Karin Härjegård "Å isbade blant fjellene.

 Vinneren av årets "Feelgood" roman i Sverige, 2023

 Helenas sin mann Martin har vært utro med Pia. De to har hatt et forhold i ca. to år allerede, og Helena har ikke sett det, eller skjønt det før Pia selv ringer og forteller om dette. De har vært gode kollegaer, de er alle tre lærere ved samme skole. Helen opplever det som et sjokk, og vil ikke tro det. Hun får først vite det pga. at Pia har blitt gravid.

Helena føler et skikkelig svik fra mannen hun har levd sammen med i 30 år. Hvordan kunne han gjøre noe sånt? Hun synes de har hatt et godt liv sammen, med mange turer utenlands og levd det gode liv.

Helene og Martin traff hverandre som 17 åringer. De har aldri ønsket å få egne barn, noe de var helt enige i. Helena hadde en søster som splittet og ødela hennes foreldre og henne på mange måter. Hva gjør jeg nå, tenker Helena? 

Det er snart sommerferie og hun føler at hun må vekk. Tilfeldigvis treffer hun en eldre kvinne, Sonja. Helena får låne hytta hennes fordi Sonja sin mann er dødssyk og hun må være hos han. Helena benytter seg av tilbudet og drar opp til fjellbygda, som ligger rett over grensa for Røros på svensk side. Der treffer hun mange hyggelige folk og får nye venner i løpet av sommeren. Mange av de er unge mennesker, og av dem lærer hun å bade i kaldt vann, seinere isbading. Hun elsker å lage mat og får tilbud om å drive et utflukts sted og flytter til fjellbygda. Helena på 48 år finner tilbake til seg selv og skaper seg et nytt liv, med nye muligheter og venner. 

Vi hører om Helenas traumatiske forhold til foreldrene, som hun ikke har besøkt på mange tiår.  Sonja som har opplevd mye trist i livet på en annen måte, og Louisa som har en pågang mot og entusiasme over alle mulighetene som finnes. Boka skildres tre generasjoner kvinner, likte god Sonjas feministiske brudd med faren sine gamle holdninger. 

En bok som er en skikkelig feelgood bok, hvor alt ender bra, men mange hinder på vegen. Jeg har kost meg med boka, men litt overfladisk eks: Hun sier opp lærerjobben, hva skal hun leve av? Hvor får hun penger fra osv....det sier fortellingen ingenting om. Litt enkel og selvsagt historie, men mye klokskap kommer også fram.   

Lydbok fra Book Bites, Spilletid 9t 33min, Lest fint av Hedde Munthe, utgitt på Kagge 

Antalya, del 10

Det var et sjokk å komme fra snø i Taurus fjellene til varme middelhavs kysten.

Litt malerisk utsikt som man kunne drømme seg vekk i

Skinn butikker med mange spennend og annerledes utseende jakker i form, farger og teknisk utførelse. 

Sola var der og skinte på havnen

Så kom regnværet 

Gamle bydelen Kaleici i Atalya er pittoresk forfallen, men også fin. 
Den romerske havnen med landsbysjarm. her ligger mange osmanske hus ombygd til restauranter og pensjonat. 

 Borgen og noen gatebilder fra gamlebyen, det regnet

 Trangt var det her, men sjarmerende

 Spennende vinduer

og oyy det var aaaaaaalt for mange slike hus.

 Hadrian porten så jeg, men bildet ble håpløst bilde fra bussen, så jeg har ikke det med. 

Den var tæret av tidens tann og av alle kjerrene som har fraktet varer inn til gamle byen. 

Men her er noen andre dører som har sett bedre dager

Vi bodde i Antalya på dette hotellet som var meget rent, pent, rolig atmosfære og god mat.

LRS Lake River Side Hotel, litt "Dynasti" aktig ( ca 85-90 tallet stil), men bra.

 Papegøye blomster er morsomme og vakre.

Dette var slutten av reisereportasjen vår for denne gangen.
Det ble en ca 150 mil lang tur rundt i Tyrkia, full av opplevelser som vi seint vil glemme.

De andre innleggene om turen finner du HER

Konya og Taurus fjellene, del 9

Dette er et restaurert karavanserai fra middelalderen slik  karavanene gjorde i sin tid. Dette er en del av silkevegen og er på Unescos verdensarv liste. De langveisfarende kunne stoppe og bo her i tre dager gratis. Etter det måtte de betale for seg.
Jeg tror det var ca 4mil mellom hver karavanserai, men er ikke sikkert.

Den dagen vi dro fra Kappadokia til Konya og stoppet ved denne karavanserai var det snø, vind og kaldt her.

Men det endret seg fort og gjennom  steppelandskapet og plutselig var snø og vind vekk og man kunne se 

langt. På høyslettene er det korn og kalles "Tyrkias brødkurv"

her ser vi Taurus fjellene langt av gårde, vi skal over der.

Etter mange lange mil over slettelandskap, mye industribygg og fabrikker kommer vi til Konya.

En gang sikkert et vakkert sted, men nå i voldsomt forfall.

 Konya er den mest religiøse byen i Tyrkia,den regnes for å være konservativ muslimsk.
Der får man ikke kjøpt alkehol. Men, det er den byen i Tyrkia som strever mest med folkets alkehol problemer.

 Det er kjempe by, med mye industri. Mange bilfabrikker og tekstilindustri ligger det her i områdene.

Noen  litt morsom arkitektur på også

Vi gikk inn dette kjente stedet som heter Mevlana Muzesi og bører videre Mevlana sitt budskap.
Han het egentlig Djelaleddin Rumi og var dikter.  Kjærlighet og toleranse mellom mennesker var hans viktigste budskap i de 25 000 diktene den islamske mystikkeren etterlot seg ved sin død i 1273.

Han levde på 1200 tallet, da Konya var hovedstad i det seldsjukkiske sultanatet, og dette er et av hans gravmæle.

Seldsjukkene var - med grunnleggelsen av deres sultanat i 1081- de første som bandt Anatolia sammen til en religiøs og økonomisk enhet.

innenfor

Dansende Dervisjer, for å komme nærmere sin gud!

Graver til kjente dervisjer, dem var det mange av

han måtte være svært høyt på strå, med grønn hatt.

Imponerende vakkert mosaikk rom, og dørene. Ja vi kan se treskur ikke et typisk norsk.

Et vakkert sted med nydelige lamper, kuppler og dekor som kan ta pusten fra enn.

Men vi måtte videre, vi skal over fjellet. så ut av Konya mot Taurus fjellene.

Ganske fatterslig noen steder.

Som jeg nevnte var det mange som ikke hadde mye, særlig syriske flyktninger.

Er det noe å spise for sauene her da?

Flotte veger, men bratt

 Her er vi på toppen av Taurus fjellet, herfra går det bare nedover igjen mot Middelhavet.

Så var vi over i en annen temperatursone  ved middelhavet og Manavgat

Jeg fikk med en gang fengselsfølelse av dette hotellet. IC Hotels

Fine rom, men alt for stort og upersonlig for meg, jeg fikk nesten panikk i gangene.

Neste og siste reportasje er fra Anatalya......

                                                   De andre innleggene om turen finner du HER

Ankara, hovedstaden i Tyrkia (8)

Dette var det  en flott skue i Ankara, men før vi kom dit var det en langt tur...

 Fra Istanbul til Ankara er det 45 mil. Utkanten til Istanbul er bare byggeprosjekter.

Vi startet "før fuglen fis"for å komme ut av Istanbul pga. trafikken unn til byen.

 Turen gikk over vakre landområder

store fjellområder som lå høyt over havet

og forbi store vann og byer

Vel framme i Ankara var det den gamle borgen på høyden vi besøkte. 

Ankara er en av verdens første bysamfunn  idag en moderne vrimlende by. 

Anatolia, landområdene rundt regnes som sivilisasjonens vugge, for 9000 år siden.

Oppe på borge var det mange koselige - pittoreske steder om man kikket inn gjennom porten.

Denne porten kikket jeg inn i, bildet over.

Borgen er bygd av de byggematerialene de hadde for hånd, 

så en romersk innskrift på hodet er midt i en vegg.

Dette  museet for anatolisk sivilisasjon, med samling fra tidlig bronsealder til nåtid var imponerende.

Synd med alle de avkappede hodene, men slik gjorde de det før når de var og andre overtok.

fra museet

Imponerende flotte samlinger av alt mulig. Der kunne jeg vært et par dager.

Områdene rundt var ikke så hyggelige

her håper jeg ingen bor.

På andre siden av vegen, restaurerte de gamle boliger som vi ser.

Ruinene etter keiser Augustus tempel på høyden over husene over.

Det var ikke mye som sto igjen, ny moské til høyre og 1.ste bilde er bak disse bygningene.

Hotel Ickale var en drøm og komme til, med høy standard og badekar etter en lang dag!

En av sofa krokene ved resepsjonen.

De andre innleggene om turen finner du HER

Neste innlegg kommer fra Konya.....