"Som snøen faller" av Britt Karin Larsen

Det var så morsomt at Britt Karin kom på åpningen av utstillingen min i Kunstbanken. Hun hadde fått beskjed om at jeg hadde hedret henne med et smykke gjennom vår felles venninne Lise. Smykket kan du se her og hva jeg har skrevet om henne. 

Britt Karin var stolt over å bli beæret på den måten, så hun hadde med seg to bøker til meg. "Som snøen faller, det er min aller beste bok", sa hun. Den må du lese! Også fikk jeg den som kom ut i 2019, Berøringen, den gleder jeg meg til, men skal lese noen andre bøker først.

Til boka: Som snøen faller:

Dette var en bok som grep meg langt inn i hjerterøttene. Den handler om en kvinne som har hatt en vanskelig barndom med en mor som drakk, det var bare de to. De flyttet stadig vekk og ble på en måte ingens venner. Allerede som 13 åring sliter hovedpersonen psykisk, men moren hennes vil ikke at hun skal få elektroder til hodet og bli undersøkt så de snur i sykehusdøra, da de ser de andre pasientene.

Kvinnen som var barnet, har nå blitt mor til Ronny på 7 år. Hun, Erik og sønnen bor på et lite tettsted der alle vet alt om alle. Erik har lenge ønsket at de skulle få flere barn, men det ville hun ikke. Erik forlater henne og flytter inn hos Siri, som har to døtre. 

Erik vil absolutt overta foreldreretten over Ronny og hun kjemper for å beholde sønnen hos seg. Erik kan lokke med mer og han har et godt utbygd nettverk av venner som begynner å tro på han, at hun ikke er en god nok mor for Ronny.

Barnevernet kommer stadig på besøk og hun føler seg forfulgt og de roter for å finne fakta om hva Erik forteller. Dette blir til en snøball som virkelig tar form og blir som det verste mareritt man kan tenke seg. Hun mister helt troen på seg selv og sine omgivelser, det blir bare verre og verre for henne. Hun gjør så godt hun kan, hun vill alt godt til sønnen, hun ordner til og med en hundevalp til Ronny. Historien kunne ha endt veldig annerledes hadde hun hatt et nettverk med venner til å stole på, men den ene hun hadde snudde henne også ryggen. 

Den ender ikke bra, men jeg satt med hjertet i halsen nesten fra første side og klarte ikke å legge den fra meg. Fortellingen er tøff å ta innover seg, tankevekkende og skremmende. Om folkesnakk, - bygdedyret og om de som ser på verden med litt andre øyner enn alle andre. Moren så fortvilet og oppskaket som man kan bli i gitte situasjoner og handler urasjonelt.

En utrolig bra bok! Hun skriver så bra!

    

Utgitt på Tiden Norsk Forlag 1995, 213 sider.

Bilde av Britt Karin Larsen og meg i Kunstbanken på åpningsdagen. Hyggelige ord på innsiden.

Vesaas Halldis Moren "Livshus"

Dikt -lesesirkel, Halldis Moren Vesaas "Livshus"

Dette er den første boka i"Dikt-lesesirkelen" som Anita har startet. Nå i januar skal vi: 

- finne en dikt-bok du ikke har lest.

Jeg har valgt meg en diktsamling av en velkjent kvinnelig klassiker. Denne boka gav jeg til

mor i 1996, står det inne i boka. Da vi søsknene delte boet mellom oss etter at mor døde, ble den min og satt rett inn i bokhylla på hytta sammen med alle de andre bøkene fra henne, men nå har jeg endelig fått lest den.

Mor elsket Halldis Moren Vesaas sin dikt og jeg vet at hun leste mye i denne"Livshus".

Den er så flott, den rommer hele livet!

Har plukket ut litt, men det er en smakebit av stemningen i dem.

Boka er inndelt i 4 deler.

1 Del : ser hun tilbake på barndommen:

Goffa , det er bestefaren Johan Svendsen Moren 1845-1923. Han døde når hun bare var 16år, men betydde mye for henne. Dette er et heders-dikt til han, men han blir nevt i mange av de andre diktene også, som redningsmannen i mange situasjoner, den trygge og gode Goffa.

GOFFA

Det var berre vi som hadde en goffa.

Andre hadde ein bessfar eller to.

Fordi han var aleine om det namnet

Brukte dei andre det og på han.

Det var like gjerne ein av dei som sa:

"Kom, no går vi inn åt`n goffa"

Han var kårkall

Avsett? Til overs? I vegen?

Ein gretten gubbe som ergra seg

Over alt ungfolket gjorde?

Å nei. Ikkje han.

Han var i sving tidleg som seint,

aleine eller i ein arbeidsgjeng,

lett på foten, lett i skrotten,

med gløgge auge og mannkunnige hender.

Alt ikring ser visst han å nytte av

Kunne alle slags gamle teknikkar, 

lærte seg nye.

+ 9 vers til.

Del 2 handler om krigen, angsten og når man mister noen

Til Eli

Den sommarkvelden lenge sidan

da du kom gåande den første gangen

ned imot tunet vårt

hand i hand med sonen vår-

vi som tok imot deg visste ikkje da

kor takksamme vi hadde grunn til å vere

fordi den som kom slik, du var.

+3 vers til. Svigerdatterens minne som døde i 1983

Del 3: Livet er ikke slutt om man blir enke som 62 åring. Halldis traff Gisle Straume i 1985, 78 år, Hun sa til sønnen "Forelska - Det er som eld i gamle hus "

Ferdaminne frå sommaren 1985

Vi har fått rom i 2.etasje.

Da er det vel ingen vits

i å ta heisen?

Sei ikkje det

Vi tar alltid heisen, 

opp og ned.

Innestengde i den vesle boksen

blir vi med eitt

så inderlig to.eine

at vi alltid må kysse kvarandre

så snart heisen set seg i gang.

Korleis det er inni deg

den blunken det varer

veit eg ikkje.

Men inni meg boblar kvar gong

ei lita spenning:

Rekk vi det?

Rekk vi det før heisen stansar

og vi må ut?

Og jammen rekk vi det

gong etter gong etter gong.

Vi tar alltid heisen.

Del 4: handler om å bli gammel, sliten "Min kropp har drive meg i skrøplingens  hær"

Til Kroppen min

Du tente meg trofast i alle våre år.

Eg trur at eg baud deg levelege kår

og for det gav rikeleg vederlag

- til brått gjorde opprør ein dag.

Du som var slave er no ein tyrann

som styrer mitt liv med allmektig hand,

men som enda viser mildskap og nåde iblandt.

Du unner meg ei god natt i natt, ikkje sant?

Halldis Moren Vesaas, født 1907, døde 87 år gammel 9. sept 1995. Jeg ble så imponert  over diktene hennes, så  jeg måtte gå å låne biografien om henne som sønnen Olav har skrevet

"Å væra i livet" . Jeg har fått et spark bak til å skyve Halldis frem i køen over kvinner jeg skal hedre med et smykke.

Mitt  kunst-prosjekt "Hommage til.." hvor jeg lager smykker som forteller, eller sier noe om kvinnen jeg vil fremheve. Har hedret ca 20 kvinner så langt.

Mitt prosjekt kan du se om her: KVINNEPROSJEKT. 

Dette har jeg stilt ut mange steder i Norge og fått DKS midler, skolesekkmidler til prosjektet.

Jeg har vært rundt på skoler og snakket om utvalgte kvinner satt inn i en felles kontekst. Kombinasjonen mellom Litteratur, tematikken, historiene deres som personer og skaperprosessen frem til ferdig produkt.

Aschehaug utgitt 1995, 74 sider

Arvegods

Dikt- sirkelen er det Anita som har startet og har kontroll på!