Fredagen starte med utstillingen på Lillehammer Kunstmuseum. Der er en utstilling av kvinnelige Kinesiske kunstnere. Det er den første i sitt slag og den viste en stor bredde og uttrykk fra den ukjente Kinesiske kunstverden. Står til 16. oktober.
Det er 26 kunstnere som viser hva de jobber med og jeg synes utstillingen var tankevekkende og fin. Det kommer et eget innlegg om dette på bloggen., snart!
Bare å være i Kunstmuseet og se ut på Bård Breivik sin stein-komposisjon, er flott. Han jobbet veldig mye i Kina og med kinesere så her passet den rett i tematikken, Synd han døde alt for tidlig.
LITTERATUR Festivalen :
Oppland Kunstsenter, der var det en samtale, med slids: "Avantgardens subjekt"
Både Erling Mostue Bugge og Susanne Christensen har utgitt hver sin bok med denne tittel.
Jeg synes dette var en spennende og fint foredrag om det historiske og hvordan vi ser på kunst som ble laget for bare noen år siden. Hvordan kunsten blir påvirket av globale endringer og hvordan det kommer til syne i kunsten, osv
Å traske gjennom Lillehammer og minnes gatene jeg gikk alene som barn til barnehagen er skjerpende og morsomt å tenke på.
Søndre Park, fredagslunsj i solskinn, Victoria Kielland stod under en parasoll og det var ikke mulig å ta bilde av henne, der. Her ser vi henne etter opplesningen i grønn jakke.
Natasja Brown var det helt umulig å ta bilde av.
Heidi Sævareid, snakket om boka Svalbard, den og mange av hennes bøker har jeg lest.
Alltid morsomt og se og høre forfattere snakke om sine egne bøker.
Rett etter at de var ferdig kom et lite regnskyll på ny og jeg trakk inn til bykjernen igjen. Før jeg etter diverse runder rundt i byen, spiste og i solskinnet tok sjansen på å vandre opp til Bjerkebæk.
Alltid hyggelig å komme opp i høyden og se utover byen.
Bjerkebæk
Jeg var der en time før S. Gran skulle ha et foredrag, men det var utsolgt.
Så det ble en kopp kaffe før jeg vandret på de smale stier ned til byen igjen.
Fine ord ved inngangen
Det har stått til forfall lenge, men er nå under restaurering, det er flott!
I biografiene om Anne Stine står det mye om Sigrid Undset. Hennes yngste sønn vokste nærmest opp hos familien Moe og var kammerat med barna i huset. Sigrid lot han gå over alt, men fulle bleier.
Det ble kanskje ikke så mye litterært på meg i år, men det var fult over alt og jeg synes at jeg hadde opplevd nok på en dag , så tok toget hjem. Neste år skal jeg sikre meg billetter til det jeg skal se. Det har aldri vært så mye folk der før, kanskje det var pga. at folk var sugne på å møtes igjen?
Det er alltid flott å komme til Lillehammer, min barndoms by!
