Del 2, På Taigatur til Sverige

Etter en overnatting i Mora på Hotel Fridheim, kjørte vi sørover. Vi passerte mange hyggelige små landsbyer i rødt på vår veg ned til Leksand, og som her pyntet fest/mai-stang mange steder.

Kom til Rättvik, som ble første stopp, denne dagen. Dalarna har en rød hest som sitt symbol, mens Rättvik sin hest er grå, med helt annen dekor. Mine Taiga venninner Ingema og Ragnhild.

Der var det en flott hem-sløyd-butikk, hvor vi fant litt av hvert.

 

Park i byen

Vi kom over en spesiell utstilling,  i Rättviks Kunsthall. Det var polsk/svenske Aleksandra Jarosz Laszlo som hadde utstilling.

Hennes bilder handler om myten om kvinnen sett fra et feministisk perspektiv. Hvordan hun ønsker å vise kvinnens rolle, hvordan hun har blitt tolket og misforstått i ulike kulturer.  Metamorfose het utstillingen og hun ønsket å vise arven fra gammel folketro, bruke de overnaturlige hendelser som middel og magi i bildene sine for å skape fram et nytt visuelt leksikon, skriver hun om sine egne arbeider.

  

Dette heter" "Nothing breaks like a heart" olje på kanvas

Svært spesielle bilder. Bildene er store ca 1m x 1,5 m

Tittel "Den sørgende moren"

Et stort fint galleri

En utstilling som  fikk mange tanker og assosiasjoner i gang i mitt hode. 

En serie portretter, kvinner fra ulike land

En fin utstilling vi like godt også dro vi videre. Leksand

 En Herregård måtte de være fint å overnatte på, vi bestilte kvelden før på nettet. Det ble  Korstäppans Herregård i Leksand, en vakker bygning. Et sted som absolutt var verdt et besøk.

Forsiden på Herregården

Vi fikk Bernadotte rommet, som besto av to rom og bad.

Et trivelig og standsmessig rom

Det var stor flott hage, altaner og mange fine stuer osv. hvor man kunne slappe av med noe kaldt.

Leksand by var ikke så veldig spennende, men den hadde mang fine røde hus.

Stranda lå like ved Herregården, men vi valgte å dra opp til Tällberg, et fint sted ved Silan sjøen, 

nord for Leksand

kveldsola i motlys over Siljan sjøen

Et idyllisk sted

jenter på tur

Ragnhild koser seg i sola, før vi dro til Herregården og spiste middag og hygget oss.

Et hyggelig turiststed med mange spisesteder, overnatting og butikker o.l.

Dagen etter var det herlig frokost i spisestua, før vi dro videre

Et hyggelig sted å overnatte.

Del 1. ligger her!

Mer i Del 3.

Zornmuseet i Mora, Sverige, Del 1.

Når Kunstnergruppa Taiga er på tur er det naturlig å ta første rast i et typisk Taiga-landskap.

Mora i Sverige ble første stopp, på Anders Zorn museet. 

Anders Zorn Født 1860 i Mora, vokste opp hos besteforeldrene i Mora. Han var student ved  Kunstakademiet 1875-81 i Stockholm. Han møter Emma Lamm, gifter seg med henne i 1885. De drar på mange utenlandsopphold. Anders dør i 1920, Zorn museet åpnet i 1939, og Emma i 1942.

 

Et knippe typiske Zorn bilder, Emma var ofte modell. Ellers vet vi at han var en mann som var glad i  kvinner. 

Han var opptatt av å kultur/interiør og folk i fine nasjonaldrakter

Morsomt å se bilde av han står ute å maler. Mange litt spesielle komposisjoner, funker bra

Akvarellene hans var fantastisk flott utført.

Det første huset er tydelig under restaurering, ant. tjenerbolig. Dette malte huset var Zorn sitt hjem og atelier, det sto ferdig i 1910. Bygget er inspirert av lokale bygnings tradisjoner, engelsk Arts &Craft og forestillinger om vikingetidens arkitektur. Zorngården var som et nav i Dalarnas kulturliv, der de treftes Carl og Karin Larsson, Prins Eugen , Erik -Axel Karlfeldt. Der diskuterte de, hadde konserter og store fester. De samlet både på kunst og kunsthåndverk, som savner motstykke i Sverige (ref. reklame info.)

Vi skulle gjerne ha vært inne i huset men vi var der for seint på dagen, alle omvisningene var fulle.

 
             Fantastisk mange flotte korpusarbeider og smykker av alle slag. Imponerende samling.

 

Enda to vakre bilder jeg måtte ta med av Zorn

Et fantastisk flott museum og hyggelig kafe. Det ligger midt i byen, Mora

Litteraturfestivalen på Lillehammer 3. juni 2022

 

Fredagen starte med utstillingen på Lillehammer Kunstmuseum. Der er en utstilling av kvinnelige Kinesiske kunstnere. Det er den første i sitt slag og den viste en stor bredde og uttrykk fra den ukjente Kinesiske kunstverden. Står til 16. oktober.

Det er 26 kunstnere som viser hva de jobber med og jeg synes utstillingen var tankevekkende og fin. Det kommer et eget innlegg om dette på bloggen., snart! 

Bare å være i Kunstmuseet og se ut på Bård Breivik sin stein-komposisjon, er flott. Han jobbet veldig mye i Kina og med kinesere så her passet den rett i tematikken, Synd han døde alt for tidlig.  

LITTERATUR Festivalen :

 Oppland Kunstsenter, der var det en samtale, med slids: "Avantgardens subjekt"

Både Erling Mostue Bugge og Susanne Christensen har utgitt hver sin bok med denne tittel.

Jeg synes dette var en spennende og fint foredrag om det historiske og hvordan vi ser på kunst som ble laget for bare noen år siden. Hvordan kunsten blir påvirket av globale endringer og hvordan det kommer til syne i kunsten, osv 

Å traske gjennom Lillehammer og minnes gatene jeg gikk alene som barn til barnehagen er skjerpende og morsomt å tenke på.

Søndre Park, fredagslunsj i solskinn, Victoria Kielland stod under en parasoll og det var ikke mulig å ta bilde av henne, der.  Her ser vi henne etter opplesningen i grønn jakke.

 Natasja Brown var det helt umulig å ta bilde av. 

Heidi Sævareid, snakket om boka Svalbard, den og mange av hennes bøker har jeg lest. 

Alltid morsomt og se og høre forfattere snakke om sine egne bøker.

Rett etter at de var ferdig kom et lite regnskyll på ny og jeg trakk inn til bykjernen igjen. Før jeg etter diverse runder rundt i byen, spiste og i solskinnet tok sjansen på å vandre opp til Bjerkebæk.

Alltid hyggelig å komme opp i høyden og se utover byen.

Bjerkebæk

Jeg var der en time før S. Gran skulle ha et foredrag, men det var utsolgt. 

Så det ble en kopp kaffe før jeg vandret på de smale stier ned til byen igjen.

Fine ord ved inngangen

Om jeg ikke tar helt feil er dette barndomshjemmet til Anne Stine Ingstad (kona til Helge Ingstad). 

Det har stått til forfall lenge, men er nå under restaurering, det er flott!

I biografiene om Anne Stine står det mye om Sigrid Undset. Hennes yngste sønn vokste nærmest opp hos familien Moe og var kammerat med barna i huset. Sigrid lot han gå over alt, men fulle bleier.

Det ble kanskje ikke så mye litterært på meg i år, men det var fult over alt og jeg synes at jeg hadde opplevd nok på en dag , så tok toget hjem. Neste år skal jeg sikre meg billetter til det jeg skal se. Det har aldri vært så mye folk der før, kanskje det var pga. at folk var sugne på å møtes igjen?

Det er alltid flott å komme til Lillehammer, min barndoms by!