"Medusas flåte" av Franzobel

En tankevekker av en bok, om hvordan vi  handler og kan endre oss i vanskelige situasjoner!

Dette er faktisk en sann historie om båten Medusa som dro fra Frankrike og skulle til Senegal, antagelig verdenshistoriens mest kjente forlis. Medusa seilte ut i juni 1816 fra Frankrike. Medusa hadde 400, passasjerer, soldater og sjømenn, mange dyr og mye gods og proviant. De skulle til de franske koloniene i Vest- Afrika, mange av de som var ombord så for seg et nytt liv som koloniherrer og kjøpmenn. I Frankrike var det ettervirkninger med sult og kaos etter den franske revolusjonen, så folk flyktet for å finne lykken. 

Første halvdel av boka handler om livet på skipet Medusa. Det er så mange personer som blir omtalt, men Victor sin historie sier litt om hvordan det var å være første-reisgutt. For han var det en ny verden. Alle prøvelsen og å lystre kommando, for både soldatene og for de som jobbet på skipet. Det er mange morsomme beskrivelser av folket ombord og deres arbeidsoppgaver. Forfatteren beskriver et fargerikt og stort persongalleri blant passasjerene. Mange satiriske historier som er herlige, og tar folk på kornet så bra at jeg ser dem for meg. Der de kler seg ut og har mye gøy. Vi får også vite hva som skjedde om man ikke fulgte reglene, da var det pisking med den nihalede katten, til man ble livløs. Legen Savigny er en person som også er fremtredende i boka, og blir veldig viktig når alt går galt.  

Utenfor Afrika gikk Medusa på grunne på en sandbank, etter at de mistet kursen. Noen fant ut at de kunne bygge en flåte, med den prøve de å trekke skipet av grunnen. Det lykkes ikke og det ble panikk på båten. Alle ville ut i livbåtene, men der ble bare de utvalgte med. De fikk ikke ta med seg noe, så det ble bråk da de ikke fikk med seg bagasjen sin. Noen kledde på seg lag på lag og andre ville ikke gi slipp på tingene sine. Da livbåtene var fylt til randen med til sammen 250 mennesker dro de. Tilbake var det 147 mennesker på Medusa. 

Hva skulle de gjøre? De hadde flåten som var ca. syv ganger syv meter og der klamret alle de 147 menneskene seg fast på den vaklevorne flåten. Denne delen av boka er trist, grusom og fryktelige scener utspiller seg. Flåten ev ved å synke, og jo flere som faller av eller dør i kamp, eller hopper på havet, så flyter flåten bedre og bedre. 

Etter 13 dager, den 18 juli 1816 kl. 11, ser kapteinen på briggen Argus en flåte på havet. Et fryktelig syn. Det viste seg at det var 15 utmagrede menn på flåten, de ble berget.

  

Maleriet som Theodore Gericault malte i Paris 1819 er svært kjent og henger på Louvre. Det maleriet ble ikke godt mottatt i Frankrike når det ble ferdig malt, fordi hele denne skandalen var det tabu å snakke offentlig om. Sannheten skulle ikke fram, men den udugelige kapteinen måtte sone tre år i fengsel og mistet stillingen sin som kaptein. Vi hører også historier fra de andre livbåtene og hvordan noen av dem greide seg.  

Det er skremmende å få vite hvordan siviliserte mennesker kan endre seg under vanskelige forhold. Da er det egoet som trer frem hos de fleste. Hvor traumatisk en slik opplevelse kan oppleves av noen, skjønner man. Slik som Victor som aldri fortalte noen om hva han hadde opplevd, det var ikke mulig å fortelle historien, for ingen ville trodd på den. 

Dette er naturligvis en roman, som bygger på mye kunnskap og hva som skjedde, men også mye diktning. Forfatteren har skrevet boka svært fengende, ganske humoristisk. Han har også brukt ulike trekk i forteller stemmen ved å sammenligne folk og ting som vi kjenner i dag, men folka og ting på skipet/Flåten, et spesielt morsomt grep. 

En bok jeg absolutt vil anbefale, godt skrevet med fryktelige historier, burlesk historier, humoristisk deler. En urovekkende, rystende og innsiktsfull skrevet bok om hvordan man kan endre seg i krig og livstruende situasjoner. (har Ukraina krigen i hodet) Skremmende å tenke på at dette et historisk skipsforlis med Medusa og flåten, og det er sant at man fant en flåte  med levende mennesker.   

Bok utgitt Wien 2017, på norsk 2019, 491 sider, lånt på biblioteket. Lydbok Storytel ca 20 timer.  Lest fantastisk bra av Mads Ousdal .   

Brevet fra Betsy av Marianne Storberg

En spennende, fascinerende og god roman om livet til flere kjente kunstner.

En roman man virkelig kan storkose seg med, den er trist, vakkert og en fengende flott skrevet roman. Den omhandler Hans Gude, Kjærulf brødrene, Welhaven og mange flere, om livet, kunsten og kjærligheten på midten av 1800 hundretallet.

Historien startet med våren 1847.

Hjalmar Kjerulf var kunststudent i Düsseldorf, Tyskland og har blitt mer og mer syk med en langt fremskreden lungetuberkulose. Hans gode kunstner venn som han deler leilighet med i Bonn er maleren Hans Gude (f 1825- 1903).  Hans Gude hjelper og pleier sin venn så godt han kan, til broren Komponisten Halfdan Kjerulf (1815 - 1868) kommer nedover for å hjelpe til med stellet av Hjalmar som må ha hjelp til absolutt alt. De tre er gode venner, men noe vondt, et problem har kommet mellom Hans og Halfdan.

Hjalmar sin tegning av Heddal stavkirke (Wikipedia)

Historien går tilbake i tid og vi hører om oppveksten i familien Kjerulf,i Christiania og deres omgangskrets og familie. Far i huset var Riksherold Peder Kjerulf og moren Betzy Lasson. Paret fikk fem barn, 4 gutter og datteren Ida. Ida var forelsket i Johan Sebastian Welhaven, men faren synes ikke han er en god nok mann for datteren Ida, men de forlovet seg rett før Ida døde 23 år gammel. Welhaven sørger voldsomt over henne og han blir boende i det store huset til Kjerulf familien i Christiania.

Welhaven så tegningene til Hjalmar og så at her var det en kunstner med talent, han vil hjelpe han til Tyskland, slik Welhaven fikk overtalt Hans Gude sin far til å sende Hans til Tyskland. 

Hjalmar hadde fra barnsben av hatt en stor drøm om å bli kunstner, men foreldrene ville at han skulle ta en militær karriere. Hjalmar hadde vært en stund i militæret da han fikk permisjon for å dra til Tyskland i 1844.

Han likte seg ikke så godt i starten i Tyskland, men så fikk han noen nye venner gjennom Hans Gude, Fritz Jensen og Bernt Lund. De fire fant et fint samarbeid og det er morsomt å høre hvordan de jobbet sammen og over frustrasjon når de ble refusert.

Sommeren 1845 drar Hjalmar og Gude til Norge for å tegne og male, dette er en nydelig beskrivelse av naturen, lyset, materialene, jenter, ferden og livet som kunstner. Jeg drømte meg vekk!

Det ble et stort fall i familien da faren i huset dør, rett før Ida døde. Dette ble en baklengs klassereise for familien. De som var vandt til mange tjenere og god plass, idet stort hus måtte flyttet til leilighet. De måtte selge nesten alt de hadde for å klare å få alt til å gå rundt i Christiania. Det var bare Halfdan som tjente penger på journalistjobb og å ha piano elever. 

Halfdan måtte undervise i piano noe han ikke likte, helt til han fikk en ny elev, Betsy.

Betsy var en naturbegavelse og hun spilte perfekt piano, en stjerne elev, en svært begavet jente som han forelsket seg i. Hun var fra Anker familien på Hamar, men en dag dro hun plutselig hjem etter at hun har fått en diagnose…..

Hun hadde imponert han og de hadde småflørtet så Kjartan følte at han satt på pinebenken lenge, men at de var gjensidig forelsket i hverandre, det var det vell ingen tvil om? Der tok nok Halvdan feil....

Hva som skjedde, må lese om selv.

Dette var en vakker roman om svært kjente kunstnere fra 1800 tallet. Kunstnerdrømmen til Hjalmar Kjerulf og vennskapet hans med Hans Gude i Tyskland. Kjartan Kjerulf sitt lidenskapelige forelskelse i Betzy Anker.

Endringer i rikdom, sykdom, død og kunstnerskap. Godt og spennende fortalt, med god innlevelse i tidene tragedier, skikk og bruk og lykke og ulykke i kunsten og kjærligheten.              

Anbefaler alle historie og kunstinteressert å lese denne boka, en nydelig fortelling!

Det står i etterordet at Hans Gude og Halvdan Kjerulf forble venner og jobbet sammen, blant annet i 1849 da "Brudeferden i Hardanger" ble avduket og Kjerulfs musikalske verk med samme navn ble fremført.

NB: dette er en roman som er inspirert av virkelige hendelser, men brevet fra Betsy er fiksjon. Romanen bygger ellers på mange historiske kilder.

Kilde, Lytteeksemplar: Lydbokforlaget 2019

spilletid: 10 t. 9 min. Haakon Strøm leser veldig tydelig og godt!

Boka utgitt på Aschehoug 2012,

317 sider.

Jeg har lest en roman fra forfatteren før, den vakre boka som heter "Eplehagen", nydelig bok!

Marianne Storberg er dr.philos. og underviser i historie. 

Jeg fikk så lyst til å ta med disse bildene fra Peder Balkesentereret

De sier litt om tiden og kommunikasjon

Her på Peder Balkesenteret på Toten, Kapp har det blitt noen turer, jeg har hatt utstilling der to ganger. Litt morsomt bilde, man ser Hovinsholmen (midt i bilde) akkurat fra motsatt side av der jeg bor på Hamar.

 Jeg ble så fascinert av vinduene som var dekorert med hilsener fra gamle dager. Her er også en Betsy, med etternavn Wedel Jarlsberg, født 1843 datter til en av Eidsvollmennen - Peder Anker Wedel Jarlsberg fra Vestfold, moren hennes het også Betsy Anker, de giftet seg i Vang kirke 1839. Morsomt, men ikke de samme menneskene.

 Dette ble en trend å gjøre for de velhavende damer som eide en diamantring. Da kunne man "tagge" på vinduene, eller legge igjen en beskjed fra gamle dager slik jeg ser det med dagens øyne.

Marie Anker 1881, vet jeg ikke hvem var.

Harald Sohlberg på Nasjonalgalleriet

                       Selvportrett. Han er mest kjent for alle bildene fra Røros og Sollia

Harald Sohlberg f 1869 - 1935  har egen utstilling på Nasjonalgalleriet fra 28. september 2018 til 13 januar 2019.
Den 13 januar er det slutt på utstillingene i Nasjonalgalleriet, skal du oppleve det har du ikke mange dager igjen. Jeg vet ikke når det nye Nasjonalmuseet åpner i Vika, men regner med at det er en stund til.

Harald Sohlberg maler norsk landskap som sitt motiv. Han er ikke opptatt av menneskene i bildene sine, men naturens skjønnhet.

 Etter 14 år ble han ferdig med sitt mest kjente bilde "Vinternatt i Fjeldene 1914"

En liten akvarell

Sohlberg malte mange av sine malerier i Sollia, der han var over mange år i kortere og lengre perioder for å fange Rondane. Han maler ut fra en ide om ikke å kopier virkeligheten, men at motivet har sin kunstneriske form og man kan kjenne det igjen. Det var et helt rom med masseskisser i ulike teknikker på Nasjonalgalleriet.
Sohlbergs plass finnes derfor i Sollia, der han likte å jobbe. Et fantastisk arkitektonisk stopp på vegen til Folldal.

Dette er bildet jeg tok fra Sohlbergs plass, slik ser det egentlig ut

På vegen fra Sollia til Folldalen går du inn her

Den svinger seg inn i skogen og ut der jeg tok bilde.

Denne utstillingen er en jubileumsutstilling- 150 år siden han ble født. Den skal videre til London og Tyskland. 

Det var så mange mennesker der på onsdag at det var nesten så jeg måtte brøyte meg fra for å ta bilder. Derfor har det blitt skjevhet i bildene. 

Noen glimt fra utstillingen ellers!

Det var noen fantastisk flotte skisser der

 Tittel "Landeveien fra 1905" I nærheten av Røros. 

Veien er menneskenes vei og treet et bilde på livets gang og telegrafstolpene er tegn på den nye tid.

 "Våraften" 2013, Akershus

Utrolig sterke farger , kjenner man igjen fjellkjeden?

 Mange vakre motiv. 

Spennende å se hvor enkle konstruksjoner han bruker i linjene, de horisontale og de vertikale er bærebjelken i mange av bildene

 Han jobbet også med å se skjønnheten med det store og i det små. Hver detalj er nøyaktig tegnet på bordet og blomstene. 

En flott utstilling, jeg er glad jeg fikk med meg. 

Mine tanker er at Knut Hamsun var der oppe mye i samme periode, hmm

Jeg tok en runde til for siste gang på museet, det kommer .....

Kunstbanken på Hamar, Olav Starheim og Aron Irving Li

  Olav Starheim,f 1939, maler og Aron Irving Li,f 1989, metall objekter åpnet utstilling på lørdag..
Et møte mellom to kunstnere, som det er 50 år mellom. Det kan ingen tro!
En frodig farge og formsterk utstilling!

Solbjørg Tveiten, Kultursjef i Stange kommune sang og hadde en fin tale. Veldig mange møtte!

Bjørn Sverre Kristensen, fremførte det spesialskrevne verket" Metanonia- hommage a Olav"

Aron Irving Li, vister objekter i metall, kjellerhvelvene.

Aron er nyutdannet metall og smykkekunstner fra Kunsthøgskolen i Oslo.

Fantastisk imponerende metallarbeider, jeg velger bare å visen noen av objektene.

Nyt de fantastiske formene, skyggene. 

Disse konstruksjonene i metall må oppleves i virkeligheten!

Olav Starheim, maleri har alle rommene på gateplan. 

Malerier til Olav er fargesterke, store og fantastisk flott!

Olav Starheim er en kunstner med en lang kunstnerisk karriere bak seg.

Det var så mange mennesker der så det var nesten umulig å ta bilder.

Disse bildene må også oppleves på vegg.

Utstillingen står til 7. oktober!

Les mer her om åpningstider og kunstnerne

Torbjørn Sørensen åpner utstilling 4.mai "Besøk av Herman"

Billedkunstner Torbjørn Sørensen åpner utstillingen "Besøk av Herman" på Galleri K, Skillebekk, Oslo.

NB: Alle bildene har jeg lånt fra Aftenposten Torsdag 3 mai. Foto av Tom Kolstad

Besøk av Herman, heter utstillingen og Herman er min svoger, gift med søsteren min Anne Kristine. Det er utrolig morsomt at Torbjørn har valgt og malt vennen Herman, han er modell på seks av bildene. De har kjent hverandre lenge, men ikke på den måten som man nå, å bli portrettert.

I Aftenposten sier Torbjørn at når Herman satt modell ble han en enda nærmere venn. Maleren er opptatt av at modellen ikke skal ha en passiv rolle, så de satt og små pratet om stort og smått. Og det tar sin tid å bli malt, så da kan man snakke om alle de dagligdagse tingene man ikke snakker så mye om, mann til mann. Vennskap handler om å stole på hverandre, sier han. 

Det er også enkeltbilder av andre på utstillingen. Torbjørn sier at han ikke kan gjøre de penere enn de er, så her handler det om tillit.

Er et av oppslagene i den to siders omtalen. 

Det er et flott prosjekt.

Jeg skulle gjerne ha vært der på åpningen, men er på Hamar og monterer utstilling.

Det står under bildet at han skifter stadig motivkrets, og det er langt fra det naturalistiske bildet over til bildene av Herman som er i en helt annen stil. Det er modig og tøft å følge sitt eget indere uttrykksbehov.

Torbjørn Sørensen f. 1961. Utdannet på Kunst og håndverkskolen og Kunstakademiet.

Han er innkjøpt av Nasjonalmuseet, Astrup Fearnley Museet, Hydro, Norsk Kulturråd, Telenor,

Og gjort mange store utsmykningsoppdrag. 

 Utstillingen på GALLERI K på Skillebekk, Oslo 4. mai til 10. juni.

En merkelig opplevelse på Vebjørn Sand utstilling, Hamar

 Jeg hadde lyst til å se Vebjørn Sand sin bilder i virkeligheten, særlig serien hans fra "Scener fra andre verdenskrig" så i går dro jeg til Kulturhuset på Hamar.
Jeg snikfotograferte dette bildet, da vakta ikke så meg. Så snudde jeg meg for å se hvem som kom i full fart bak meg, det var to menn. De gikk bort til dette bildet, å plukket det ned og bar det ut. Jeg sto litt sjokka tilbake, hva var dette?
Vaktmesteren kjenner jeg og fikk han i tale. Han kunne fortelle at dette maleriet var kjøpt av en tysk samler for 1.5 million kroner og skulle til Tyskland. Tenk to sekunder før fotograferte jeg det, flaks! (selv om mitt foto ikke ble så bra, det er ingen av bildene for det var så dårlig lys der)

 En skikkelig rotete salgsutstilling i Galleri Kulturhuset på Hamar.  Alt sto og hang om hverandre. Det var merkelig og uvanlig utstilling.

 "The surrender of Stalingrad" heter dette kjempe bildet og er ganske så groteskt, men med et vakkert lys.

Bildene ved siden av og stikkontakten sier litt om str på bildet.

  

Tre kvinner og soldater sammen med schæferen, den perfekte rase (mente Hitler)

Malerteknisk er han uhyre dyktig noe annet kan man ikke si, han fanger lyset så vakkert og komposisjonen fungerer fantastisk bra. Han er en skikkelig håndverker som kan gjengi naturen. 

Sier jeg som har vært/er tegne- form- fargelærer i en generasjon.

 

Disse dansebildene er også fabelaktig utført, både i kropp/anatomisk, farten, følelsene og ikke minst fargebruken . 

Derfor undere det meg at han skal ha med 145 bilder på en utstilling og noen av de er så dårlige som dette bildet. Det ser for meg mer ut som et elevarbeid.  

Har han kommet i pengeknipe, når man har mistet sin kritiske sans?
Jeg bare undrer!

(Beklager dårlig bildekvalitet på fotoene)

Slapgard Sigrun" Maleren"

En roman om maleren A. C. Svarstad som kjempet mange kamper, som far, kunstner og ektemannen til Sigrid Undset.

Dette er boka om maleren Anders Castus Svarstad som etterhvert ble gift med Sigrid Undset. Han er en helt annen mann en jeg hadde tenkt meg. En mann med sterke følelser for de der hjemme, var en hardt arbeidende kunstner som ikke levde det såkalte "Kunstnerlivet", som man tror bare er å drikke, preike og ha store visjoner. Nei, det var en hardt arbeidende mann som kom seg frem, en mann som ville opp og ut å jobbe -strever for hver krone som kommer inn. Å være gift med hun, ulvinnen var ikke enkelt.

Anders Castus Svarstad , f 1869- 1947 vokste opp under fattige kår og han følte skam den dagen Svarstad gikk under lensmannens hammer og de måtte flytte ut i en trekkfull husmannsstue på Ringerike. Faren var en driftig dekorasjonsmaler som malte i de fornemmes hus og var læremester for Anders. Anders ville ikke gå på skolen, men male som far og etterhvert ble målet hans, å bli kunstner.
Faren lærte og indoktrinerte han tidlig at: Håndverk må du lære "Det er det ingen som kan ta fra deg", gutt.
Det var harde tider og drømmen om Amerika var sterk i fam. Mange dro, fetter, onkel og tante dro avsted, men de fikk en våt begravelse i havet på overfarten til det forjettende land, de fikk difteri.

23 år gammel, etter å ha gått på Kunst og Håndverksskolen i Kristiania i tre år og lært om farger, teknikk, kunsthistorie og stilhistorie med Cristian Krogh som lærer, reiser han til Amerika. Mulighetenes land, for han vil bli stor kunstner. På overfarten går det "gjet-ord" om hvor flink han er til å spikke små ting og sitter aldri med hendene i fanget. Kaptein Børresen får høre om dette og det skal vise seg at dette ble et viktig bekjentskap for Anders videre i livet, han tegner portrett av han osv.
Han ankommer New York og tar toget videre til Chicago, hvor den store verdensutstillingen skal være dette året, men livet går ikke helt slik han vill. Det er for mange arbeidssøkende og alt er vanskelig og det er kalt og han sulter. Han blir i Amerika fra.

1906, han er på Academie Colarossi i Paris og har lært mye om Goethe sin palett. Anders har stor selvtillit og er sikker på at en dag vil han slå igjennom. Han er gift med Ragna og de har tre små barn, men lite penger. Han elsker sin rødhårede kone, men ser at hun sliter hardt, denne stolte høvding datteren fra Trysil.
Anders jobber iherdig og reiser rundt, han bruker all sin fritid til å spikke figurer til ungene han savner. Samtidig bruker han tiden fornuftig, for da slipper han kneipene og alt som følger med det. Han har vært og sett mye kunst i Amsterdam, og studert Rembrandt osv.  Kaptein Børresen har har hjulpet han videre.
 
Sigrid Undset har vært på utstillingen hans i Kristiania Kunstforening i 1908 og kjøpte der et bilde av Anders. Bildet Vøyenenga. Hun hadde da gitt ut sin første bok Fru Marta Oulie og ble omtalt som skandaleforfatteren. Hun har drømt om å bli maler selv og liker dette bildet ekstra godt, og sier om han at: "han er en betrakter av tiden".

Han har nylig kommet tilbake til Roma etter et opphold i Napoli i 1909. Det er snart jul og han savner barna sine og Ragna, men så skjer det noe som setter han helt ut av kurs......
Den norske forfatterinnen Sigrid Undset bor like ved han i Roma og han treffer på henne over alt...
Hans fiendskap til maleren Henrik Sørensen, er morsomt å lese.........kan ikke fortelle alt

Han skriver iherdig om sine reiser og opplevelser i sin notatblokk, men ingenting om sine to opphold på Glittre sanatorium. Derfra er mye av stoffet til boka hentet fra og brev. Om vennskapet med den spesielle presten Luigi som hjalp og støttet Svarstad. Dette var gjensidig og Anders utførte også oppdrag for Luigi og støttet han i hans kamp for gruvearbeiderne både i Italia og da han ble bortvist fra Vatikanet.

Fasinerende og høre om hans tanker om komposisjon, farger og stemninger han vil formidle, men også om hva slags kunst han likte og ikke satte pris på. Han vil være seg selv og ikke tilhøre en gruppe, eller flokk.

        

Bilder Anders var veldig fornøyde med: «Panaletto Santa Lucia» og er malt i Napoli i 1909.  Oslobilde med tydelig perspektiv i begge, noe han var veldig opptatt av å få til.
Andre bilder av Svarstad finner du HER

Bildet av Tora Halmstrøm var et av portrettene han likte aller best av de portrettene han hadde malt.

 

På bryllupsreisen i London er han og ser bilder av Matisse 1. bilde og Picasso sitt "Pikene i Avignon, 1907", Fy faen for noe svineri, sier han om bildene og er sint og irritert på kunstens veger og folk som hyller disse bildene, sterke meninger.....

 

Hans gamle gode venn Rousseaus, som også var med på utstillingen hyllet han.  De er naivistiske, men har perspektiv.


Del 2 av boka begynner med Anders C. sitt samliv med Sigrid Undset og det er et liv som er ganske så likt som " Kristin og Erlend i Kristin Lavransdatter", noe han selv også sier "jeg er Erlend". De elsket hverandre, men klarte ikke å leve sammen.

De får sønnen Anders som er syk og Sigrid som reiser hjem til Norge, med sønnen. Anders som er fortvilet over at han ikke ble med hjem og føler at han svikter, henne. Han har så store tanker og vyer om kunsten, men da han kommer hjem til Sigrid og Anders og begge har blitt runde ser han at hun har endret seg.

Skilsmissen med Ragna gikk smertefritt, men han bruker mye energi og omtanke på henne og barna. Han har så gode tanker om henne. Ebba og Gunhild blir plassert på et barnepensjonat, men Trond vil hun beholde, selv om hun jobbet hardt og tjente lite.
Han blir så lykkelig den dagen han får et stort stipend og kan gi penger til Ragna slik at Trond kan få hjelp og han selv kan reise til Paris. Sigrid kommer også til Paris på vårparten. "Vi må finne tilbake til kunsten, vi må løfte hverandre, sier han". Hun mener hun gjør det og skriver på sine middelalderromaner, mens hun handler inn servise og klær. Besøket i Monets hage, hvor hun får med seg stiklinger er en drøm for Sigrid, hun drømmer om hus og hage.

De flytter til en større leilighet i Kristiania, og etterhvert flytter Svarstad sine tre barn inn der. De kaller Sigrid for Mor og hun er gravid, med Mosse.
Sigrid og Anders var uenige i alt. Trond, 8år som ikke hadde språk og hun lurte på hvor de genene kom fra, det måtte være Ragna, hun hadde lite pent å si noe om. Sigrid selv, skulle være den perfekte husmor og bakte og var husmor til uti fingerspissene.
På forsommeren 1919 er Sigrid igjen gravid og stikker avgårde til Lillehammer og legger igjen et brev til han. "Jeg er lei av å slite meg ut for dine, skriver hun".  På Lillehammer får hun etterhvert tak i et hus, Bjerkebæk. Hans blir født, og foreldrene har isfront mellom seg. Han vil ikke bo på Lillehammer, kunstnerbyen, ha!. Han får ikke til å male og hennes bøker får kritikk for å være platte.

Svarstad flytter til Kampen. Ebba har blitt 19 år og styrer huset. Hun gjennomskuer faren og ser at han lengter etter Sigrid. Han drar så ofte han kan til Lillehammer for å besøke barna, særlig Mosse som setter så pris på han. Det eneste ordet hun kan si er pappa.

(Bildet) Henrik Sørensen, var og ble hans bitre fiende allerede i Italia, da han fulgte flokken og ble Matisse sin disippel som, Svarstad kalte han. Det toppet seg helt da Anders C. Svarstad ble innstilling som nr 1, i stillingen som professor på Kunstakademiet, etter Cristian Krogh. Store krefter ble satt i sving og Anders tapte, for Revold fikk jobben....

Dette ble atter et nederlag for Anders C. Svarstad og han krangler og er uenig i Georg Brandes teorier. Han skriver i avisen og blir uvenner med alle for alle jobber i flokk, som Matisse. Alle snur han ryggen bortsett fra Søren Onsager. De starter privat kunstskole, med 14 elever

Hun, Sigrid konvertere til katolikk og sier at ekteskapet til Svarstad er ugyldig fordi Ragna lever og det blir oppløst 1927. "Ulvinnen har drevet meg inn i skyggen og H. Sørensen har spist meg, sier han." Han mister selvtilliten.






Svarstad kaller Mosse og Trond "Englebarna våre", han likte ikke ordet tilbakestående. Var det min feil bebreidet han seg stadig vekk for.
Sigrid får Nobelprisen i 1928 og han selger bilder, men alt er forandret. Ensomheten og en bunke sedler er ikke noe for han. Han opplever voldsom lykke da Hans rømmer til han, fra kostskolen i Asker. Den spilloppmakeren og uromakeren som hun har sendt fra seg, men som ikke har lov til å oppsøke sin far.

Mosse dør i  - 39, et voldsomt slag og han er bare en statue i begravelsen. Det er hennes barn og hun har ordnet alt. "Ikke steng meg ute tigger han" han er 70 år og hun 57år og han drømmer om henne. De feirer hans 70årsdag, med barna. Gunhild og Ebba har ordnet alt. Anders og Gunvor som skal gifte seg og Hans, hva skal det bli av han?
Det blir krig og han skal ha en utstilling i Stockholm, da får han beskjed om at Anders er skutt ved Segalstad bru "Kjærlighetsbarnet deres". Sigrid er på veg til Amerika og de treffes. Hun gjør sorgen til sitt politiske budskap og avisene hadde førstesidebilder av Nobelprisvinnerens sønn var død på forsiden. Han bar mitt navn, men det teller ikke, er ikke nevnt. Hard for han. "Jeg har vært i ilden, nå er jeg i asken, sier han".

H. Sørensen vil gjerne inn på sykeleie, men får ikke komme inn. Han vil be om unnskylding, det er for seint sier Svarstad, når han får beskjeden om at han har vært der.

Til Slutt:
Her skjønner vi at det har vært to sterke sjeler som har elsket hverandre og hatet hverandre til de grader. Mange av mine replikker har hun brukt i sine bøker og kaller de sitt åndsverk, osv. To mennesker som man ser veldig tydelig er modellene i Kristin og Erlend og i hennes andre bøker som Jenny.

Jeg syns denne boka var fantastisk bra, den forteller om kunstnere som han jobbet med og ting de slet med, teknisk og teoretisk i kunsten. Veldig mange kjente navn er oppgitt i boka og jeg har nesten fått en gratis gjennomgang og opplevelse av kunsthistorien i denne tiden på nytt. Jeg kjenner problematikken og skjønner deres syn og følelser fra kunsthistorien, men det er fortalt så personlig gjennom Svarstad. Jeg har kost meg og bladd i kunstbøker og sett på hva de kranglet om ved å se på bilder, spennende.

Hva som er oppdiktet og hva som er sant vet ikke jeg. Men et annet syn på Sigrid Undset har jeg fått. Hun var litt av ei ulvinne, det skal være sikkert. Jeg kunne skrevet så mye, men les den selv fordi den er så godt skrevet..........

UTROLIG BRA BOK!

Utgitt på Cappelen Dam i 2015, 423 sider.
Lånt på biblioteket

Anbefales på det varmeste om man er int. kunst og kultur og hva ellers som foregikk politisk i dette  tidsbildet.
Jeg har storkost meg med denne boka.

Andre ting jeg har blogget om i forbindelse med Sigrid Undset
Biografi, Ørjaseter, bok
Min hedersstol til Sigrid Undset 
Ellen Horn sitt skuespill og min Hatt "Kristin Lavransdatter" CD
Jenny,bok
Smykke jeg har laget til Jenny, hommage til Jenny" osv 
Lykkelige dager, bok
Blomsterglede, bok

Kom på at det var mange kunstnere nevt i boka og en av de var kunstneren Halfdan Holbø fra Lillehammer, som var Svarstad sin elev. Litt morsomt for pappa gikk på mange kurs hos han, da han bodde på Lillehammer.