Telnes, Svanhild Amdal "Om nettene brukar mor dråpeteljar"

  

En ny sterk kvinnerøst med dikt!

Jeg er med i en dikt lese-sirkel og i mars er det en debutant som er utfordringen, dette er mitt andre innlegg i denne gruppa som Anita har startet.

Gyldendal kom med en debutant i februar, da var jeg ikke sen om å få den i hus. Det er noe jeg ikke angrer på, for dette var noen enormt sterke, følelsesladede bok!

Det er en diktsamling, hvor mange av diktene kan leses og oppfattes hver for seg, men sammen danner de en hel fortelling om hennes, Anna sitt liv.

Det starter med at hun tar oss med "til huset ved havet, der saltet i såra mine vart vunne ut". Hun skriver om alle minene og hva dette hjemmet kunne ha rommet. Etter to sider skjønner man at dette ikke er noe lystig tilbakeblikk.  

Ser man  på tittelen på boka "Om nettene brukar mor dråpeteljar  " ---- "Er det i fjøra ho finn dei?"

Jeg ser for meg ei ung jente som griner om natta.  Boka har hun tilegnet pappa, for han har hun tydelig vis tillit til.  Bjørka hun planter, kledd i, faren sin frakk og moren som drar fra gardina. For hun ville ikke se at datteren har en egen vilje.

Far sier:

Du kjem til 

å klare deg, Anna. 

Bjørka veks og

stammen vert

stadig sterkare.

Du må berre

klare deg

Hun har noen fantastiske dikt som heter Polaroid...årstall. Da skjønner vi at moren ikke er helt tilregnelig, men psykiatrisk syk, eller kall det terrorist i hjemmet, noe i den retning. Det er en familie hvor vold og overgrep tydelig blir brukt, ikke bare av mor, men også av broren. 

Men hun forteller det ikke til noen.....

På ferietur kjøper faren hennes en morter til henne.  

"Han seier: Ein redskap 

du kan knuse minner med"

Forelskelsen og alle drømmene Anna og Jakob har. "Framtida er som ei fruktkorg på basar -"

Det skal nok bli et annet liv enn det hun vokste opp i.  

Hun setter morteren fram i lyset, da Jakob flytter inn. Jakob er en som skjønner og trøster, du blir ikke som ho, Anna, sier han. De er lykkelige!

Men, hun har så mange vonde minner fra barndommen som dukker opp. Hun hadde et stort ansvar og var en omsorgs-person fra barnsben av, da det var hun som trengte omsorg.

Moren er heller ikke snill mot faren, som tydelig vis ikke tåler røyk, det bruker hun mot han.

Anna har et humoristisk blikk også, "Mor trur på paradis, eg håpar helvete fins"

Faren dør, da sier hun (forkortet): "far-oske, som ein sneip, som mortarstøv....enka fikk siste ordet"

Helt til slutt tar jeg med dette:

Ho helt ikkje. Flettinga

raknar, og basten

flisar seg opp.

Me, kallar korga fortid,

og tek kvar vår halvdel med oss,

men halve korger 

rommar ingenting

Halve       korger 

rommar    ingenting.

En utrolig voldsom diktbok om utøvelse av makt gjennom korte, ordknappe og sterke dikt. De er tydelig preget av en sårhet, det ikke finnes lindring for. 

Jeg sitter igjen litt sjokkert over at den griper meg så sterkt. Jeg får diktene ikke helt ut av hodet, de ligger og dirrer i bakhodet mange dager etter at jeg har lest dem. 

En fantastisk bra bok!

Svanhild Amdal Telnes f. 1991, Seljord. Hun har studert ved Skrivekunstakademiet i Hordaland og går nå på profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU i Trondheim. Bildet er fra coveret.

Utgitt på Gyldendal i 2018

86 sider
Leseeksemplar fra forlaget

I dag 8. mai passer det utmerket og skrive akkurat om denne boka. 

Her på Hamar starter også Nordisk Poesifestivalen i dag, for 10 gang(Rolf Jacobsen dagene). 

Skal få med meg noe av programmet  i de nærmeste dagene har jeg tenkt.

Andre som har lest boka : Beathes bokhjerte, 

Vesaas Halldis Moren "Livshus"

Dikt -lesesirkel, Halldis Moren Vesaas "Livshus"

Dette er den første boka i"Dikt-lesesirkelen" som Anita har startet. Nå i januar skal vi: 

- finne en dikt-bok du ikke har lest.

Jeg har valgt meg en diktsamling av en velkjent kvinnelig klassiker. Denne boka gav jeg til

mor i 1996, står det inne i boka. Da vi søsknene delte boet mellom oss etter at mor døde, ble den min og satt rett inn i bokhylla på hytta sammen med alle de andre bøkene fra henne, men nå har jeg endelig fått lest den.

Mor elsket Halldis Moren Vesaas sin dikt og jeg vet at hun leste mye i denne"Livshus".

Den er så flott, den rommer hele livet!

Har plukket ut litt, men det er en smakebit av stemningen i dem.

Boka er inndelt i 4 deler.

1 Del : ser hun tilbake på barndommen:

Goffa , det er bestefaren Johan Svendsen Moren 1845-1923. Han døde når hun bare var 16år, men betydde mye for henne. Dette er et heders-dikt til han, men han blir nevt i mange av de andre diktene også, som redningsmannen i mange situasjoner, den trygge og gode Goffa.

GOFFA

Det var berre vi som hadde en goffa.

Andre hadde ein bessfar eller to.

Fordi han var aleine om det namnet

Brukte dei andre det og på han.

Det var like gjerne ein av dei som sa:

"Kom, no går vi inn åt`n goffa"

Han var kårkall

Avsett? Til overs? I vegen?

Ein gretten gubbe som ergra seg

Over alt ungfolket gjorde?

Å nei. Ikkje han.

Han var i sving tidleg som seint,

aleine eller i ein arbeidsgjeng,

lett på foten, lett i skrotten,

med gløgge auge og mannkunnige hender.

Alt ikring ser visst han å nytte av

Kunne alle slags gamle teknikkar, 

lærte seg nye.

+ 9 vers til.

Del 2 handler om krigen, angsten og når man mister noen

Til Eli

Den sommarkvelden lenge sidan

da du kom gåande den første gangen

ned imot tunet vårt

hand i hand med sonen vår-

vi som tok imot deg visste ikkje da

kor takksamme vi hadde grunn til å vere

fordi den som kom slik, du var.

+3 vers til. Svigerdatterens minne som døde i 1983

Del 3: Livet er ikke slutt om man blir enke som 62 åring. Halldis traff Gisle Straume i 1985, 78 år, Hun sa til sønnen "Forelska - Det er som eld i gamle hus "

Ferdaminne frå sommaren 1985

Vi har fått rom i 2.etasje.

Da er det vel ingen vits

i å ta heisen?

Sei ikkje det

Vi tar alltid heisen, 

opp og ned.

Innestengde i den vesle boksen

blir vi med eitt

så inderlig to.eine

at vi alltid må kysse kvarandre

så snart heisen set seg i gang.

Korleis det er inni deg

den blunken det varer

veit eg ikkje.

Men inni meg boblar kvar gong

ei lita spenning:

Rekk vi det?

Rekk vi det før heisen stansar

og vi må ut?

Og jammen rekk vi det

gong etter gong etter gong.

Vi tar alltid heisen.

Del 4: handler om å bli gammel, sliten "Min kropp har drive meg i skrøplingens  hær"

Til Kroppen min

Du tente meg trofast i alle våre år.

Eg trur at eg baud deg levelege kår

og for det gav rikeleg vederlag

- til brått gjorde opprør ein dag.

Du som var slave er no ein tyrann

som styrer mitt liv med allmektig hand,

men som enda viser mildskap og nåde iblandt.

Du unner meg ei god natt i natt, ikkje sant?

Halldis Moren Vesaas, født 1907, døde 87 år gammel 9. sept 1995. Jeg ble så imponert  over diktene hennes, så  jeg måtte gå å låne biografien om henne som sønnen Olav har skrevet

"Å væra i livet" . Jeg har fått et spark bak til å skyve Halldis frem i køen over kvinner jeg skal hedre med et smykke.

Mitt  kunst-prosjekt "Hommage til.." hvor jeg lager smykker som forteller, eller sier noe om kvinnen jeg vil fremheve. Har hedret ca 20 kvinner så langt.

Mitt prosjekt kan du se om her: KVINNEPROSJEKT. 

Dette har jeg stilt ut mange steder i Norge og fått DKS midler, skolesekkmidler til prosjektet.

Jeg har vært rundt på skoler og snakket om utvalgte kvinner satt inn i en felles kontekst. Kombinasjonen mellom Litteratur, tematikken, historiene deres som personer og skaperprosessen frem til ferdig produkt.

Aschehaug utgitt 1995, 74 sider

Arvegods

Dikt- sirkelen er det Anita som har startet og har kontroll på!