Viser innlegg med etiketten Bjerkebæk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bjerkebæk. Vis alle innlegg

torsdag 30. mars 2023

Dikterdronningen - Sigrid Undset av Sigrun Slapgard

 


Jeg har lest mange biografiene om Sigrid Undset, men denne hadde jeg ikke fått med meg, en veldig bra biografi!

Sigrun Slapgard, begynner helt på starten, med foreldrenes reise til Roma, og Sigrid sine første år i Danmark. Hennes oppvekst, og hennes spesielle liv hvor hun som svært lite barn fikk ta del i faren interesser og arbeid.  Hvor mye hun var sammen med faren, som var mye syk og lærte av han. Sigrid var en gløgg jente og elsket å spille og dikte opp skuespill med sin to yngre søstre. 

De bodde i Kristiania og flyttet mye ettersom faren ble sykere og sykere. De hadde lite penger og moren viste ikke helt hvordan hun skulle klare å fø seg, og de tre døtrene etter at faren døde 3. desember 1893. Han ble bare 40 år og Sigrid var bare 11 år. Den 3. desember ble etter farens død en dag Sigrid brukte til å ta en liten oppsummering over livet så langt, hvor hadde  livet brakte henne og hvor var hun nå.

Sigrid hadde ikke mange venninner, men en ungdoms brev-venninne i Malmø, det var Dea som fikk vite mye om Sigrids drømmer og lengsler. Drømmen om å bli kunstner, ikke billedkunstner for det egnet hun seg ikke til, hadde hun skjønt. Men, til å bli en forfatter med maleriske skildringer sånn som: Amalie Skram og Selma Lagerlöf, det var hennes mål.

Hun skrev og skrev, jobbet som kontordame om dagen og skrev om natten. Som 20-åring treffer Sigrid sin brev-venninne Dea før første gang, det ble et fint møte. Sigrid skriver på det ene manuset etter det andre, men det blir ikke til noe, før hun i 1907 utgir Fru Martha Oulie. Den boka vekket debatt med sin moderne tematikk. Dette ble hennes debutroman, samme år som Olav Duun, Johan Falkberget og Hermann Wildenvey debuterte. Sigrid skrev til Dea at en journalist hadde sammenlignet henne med en nå-tids kunstner! Det var den norske kunstneren Anders Castus Svarstad. 

1909 fikk hun reise-stipend og tar farvel med sitt gamle liv. Hun ble ansett som en spennende forfatter, utgitt to bøker og div. dikt. Den 3. desember 1909 er hun i Firenze, hun tenker på selvmord og menneskenes konflikter. Når finner hun den rette, når er det hennes tur? Hun hadde en affære med en voksen gift mann, men tar farvel med Firenze og drar videre til Roma. 

Roma var fantastisk og imponerende. Her kunne hun gå i ruinene fra fortiden. Til Dea skriver hun om utsikten og nyter livet. Skal hun møte kjærligheten? Ja, hun møter Svarstad og som vi vet. Etter å ha holdt det skult for moren, og flere reiser seinere gifter hun seg i 1911, men Svarstad i Antwerpen.  Anders ble født i Roma tre år etter deres første møte. Sigrid hadde hatt en lykkelig graviditet, men alt endret seg etter fødselen. Lille Anders var syk, hun slet med å få tørket bleiene osv. Hun følte seg ensom og med alt for mange bekymringer over den lille sønnen, dro hun hjem til Norge, til moren og var ganske depressiv. 

Familien Undset Svarstad leide  diverse bosteder etter hvert. Mosse ble født og Svarstads tre barn flytter inn til dem. Plutselig er hun mor til fem barn. Det blir litt for mye, skjønner vi. Hun er gravid med Hans, frustrert leier hun seg et hus og  flytter til Lillehammer i 1919. Hun innså at å ta vare på egne barn og jobbe med sitt eget skaperverk, å skrive bøker var det viktigste. Alt dette er veldig kjent ang. barna hennes og stebarna. Hun ville være en oppofrende mor, men å være det samtidig som man skal skrive bøker var/er ingen god mix. 

Repeterer ikke mer fra hennes liv ang. kronologi. Jeg synes at denne boka har med så mange fine, ukjente og noen litt negative som skjerper og gjør boka enda bedre. Dette er fortellinger fra brev korrespondansen hun hadde med mange folk, både fremmede, venner og fra familien.

Hvordan var hun egentlig som foreldre:

- Anders som ble skutt, og var hennes øyensten, savnet etter han var ubeskrivelig skjønner jeg. Men, merkelig at hun ikke ville formidle det mer med sine medmennesker. Det virker som om hun ikke ville bearbeide den sorgen, eller hun klarte ikke. 

 -Mosse, datteren som var (tilbakestående) var nok en solstråle som hun holdt veldig av og betydde utrolig mye for henne. Hun var den av barna som døde først og som hun elsket og hadde mest med å gjøre av barna sine. Mosse var solskinnet i livet hennes i mange år. 

-Hans, hennes yngste sønn hadde nok ikke hennes glød for det leste ord, men hvorfor var hun så negativ til at sønnen ønsker å bli kunstner, slik faren var? Hans opplevde jeg i boka som en sønn som ønsket å være mye sammen med moren, ikke bare hushjelpen. Han ville ha morskjærlighet og bli sett. Han var syndebukken i huset og fikk mye kjeft. Faren hadde han heller ikke mye kontakt med. 

Men, så har jeg lest bøkene om Anne Stine (gift Ingstad) Moe, datteren til Sigrids advokat, og naboer. Der står det at Hans opphold seg stor stett hos dem, sammen med deres sønn. Han var ikke gamle karen når han kom ned til dem med bleien full, og gikk for lut og kaldt vann hjemme. Så var det egentlig så rart at han ikke skikket seg, og lengtet etter morskjærlighet?

Jeg synes også det er litt morsomt å høre hvor fort hun kom på kanten med folk, hun må ha vært en ganske egosentrisk og stri dame.  Sigrid  fremstilles som litt bister og er ofte rett fram eller spydig mot mange mennesker, det kan man undre seg på hvorfor? 

Hun var en dame som gjorde mye bra, det kommer vi ikke utenom. Hun gav bort penger i øst og vest, for ikke å snakke om alt som gikk til familien hennes og Svarstads barn og barnebarn. F.eks:  Tenk å selge Nobel- medaljen sin og gi alle pengene hun fikk inn, til Finlandshjelpen, rett før krigen brøt ut.

En meget spesiell kvinne som ville så mye bra, men rakk ikke over alt. Litt bister og munnrapp, men var hyggelig mot folk, skjønner jeg. Moren min jobbet som ung på Maihaugen, og gikk forbi Bjerkebæk. Hun  opplevde ofte å se henne med rumpa i været og grave i hagen. Det hendte hun så opp og sa Morn! Jeg må innrømme at jeg er oppvokst med en mor som forgudet Sigrid Undset, noe jeg har arvet…..

Bjerkebæk på Lillehammer

Jeg har lest og jobbet mye visuelt med Sigrid Undset. Klikk på Sigrid Undset under etiketter, om du vil lese mer om henne, og se hva jeg har hedret henne med i smykke osv

Sigrun Slapgard har også skrevet en veldig fin biografi om "MALEREN" Anders C. Svarstad. 

Hun reiste mange steder og her er min tur i Sigrid Unset sine fotspor til Selje: Reisen til: Den hellige Sunniva på Selje , Hun skriver om Olav Tryggvason, han var aldri der skriver Øystein Morten. 

Jeg har hørt den som lydbok på Storytel. Lest av Ranveig Echoff 21.33timer , Gyldendal Norsk Forlag. Boka utgitt i 2007, på 583 sider.

 

torsdag 9. juni 2022

Litteraturfestivalen på Lillehammer 3. juni 2022

 

Fredagen starte med utstillingen på Lillehammer Kunstmuseum. Der er en utstilling av kvinnelige Kinesiske kunstnere. Det er den første i sitt slag og den viste en stor bredde og uttrykk fra den ukjente Kinesiske kunstverden. Står til 16. oktober.

Det er 26 kunstnere som viser hva de jobber med og jeg synes utstillingen var tankevekkende og fin. Det kommer et eget innlegg om dette på bloggen., snart! 

Bare å være i Kunstmuseet og se ut på Bård Breivik sin stein-komposisjon, er flott. Han jobbet veldig mye i Kina og med kinesere så her passet den rett i tematikken, Synd han døde alt for tidlig.  

LITTERATUR Festivalen :
 Oppland Kunstsenter, der var det en samtale, med slids: "Avantgardens subjekt"
Både Erling Mostue Bugge og Susanne Christensen har utgitt hver sin bok med denne tittel.
Jeg synes dette var en spennende og fint foredrag om det historiske og hvordan vi ser på kunst som ble laget for bare noen år siden. Hvordan kunsten blir påvirket av globale endringer og hvordan det kommer til syne i kunsten, osv 

Å traske gjennom Lillehammer og minnes gatene jeg gikk alene som barn til barnehagen er skjerpende og morsomt å tenke på.

Søndre Park, fredagslunsj i solskinn, Victoria Kielland stod under en parasoll og det var ikke mulig å ta bilde av henne, der.  Her ser vi henne etter opplesningen i grønn jakke.
 Natasja Brown var det helt umulig å ta bilde av. 

Heidi Sævareid, snakket om boka Svalbard, den og mange av hennes bøker har jeg lest
Alltid morsomt og se og høre forfattere snakke om sine egne bøker.

Rett etter at de var ferdig kom et lite regnskyll på ny og jeg trakk inn til bykjernen igjen. Før jeg etter diverse runder rundt i byen, spiste og i solskinnet tok sjansen på å vandre opp til Bjerkebæk.

Alltid hyggelig å komme opp i høyden og se utover byen.

Bjerkebæk

Jeg var der en time før S. Gran skulle ha et foredrag, men det var utsolgt. 
Så det ble en kopp kaffe før jeg vandret på de smale stier ned til byen igjen.

Fine ord ved inngangen

Om jeg ikke tar helt feil er dette barndomshjemmet til Anne Stine Ingstad (kona til Helge Ingstad). 
Det har stått til forfall lenge, men er nå under restaurering, det er flott!
I biografiene om Anne Stine står det mye om Sigrid Undset. Hennes yngste sønn vokste nærmest opp hos familien Moe og var kammerat med barna i huset. Sigrid lot han gå over alt, men fulle bleier.

Det ble kanskje ikke så mye litterært på meg i år, men det var fult over alt og jeg synes at jeg hadde opplevd nok på en dag , så tok toget hjem. Neste år skal jeg sikre meg billetter til det jeg skal se. Det har aldri vært så mye folk der før, kanskje det var pga. at folk var sugne på å møtes igjen?
Det er alltid flott å komme til Lillehammer, min barndoms by!