En ny sterk kvinnerøst med dikt!
Jeg er med i en dikt lese-sirkel og i mars
er det en debutant som er utfordringen, dette er mitt andre innlegg i denne gruppa som Anita har
startet.
Gyldendal kom med en debutant i februar,
da var jeg ikke sen om å få den i hus. Det er noe jeg ikke angrer på, for
dette var noen enormt sterke, følelsesladede bok!
Det er en diktsamling, hvor mange av
diktene kan leses og oppfattes hver for seg, men sammen danner de en hel
fortelling om hennes, Anna sitt liv.
Det starter med at hun tar oss med "til
huset ved havet, der saltet i såra mine vart vunne ut". Hun skriver om
alle minene og hva dette hjemmet kunne ha rommet. Etter to sider skjønner
man at dette ikke er noe lystig tilbakeblikk.
Ser man på tittelen på boka "Om
nettene brukar mor dråpeteljar "
---- "Er det i fjøra ho finn dei?"
Jeg ser for meg ei ung jente som griner om
natta. Boka har hun tilegnet pappa, for han har hun tydelig vis tillit
til. Bjørka hun planter, kledd i, faren sin frakk og moren som drar fra
gardina. For hun ville ikke se at datteren har en egen vilje.
Far sier:
Du kjem til
å klare deg, Anna.
Bjørka veks og
stammen vert
stadig sterkare.
Du må berre
klare deg
Hun har noen fantastiske dikt som heter
Polaroid...årstall. Da skjønner vi at moren ikke er helt tilregnelig, men
psykiatrisk syk, eller kall det terrorist i hjemmet, noe i den retning. Det er
en familie hvor vold og overgrep tydelig blir brukt, ikke bare av mor, men også
av broren.
Men hun forteller det ikke til noen.....
På ferietur kjøper faren hennes en morter
til henne.
"Han seier: Ein redskap
du kan knuse minner med"
Forelskelsen og alle drømmene Anna og
Jakob har. "Framtida er som ei fruktkorg på basar -"
Det skal nok bli et annet liv enn det hun
vokste opp i.
Hun setter morteren fram i lyset, da Jakob
flytter inn. Jakob er en som skjønner og trøster, du blir ikke som ho, Anna,
sier han. De er lykkelige!
Men, hun har så mange vonde minner fra
barndommen som dukker opp. Hun hadde et stort ansvar og var en omsorgs-person fra barnsben av, da det var hun som trengte omsorg.
Moren er heller ikke snill mot faren, som
tydelig vis ikke tåler røyk, det bruker hun mot han.
Anna har et humoristisk blikk også, "Mor
trur på paradis, eg håpar helvete
fins"
Faren dør, da sier hun (forkortet): "far-oske,
som ein sneip, som mortarstøv....enka
fikk siste ordet"
Helt til slutt tar jeg med dette:
Ho helt ikkje. Flettinga
raknar, og basten
flisar seg opp.
Me, kallar korga
fortid,
og tek kvar vår halvdel med oss,
men halve korger
rommar ingenting
Halve korger
rommar ingenting.
En utrolig voldsom diktbok om utøvelse av
makt gjennom korte, ordknappe og sterke dikt. De er tydelig preget av en
sårhet, det ikke finnes lindring for.
Jeg sitter igjen litt sjokkert over at den
griper meg så sterkt. Jeg får diktene ikke helt ut av hodet, de ligger og
dirrer i bakhodet mange dager etter at jeg har lest dem.
En fantastisk bra bok!
Svanhild Amdal Telnes f. 1991, Seljord. Hun har studert
ved Skrivekunstakademiet i Hordaland og går nå på profesjonsstudiet i psykologi
ved NTNU i Trondheim. Bildet er fra coveret.
Utgitt på Gyldendal i 2018
86 sider
Leseeksemplar fra forlaget
Leseeksemplar fra forlaget
I dag 8. mai passer det utmerket og skrive akkurat om denne boka.
Her på Hamar starter også Nordisk Poesifestivalen i dag, for 10 gang(Rolf Jacobsen dagene).
Skal få med meg noe av programmet i de nærmeste dagene har jeg tenkt.
Andre som har lest boka : Beathes bokhjerte,
