkte på kongekronen(etter å ha tapt en krig). Lille Maria ble skottenes Dronning bare seks dager gammel, kronet ni mnd. gammel til Dronning av Skottland.

Maria vokste opp i Frankrike (moren var fransk, derfor ble hun sendt dit, 5 år gammel). Maria var en sterk stolt jente som lærte seg mange språk og ble gift med den franske arveprinsen FransII av Frankrike i 1559, en pusling som døde et år etter at de ble gift. Maria var bare 18 år og enke - dermed var Marie Stuart sin tid som Frankrikes dronning var over.

Hun dro hjem for å overta styre og stell som herskerinnen over Skottland. Hun mente selv at hun hadde rett til Englands kongekrone også,(hun hadde tudor-blod i årene) men Dronning Elizabeth hadde ikke samme oppfatning, så det ble konflikten på mange plan. Deriblant striden om at Elizabeth bryter med katolisismen og pavekirken og blir protestant. Maria er katolikk og underkjente Edinburgh- avtalen.

Maria, giftet seg med fetteren sin Henry Stuart, Lord Darnley og de fikk sønnen James VI av Skottland, født 1566. 
Darnley døde kort tid etter i en eksplosjon i huset, der han var. Mange mente det var Maria som sto bak og at det var et mord. 
Utført av hennes nye venn  Botwell (som hun giftet seg med kort tid etter mordet) . 
De føler seg truet og rømmer fra slottet, hun prøver å få forlik med Dronning Elizabeth.
En svært lang historie(som filmen viser tar tak i) det ender med at Maria blir halshugget etter nesten tjue år som Elizabeth sin fange. Henrettelsen skjedde på borgen Fotheringay i Midt- Englang, i riddersalen. Maria var kledd i martyrens farge, en rød kjole og tre hugg måtte til.

De mente hun hadde deltatt i tre konspirasjoner som hadde til hensikt å drepe Elizabeth I, som var barnløs. Slik at Maria som rettmessig arving kunne få tronen over England.

Kong James V tok helt feil da han( sa: "It came with a lass - and it vil pass with a lass" Det kom med en jente - og det vil gå med en jente. 
Men slik skulle det ikke gå for slekten hennes skulle komme til å herske over England i et helt århundre, nesten like lenge som Tudorene, den slekten dronning Elizabeth stammet fra. Når Elizabeth døde var det slutten for Tudortiden og gikk over til  Stuarttiden, med Marias sønn. Kong James de VI av Skottland, ble Konge James I over Skottland og England, når Elizabeth døde i 1603.

Maria elsket prakt og gleder. Hun var visstnok en høy og vakker kvinne. Hun hadde stort tjenerskap i fangenskap og mange støttet henne og hennes rettigheter ovenfor Elizabeth I, mens like mange var imot.

Det sies om disse to kvinnene:

Elizabeth I – den geskjeftige bestyrerinnen

Maria – den farlige, med en tragisk slutt. Etter å ha vært Elizabeth sin fange halve livet.

Kort resyme av hva som skjedde videre med Stuart-ene:

Maria sin sønn (James VI av Skottland) ble kong James 1 av England 1603 - 1625, giftet seg med danske Anne.

Deres sønn Carles 1, (1600-49) blir konge 1625-1649, Kunstsamleren, han blir henrettet av Cromwell

Oliver Cromwell 1650- 1660, enevelde kongen. Han solgte alt de kongelige regalier og ødela mye.

Carles 11, (sønnen til Carles 1)vender tilbake til England, rundbrenneren med 14 barn, men ingen med sin kone Mary. Han dør i 1685.Carles sin søster Anne sin mann, blir

James 11, 1685-1688. De fikk 8 barn bare 2 levde opp. Mary var den eldste og var gift med nederlendere William, han faller av en hest i 1702 og dør.

Dronning Mary 11 og Kong William, 1688-1702, hadde ingen barn.

Hennes søster Anne som var gift med prins Georg av Danmark, overtar.

1702 -1714 Dronning Anne fikk 17 barn, bare en tilbakestående levde til han var 11år, alle de andre døde. Hun regnes som den dummeste og tykkeste dronning.

Med henne er det slutt på Stuart dynastiet, de må gå mange slekt-ledd tilbake for å finne en arving og det blir Georg 1, en Hannover som ikke kunne engelsk. Det er hans slekt som fremdeles sitter i det Engelske Kongehus.

Er tegnet bilde av Maria og sønnen, fra 1583 av ukjent kunstner.

Bildet er konstruert, de to møtte aldri hverandre etter 1567.

 Maria Stuarts grav er nå i Westminster Abbey.

Jeg har funnet ut at jeg må ha henne med i min utstilling som jeg skal ha (høsten 2020 i Kunstbanken, Hamar). Det er en utstilling hvor jeg skal hedre mange kvinner ved å smykke de ut med tilbehør/smykker til heder for hver av dem av ulik størrelse, materialer og uttrykk.

Jeg har Dronningen Elizabeth I. og moren hennes Anne Boleyn, så dette blir en trio.(se bilder, klikk på lenka)

Richard Herrmann sine bøker er fantastiske, hans måte til å håndtere litt kjedelig stoff gjør han på  morsomt og kunnskapsrik måte, alltid. Om man leser hans bøker eller hører han på lyd.

Boka kom ut 1988. Cappelens Forlag.
Denne kom ut i 1994 i Bokklubben Kunnskap og Kultur.
Sider 485
Kilde: Biblioteket

Biografisirkelen

Woolf Virginia "De dro til fyret"

 En fin leseropplevelse av Virginia Woolf sin bok

Hovedpersonene i denne boka er Her og fru Ramsay og deres 8 barna. De er i sommerhuset sitt på Isle of sky i Skottland. Der tilbringer de hele sommeren med tjenerskap og med stadig nye venner som kommer på besøk. Handlingen er lagt til perioden 1910 og 1920.

Jeg synes den virket utrolig gammeldags og kjedelig til å begynne med. Men når jeg skjønte hva Woolf ville ha frem i historien og jeg kommer inn i fortellingen, da ble det ganske interessant å følge med på hva som skjedde. Tanken slo meg at hmm her var det egentlig ganske mye selvbiografisk stoff, fra V. Wolf.

Da gikk det opp for megat hele boka egentlig ikke har en konkret historie den vil fortelle, men at det samholdet, refleksjonen og hvordan folk tenker og oppfører seg ovenfor hverandre som er essensen. Hvordan de tenker, statusen i  samfunnet, drømmer og fordømmer de har ovenfor hverandre. Alt dette kommer som en tankestrøm, som hopper litt hit og litt dit.

Boka er inndelt i tre avsnitt, det første heter Vinduet, det er ca halve boka.   Der blir vi kjent med familien, hører om de åtte barna. Særlig James som maser om at de skal ut på fyret, han er sur på faren og er en skikkelig mammadalt.

Gjestene Lily Brisco, ugift, maler og en moderne kvinne, hun liker den konservative Fru Ramsay, men kommer ofte i konflikt med henne. En av de andre gjestene William Bankes, beskriver hun hvor eksentrisk han er og alle vanene hans, men er han noe for henne den enkemannen som hele tiden sier jeg, jeg, jeg, han tenker bare på seg selv...

.

Scenen rundt middagsbordet, er fortreffelig. Fru Ramsay Hun beundret sønnene som dyktige gutter, hun kunne stole på dem, noe hun ikke kan med døtrene. Vi hører om det lekre fruktfatet, det perfekte fat, så tar  hennes egen datter Rose en pære og ødelegger det hele, hufffff!

Døtrene som skal giftes bort og jag etter den perfekte status.

Mange følelser blusser opp, under diskusjon av politikk, litteratur og forfattere. 

Fin refleksjon av Fru Ramsay, hun gikk opp på rommet sitt og roet seg, for hun måtte få orden på alt og står og stirrer på treet i vinden, hun føler seg som treet. Vertinnen, moren, omsorgspersonen, som hele tiden må støtte sin mann og alle som trenger henne., hun er som et fyrtårn. 

Del 2. Da her det gått ti år og huset har forfalt, det har vært krig og sønnen Andrew har død under krigen. Datteren Pru har dødd under en fødsel. Fru Ramsay har død og Ramsay har blitt enkemann.

Fyret er siste kapittel. James, Cam og faren skal ut på tur til fyret. De kommer seg seint avgårde og James og Cam er midt i tenårene og i skikkelig opposisjon til faren, de nærmest hater han. Mannen som har så sterke meninger og vil styre alt i livet deres. De to har lovet hverandre å holde sammen mot faren. Cam, hun får plutselig se faren med litt andre øyner der ute på havet, han er egentlig ingen tyrann.

Lily får endelig malt sitt bilde...

Dette er en bok som jeg skrev øverst begynte på tre ganger før jeg kom i gang, men det angrer jeg ikke på. En vakker, sikkert modig skrevet roman den gang den kom ut, men egentlig like aktuell den dag i dag. Hvordan vi ser på hverandre, tolker hverandre, vi har ulike måter å være på og herske på, og oppfører oss på ovenfor ulike mennesker vi omgås.

En bok det tok lang tid å lese, det var så mange nyanser/beskrivelser/hendelser jeg ikke ville hoppe over. Denne vil nok surre rundt i hodet en stund.

Absolutt en nydelig bok, jeg vil lese mer av Woolf! 

Om du lurer på hvorfor jeg har tatt fram denne boka: 

Jeg prøver å sette meg inn i hvordan jeg skal visualisere Herbjørg Wassmo. En dag hørte jeg på en iPod, hvor hun ble intervjuet.  Herbjørg elsket å lese Virginia Woolf når hun satt fast i noe. Det var spennende tenkte jeg, som ikke har lest så mye av henne, kun Mrs. Dalloway, sett filmen The Hours og skummet H. Hagerup sin biografi. 

Valget falt på denne, siden handlingen er fra Skottland, der jeg akkurat hadde vært når jeg begynte på boka. 

Utgitt av Bokklubben, 1993

utgitt første gang 1947, på norsk 1948

199 sider

Lånt på biblioteket