Guillou Jan " Att inte vilja se"

Vi er mest hos Lauritz sin fam. i Saltsjøbaden i Sverige, det er krig i Europa!

Den 4 boka i fortellingen om Lauritzen brødrene. Nr 3 var Mellom svart og rødt, der er linker til de første bøkene.

Lauritz sin bro konstruksjon brast i 1940 og 18 mennesker døde. Han jobber med å bygge opp igjen Sanderbroen, det tar han 4 nye år. Det er krig og mye uro i Europa.

Lauritz sin eldste sønn Harald er SS offiser i Tyskland og forflyttes til Norge. Ingeborg og Lauritz eldste datter Johanne jobber for hjemmefronten og en dag kommer Harald hjem til Saltsjøbaden for å varsle sin familie om at Johanne er observert og han vil advare sin søster, hun blir skutt neste gang hun drar til Norge.
Harald er ut stasjonert som SSoffiser i Oslo. Yngste datteren Rosa er spion av noe vi ikke får vite.
Derfor er det ganske store motsetninger innad i familien. Lauritz engasjere seg ikke, han prøver å unnvike å ta stilling. Dette sliter enormt på familien.

Sverige er inndratt i krigen ved at vi støtter finnene? Eller, hvordan blir dette, alt er litt uklart for alle, hvor står Sverige? Mange politiske diskusjoner som er ganske spennende sett ut fra norsk ståsted som vet jeg lite om, hva som skjedde i Sverige. Johanna kommer skadet hjem og vi skjønner at hun har vært med i den sabotasjen aksjon. Skummelt!

Ingborg er syk, men sier ingen eller lite om dette. Lauritz og Ingborg drar på en fin rortur ut til Hestholmen og der tar de opp tematikken rundt det at Ingborg har kreft og vil komme til å dø. De får snakket ut om døden, gravsted, arv, testament og alt som har med det å forlate livet å gjøre. Ingborg synes det er trist at hun ikke får oppleve å få se sine barnebarn. Vakkert, sterkt å ta en slik avskjed  og kunne snakke om det som ektepar er fint.  Harald regnes ikke med bland de som skal få noe, han er SS og Ingeborg vil ikke ha noe med han og gjøre.

Det blir harde tider for Lauritz, når Ingborg og Karl dør med bare noen dagers mellomrom. Lauritz går inn i depresjon og synes at verden raser sammen rundt han. Folk unngår han og alt er tomt.
Julen er trist og tom.

Brita, husholdersken opp i Lunde der Sanderbroen bygges får han varme følelser for, de får en sønn Henning. Det får ingen vite noe om, men økonomien sikrer han for henne og barnet.

Det blir den kalleste vinteren i manns minne,1942.  Etter at det har vært en tørkesommer i 1941. Morsomt, det stemmer helt med mine onkels notater. Guillon er dyktig på formell data.

Familiens største investeringer er i Tyskland, og når Berlin bombes blir Lauritz forbannet, Krigen er jo slutt!
Når den vakre byen Dresden bombes sønder å sammen gir han nesten opp. Alt som har skjedd under krigen med jødeforfølgelsene, konsentrasjonsleirene osv har han ikke ville se, men nå går det opp for han og går tilsengs i frustrasjon.....

Jeg har blitt kjent og føler for familien. Særlig når hans moderne døtre kommer hjem og skal ha barn og ikke vil si hvem som er faren .....
Bok 3.likte jeg ikke så veldig godt, men denne har absolutt tatt se opp..... bra!

Harald som de fikk beskjed om var død, kommer hjem med de hvite bussene sammen med dansker og nordmenn. Han hadde jo norsk pass....... så dette blir spennende å følge med videre når neste bok kommer ut..

Boka utkom i 2014
Lest av Tomas Bolme, litt hakkete de første timene, men så ble det riktig bra.
Tid 14t og 22min, lastet ned fra Storytel.no

Hjemmebesøk hos folk i fjellene, Kappadokia, Tyrkia del 4

Vi var på te besøk hos denne tyrkiske kvinnen som har bodd i en utgravde fjellformasjon hele sitt liv. Hun og mannen har oppdratt tre barn der, som nå er voksne og flyttet ut.

Vi gikk ned denne trappa på bildet (se over) og inn gjennom inn gangsdøra. 

Det var hjemmekorselig, rent og pent over alt. Vi kom inn dette som var spisestua/arbeidsrom.
De hadde et moderne kjøkken, stue, et soverom og bad/wc.

Tepper over alt i stua. Teppet til høyre har kona selv knyttet

Her blir vi servert te. Utsikten ut av vinduet bak henne, er dette bildet.

Koselige og flotte folk som var stolte over hjemmet sitt

et hyggelig ektepar som vår tyrkiske venn snakker med

Utsikten redd nedenfor inngangen, med jorden de dyker

utsikten den andre vegen

Bildet er tatt utover dalen gjennom vinduet, under.

Soverommet, med hyller grav inn i tuffen(vulkansteinen)

Klesskapet var ikke stort, men vakre detaljer over alt.

Tydeligvis en dame med sans for estetikk

De har en vedovn som mannen sitter forand og den varmet godt. 

Bildet er laget av strå!

Baran Can, guiden vår takker henne så mye for invitasjonen og teen.
Hun tar imot slike smågrupper som oss av og til, men ville ikke på noen måte ha penger av oss.

Takk for et hyggelig besøk, morsomt å få se inn!
Jeg kjøpte et heklet perlesmykke av henne, som takk.

Så var kvelden der.

Vi var hos en annen tidligere på dagen  

 han bodde i et slikt fjell og hadde en kaffe og liten butikk der (ikke mannen på bilde)

denne  boligen hadde mange etg oppover, her er inngangen.

 kjøkken og stue

her kunne man overnatte om man tar med sovepose.

 utsikt fra boligen hans.
Fikk ikke bilde av denne mannen, han var overalt og så kjapp.
Takk!

Det var vinter og livet gikk sin gang ellers i Kappedokia. 

Mannen og sønnen jager kua hjem for dagen, gjennom byen.

Der kom det litt gjødsel...

Nei, Kamelfart var jeg ikke på.
Aldri skal jeg det!

Neste blir om litt tepper og kultur i Kappedokia........

De andre innleggene om turen finner du HER

Vallgren Carl-Johan "Kunzelmann & Kunzelman"

Et kunstverk av en bok som handler om kunst, forfalskning og identitetslureri.

Den gamle kunstneren, malerikonservator og kunstsamleren Victor Kunzelmann dør 83 år gammel. Han blir funnet i sitt arbeidsrom foran staffeliet sitt, der har han ødelagt alle kunstverkene han hadde i huset.

Hva er dette? Arver vi ikke penger og rikdom spør barna Joakim og Jeanette seg!

Alt i Kunzelmann sitt liv har vært løgn, han har levd et dobbeltliv som ikke er til å fatte rekkevidden av.
Joakim, sønnen har levd et dobbeltliv han også, men på en annen måte. Hans har dreid seg om kvinner, sex, penger og heftige handel med bedrifter/handel/ skribent jobb. Han  lever på 1. klasse i sus og dus men er helt nedsyltet i gjeld og har mistet helt bakkekontakten med det virkelige livet. Han føler seg knekket og knust og mislykket som ektemann, elsker og å få tjent penger til livets opphold. En skikkelig samfunnssatirisk roman.

Hvem var egentlig faren?
Victor ble født i tyskland, foreldreløs allerede som 1åring og vokste derfor opp på barnehjem. Han kom i lære hos Herbert Maier i 1934 og blir ekspert på å kopiere, her snakker vi om fotografisk kopiering for hånd. Victor kommer inn på Kunstakademiet og maler og maler. Som 17 åring treffer Victor en gutt med navn Georg og de to samarbeidet hele livet med kopiering og forfalskninger. Victor kaller seg Gustav og Georg er blitt Robert som danner firmaet Brødrene Braune.
Det starter med at de åpnet frimerkeutsalg som utviklet seg til autografsalg og videre bilder- foto med autografer av kjente personer som var populært dengang. Dette gikk strykende. Etter et år må de legge ned frimerkesalget for de har så mye å gjøre med det andre.

Victor kopierer tegninger av Hitler og andre kjente med falske autografer. Når de begynner å kopiere konsfisert kunst som jøder har eid og degenerert kunst tar det helt av, de tjener masse penger. Gutta var homoseksuelle, men var fra 1942 offisielt forlovet med to lespiske jenter. Den nye nisjen ble da Rasjoneringskort, men de legger ned for det er for risikabelt høsten 42.
Lang historie, men de havner i konsentrasjonsleir med rosa trekant som betyr at de er homoseksuelle. Der jobber de på et forfalsker verksted og forfalsket Engelske pundsedler for tyskerne.

Etterhver flykter Victor til Sverige med falske papirer, men jobber periodevis med Georg. I Sverige blir han en kjent konservator og anerkjent kunstskjønner og konservator med eget verksted. På verkstedet kopierer han kjente verk og med annen identitet og masse falske stempler selger de og lever herrens glade dager.......han bytter bare identitet på Travemynde fergen.....


Joakim som ikke viste noe om farens kunstsvindel, sier bare "Min far var tysk soper og forfalsker" mens han egentlig er mest opptatt av å skaffe seg penger og få kontakt den vakre Cecilia Hammer.... oy! her kunne man fortalt mye, samtidig som han er mest interessert i å få mest mulig ut av farens dødsbo.

Hva er ekte og hva er falskt? Ingenting er ekte og har det så stor betydning mener Joakim. Hans jag etter de kosmetisk vakre kvinnene, som egentlig ikke vet hva de er eller utført via kirurgien.

Hva er genialt og hva er selvbedrag? Ja, vi er i den moderne verden som kan granske fortiden med gode mikroskop, så det gamle kan avsløres, men....Joakim sn livsførsel bygger på selvbedrag så hva er da et

lovbrudd?.... 

En fantastisk bok jeg roser helt opp i skyene, den er helt perfekt laget, med mye bra forarbeid og forskning i tematikken på alle plan. Både tegning, maleri, konservator messige teknikker og krigshistorien...alt!
En så lang lydbok er det egentlig vanskelig å si noe fornuftig om, dette blir bare brøker.......

Denne boka er proppfull av fantastiske sidesprang og uventede retninger, så jeg har riktig storkost meg med denne lyd boka på fly og milelange bussturer i Tyrkia forrige uke.
Den varte i nesten 18 timer, den kunne vært lenger for min del. Jeg har hørt den på min 150 mil lange busstur i Tyrkia og storkost meg (mannen min syns jeg var litt kjedelig). Må innrømme at jeg har sett med et litt skeptisk og kritisk blikk på kunsten og alle funnene i museene vi har vært innom på turen, men det hadde jo sin gode grunn.

Lest av Kai Remlov, fantastisk, fantastisk, fantastisk, bra!
Kom ut i 2010


Denne boka hadde vært flott som film! Fantastisk manus, er det ingen som har tenkt den tanken?

Loe Erling "Vareopptelling"

En dårlig kritikk kan gå på helsa løs, et morsomt spark til kritikere

En aldrende lyriker ved navn Nina Faber har akkurat utgitt sin nye diktsamling "Bosporos" denne dagen. Hun er blitt 65 år gammel og har kommet hjem fra et opphold i Istanbul. Der hadde hun en flott utsikt som inspirerte henne til denne diktsamlingen med 80 dikt.

Jeg kjenner spenning, hvordan blir dette mottatt blant kritikkere?????..
Hun har aldri nådd opp og fått noen priser eller utmerkelser, så hun er veldig spent på hvordan denne boka blir mottatt.

Forleggeren ringer endelig, han er spak og vil egentlig ikke si noe om responsen i avisene. Nina får beskjed om at de har vareopptelling i forlaget og hun tar skikkelig vareopptelling med kritiker, forlag osv.

OYYYY! dette er skikkelig morsomt i god Erling Loe sin ånd, herlig, fantasifull og du blir helt fetra av at Nina tar slik på veg...........jeg kan ikke røpe det, men dette er helt vilt!

MÅ høres, morsomt!

Spilletid 2t 37min
Lest av Erling Loe selv. veldig bra!
Utkom 2013 på Cappelen  Damm

Underjordiske byer i Kappadokia, del 3

Vi er nå i et sted like utenfor byen Aksaray, Sarath. 

Her kommer en eldre innbyger spaserende nedover gata.

Litt historie:

I det 6.århundre f.kr erobret perserne Kappadokia, navnet betyr på persisk" Landet med de flotte hestene". Aleksander den store gjorde sitt inntog i 333f.kr og i de neste 350 årene hadde de lokal hersker.

I år 17 e.kr ble de innlemmet i Romerriket, de kontrollerte veinettet og handelsrutene. Handelsrutene bla. silkevegen gjorde at mange religiøse retninger møttes, men kristendommen fikk den dominerende stillingen.

Det var mange kriger og uroligheter. Men tuffen var lett å grave i, derved kunne de grave seg ned i jorda og gjemme seg der. Da narret de fienden!

De underjordiske byene vet man ikke når ble gravd, om det var for 4000 år siden eller for 2000 vet man ikke, der strides de lærde. Det er funnet  150 bosetninger, derav 36 byer og resten er små innkryp for 2-3 familier. De gravde ut plass til ca 20.000 mennesker i dette området.

Noen av byene besto av 8-10 etg. nedover i tuffen og de største er ned til 85 meter dype. Der kunne de oppbevare alt. Dyr og for til dem øverst. Ha kjøkken, soverom, , matdepoer, vinverksteder, ventilasjonssystem og brønner nedover, der var temperaturen stabil. De kunne oppholde seg der opptil et halv år av gangen. Det fantes store kvernsteiner som de kunne tette gangene med i tilfelle angrep.

Det er bare et par tre slike underjordiske byer som er åpne for turister. Dette er en av de jeg tror som ble funnet i 1972, og stadig finner de flere.

Ok, bli med inn gjennom døra her, slik var det ikke før naturligvis, men laget til nå.

Den øverste hadde huller til for og oppbevaring til dyr og mennesker.

 

Vi gikk nedover trapper og ganger, noen store, noen små rom

Fint fortalt hvordan de levde og hadde det

Rom av ulik str og funksjon.

Kjøkkenet, hvor de kokte maten i gropa under rista. 

Det brukte de å gjøre hos vår kurdiske guide hjemme hos han også. 

Det er et hull som det kommer luft til underfra og vi ser soten i taket

Tydelig vis et litt stort forsamlings rom

Her gikk det to ganger ut til hver side med flere smårom /soverom?

Klikk på disse så ser dere hvordan dette var bygd opp.

Trappa går her på høre side oppover og den på venstre side går ned til toalett. 

Man kunne ikke være stor og tykk, ganske trangt.

Bilde til h. gang.

Mange ulike farger i vulkansteinen (tuffen) 

Når vi kom opp litt lenger borte var det et salig salgskvitter fra kvinnene som var parate til å selge sine ting.

Masse falleferdige hus der.
 Det bodde masse kristne grekere i Kappedokia frem til 1923. Da måtte den greske befolkningen forlate Tyrkia og tyrkerne overtok boliger og bosettingen.

Boka "Tråden" handler om dette av Victoria Hislop

Hele området her var preget av stein av tuff,vulkanmasse

Neste innlegg blir to ulike hjemmebesøk, inne i verdens mektigste fjellformasjoner   ........

Området her er på Unescos verdens arvlisten,like utenfor byen Aksaray, Sarath

De andre innleggene om turen finner du HER