"Edith" Av Ernst Brunner

En nydelig biografisk roman om Edith Södergran sitt korte liv!

Edit Södergran (1892 - 1923) vokste opp i en finlandssvensk familie i St. Petersburg, Russland og Raivola, Finland. Hun gikk på tyskspråklig skole og kunne i voksen alder uten besvær lese både tysk, russisk, finsk, engelsk, fransk og italiensk. Svensk lærte hun seg å skrive når hun var 16 år. Den finlandssvenske litteraturhistorikeren Thomas Warburton mener at det kan være hemmeligheten bak originaliteten og kraften i hennes lyrikk. Han mener hun ikke var bundet til tidens svenske språkvaner og skrev fra hjertet, uten å bry seg om konvensjonen. Hun ble en stor banebrytende svensk språklig dikter. Hun har satt sine spor og ble den første og fremste finlandssvenske modernist og fikk stor betydning for hele Nordens litteratur etter hvert. 

Denne romanen om Edit forteller om hennes liv i Raivola på begynnelsen av 1900 tallet. Stedet som vokste fra å være et lite idyllisk  byde-sted til å bli et nytt industrisamfunn. Hører om folket, venner, og veksten

Faren døde 1907 da Edith var ungdom, han og moren kranglet mye. Faren var russer, ingeniør og drakk mye og han hadde ikke kontroll på økonomien og gikk konkurs. Tidene var urolige og han var på ulikt arbeid rundt om og mye fraværende i lange perioder etter konkursen. De var ikke noen fattige folk, med flott Sveitservilla og med flere tjenestefolk i huset.

Edith var et ensomt barn som likte å leke med drømmefigurer. Var mye i lerketrærne og katter betydde alltid mye for henne. Edit drømte om å få gå på skolen i Raivola, men etter at faren døde ville moren undervise henne selv i tysk, til andre fag kom det inn dyktige lærere. Da Edith var 13 år fikk Singa komme å bo hos dem, hun bli deres fosterdatter. Hun var to år eldre og det var av henne Edith lærte finsk av. Signa døde, hun tok sitt eget liv, hun hadde fått tuberkulose og viste hvordan det ville ende og var lenge nedstemt og prøvde å skjule at hun bar sykdommen. Signa sin død ble en traumatisk opplevelse for Edith, som hun bar med seg.

Året etter at faren døde får Edith sykdommen. Hun og moren drar til Davos for behandling. En syvende del av Europas befolkning døde av denne sykdommen. Edith og moren var borte i tre år fra 1911-14. Edith modnes og avstands forelske seg i den ene etter den andre som alle andre unge piker. "Jeg drømmer om en mann…"

Først når hun kommer hjem i 1914 treffer hun (22 år) Henrik Lijander, en mann på nærmere førti år. Hun skulle seinere få vite at han var gift og hadde barn i Helsinki. Og, hun som hadde latt seg kjærtegn, hun føler seg brukt. 

14.juni 1916 sender hun diktsamlingen sin rekommandert til forlegger… Hvordan det gikk med kjærligheten og diktsamlingen røper jeg ikke her, det må du lese selv.

Dette ble en grusom tid med borgerkrigen i Finland, der de røde sloss mot de hvite. Den forferdelige krigen som ble avløst av andre kriger, moren mistet hele formuen sin i 1918 etter tsarens fall. Hungersnød og fryktelige opplevelser om fanger, fangetransporter og sårede hører vi om, forferdelig tid.

Edith hadde fått et fotografi apparat av moren før de reiste til Davos. Hun elsket å fotografere og hang opp skilt: Atelier Södergran, for å tjene penger på alle soldatene. Det finnes mange bilder som Edith har tatt, og er bevart også bilder seg selv. 

Kan absolutt anbefales!

Den finske borgerkrigen,(info Wikipedia)

Boka ble utgitt på Norsk 1993 på Tiden Norsk Forlag, 278 sider

Foto av smykket jeg har laget og hedret henne med: "Edith og moren" 925sølv og naturstein fra Mjøsa, som et fotografi av mor og datter, svart kulturperle nederst. I tidsriktig stil, Art Nouveau.  - Solgt.

 

  

NB: Jeg kom på at jeg har hatt henne i diktlesersirkelen og da hadde jeg bare overflatelest boka, men her finner du en av stolene som jeg har tilegnet henne i prosjektet "På tidens reise"

Edith Södergran

 Edith Södergran  

Født 1892- 1923

Hun var finlands svensk og regnes som den fremste modernistiske dikter fra Norden.
   

Litt fakta om Edith Södergran, fra Ernst Brunner sin roman:

Edith ble født i St. Petersburg av en svensk ættet far og finlands svensk mor. Bare noen mnd. gammel flyttet de til Raivola i Kivinebb kommune i Karelen, på det karelske neset hvor Finland og Russland møtes. Som 15 åring fikk hun tuberkulose og måtte avbryte sin utdanning ved en tyskspråklig skole i St. Petersburg. Der snakket hun tysk og skolen som hun gikk på bygde på det litterære i sin utdanning. Hun skaffet seg mye kunnskap om fransk, tysk og russisk litteratur.

Hennes oppvekst var dyster, med en far som ikke hadde kontroll på økonomien og gikk konkurs. Han døde av tuberkulose i 1916, og familien hadde det vanskelig med å betale gjelden sin. Moren var svært intellektuell og støttet Edith i hennes interesser og valg. Det hevdes at de to levde hele sammen som i sølibat, med Edith på diet pga. tuberkulosen.

Edith begynte å skrive sine dikt på tysk og var påvirket av dikteren Heine og hennes store forbilde var filosofen fremfor noen Friedrich Nietzsche. Seinere ble hun påvirket av franske og russiske diktere rundt århundreskiftets symbolisme og dekadansen.

Hun debuterte med samlingen "Dikter" i 1916 og på mange måter den første modernist i svenskspråklig diktning. Hun ble ikke kjent i sin samtid, det er først i seinere at hennes dikt ble populære. Edith skrev i et saftig og følelsesladet språk. Diktene hennes preges av en stolt og selvbevisst dikter-jeg og bærer et tydelig kvinnelig preg som har gjort henne til forbilde for mage kvinnelige diktere. Hun regnes i ettertiden som den store fornyeren av nordisk lyrikk og har vært en stor inspirasjonskilde i seinere tid for diktere som Karin Boye og Gunnar Ekløff som skrev i den stilen.

Edith Södergran sitt korte liv, hun ble bare 31 år var preget av sykdom og fattigdom. Til tross for dette var mye i livet hennes positivt, og hun hadde iallfall en stor livsglede. I 1914 treffer hun som 22 åring en mann på nærmere 40 år, en eldre herre med navn Hans Lijander. Men han var gift og bare opptatt av ett eventyr og det ble ikke mer.

Edith Södergran er innhyllet av myter. Hun er mystisk, den fremmede, den ukjente. Rett før sin død skriver hun til Elmer Diktonius at hun ikke vil la noe bli igjen til "Likmarkene som skriver biografier". Hun brant egenhendig opp mesteparten av sine brev og manus. Men, hun etterlot seg en større samling fotografier, og det er derfor mulig å få noen visuelle glimt fra hennes "Hemmelige “liv. Hun kom ut med seks diktsamlinger og en kom ut etter hennes død i 1925.

Jeg har ønsket å gi Edith det store bryllup og hedre henne på denne måten som en stor lyriker.

Bildene er fra Galleri Osebro, Porsgrunn 2004, den første av mine fire heders stoler,
fra prosjektet " På tidens reise.."

Stolen som jeg har laget for å hedre Edith. Jeg har tenkt meg henne i en brudekjole, noe hun ikke fikk oppleve, hun ble bare 31år.

Kronen har jeg laget i sølv, med bestemor sin knippling, rødkvart og div pynt


Tidsriktige detaljer. Sko fra 1900, en russisk eske, penger, nål, håndarbeid

Nydelige broderier som er fra første halvdel av 1900, rundt halsen og i livet på silkekjole.

Diktet jeg har valg bak på stolryggen er: fra Diktsamlingen DIKTER.

Et vakkert dikt som også finnes på en plate hvor Lill Lindfors synger Edith sine dikt. 

 Edith, lånt fra boka Dikter

Dette er et innlegg i Diktleser-sirkelen som finnes hos Anita

Jeg valgte Edith siden tematikken denne gangen var utenlandsk lyriker, jeg har jobbet med diktene hennes i mange settinger og dette er et klipp fra "På tidens reise.." prosjektet mitt.

For meg ble hun et helt naturlig valg ettersom jeg har lest "Grensen" denne måneden.
Faktisk er hun også omtalt i boka  av Guillou  "Ekte amerikanske jeans", som jeg nylig har lest.

Vesaas Halldis Moren "Livshus"

Dikt -lesesirkel, Halldis Moren Vesaas "Livshus"

Dette er den første boka i"Dikt-lesesirkelen" som Anita har startet. Nå i januar skal vi: 

- finne en dikt-bok du ikke har lest.

Jeg har valgt meg en diktsamling av en velkjent kvinnelig klassiker. Denne boka gav jeg til

mor i 1996, står det inne i boka. Da vi søsknene delte boet mellom oss etter at mor døde, ble den min og satt rett inn i bokhylla på hytta sammen med alle de andre bøkene fra henne, men nå har jeg endelig fått lest den.

Mor elsket Halldis Moren Vesaas sin dikt og jeg vet at hun leste mye i denne"Livshus".

Den er så flott, den rommer hele livet!

Har plukket ut litt, men det er en smakebit av stemningen i dem.

Boka er inndelt i 4 deler.

1 Del : ser hun tilbake på barndommen:

Goffa , det er bestefaren Johan Svendsen Moren 1845-1923. Han døde når hun bare var 16år, men betydde mye for henne. Dette er et heders-dikt til han, men han blir nevt i mange av de andre diktene også, som redningsmannen i mange situasjoner, den trygge og gode Goffa.

GOFFA

Det var berre vi som hadde en goffa.

Andre hadde ein bessfar eller to.

Fordi han var aleine om det namnet

Brukte dei andre det og på han.

Det var like gjerne ein av dei som sa:

"Kom, no går vi inn åt`n goffa"

Han var kårkall

Avsett? Til overs? I vegen?

Ein gretten gubbe som ergra seg

Over alt ungfolket gjorde?

Å nei. Ikkje han.

Han var i sving tidleg som seint,

aleine eller i ein arbeidsgjeng,

lett på foten, lett i skrotten,

med gløgge auge og mannkunnige hender.

Alt ikring ser visst han å nytte av

Kunne alle slags gamle teknikkar, 

lærte seg nye.

+ 9 vers til.

Del 2 handler om krigen, angsten og når man mister noen

Til Eli

Den sommarkvelden lenge sidan

da du kom gåande den første gangen

ned imot tunet vårt

hand i hand med sonen vår-

vi som tok imot deg visste ikkje da

kor takksamme vi hadde grunn til å vere

fordi den som kom slik, du var.

+3 vers til. Svigerdatterens minne som døde i 1983

Del 3: Livet er ikke slutt om man blir enke som 62 åring. Halldis traff Gisle Straume i 1985, 78 år, Hun sa til sønnen "Forelska - Det er som eld i gamle hus "

Ferdaminne frå sommaren 1985

Vi har fått rom i 2.etasje.

Da er det vel ingen vits

i å ta heisen?

Sei ikkje det

Vi tar alltid heisen, 

opp og ned.

Innestengde i den vesle boksen

blir vi med eitt

så inderlig to.eine

at vi alltid må kysse kvarandre

så snart heisen set seg i gang.

Korleis det er inni deg

den blunken det varer

veit eg ikkje.

Men inni meg boblar kvar gong

ei lita spenning:

Rekk vi det?

Rekk vi det før heisen stansar

og vi må ut?

Og jammen rekk vi det

gong etter gong etter gong.

Vi tar alltid heisen.

Del 4: handler om å bli gammel, sliten "Min kropp har drive meg i skrøplingens  hær"

Til Kroppen min

Du tente meg trofast i alle våre år.

Eg trur at eg baud deg levelege kår

og for det gav rikeleg vederlag

- til brått gjorde opprør ein dag.

Du som var slave er no ein tyrann

som styrer mitt liv med allmektig hand,

men som enda viser mildskap og nåde iblandt.

Du unner meg ei god natt i natt, ikkje sant?

Halldis Moren Vesaas, født 1907, døde 87 år gammel 9. sept 1995. Jeg ble så imponert  over diktene hennes, så  jeg måtte gå å låne biografien om henne som sønnen Olav har skrevet

"Å væra i livet" . Jeg har fått et spark bak til å skyve Halldis frem i køen over kvinner jeg skal hedre med et smykke.

Mitt  kunst-prosjekt "Hommage til.." hvor jeg lager smykker som forteller, eller sier noe om kvinnen jeg vil fremheve. Har hedret ca 20 kvinner så langt.

Mitt prosjekt kan du se om her: KVINNEPROSJEKT. 

Dette har jeg stilt ut mange steder i Norge og fått DKS midler, skolesekkmidler til prosjektet.

Jeg har vært rundt på skoler og snakket om utvalgte kvinner satt inn i en felles kontekst. Kombinasjonen mellom Litteratur, tematikken, historiene deres som personer og skaperprosessen frem til ferdig produkt.

Aschehaug utgitt 1995, 74 sider

Arvegods

Dikt- sirkelen er det Anita som har startet og har kontroll på!