Viser innlegg med etiketten Cappelen Damm. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Cappelen Damm. Vis alle innlegg

tirsdag 28. mars 2017

Hjort Vigdis "Arv og miljø"






En splittet familie, arven og andre vesentlige ting pirkes i ..
 
Bergliot er den eldste datteren og hovedpersonen i boka. Broren Bård på snart 60 år er den eldste av de fire søsken. Bergliot og Bjørn tok avstand fra mor og far for mange år siden og brøt kontakten. De har ulike begrunnelser som kommer frem i boka.
Astrid og Åsa, de to yngste døtrene i familien har overtatt hver sin hytte, for mange år siden. To hytter på Hvaler, det er ny-hytta og gamle-hytta som har vært sommerparadis for alle fire barna, som alle har et forhold til. De to yngste døtrene har tatt seg av foreldrene og tatt de med på hytta og stelt for dem i alle de årene Bergliot og Bjørn ikke har vært fraværende.

Kjernen i arveoppgjøret kommer opp på nytt da foreldrene skal feire moren sin åtti årsdag. Bergliot har ikke vært hjemme eller sett sine foreldre på over tjue år, det er ikke arveoppgjøret hun er interessert i å formidle men hvorfor hun har brutt med sine foreldre.
Det er Bergliot som kontakter broren sin, Bård. De har ikke sett hverandre på mange og tyve år. De avtalte og treffes på Grad Cafe på Karl Johan. Det ble et forsonende og merkelig møte. Bård skrev til henne samme ettermiddag og sa at det var godt de hadde truffet hverandre igjen.

Det er opprett et testament hvor det står tydelig at alt skal deles mellom de fire søsknene, men hyttene skal de yngste søstrene ha.
Bergliot er skilt, med tre voksne barn. Hun har kjæresten Lars og hunden Trofast. Hun liker ikke at barna hennes, Søren og Ebba besøker mormor i Bråteveien, da hun feirer 80 års dagen sin. Hun er urolig og ser for seg møtet hvor de klemme og snakker hyggelig med hverandre. Tale, kar heller ingen kontakt meg besteforeldrene etter noen stygge bemerkninger hun fikk.
Morens elsker Rolf Sandberg er nettopp død, var det derfor moren hennes tok overdose?
Hun ble iallfall reddet og hun fikk den oppmerksomheten hun ønsket fra sine to barn Astrid og Åsa og deres barn.

Faren dør, han faller i trappa. Var han påvirket og frustrert over e-posten som Bård har sende han med beskyldninger som ikke var så veldig hyggelige?
Astrid og Åsa tar seg av alt det praktiske og Bergliot inviteres ikke til sykehuset, for å ta farvel med sin far på slutten. Bergliot føler seg lettet for det, at det ikke ble noe mer styr.
Vi får høre om hennes forhold til faren som femåring, noe hun ikke fortalte noe om før hun ble voksen og ikke trodd, det var da brøt hun med familien.

Moren ønsker å treffe Bergliot før begravelsen og de blir enige om å møtes, det er 15 år siden hun så moren sist. Moren vil forsones, men det er ikke så enkelt for alle. Begravelses dag kommer og alle gruer seg, men møter opp slik det seg hør og bør når foreldre dør.

Begravelsen går ok, men møte hos revisoren der blir det heftig....

Dette er en sterk bok om å bli misbrukt og ikke bli trodd. Hvor sterk må man være?
De som konfronterer slikt med familien sin mister som regel familiestatusen sin, hevdes det og vi ser følgende.
Tematisk er denne veldig spennende hvordan hun som voksen også sliter med egne forhold, siden hun ikke ble trodd og brukt som barn. En stadig leting og søking etter å komme fri.
Flott med diktet som hun å referere til "plutselig 1. desember" av Rolf Jacobsen.

(Men litt underlig at hun kjører til Hamar langsmed Glomma, hun mener nok Mjøsa? Når Bergliot bor i Drammen. Slik er det når man bor i Hamar og er kjent, da undres man over slike detaljer- pirk.)

En bok som tar opp mange viktig temaer, som rammer mange familier.
Minnene vokser man aldri fra!
Kan det bli forsoning slik Emma, barnebarnet til Bergliot vil....

Veldig bra bok!

Boka er nominert som Bokbloggerprisen 2016.

Utgitt på Cappelen Damm
343 sider
Lånt på biblioteket


Vigdis Hjort er en dyktig dame født 1959, hun har skrevet mange bøker. Jeg har lest flere av dem før jeg startet å blogge. De handler alltid om mennesker i en eller annen form av krisetilstand. Enten de er forlatt av sin kjæreste, som her ikke trodd på. Eller sønnen som ikke vil vite noe av moren og hennes valg i "Snakk med meg" . Dette er  kjente problemstillingene hun rett og slett setter fingeren på og aktualiserer.

For Arv og miljø ble Hjort nominert ti Kritikerpris og P2 -lytternes romanpris.
Vant Bokhandlerprisen 2016, Kritikerprisen 2016 og nominert til Nordisk Råds Litteraturpris

Jeg legger ikke ved noen linker, ingen nevnt- ingen glemt. Det er så mange som har blogget om boka, HER

fredag 30. september 2016

Stockett Kathryn "Barnepiken"


En roman som skildre 60 tallet i USA og de sorte sin kamp, det er et skremmende dagsaktuelt tema!

Denne lydboka har jeg hatt liggende i mange år, for det ble skrevet så mange bøker om dette for 5-6 år siden så man gikk jeg lei tematikken. Jeg fikk lydboka i gave og har ikke hørt den før nå. Det er jo skremmende at sorte folk i USA så mange år etter blir behandlet urettferdig og skutt på åpen gate den dag i dag. Rasismen var der og er der.....

Barnepiken, er tittelen på romanen og den handler om de sorte barnepikene og hushjelpene i den lille byen Jackson i Mississippi på begynnelsen av 60 tallet. Historien handler om på den ene siden de hvite fruene i Sørstaten som bare er opptatt av venninner og foreningsarbeid. De lever sine egne overklasseliv og krever og mistror de sorte hushjelpene for den minste ting. Det er de sorte som gjør alt av husarbeid og ansvaret for barna. De opp dro og var kjærlige trygge voksen personer for de hvite barna og lærte de mye. De hadde selv familie som de fikk alt for liten fritid sammen med, særlig sine egne barn og de hadde det trang økonomi.

Skeeter er en hvit jente som flytter hjem til mor og far etter studiene og lurer på hvor hennes sorte barnepike Constantin har blitt av. Det får vi vite på slutten....
Sheeter har blitt voksen, selvstendig kvinne, mens moren er bare opptatt med å få henne gift, slik hennes venninner har blitt. Da ser hun hvordan barnepikene blir behandlet og  venninnene snakker nedlatende om de sort kvinnene som gjør alt i huset, men blir aldri takket og går på nåde hele tiden for de hvite. Hun bestemmer seg for å skrive ned deres historier sammen med venninnens barnepike og Aibileen og Minny, blir hennes hjelpere i dette arbeidet. Det er skikkelig risikofylt og vi hører om mange sorte som blir mishandlet for småting, kommer i fengsel, mister jobbene for ingen ting osv.
Det var den gang de hadde egne butikker for hvite og skillet var enormt,  menneskerettighetene gjalt ikke for svarte. Der har vi heldigvis kommet lenger.
En rørende vakker historie med mange triste utfall som får meg til å tenke på dagens situasjon. Har vi virkelig ikke kommet lenger....

Anbefales på det varmeste!
Det er en roman som forteller historien slik den var på begynnelsen av seksti tallet og den er godt skildret. Morsomt at hun skriver om den populære boken som  Lee Harver:" Drep ikke en sangfugl" skrev, denne bok tar opp nettopp dette temaet om raseskille, verdisynet på mennesker osv..

Boka er ispedd kjærlighetsdrama, familiekonflikter, sjalusi, sykdom, graviditet, menn som drikker og slår sine koner osv. Den er morsom, trist og har mye å fortelle slik en god gammeldags tykk roman er.

Romanen fortelles gjennom tre fortellerstemmer, Skeeter, Aibileen og Minny. Slik er det også i opplesningen av lydboka hvor Cathrine Gram, Ingrid Vollan og Birgitte V. Svendsen leser. De har litt like stemmer syns jeg.
Utgitt på Cappelen Damm i 2010
17 timer og 42 minutter tar lydboka.
Fra egen bokhylle