Telnes, Svanhild Amdal "Om nettene brukar mor dråpeteljar"

  

En ny sterk kvinnerøst med dikt!

Jeg er med i en dikt lese-sirkel og i mars er det en debutant som er utfordringen, dette er mitt andre innlegg i denne gruppa som Anita har startet.

Gyldendal kom med en debutant i februar, da var jeg ikke sen om å få den i hus. Det er noe jeg ikke angrer på, for dette var noen enormt sterke, følelsesladede bok!

Det er en diktsamling, hvor mange av diktene kan leses og oppfattes hver for seg, men sammen danner de en hel fortelling om hennes, Anna sitt liv.

Det starter med at hun tar oss med "til huset ved havet, der saltet i såra mine vart vunne ut". Hun skriver om alle minene og hva dette hjemmet kunne ha rommet. Etter to sider skjønner man at dette ikke er noe lystig tilbakeblikk.  

Ser man  på tittelen på boka "Om nettene brukar mor dråpeteljar  " ---- "Er det i fjøra ho finn dei?"

Jeg ser for meg ei ung jente som griner om natta.  Boka har hun tilegnet pappa, for han har hun tydelig vis tillit til.  Bjørka hun planter, kledd i, faren sin frakk og moren som drar fra gardina. For hun ville ikke se at datteren har en egen vilje.

Far sier:

Du kjem til 

å klare deg, Anna. 

Bjørka veks og

stammen vert

stadig sterkare.

Du må berre

klare deg

Hun har noen fantastiske dikt som heter Polaroid...årstall. Da skjønner vi at moren ikke er helt tilregnelig, men psykiatrisk syk, eller kall det terrorist i hjemmet, noe i den retning. Det er en familie hvor vold og overgrep tydelig blir brukt, ikke bare av mor, men også av broren. 

Men hun forteller det ikke til noen.....

På ferietur kjøper faren hennes en morter til henne.  

"Han seier: Ein redskap 

du kan knuse minner med"

Forelskelsen og alle drømmene Anna og Jakob har. "Framtida er som ei fruktkorg på basar -"

Det skal nok bli et annet liv enn det hun vokste opp i.  

Hun setter morteren fram i lyset, da Jakob flytter inn. Jakob er en som skjønner og trøster, du blir ikke som ho, Anna, sier han. De er lykkelige!

Men, hun har så mange vonde minner fra barndommen som dukker opp. Hun hadde et stort ansvar og var en omsorgs-person fra barnsben av, da det var hun som trengte omsorg.

Moren er heller ikke snill mot faren, som tydelig vis ikke tåler røyk, det bruker hun mot han.

Anna har et humoristisk blikk også, "Mor trur på paradis, eg håpar helvete fins"

Faren dør, da sier hun (forkortet): "far-oske, som ein sneip, som mortarstøv....enka fikk siste ordet"

Helt til slutt tar jeg med dette:

Ho helt ikkje. Flettinga

raknar, og basten

flisar seg opp.

Me, kallar korga fortid,

og tek kvar vår halvdel med oss,

men halve korger 

rommar ingenting

Halve       korger 

rommar    ingenting.

En utrolig voldsom diktbok om utøvelse av makt gjennom korte, ordknappe og sterke dikt. De er tydelig preget av en sårhet, det ikke finnes lindring for. 

Jeg sitter igjen litt sjokkert over at den griper meg så sterkt. Jeg får diktene ikke helt ut av hodet, de ligger og dirrer i bakhodet mange dager etter at jeg har lest dem. 

En fantastisk bra bok!

Svanhild Amdal Telnes f. 1991, Seljord. Hun har studert ved Skrivekunstakademiet i Hordaland og går nå på profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU i Trondheim. Bildet er fra coveret.

Utgitt på Gyldendal i 2018

86 sider
Leseeksemplar fra forlaget

I dag 8. mai passer det utmerket og skrive akkurat om denne boka. 

Her på Hamar starter også Nordisk Poesifestivalen i dag, for 10 gang(Rolf Jacobsen dagene). 

Skal få med meg noe av programmet  i de nærmeste dagene har jeg tenkt.

Andre som har lest boka : Beathes bokhjerte,