Dagboksnotater, over et halvt år.
Dette var en spesiell bok,
dagboksnotater om hva Per Petterson gjør hver dag, samtidig som han oppsummerer
sitt forfatterskap og mye mer. Vi blir kjent med han, og blir
med et halvt år i Coronatiden og hans liv. Han har blitt 68 år og skal flytte
fra gården der han bor sammen med kona Pia, som han har vært gift med i snart
30 år. Hun er bonden og han er forfatteren i skrivestua, med ansvaret for
bukken, de bor på et småbruk i Høland i Akershus. Denne dagboka bestemt han seg for å
skrive og startet opp i slutten av januar -21, den skal slutte når han fyller
69 år, i juli. Snart 70 år, uff, sier han.
Det er Corona tider, men livet
på landet, med sauer, bukken, bøker, skriving, bilene, og hverdagen som han har faste rutiner på, går som normalt. Han og Pia skal bygge seg et nytt
hus like ved, de har ikke har fått godkjent tegningene enda, men jobber med
tomta, hugger trær osv. Hvordan blir det å flytte fra huset de har bodd i 28
år?
Gjennom boka bli vi kjent med
han på mange måter, hvordan han tenker, hvordan han ser på seg selv som en litt
sjenert mann og hvordan han jobber. Han har diagnosen ADHD, og prøver ut
medikamenter, han får overtenning når han ikke tar medisinene sine. Han minnes
barndommen da han aldri kunne sitte stille, og skjønte ikke hvorfor. Han er et
rutinemenneske som står opp kl. 6 hver morgen og leser bøker i to timer. Han
har litt bok-mani, og har alt for mange halvleste bøker i bokhylla, sier han.
Jeg synes det er utrolig morsomt å høre hvordan han refererer til andre forfattere og
skryter av bøkene deres. Eks: boka Familieleksikon av Natalia Ginzburg, det er
en innmari fin bok. Han digger Hemingway og mange andre som han nevner.
Han ble veldig kjent med boka:
Ut å stjele hester og jeg er nok enig med han at den og Til Sibir er nok de aller
beste av hans bøker (de leste jeg før jeg begynte å blogge). Jeg visste faktisk
ikke at han var så kjent i utlandet og at hen har gitt ut bøker i så mange
land, imponerende. Det er også morsomt å høre om hans møter med andre
forfattere rundt om i verden, på konferanser og andre turer.
Han jobber i skrivehytta som
ligger like ved huset, den kalles Porten. I hodet hans er det bøker, det
handler hans liv mye om, både de han har utgitt, oversettelsene og hva han synes om noen
av oversettelsene. Han er utdannet bibliotekar og har jobbet i mange, mange år
i Tronsmo bokhandel i Oslo. Et sted og folkene der, han stadig er og besøker og
har et godt forhold til.
Familie og livshendelser som er
viktige for han, noteres og også de gode minner fra den dagen fra andre år, kommer også med. I
denne dagboka eller protokollen noterer han også temperaturen og været hver
dag.
Hans gode venn Øyvind som han
møter og kan diskutere alt med, er viktige møter for han. Det er Øyvind som
også leser alt han skriver og kommer med tilbakemeldinger. Steen og
Per møtes også ofte. Storebroren Steen bor på Rømskog, han elsker å male og "han er på
hugget" og får det til og har akkurat hatt en utstilling med bra salg. Det
er bare de to igjen av familien. Foreldrene deres og de to andre brødrene er døde, Odd var lillebroren og svært ung (brannen på Scandinavian Star). Moren som
var vaskekone, hun var fra Frederikshavn i DK. Faren som var arbeider, innen
skofabrikk. Eldstebroren Steen, ble født i 1949, i Danmark.
Moren dro til Norge og giftet seg med faren, da hun ble kastet ut av moren som
var indremisjonsdame, forteller han.
Dette er en bok jeg synes var
fantastisk god. Særlig fordi jeg hørte lydbokutgaven der han selv leste, med masse selvironi. Det
ble så naturlig og noen ganger en litt desperat, intens tone over hvordan han skulle
få til alt, eller når noe gikk galt. Her hører vi ikke om de dagligdagse
hendelsene som Corona, mat og kjedelige ting, men alt det andre han driver med
som blir fortalt med en tørrvittighet som bare han kan: F.eks. alle episodene
med bukken og Freia (hunden) sauene, høyonna og alt annet på småbruket.
Han skildrer det hverdagslige
med angst angående foredraget, han skal være med på ved litteraturfestivalen på Lillehammer, Temaet er: om
Nordiske traumer. Her kan han hisse seg litt opp i fortvilelse, det samme over noen oversettelser, som han syns er halsbrekkende og fantasifulle, mens jeg humrer
her jeg sitter.
Per Petterson imponerer meg med sin sårhet, ved stadig å si at han måtte
grine litt, og samtidig sliter han med kroppslige skader han som ikke høres bra
ut. En mann som kan vise sårbarhet og omsorg, men samtidig så virker det som om
han kan slå i bordet når det gjelder.
I denne boka forteller mye han
ikke har fortalt offentlig før, og hvordan han har brukt sin fortid og
opplevelser som inspirasjon til bøker han har skrevet. Dette er jo på en måte
blitt en biografi om han selv. Imponerende!
Denne har jeg virkelig storkost
meg med, kanskje fordi jeg kjenner meg igjen i mye av stresset og utfordringer
man sier ja til, men som man angrer på, hvordan skal dette gå? osv...
Hør den som lydbok, den er
virkelig god!
Book Bites 10 timer og 23
minutter. Lest av forfatteren selv, utrolig bra!
Andre som har blogget om boka: Tine,
