Kerstin Ekman "Vargskinnet- Skrapelodd" Bok 3.

Den handler om hvordan Ingefrid finner tilbake til sine røtter i denne

Tredje og siste bok i serien Vargskinnet- serien. 

Ingefrid har blitt 50 år, hun utdannet seg til prest. Hun vokste opp hos adoptiv-foreldene i en leilighet i Stockholm, som vi hørte om i bok 2. Hun fikk et brev fra et advokatfirma i Östersund, det var morens testament. Ingefrid viste at hun var adoptert, men ikke hva moren het, eller hvor hun kom fra.

Myrten Fjellstrøm, het moren. Ingefrid hadde aldri hørt om Rödböck, Skinnarviken osv. Hvor var det? Fosterforeldrene Kalle og Linnea hadde bare fortalt at hun ble adoptert vekk av en fattig jente. Det viste seg ikke å være sant. Hun hadde arvet 12 millioner i aksjer og obligasjoner, pluss verdien av skogen, som var verd like mye. Hun skjønte ikke noe av dette, hva det betydde? Penger betydde plikter og tjenester som måtte realiseres, hva skulle hun som prest med så mye penger, tenkte hun.

 Hun kunne frasi seg arven, men først måtte hun finne ut av hvem Myrten var og hvem var egentlig faren hennes. Det fantes det ikke opplysninger om i papirene.  Ingefrid eller Inga som hun het på folkemunne dro til Svartvattent på alle-helgens dag, fordi hun vil legge en krans på Myten, moren grav. Hun ville også ta en titt på hva hun hadde arvet og banker på i et av husene. Hun spør hun som åpner om dette huset var her Myrten ble født?

 Det er Kristin Klemetsen og Elias Eriksson som er i huset, og de skjønner ingen ting, for de hadde aldri hørt noe om at Myrten hadde fått barn. 

Ingefrid viser dem dokumentet på at hun er arvingen og datteren til Myrten, født 21. april i 1946 i Stockholm. De to hadde aldri hørt om henne, og visste ikke at Myrten hadde den hemmeligheten. Ingefrid beroliger Kristin/Risten med at det står i testamentet at foster-søsteren skal få bo i huset så lenge hun lever. Elias spør Ingefrid om hvem faren er? 

 Ingefrid kom tilbake til Svartvatten litt seinere, for hun måtte jo finne ut mer om moren sin. Nå har hun med seg adoptivsønnen Anand, 14 år. En meget spesiell gutt, som sliter på skolen og i samvær med andre.

Risten viser Ingefrid mange bilder av moren og hun forteller, hun har god hukommelse om når og hvor bildene er tatt. Dette inspirer Ingefrid til å søke på den ledige prestestillingen, hun får et vikariat og hun flyttet inn i Presteboligen. Elias og Anand blir gode venner, og de blir gode venner. De ser kunst i det andre ikke skjønner.   

 Ingefrid drar til India, en lang reise sammen med en gruppe fra menigheten. Det ble et sjokk for henne å komme fram. Hun så all fattigdommen og alle luktene, de skitne og magre barn, og avfall over alt. Hun delte rom med Becka, som hadde vært i India før. En litt lang beretning om hva de opplevde der, men grei nok. Ingefrid får ideer om hva hun skal gjøre med noen av pengene hun har arvet. 

Jeg vil frasi meg retten til arven, sier hun til Becka. Det kan du ikke sier Becka og det samme sier advokaten som skal hjelpe henne. Du blir lurt sier advokaten, han vet råd.

 Å være kvinnelig prest i Sverige har ikke vært helt enkelt. Kvinner skal ikke predikere, og hun utsettes for mistillit, overgrep og div. Så å komme seg vekk og finne sine røtter blir hennes drivkraft. Det skjer naturligvis mye i Svartvatten også, men det er mer saker hun kan rydde opp i.

 Vi hører mer om same-jenta Risten, Hilevi sitt foster søster, hvorfor hun kom til familien i Svartvattnet. Hun som giftet seg med en Norsk same, og sønnene hennes. Hvorledes folk i grensetraktene enda behandlet samer, med mistro osv. Et ganske tradisjonelt gammeldags samfunn, på mange måter. Et samfunn som vet alt om alle og skravla går, men samtidig tar vare på hverandre.  

 Elias 94 år, har vært en kjent glasskunstner og det har blitt laget en retrospektiv utstilling på Nasjonalmuseet i Sverige, over hans arbeider. En journalist kommer på uventet besøk og vil intervjue han ang. utstillingen. Dagmar, som han dro fra i 1926 har kommet med voldsomme beskyldninger mot han. Hun står bak et stort oppslag i Adresseavisen. Hva synes han om det? Fortiden inntar han, ….

 Kerstin Ekman (wikipedia) har her skrevet denne usedvanlig vakker bokserie på tre bøker. Den vitner om stor fortellerkunst og menneske kunnskap. Hun var 70 år når denne bok kom ut. Hun forteller om de ulike kulturene i Sverige (grenselandet Sverige/Norge) og endringene. Jeg vil nok sette denne serien i sammen bås som Selma Lagerlöf sine bøker, og Sigrid Undset sin stil og fortellerevne, spesielt om natur og historiske skildringer har de mye av den samme poetiske formidlingen. Mye fin tematikk tases opp, både det religiøse, adopsjon, om å bli gammel .....osv.    

 Denne siste bok i serien kom ut i Sverige 2003, på Norsk i 2004, 383 sider, Lånt på Biblioteket. 

 

Kerstin Ekman fikk August prisen i 2003 for denne boka Vargskinnet- Skrapelodd

Kerstin Ekman satt som medlem i Svenska Akademien stol nr. 15, fra 1978-2018.

                                  

                                       Hun har mottatt mange priser og er nå i år 90 år.

                                           De andre bøkene i serien finner du her

Louis Edouard,Ken Loach "Samtale om kunst og politikk"

Et innlegg hvor (jeg blander meg) litt inn i debatten. 

 En samtale mellom den unge forfatteren Edouard Louis, og filmskaperen Ken Loach på 85 år. De snakker sammen om mangt og meget. De har oppvokst i to ulike tidsperioder og i to ulike land. Men, mye av tematikken er den samme, og de har begge jobbet med for å få dette fram i politikken. Ken Loach er fransk og har en litt annen vinkling, men egentlig er de enige i hvordan de fattige i begge land forblir fattige og de rike blir rikere. De er svært enige at spesielt media har en viktig rolle i hvordan de fokuserer på materielle vilkår og undertrykking, men også i politikken. Der de fattige blir framstilt som farlige, voldelige og late. Men, det er en kjensgjerning at folk som sliter økonomisk, blir stress, blir utålmodige og lite forståelses fulle oven for sine nærmeste. 

Edouard som forteller om fabrikkene som sliter ut folk, blir de syke og blir man skadet må de etter en stund tilbake på jobb, ellers mister de all stønad. (dobbel undertrykkelse). Slik faren til Edouard opplevde i boka. "Hvem drepte faren min" . I boka "Voldens historier"  snakker det mye om å være homoseksuell og vokse opp på landsbygda, hvor vanskelig det var, men er det enklere i byer? 

«Hope not Hate», å bli med i en bevegelse tror jeg på også. Der man kan være åpen, ha felles skjebne, felles trøst og støtte om man er fattig, homo eller har plager av annen art. (Men man må ha litt rest-ressurser for å klare det.) Har man kommet så langt at man blir husløs, noe som kanskje er mer vanlig i andre land, er livet håpløst som vi ser mer og mer av på tv og når vi er ute og reiser. E.L. vil snakke om konfrontasjon, istedenfor empati. Det skjønner man godt når man har vokst opp i fattige kår som han skriver om i første boka si  "Farvel til Eddy Belleguelle"  og det er det han ønsker å få fram, ikke empatien. 

 Spennende at de snakker om folk som stemmer ytre høyre, osv. (Jeg opplever også her på berget at de med minst skolegang og har lavtlønnsyrker ofte tror uten å blunke på høyrepolitikken. Noe vi nå ser tydelig i N. med strømkablene som høyere-siden gikk inn for til utlandet osv., men som folk flest skyller på nåværende regjering for. Skremmende!) 

 Neste tema er hvordan man ser på kunst og kunstnere i dag, det er viktig at kunstnere engasjerer seg i vg. utdannelse osv., sier E. det er jeg enig i. (Estetiske fag på skolen er viktig, ikke en tilleggsaktivitet. Selv f.eks. en elektriker trenger å lære om form, farger, komposisjon for at anlegget skal se pent ut.)

 Tilgangen til kunst og kunstformidling er nok bedre i N. enn i England og Frankrike. Her har vi mange tilbud til både barnehager, ungd.sk. og vg. skoler, og de offentlige museene har mange gratistilbud om omvisninger og foredrag til barn og unge (jeg har jobbet mye med det). Det som er en «miss», er det at det er opp til skolene/lærerne å engasjere seg, der ser man store forskjeller på småsteder og i byene, det bør det gjøres noe med. 

 (Man må lære noe om kunst og kunstforståelse for at kunst kan nå ut til alle, om det er på film, i gallerier eller på teater, det må ligge i alle læreplaner. Vi har også teaterbilletter og kino stønad i N. så det koster ikke all verden, i forhold til mange andre land. Her går det mer på om man er oppvokst med å gå på f.eks. teater. Jeg har ofte hatt med elever i vg. skole på teater som aldri har vært på teater før, sjokk for meg.  Må legge til at moren min jobbet på systuen til Det Norske teater fra jeg gikk i tredje klasse, så jeg elsker teater, men er ikke flink nok, nå. Når ungene var små, var det en ofte bursdag gave.)

 Trygghet i arbeid, bolig, trygd osv. er utrolig viktig. Det fant moren til Edouard i denne boka.  (Jeg kjenner alt for mange som har prøvd å leve som kunstnere/kunsthåndverker hele livet og blir minste pensjonister. Det er hard, man har ikke penger til innkjøp av materialer og drift mer. Jeg har heldigvis hatt jobb i skoleverket i mange, mange år og får ok pensjon).

Det blir et tøft år for mange i år, med økte pris på mat, strøm og alt annet vi trenger. Men, ikke for politikerne som ikke skjønner at vanlige folk, ikke tjener så  mye som dem. 

 Dette ble et langt innlegg (med innblandinger av mine påstander) på en ekstremt tynn og engasjerende bok.

Anbefales!

Sett den opp på pensumlista!

Lest den som bok i Book Bites, 62 sider. 

TIPS: Å være fattig i Frankrike, da er dette en spennende serie om: Veron Subutex, 3 bøker

Les også gjerne Tine sin omtale

Gunnhild Øyehaug "Hjartet i skalkeskjulet"

En fascinerende liten bok med ulike essays!  

 Litt av en pangstart med Giacometti sine fantastiske skulpturer, og det minner meg om at det er alt for lenge siden jeg var på Louisiana Museum, en av mine yndlings museer i KBH.

 «Å lese» Det var morsomt å lese hvordan hun tenkte på å skrive fortellinger/romaner ut fra sitt eget hjerte som ung og da skulle man ikke kjenne til alle klassikerne, morsom og annerledes tenking enn alle andre folk har. Hun ble skremt da faren sa hun burde studere litteratur, for da måtte hun jo nettopp det. 

 Jeg synes hun har mange morsomme, spesielle tanker som er så befriende å lese. Særlig likte jeg tolkningen hvor hun snakker om Edvard Munchs bilde "Tre stadier" og sammenligner det med norrøne normer og Edith Södergrans sine dikt.

 Nikolay Astrup sine bilder skjønner man kanskje ikke med en gang (eller som svært ung) som hun her forteller om. men når man har lært litt om kunst og virkemidler ser men på bilder på en helt annen måte. Hvordan Astrup sitt bilde blir betrakter i henhold til Olav H. Hauge, synes jeg er fine tolkninger og kommentarer. Et essays som mange kunne lære noe av.

 Om pianotimen, harmonier og disharmonier skriver hun om i musikk, det finnes i alt mener jeg også. Drømmene hennes om å hente vann, og entusiasme, morsomt og får en til å undre seg, hva er hva? spennende tanker. 

 Hun skriver om hvor stor del det uferdige er, når man skrive en bok, det er det viktigste og ja det gjelder i alt skapende arbeid og for min del den mest spennende. For man vet hva man starter med og hva ønsket at slutt resultat vil bli, men prosessen i mellom dette er det som virkelig er spennende å jobbe med. Noe jeg ser vi begge hygger oss med. 

 Filmen "Speil" fra 1975, av Andrej Tarkovskijs ble jeg skikkelig gira på å se, den hørtes ut som noe jeg liker. Hvor han jobber med virkningene og mulighetene i films språket. Takk for tips!

 Skisporet som hun kaller siste del, hvor hun sier noe om skulte referanser. Det er noe vi alle har og bruker hele tiden, uten at vi kan kalle det kopi. For det kan noen ganger bare være et ord, en stemning osv. Her i denne korte boka er det mye å hygge seg med, av refleksjoner, unike tanker og helt til slutt det fine diktet. 

Veldig bra essaysamling, som jeg har storkost meg med.

Utgitt på Kolon Forlag 2022. Lese eksemplar fra forlaget, 106 sider

"Medusas flåte" av Franzobel

En tankevekker av en bok, om hvordan vi  handler og kan endre oss i vanskelige situasjoner!

Dette er faktisk en sann historie om båten Medusa som dro fra Frankrike og skulle til Senegal, antagelig verdenshistoriens mest kjente forlis. Medusa seilte ut i juni 1816 fra Frankrike. Medusa hadde 400, passasjerer, soldater og sjømenn, mange dyr og mye gods og proviant. De skulle til de franske koloniene i Vest- Afrika, mange av de som var ombord så for seg et nytt liv som koloniherrer og kjøpmenn. I Frankrike var det ettervirkninger med sult og kaos etter den franske revolusjonen, så folk flyktet for å finne lykken. 

Første halvdel av boka handler om livet på skipet Medusa. Det er så mange personer som blir omtalt, men Victor sin historie sier litt om hvordan det var å være første-reisgutt. For han var det en ny verden. Alle prøvelsen og å lystre kommando, for både soldatene og for de som jobbet på skipet. Det er mange morsomme beskrivelser av folket ombord og deres arbeidsoppgaver. Forfatteren beskriver et fargerikt og stort persongalleri blant passasjerene. Mange satiriske historier som er herlige, og tar folk på kornet så bra at jeg ser dem for meg. Der de kler seg ut og har mye gøy. Vi får også vite hva som skjedde om man ikke fulgte reglene, da var det pisking med den nihalede katten, til man ble livløs. Legen Savigny er en person som også er fremtredende i boka, og blir veldig viktig når alt går galt.  

Utenfor Afrika gikk Medusa på grunne på en sandbank, etter at de mistet kursen. Noen fant ut at de kunne bygge en flåte, med den prøve de å trekke skipet av grunnen. Det lykkes ikke og det ble panikk på båten. Alle ville ut i livbåtene, men der ble bare de utvalgte med. De fikk ikke ta med seg noe, så det ble bråk da de ikke fikk med seg bagasjen sin. Noen kledde på seg lag på lag og andre ville ikke gi slipp på tingene sine. Da livbåtene var fylt til randen med til sammen 250 mennesker dro de. Tilbake var det 147 mennesker på Medusa. 

Hva skulle de gjøre? De hadde flåten som var ca. syv ganger syv meter og der klamret alle de 147 menneskene seg fast på den vaklevorne flåten. Denne delen av boka er trist, grusom og fryktelige scener utspiller seg. Flåten ev ved å synke, og jo flere som faller av eller dør i kamp, eller hopper på havet, så flyter flåten bedre og bedre. 

Etter 13 dager, den 18 juli 1816 kl. 11, ser kapteinen på briggen Argus en flåte på havet. Et fryktelig syn. Det viste seg at det var 15 utmagrede menn på flåten, de ble berget.

  

Maleriet som Theodore Gericault malte i Paris 1819 er svært kjent og henger på Louvre. Det maleriet ble ikke godt mottatt i Frankrike når det ble ferdig malt, fordi hele denne skandalen var det tabu å snakke offentlig om. Sannheten skulle ikke fram, men den udugelige kapteinen måtte sone tre år i fengsel og mistet stillingen sin som kaptein. Vi hører også historier fra de andre livbåtene og hvordan noen av dem greide seg.  

Det er skremmende å få vite hvordan siviliserte mennesker kan endre seg under vanskelige forhold. Da er det egoet som trer frem hos de fleste. Hvor traumatisk en slik opplevelse kan oppleves av noen, skjønner man. Slik som Victor som aldri fortalte noen om hva han hadde opplevd, det var ikke mulig å fortelle historien, for ingen ville trodd på den. 

Dette er naturligvis en roman, som bygger på mye kunnskap og hva som skjedde, men også mye diktning. Forfatteren har skrevet boka svært fengende, ganske humoristisk. Han har også brukt ulike trekk i forteller stemmen ved å sammenligne folk og ting som vi kjenner i dag, men folka og ting på skipet/Flåten, et spesielt morsomt grep. 

En bok jeg absolutt vil anbefale, godt skrevet med fryktelige historier, burlesk historier, humoristisk deler. En urovekkende, rystende og innsiktsfull skrevet bok om hvordan man kan endre seg i krig og livstruende situasjoner. (har Ukraina krigen i hodet) Skremmende å tenke på at dette et historisk skipsforlis med Medusa og flåten, og det er sant at man fant en flåte  med levende mennesker.   

Bok utgitt Wien 2017, på norsk 2019, 491 sider, lånt på biblioteket. Lydbok Storytel ca 20 timer.  Lest fantastisk bra av Mads Ousdal .   

"Samlede Verker" av Lydia Sandgren

 

En bok om vennskap, kunstnerskap, forfatterskap, ekteskap, og valgene man tar 

Roman om to gutter født i 1962, i Gøteborg, De ble veldig gode venner og etter hvert kom Cecilia inn. Denne mursteinen av en bok utbroderes alt om deres drømmer, fester og hvordan livene deres var og ble. Jeg er skikkelig imponert over at ei kvinne født 1987 kan beskrive livet på 70-80 tallet som stemmer så bra, det er godt gjort. Ja, oiooi, så jeg kjenner meg igjen. Jeg fikk nesten hakeslepp av hvor godt hun beskrev tiden som ung på 70 og 80 tallet, imponerende! 

Boka starter med at vi blir kjent med Martin Berg, han er forlegger og far til to. Rakel heter den eldste datteren som er psykologistudent og sønnen Elis, som nylig har blitt myndig. Han sliter med hvem han er utad, og skifter stadig stil. Etter hvert skjønner vi at moren Cecilia har forsvunnet. Hun bare dro, og ingen har hørt mer fra henne, hvor er hun? Hvorfor bare dro hun?

Martin er hovedpersonen, hans barndom, ungdomstid og studietid fra 70 tallet, blir vi godt kjent med. Fra tidlig ungdoms tid var han skoleflink og han begynner på videregående, der treffer han Gustav Becker. De blir som et radar par og er nesten uadskillelige. 

Gustav har en drøm om en dag å bli en kjent kunstner. Han er veldig flink til å tegne, men blir bare betraktet som en særing, på skolen. Han kommer inn på kunstskolen og blir kunstmaler. Han hadde en kråke-aktig, bleik utseende og kledd som en punker. Gustav digga alt som var kult og hadde mange gode venner, så han kom inn på de underligste steder.  Gustav var tydelig oppvokst i en overklasse familie, og fikset alt. Martin og Gustav ble som to sammensvorne og Martin kjedet seg når Gustav var på konserter og teater med moren sin, han var en målbevisst, bereis og kunnskapsrik ung mann. 

De to drømte om Paris, men kom seg i til København etter hvert som studenter og opplevde, mye. (Utrolig bra skildret). Ungdoms og studietiden er som en sammenhengende fest, med litt studier og jenter. De lever ut det glade liv, og det er utrolig mye fyll og tull. De kommer seg til Paris, er lever de et helt år. Martin, Gustav og Per deler leilighet. Martin har fått stipend for å skrive. Per student på Sorbonnes og Gustav tegner og maler. De kommer hjem til Gøteborg, der Martin og Per etablerer et forlag.

Martin hadde truffet ei jente som han var sammen med i flere år, Cecilia. Da hun ble gravid ble det giftemål og to barn, før Cecilia en dag bare forsvant? Dro fra Martin og sine to barn på ti og tre år, uten å legge igjen noen beskjed.

Nåtid: Rakel, har studert tysk i Berlin og studerer nå Psykologi. Hun undere seg mye over hvor moren har blitt av, det eneste hun har etter henne er en gammel koffert, full med hennes ting og notater av det hun hadde utgitt. Rakel bruker mye energi på å undres over hvorfor moren forlot dem, og over at hun aldri har gir en lyd fra seg, dette er et mysterie for Rakel." Hva har vi gjort mot henne? under Rakel seg over. Hun reiser til familiens sommersted i Bromma, en stor villa der hun søker ro og fred. På låven finner hun tilfeldig noen malerier, mange malerier malt av Cecilia. 

Gustav Beckers ble en kjent kunstner og det skal være en stor retrospektiv utstilling av hans verk fra 1980 og frem til i dag i Gøteborg. Byen er full av plakater som viser ansiktet til Rakel sin mor, Cecilia som forsvant. 

Rakel hadde fått en bok av Martin som han ville at hun skulle oversette fra tysk, til svensk. Boka var skrevet av Philip Franke, og den historien minnet henne om moren, Cecilia som forsvant for 15 år siden. Det ble viktig for Rakel å finne moren. Gustav dør og forleggeren Martin Berg, havner i en stor livskrise. Over Gustav og kjærligheten til Cecilia, som han aldri kom over. Det er i bunn og grunn om de tre hele boka handler om, men i en så tykk bok blir man kjent med mange andre også.

Hva jeg synes: Jeg likte første halvdel, veldig godt, veldig godt. Det var som å lese om min egen ungdomstid, på 70 tallet. Jeg satt og nikket og smilte gjenkjennende. (til terningkast 6).  Den andre halvdelen var litt for mye utbroderinger, men spennende innimellom. Hadde det ikke vært for at jeg fant den på Book Bites som lydbok, i forrige uke, hadde den nok ikke blitt lest ferdig. (Dette var min 4 murstein, i 2022). Nå blir det bare tynne bøker en periode.   

Denne boka handler om et langvarig vennskap, om det å skrive og om det å være i kunsten. Hvordan det oppleves å være barn av en mor som bare forsvinner, og ikke kontakter dem. Alle drømmer, fiksjoner og sannheter, hva vi tenker og gjør. Boka er en kjærlighets-forklaring til litteraturen, (ref. wikipedia). Den skildrer mange sider, slik livet er for mange av oss. 

Lydia er utdannet psykolog, studert filosofi og litteraturvitenskap

Utgitt på Strawberry Publishing, 705 sider, og litt lydbok Book Bites

Romanen var vinner av Augustprisen 2020, skjønnlitteratur i Sverige. Utkom i Norge 2021. 

Dette var Lydias debut, Wikipedia: Lydia Sangren, født 1987 (35 år), Svensk. Jeg regner med det kommer mer bra fra henne etter hvert. 

En leilighet i Paris av Kelly Bowen

Aurelia arver en leilighet i Paris, etter bestemoren sin. 

Aurelia var barnebarnet til Estelle Allard som bodde i Marseille, det viser seg at under krigen var hun en svært aktiv kvinne. Aurelia bodde hos bestemoren hver sommer, men hun fortalte aldri noe historier fra krigen eller at hun hadde en leilighet i Paris. 

Estelle var sanger på hotell Ritz og venn med  Herman Göring og vennen hans, de likte henne godt og gav henne flotte gaver. Der hørte Estelle mye og plukket informasjonen som hun gav videre til sine allierte. En morgen våkner hun av bråk nedenunder, der bor det jøder som skulle deporteres. Hun hadde også jøder rett over ganger, hun får reddet den 6 år gamle jenta Aviva, som hun skjuler. Hun skjulte ikke bare henne, men etter hvert mange soldater som trengte beskyttelse, i det skjulte rommet i leiligheten. Det viser seg at leiligheten er full av kunst og skjulte hemmeligheter.

2017. Da Aurelia blir låst inn i bestemorens leilighet får hun sjokk over all kunsten som er der. Hun tilkaller en kunstekspert Gabriel Seymore og de gjør enda større og flere merkelige funn i leiligheten. Den har stått urørt siden krigens dager, men alle utgifter har blitt betalt regelmessig. Aurelia. skjønner at egentlig kjente hun ikke bestemoren, for hvorfor skjule dette? Var hun nazist under krigen? Hvem var bestemor? All kunsten, alle de flotte kjolene?

Romanen handler også om en tredje kvinne Sophie som etter at mannen hennes døde, vervet seg som spion. Hun var skikkelig tøff, modig og en hard negl. Estelle og Sophie følger vi i perioden 1938-43, de ble venninner og prøver å gjennomføre et stort oppdrag.....

 2017. Aurelia og Gabriel sine funn, blir viktige historiske funn og slike funn har stor betydning for vår samtid. De fikk laget en stor utstilling i Paris. Der kommer en mann bort til Aurelia og sier til Aurelia at hun har et smykke på seg som han kjenner. Det ble et hjerteskjærende møte med en gammel kvinne som bestemoren hjalp under krigen.   

Er man historie og kunstinteressert var dette en fin og god roman fra krigens dager på mange vis. Den handlet og tre sterke kvinner som virkelig gjorde og har gjort en innsats, om historiske funn og hvor betydningsfulle det er for vår samtid og håndteringen av dette. Det var nok alt for mange som hadde opplevd traumatiske ting, eller gjort feil ting som de aldri fortalte om etter krigen til familie og venner. 

Jeg har hygget meg med denne lydbok,  og prøvd og ikke se og hørt alt det forferdelige som skjer i Ukraina, jeg er sjokkert over scenen vi ser på tv .Heldigvis fantes det kvinnelige helter under 2. verdenskrig, slik det sikkert finnes i dag også. 

Lyd bok fra Book Bites, spilletid 12t. 56 min. Utgitt på Cappelen Damm 2022

Herbjørg Wassmo, "Mitt menneske"

En bok som virkelig var perfekt for meg akkurat nå, om kunstnerlivet og litteraturen.

Rut og Gorm, de to hadde møtt hverandre tilfeldig, mange ganger i barndommen, men aldri vært nære venner. Gorm Grande er disponent for handelshuset Grande &Co i byen, i Nord Norge. En jobb han som eldste sønn skulle overta, for slik var det, som far så sønn var kjøpmenn. Gorm har vært gift og har datteren Siri, som bor i Bærum. Han lar den nyskilte og deprimert søstera Marianne bo hos han, i Grande-villaen. 

En dag får han en invitasjon fra Rut Nesset, som skal åpne utstilling i Oslo. Hun vokste opp på øya, fikk sønnen Tor. Kom inn på Kunstakademiet og forlot øya og sønnen Tor, til sine foreldre. Hun var endelig blitt fri, særlig fra faren Emissæren, som hun hatet og aldri ville se mer. Hun hadde fått stort ry i kunstverden, og hadde bodd flere år i Berlin. Der galleristen August Gabe, AG, hadde tilbudt henne atelier og bolig. De ble også kjærester, men nå hadde hun brutt kontakten med AG. Han henger over henne psykisk som et mareritt, han hadde alt for stor makt over henne. 

Gorm har lyst til å treffe Rut og drar til Oslo. Det blir en inderlig kjærlighet og de er i lykkerus over hverandre. De har begge sine behov og i vareta, han handelsstedet med hus, 130 mil unna Oslo. Rut, har et stort hus i Oslo, med atelier og selger bra. Hun har store utstillinger på gang og jobber intenst med maleriene. Gorm bestemmer seg for å flytte til Oslo og leve ut sine drømmer, han føler at livet har mer å by på enn bare å drive forretninger. Han vil studere litteratur, han søker på universitet og kommer inn på Litteraturvitenskap. Slik kommer han også til å ha mer kontakt med datteren Siri, som han gjerne vil være en god far for.

Sønnen til Rut, Tor har blitt 22år og har store planer for fiskeribedrift på Øya. Siri flytter til Tor og mye familie, drømmer og problemer dukker opp. Rut vil ikke besøke Gorm på øya, hun vil ikke treffe faren sin. Det er først når faren er nær døden, og dør at hun drar opp dit. 

(Slik som det i virkeligheten var for Herbjørg, hun heiste flagget til topps, den dagen hennes far døde. Jeg ser også at hun har brukt mye selvopplevd i denne boka, men formidlet gjennom Gorm og hans drømmer, veldig bra.) 

 

Smykket som jeg laget til serien: Hommage til Herbjørg Wassmo.

Rut og Gorm, vil leve i en verden som kjennes sann for dem, det er ikke så enkelt. De går begge inn i sine verdener og fordyper seg i den. Forfatteren vil fortelle at man kan bryte med det som har kommet som arv og forpliktelser, og velge sin egen vei her i livet. Det kan by på omkostninger for familien og for seg selv, med mest av alt handler det om å treffe og leve livet sammen med den som betyr noe for en og er det viktigste i livet.  

Rammen på boka er inndelt i tre perioder 1984- 1988, 1989-2000 og 2000-2012. Jeg kommer ikke mer inn på dette og hva som skjer og skjedde, det må du lese selv. ....

Veldig spennende kunstnerisk, hvordan man kan jobbe eller bli utnyttet slik Rut ble av AG. Hvordan hun fikk ideer, så muligheter osv. Mange fine møter der Gorm forteller om sine møter med studenter og skriver. To personer som ble veldig levende for meg.

Slutten slet jeg litt med å skjønne underveis, men etter at boka er klappet sammen ser man dette veldig klart. 

På toppen av Viktoria-parken som ligger på den høyeste åsen i Berlin har man super-utsikt over hele Kreuzberg og kan orientere seg. Litt disig denne morgenen, men kanskje det var slik den dagen Rut var der også, mens det var åpning av utstillingen. 

Rut som reflekterer over at hun helt frivillig og uten vederlag har laget et minnesmerke over en mann som tok all ære over hva andre, hadde gjort av kunstneriske verk og vist i hans gallerier. En skikkelig tankevekker!

Denne boka begynte jeg å lese på lørdag, der Rut har drukket litt for mye på åpningen av utstillingen sin. Ok, der var jeg også etter en hyggelig tlf. på fredag, da jeg fikk beskjed om at Innlandet Fylkeskommune hadde kjøpt inn seks av mine Hommage smykker, Happy, for en lykke rus, og for denne boka.

 WOW for en roman, Herbjørg Wassmo skuffer ikke, jeg elsker romanene hennes, men har ikke lest forløperen til denne boka, som heter "Det sjuende møte" den har jeg bestilt. 

Jeg har drømt meg vekk i malerkunsten og  i litteraturen om å se, bli inspirert, lys og skygge, komposisjon, farger og ikke minst å vandre i Berlin, og i Paris sine gater. 

En litt rotete omtale, men med så mye som skjedde sier jeg bare. 

Les den, den er fantastisk bra! 

Boka er utgitt av Gyldendal, 463 sider, kjøpt selv.

Andre som har lest boka: Anita

Hanne Ørstavik "48 rue Defacqz"

 

Dette var en meget spesiell bok, vet ikke helt om jeg skjønte den helt. 

Vi blir kjent med tvillingene Rakel og Paul. Rakel er fortelleren og kunstmaler. Broren Paul er arkitekt og arbeider sammen med Samuel, en ca. tyve år eldre arkitekt. De planlegger den store Kongo-utstillingen. Samuel og Rakel skal gifte seg, men vil hun egentlig det?

Det ble litt mange halvfortalte eller gjemte historier, men tross alt dette var den en bok som grep meg følelsesmessig på mange plan. Måten historiene ble fortalt på, og usikkerheten i Rakel "jeg vet ikke" hele tiden. Det sanselige, usagte som dirrende i rommet hun er i, en merkelig tidløs uvirkelighet, men i Paris. 

Alle de merkelige drømmene Rakel har og hva som i virkeligheten har utspilt seg i familiens liv tidligere får vi hører om. Den voldelige faren, og moren som til stadighet har blåmerker og gråter. Forholdet mellom Rakel og Paul, tvillinger javel.  De er svært tett, alt for tett på noen plan mener jeg. Faren med den hvite hjelmen i steinbruddet som ser og betrakter Paul, med forakt. Faren dør og de to blir alene igjen i den  store leiligheten. 

Kan hun gifte seg og starte livet med Samuel, i et hus som er møblert med foreldrenes gamle møbler. Jeg kan ikke gifte meg, eller vil ikke! Drømmen om barnet i jordhytta, ungen på brisken, det hjelpeløse barnet skal det bare dø?   

Mange vakre scenebilder av Paul som jobber med Kongo-utstillingen og hun som prøver å male. Men, hun er svært skeptisk til hele utstillingen og hvordan den vil fremstå. Men også har hun usikkerhet i seg, for verken Paul, Samuel eller Rakel vet egentlig ingenting om Kongo. Hvordan levde de og håndterte materialene, særlig de store steinene. Hva med politikken og styret av Kongo er det virkelig noe å vise, at så mange mennesker har lidd så mye? 

Har hun tvangsnevroser eller er det bare spiseforstyrrelser? Hvem var kvinnen som sto på gata og så inn? Hun kom inn, men jeg fikk ikke tak i hvem og hva hun ville, var det Paul hun ville ha? 

En bok å gruble over, tror jeg må lese den en gang til på et senere tidspunkt, for den dannet mange fine scenebilder i mitt hode og kanskje de tok mer/ jeg hang meg mer opp i de enn i  fortellingen boka ville ha fram. Fine skisser av dørene i Art Nouveau stil, i boka, så vi skjønner at den ikke skildrer vår hverdang, men i begynnelsen av 1900 tallet.

Utgitt 2009, Forlaget Oktober , sider 165, lånt på biblioteket. 

" Gertrude Stein" Alice B. Toklas selvbiografi

En litt gammeldags, men fin fortelling om kunstnere og livet i Paris på begynnelsen av 1900 tallet.

Dette er en biografi om Gertrud Stein, (Wikipedia)  nedskrevet av venninnen Alice B. Toklas som levde og arbeidet sammen med Gertrud i over 40 år. Gertrud Stein var født i USA i 1874, men flyttet til Paris i 1902. Der bodde hun i Rue de Fleurus, sammen med sin bror som var kunstkritiker. Dette ble et viktig møtested for mange kunstnere i flere tiår. Gertrud var selv forfatter og strevet med å skrive bøker, men var en bemidlet kvinne. Hun var en viktig mentor, formidler og oppkjøper av moderne kunst. 

Boka lar oss bli kjent med mange av de kjente kunstnerne og forfatterne som levde i Paris på den tiden. Det sies om denne boka: Denne "selvbiografien" er kalt "En av de rikeste, viktigste og mest respektløse som noen gang er skrevet (ref. William Troy). Vi får et litt annerledes bilde av en del av kunstnerne som jeg ikke kjente til. (Tross at jeg har undervist i kunsthistorie i mange år, og lest mye om dem).

Jeg synes nok at historiene rundt Picasso, Braque, Matisse og Juan Gris var mest spennende og givende for meg. Her skildres deres liv og arbeidsmetoder veldig godt, og hvordan de reagerer på hverandres bilder. Hvordan de har brukt Gertrud som modell, sponsor og velgjører på alle måter. Alice har også beskrevet vennskapet og uvennskapet på en levende og god måte. Hvordan Gertrud en dag hang opp bildene hun hadde kjøpt av hver enkelt kunstner og hengt det opp rett ovenfor dem, i et selskap med tilviste plasser. Morsomt!

Dette var jo svært betydningsfulle år for mange av kunstnerne, som var i en brytningsfase inne det kunstneriske uttrykket. De var ferske kunstnere, som strevet med stilen, økonomien og sitt selvbilde som unge og utviklingen deres frem til hva de skapte. Gertrud ble en god venn og hjelper for mange av disse unge kunstnerne, som stadig møttes i Rue De Fleurus, noen ganger bare for et måltid mat og litt støtte, til de frustrerte penge lense kunstnerne.

Ernest Hemingway, var også innom Gertrud sitt hus, seinere. Gertrud veiledet han i mangt og meget angående skriving. Han jobbet som journalist i Paris, men Gertrud ment han måtte satse på å skrive bøker og var hans mentor. 

Bildet av Gertrud som Alice beskriver er om en meget spesiell kvinne. Jeg ser henne for meg, en amerikansk overklassekvinne som elsket å kjøre bil, men som var ganske så hjelpeløs i alt annet enn å skrive, administrer og hjelpe andre verbalt og pengemessig på sin veg. Hun hadde et stort hjerte for å trå til, men var ganske egosentrisk, selvsikker, forfengelig og sta på mange punkter. (eks i klær og hårmoten). En original, spennende, fascinerende og sjarmerende kvinne, må hun ha vært. 

Alice sin tekst kan noen ganger virke som dagboknotater, og er i en litt gammeldags stil, men sidekommentarer til hva hun mener. Jeg synes denne boka var utrolig fascinerende og spennende, den har jeg lest i små porsjoner og hygget meg med og sjekket bilder av de ulike kunstnerne som ble omtalt etter hver i Kunstleksikon.

En bok jeg ikke skjønner at jeg aldri har lest før, jeg har storkost meg med den. 

Denne boka har jeg lest i prosjektet "1001 bøker" med tema bok i desember: En bok utgitt mellom 1901-1960.

Utgitt første gang 1933, revidert 1961, norsk utgave 1977, sider 265, lånt på Biblioteket

Kudos av Rachel Cusk

En bok som åpner opp og gir oss tanker om noen viktige spørsmål vi har her i livet

Bok 3 heter Kudos, jeg måtte Google ordet for å få en bekreftelse på at jeg rett oppfatning av ordet:

Ordet Kudos: kommer fra gresk og betyr bokstavelig "Det som er hørt om" av berømmelse eller anerkjennelse for en handling eller noe man har oppnådd.

Ordet gikk inn i det engelske språk som britisk studentslang mellom 1825-1835-

Dette har blitt en kritikerros serie,(se nederst) med tre svært ulike bøker på en måte, men samtidig har de en helhet. Det er forfatteren Faye, vi følger i alle tre bøkene. Hun er forfatteren og i denne boka er hele handlingen beskrevet ut ifra at hun skal og er på en litterær konferanse, for å markedsføre sin siste bok. Der treffer hun mange mennesker. Det er ikke så mye samtalene med dem, men monologene/historiene de forteller som er kjernestoffet.

I denne boka blir vi heller ikke kjent med Faye for hun stiller bare spørsmål og lar andre eksponere seg. Den ene historien går sømløst over i den andre, mens hun betrakter omgivelsene, andre forfattere hun snakker med, sønnen sin, journalister og div media folk.

Dette hørtes kjedelig ut, men det er den absolutt ikke. Den forteller så mange historier og påstander man må tenke igjennom selv. Jeg har faktisk brukt veldig lang tid på å komme meg gjennom denne tynne boka, kun noen få sider hver dag.

Den første historien begynner allerede på flyet fra USA til Europa, der hun får en lang og trøtt mann ved siden av seg, de begynner å snakke sammen. Han er helt utslitt etter å ha måttet ta livet av sin gode venn, hunden Pilot. Han forteller om jobben, barna og ekteskapet og hvorfor han skal til Europa

Jeg kan ikke nevne alle, men kort: Grevinnen som omgir seg med forfattere, Herman og hans samtaler med moren og henne. Gerta med det store huset hvor hun vil ha folk. Ryan som har slanket seg slik at ingen kjenner han igjen, om mat og mosjon. Luis som forteller om familien, barndomshjemmet.

Om bokens status i dag, anmeldernes makt og slakt. Hennes egne fortellinger om sønnen.

Menn og kvinner i kunsten, forteller hun som tok mastergrad. Hun trekker fram: Louise Bourgeois 

 Se mer om Louise Bourgeois  og utstillingen jeg så av henne på Kistefoss sommeren 2017

" LOUISE BOURGEOIS" (f.1911) med utstillingen:

Human Nature - Doing, Undoing, and Redoing"
Hun regnes som en av det 20.århundrets mest markante og innflytelsesrike kunstnere.

Cusk kommer inn på spørsmål om ekteskapet, hvor opptatt er vi av egen lykke, eller er vi egoister.

Om barneoppdragelse, hva er rett og galt, hva kunne man gjort annerledes, familie i sorg og glede og livsførsel.

Hva er rettferdighet?  Kvinnesyn og mannfolk-kultur, om kunst og feminisme. 

Hvordan stiller man de gode spørsmål?

Her er det mye spennende filosofi og temaer.

En veldig spennende bok, som jeg helt sikkert vil ta frem og lese om igjen deler av. En bok til å bli litt klokere av.

Utgitt på Gyldendal, 2019

208 sider

Oversatt av Agnete Øye
Kilde: Leseeksemplar

De to første omtalene:
Bok 1: Omriss 2018
Bok 2: Transitt, 2018
Bok 3: Kudos 2019

Hveberg Klara "Lene din ensomhet langsomt mot min"

Dette er en bok man må lese, den er utrolig leken, morsom, sår og humoristisk

Rakel var et ensomt barn, hun har en mor fra et annet land som ikke var så flink i norsk og derfor føler Rakel seg litt annerledes. Faren var hennes gode venn og lekekamerat. 

Hun føler seg ofte utenfor, har vanskelig for å få seg venner, for hun tenker så annerledes. Hun elsker å spille fiolin og gruble over matematiske små finesser og ordspill.  Hun har fantasivenn David, hun snakker og forteller han om alt, de skjønner hverandre. Molde er Rakel og David sin by.

Rakel flytter til Oslo for å studere matematikk, 19 år gammel. Litt barnslig liker hun trapper og teller trappetrinn. Da hun var liten lekte hun at trinnene i trapper var tangenter, hun var musikalsk og spiller fiolin. Hvordan hun leker med tall og ord er ganske så fascinerende, hun ser det poetiske i det. 

Slik blir hun kjent med matematikkprofessoren Jakob, og hjelper han med tankenøtter. Jakob ser hun at hun har et matematisk syn som er helt spesielt. Rakel hevder at matematikk er poesi.

Jakob jobber med en bok om verdens første kvinnelige professor i matematikk, Sofja Kovalevskaja, russisk f.1850-1891. Han er et menneske hun kan snakke med om alt.

Rakel får et forhold etterhvert til Jakob. Han sier at om åtte år skal jeg gifte meg med deg, men ....menn. 

Rakel blir syk, de skjønner ikke hva som feiler henne. Hun har 40 i feber, fallende blodverdier, havner på sykehuset. Tar sine eksamener  etterhvert og begynner på doktorgrad. Rakel og Jacob reiser på seminar rund om og kan være sammen på slike turer. Hun venter på at Jakob skal forlate sin kone, han er ikke troverdig...

Del to: Klara blir veldig syk, ME, (noen jeg skjønner Klara Hveberg også har hatt.)

Rakel må slutte å arbeide og flytter hjem til sine foreldre, på pikerommet. Der ligger hun og tenker på seg selv og Jakob. Hans arbeid med Sofja Kovalevskaja (måtte jo Google henne- så spennende dame) hun har så mange likhetstrekk med det Rakel opplever.

Dette er en helt spesiell roman, vakker og sår på samme tid. Ensomheten som tror at hun har kommet ut av, men kjærligheten er ikke til å stole på.

Det er alt for mye man kunne sagt om denne boka, men at matematikk er kunst og at man kan se så mye i det er utrolig spennende. Hvordan hun ser på musikk og billedkunst og kan ikke leve uten det..

Dette er ikke en trist bok, for den er skrevet på en humoristisk og lett måte. Mellom linjene skjønner man at slik er det ikke. Hva hjelper det med lykketall?

En fantastisk spennende bok, denne skal jeg høre en gang til....

ANBEFALER ALLE Å LESE DENNE!

 Forfatteren selv har en doktorgrad i matematikk, en avhandling om fraktal geometri. Når hun på slutten av boka snakker om bokstav forbytting skjønner jeg at Klara Hveberg og Rakel Havberg må være samme person. 

Historiene med Nav må hun ha opplevd selv for å kunne skrive om, hvordan hun måtte forsvare seg og gå på kurs osv. Det var helt surrealistisk..(men ser fra avisoppslag at hun har hatt ME)

Utgitt på Aschehoug 2019
Sider 305, leseeksemplar
Lydbokforlaget ca 6 timer
lytteeksemplar



Jeg er født i et hestens år, (utfra Kinesisk) det må jeg finne ut mer om..





Andre som har lest den: Tine

Nasjonalgalleriet for siste gang

Jeg var i Oslo en vakker solskinnsdag i begynnelsen av januar.

Nasjonalgalleriet har nå stengt sine dører og jeg gikk en siste runde og tok noen bilder.

Der har jeg hatt med hundre vis av elever opp gjennom årene og snakket kunsthistorie.

Bli med på en liten mimre-tur:

Johan Christian Dahl (1788 - 1857) "Fra Bastei", okt 1819

Alle de flotte skissene/studiene som viser prosessen

                                          Peder Balke (1804 - 1887), Fra nord-Norge turen/tiden hans.

Peder Balke (1804 - 1887) "Fyr på den norske kyst" 1855

Adolph Tidemand, "Bjørnejegerens hjemkomst" 1862

Brudeferden i Hardanger. Adolph Tidemann og Hans Gude

Elilif Peterssen (1852 - 1928) 

Christian 11 undertegner dødsdommen over Torben Oxe1875 - 1876

Edgard Degas , "Morgentoalett, ca 1893

Alle maleriene med mørke blå vegger er fra siste del av 1800. 

Fra Impresjonismen til Munch

Christian Krohg  (1852- 1925)"Mor og barn" 1883

Krogh sitt bilde : Albertine hos politilægen er fantastisk stort å flott

Christian Krogh  "Oda Krohg" 1888

Harriet Backer (1845 - 1932) "Barnedåp i Tanum kirke" 1892

Edvard Munch (1863 - 1944) "Hans Jæger" 1889 og "Skrik" 

Det var nærmest kø for å ta selfi foran det bilde.

Per Krogh (1889 - 1965) The Lady in Black

Modernismen

Axel Revold  (1887 - 1962) "Atelier" 1919-20

 Da jeg var der var det en skoleklasse som stimlet om dette maleriet, de ropte i kor:

SE: HARRY POTTER, det er et bilde av HAN her? De unge løp frem og tilbake. 

Bilde viser Jonas Lie  (Romantikken).

 Det var litt morsomt hendelse!

Å tenk på alle de flotte skulpturene - som denne greske skulpturen.

Det gamle ærverdige museet  skal brukes til ulike utstillinger, hørte jeg på radioen, FLOTT!.

Gleder meg til det nye museet åpner i 2020, på den gamle Vestbanetomta. 

Det blir Nordens største kunstmuseum.

Den siste sær-utstillingen var Harald Sohlberg som jeg skrev om her