Guillou Jan " Ekte amerikanske jeans"

Bok nr 6 i "Brobygger serien - Det store århundre"

Eric er tredje generasjon Lauritzen, han er barnebarnet til Oscar og Crista. Vi har kommet til 50 tallet og møter Eric en ung gutt på 9 år i 1953, han er selv fortelleren i denne boka. Han bor med mor Hellen og lillebror Axel(kalles Acke) og med den strenge stefaren Harry, som pryler han for den minste feil. Men gutten er modig, fremtidsrettet, impulsiv og viljesterk.

Går man inn på Wikipedia og leser om Jan Guillou, ja da skjønner man hvorfor denne boka er så levede fortalt. Han er født samtidig med Eric, i januar 1944.  Selv om Jan ikke er født i Saltsjøbaden, men i Södertälje er det så mange likhetstrekk. Jan Guillou har også fransk far, studerte det samme osv. Derfor klarer han også så fantastisk bra og huske alle detaljene fra den gang og klarer å skrive så utrolig levende om hva som skjedde av leker, nye ting, biler som imponerte og kinobesøk og alt det andre. 

Lauritz døde i 1945, og familien begynner å rakne. Eric og hans familie har flyttet rundt flere steder i Sverige og ender i Stockholm, der moren skiller seg fra Harry. Det er litt av en motsatt klassereise for familien, men Eric er mest opptatt av svømming og skole, selv om standarden ikke er som før.

Familien Lauritzen prøver og holder sammen. Bestemor Maren Kristine dør i 1954, da reiser de fra Sverige og Skottland til Tyssebotn og Frøynes gård på Osterøy, utenfor Bergen der de tre guttene Lauritz, Oscar og Sverre vokste opp. Moro og høre tankene og hvordan de betraktet Norge og om ulike skikker, vaner, klær og hus og hvordan vi er.

Eric er en leken gutt og sammen med kameratene leker de cowboy og indianer, med alt utstyret som finnes i huset Villa Bellevue i Saltsjøbaden, det skjønner man må ha vært drømmen. Der i huset finnes mange ting som ikke andre har, han betrakter seg selv som en vanlig gutt men omgir seg i overklassens verden med regler og fordommer.  Det gikk litt for hard for seg. Ellers er det bading, svømming, seiling og lek som er sommer aktivitetene.

Eric som er veldig glad i historie sjokkeres over det mormor Crista forteller da de ser på bilder i et Opticom fra Dresden hvor hun kommer fra, han kan ikke skjønne at det ikke er mer, etter krigen. Han er en nysgjerrig og vil vite sannheten om krigen, det lærer de ingenting om i skolen.  Er det mulig? Det er fin forklaring onkel Sverre gir han angående maling av portrett, imponerende bra!

Familien må holde sammen, det er viktig! Familiebedriften må fortsette sier morfar.

Morfar Oscar vil at Eric skal skjønne at han er den rette til å overta familiebedriften, noe ikke denne 11 år gamle gutten ikke helt skjønner, han vil bli jagerflyger.

Morfar, Onkel Hans Olav (kunstmaleren) og Eric drar på en dannelsesreise til Afrika. Det var et fint grep, for der startet Oscar sin karriere i bok 1. Det ble litt av en opplevelse å komme seg ut i verden og de opplever mye spennende på turen, nesten så det blir litt vell mye.

De kommer hjem og morfar Oscar dør for han mente at de måtte spise malariatabletter, men ikke han som var immun mot malaria, der tok han feil.

12 år gammel skjønner ikke Eric hva som lærerne har som en parentes i protokollen, han blir henvist til prestekontoret og får vite om sin franske far. Skjønn liten historie. Eric synes han har verdens beste mamma og hun skjønner alt, til og med når har prøver seg på jentene.

Eric er opptatt av rock, jenter, svømming, fransk og politikk, hva om atombomben spinger?

Alt svirrer rundt i hodet på han og samtidig skal man ha de riktige klærne og være tøff, men mamma har ikke penger. Han skuffer mamma noe forferdelig og det blir vanskelig for han, men kommer godt ut av det tilslutt! 

Familien er uvenner angående arv og familiene splittes etter at Oscar døde. Festdagene feires hver for seg, alle tradisjoner brytes. Samfunnet er i en brytningstid på mange plan.

I 1959, drar han, mamma og lillebror Acke på biltur til Frankrike, for en opplevelse. På den turen får han ekte amerikanske jeans, ikke et par- men to. Der startet mitt franske liv, sier Eric Letang.

Dette er en herlig fortelling om å være ung på 50 tallet, og oppleve så mye nytt i livet. Fra et borgerhjem til å bli en vanlig arbeiderfamilie, men mamma viste råd for alt! Den nye ungdomskulturen som kom som et brak fra Amerika, med musikk, Coca-Cola, ny stil og mye mer.

Vigmostad/Bjørke, 2016
 419 sider.

Linker til mine andre bøker i serien:

1. "Brobyggerne", utgitt 2011. Fantastisk bra! Mest om Lauritz og Oscar

2. "Dandy", 2012. En bok jeg synes var veldig bra om Sverre, og kunstnermiljøet i London

3. "Mellom rødt og svart", 2013. Den var til tider litt kjedelig, fortellende om tiden før 2. verdenskrig, OK, grei.

4. "Ikke vil se", 2014, Lauritz og Ingeborg flytter til Sverige og om de fire barna. Fin-Bra.

5. "Blå stjerne", 2015. Bra, informativ om spionasje, svik og tilhørighet og Johanne som hjelper jødene ut av Norge.
6. "Ekte amerikanske jeans", Eric, Oscar sitt barnebarn er hovedpersonen her, boka handler om 50 tallet.
7. "1968"

Bjørnevog Catherine Blaavinger "Um sakne springe blome"

En meget spesiell bok....den får deg til å tenke, mye!

Boka er helt svart med gullskrift og kan minne om ei svartebok slo det meg når jeg fikk det i hånda.

Så åpnet jeg den og skjønte ingen ting, hva var dette.?...

Bruken av dialekt er vanskelig og jeg ser at det er mer norrønt i språket enn normalt i denne boka. Hun har også brukt de norrøne bokstavene. Noe jeg heldigvis husker fra den gang jeg tok norsk GF. Denne teksten er mer mot- mellom Setersdaldialekt/Hemsedal kan jeg tenke meg.

Mor kom fra Gudbrandsdalen, Fron og pratet ganske bredt til tider, særlig når hun var sammen med folk fra derfra. Jeg knekte koden ved og ta frem mors stemme i meg og lest høyt, da ble det forståelig for meg.

Det norske språk er ikke enkelt, men her er det brukt som et kunstnerisk uttrykk. Jeg var inne på You Tube og så noen klipp fra opplesningen hennes. Det var veldig stotrende og halt med masse papir flytting underveis, men ok å høre tross alt.

Kikket på Elikkens link til video om forfatteren, den var bra.

Om innholdet i boka:

Boka starter med at hun lengter etter han, kjærligheten. Hun opplever den og får barn. Flere barn, men så forsvinner han. Har hun skremt han vekk eller er det en naturlig flukt fra henne?

Hun sitter alene tilbake og føler seg sveket av den hun har hatt kjær.

Det er mange vakre ord, tanker og setninger som gjør at jeg blir grepet av teksten.

Hun former et drømme-aktig scenario eller er det et skrekk-senario hun har gjennomlevd? 
Det kunne like gjerne vært i Middelalderen, eller er det i nåtid? Det får vi ikke svar på.

Er det psykisk eller krig, siden dyrene skytes?

Huset er borte, så hun ser tilbake på hva som var...

Det er sorgtungt og vi skjønner at hun sliter. Hun mister barna et etter et og nesten forstanden av sorgen hun bærer. Gripende tekst!

Det er så mye symbolbruk og undring som ligger i teksten så her er det mange tolkning muligheter.

Det er så dystert og tungt på slutten.

Jeg har lest slutten mange ganger og ser krig og frustrasjon i mitt hode, men det kan også være psykisk traume hun har gjennomlevd av en annen sort. 
Det får vi ikke vite, men de fant henne gående langs vegen med gullsaksa i hånden, så hun overlevde.

Slutten var den mest kompliserte delen av boka.

Hva jeg synes:

Jeg likte den, men var litt vanskelig særlig mot slutten. Men, det flotte var alle de vakre diktene innimellom, som gav meg mye å tenke på. Så det er både en diktbok og en fortelling.

Jeg klarer aldri å lese mange dikt av gangen, jeg må fordøye det jeg leser og det svirrer i hodet.

I min tankeverden kunne dette ha vært en video eller film.

Jeg fikk så mange bilder i hodet av boka, inspirerende.

Visuelt sett er boka så spennende med tekst som endrer størrelse og mellomrom, og setninger som hopper og danser over sidene. Kan minne om noen av Jan Erik Vold dikt, de var en periode satt opp slik som komposisjoner. Spennende!

En veldig annerledes bok enn jeg hadde forventet. Denne lånte jeg på biblioteket, men mange av de flotte diktene har jeg lyst til å komme tilbake til, så jeg tror jeg må anskaffe meg denne.

Fint at vi får ulike bøker som kommer opp, denne hadde aldri jeg funnet av meg selv.

 Fra baksiden av boka, nærmest som en gravstein

Utgitt på Det Norske Samlaget 2016,
136 sider. Dikt og/eller roman
Lånt på biblioteket

Nominert til bokbloggerprisen, åpen klasse for 2016

Flere omtaler finner du her

Hjort Vigdis "Arv og miljø"

En splittet familie, arven og andre vesentlige ting pirkes i ..
 

Bergliot er den eldste datteren og hovedpersonen i boka. Broren Bård på snart 60 år er den eldste av de fire søsken. Bergliot og Bjørn tok avstand fra mor og far for mange år siden og brøt kontakten. De har ulike begrunnelser som kommer frem i boka.

Astrid og Åsa, de to yngste døtrene i familien har overtatt hver sin hytte, for mange år siden. To hytter på Hvaler, det er ny-hytta og gamle-hytta som har vært sommerparadis for alle fire barna, som alle har et forhold til. De to yngste døtrene har tatt seg av foreldrene og tatt de med på hytta og stelt for dem i alle de årene Bergliot og Bjørn ikke har vært fraværende.

Kjernen i arveoppgjøret kommer opp på nytt da foreldrene skal feire moren sin åtti årsdag. Bergliot har ikke vært hjemme eller sett sine foreldre på over tjue år, det er ikke arveoppgjøret hun er interessert i å formidle men hvorfor hun har brutt med sine foreldre.

Det er Bergliot som kontakter broren sin, Bård. De har ikke sett hverandre på mange og tyve år. De avtalte og treffes på Grad Cafe på Karl Johan. Det ble et forsonende og merkelig møte. Bård skrev til henne samme ettermiddag og sa at det var godt de hadde truffet hverandre igjen.

Det er opprett et testament hvor det står tydelig at alt skal deles mellom de fire søsknene, men hyttene skal de yngste søstrene ha.

Bergliot er skilt, med tre voksne barn. Hun har kjæresten Lars og hunden Trofast. Hun liker ikke at barna hennes, Søren og Ebba besøker mormor i Bråteveien, da hun feirer 80 års dagen sin. Hun er urolig og ser for seg møtet hvor de klemme og snakker hyggelig med hverandre. Tale, kar heller ingen kontakt meg besteforeldrene etter noen stygge bemerkninger hun fikk.
Morens elsker Rolf Sandberg er nettopp død, var det derfor moren hennes tok overdose?
Hun ble iallfall reddet og hun fikk den oppmerksomheten hun ønsket fra sine to barn Astrid og Åsa og deres barn.

Faren dør, han faller i trappa. Var han påvirket og frustrert over e-posten som Bård har sende han med beskyldninger som ikke var så veldig hyggelige?
Astrid og Åsa tar seg av alt det praktiske og Bergliot inviteres ikke til sykehuset, for å ta farvel med sin far på slutten. Bergliot føler seg lettet for det, at det ikke ble noe mer styr.
Vi får høre om hennes forhold til faren som femåring, noe hun ikke fortalte noe om før hun ble voksen og ikke trodd, det var da brøt hun med familien.

Moren ønsker å treffe Bergliot før begravelsen og de blir enige om å møtes, det er 15 år siden hun så moren sist. Moren vil forsones, men det er ikke så enkelt for alle. Begravelses dag kommer og alle gruer seg, men møter opp slik det seg hør og bør når foreldre dør.

Begravelsen går ok, men møte hos revisoren der blir det heftig....

Dette er en sterk bok om å bli misbrukt og ikke bli trodd. Hvor sterk må man være?

De som konfronterer slikt med familien sin mister som regel familiestatusen sin, hevdes det og vi ser følgende.

Tematisk er denne veldig spennende hvordan hun som voksen også sliter med egne forhold, siden hun ikke ble trodd og brukt som barn. En stadig leting og søking etter å komme fri.

Flott med diktet som hun å referere til "plutselig 1. desember" av Rolf Jacobsen.

(Men litt underlig at hun kjører til Hamar langsmed Glomma, hun mener nok Mjøsa? Når Bergliot bor i Drammen. Slik er det når man bor i Hamar og er kjent, da undres man over slike detaljer- pirk.)

En bok som tar opp mange viktig temaer, som rammer mange familier.

Minnene vokser man aldri fra!
Kan det bli forsoning slik Emma, barnebarnet til Bergliot vil....

Veldig bra bok!

Boka er nominert som Bokbloggerprisen 2016.

Utgitt på Cappelen Damm

343 sider

Lånt på biblioteket

Vigdis Hjort er en dyktig dame født 1959, hun har skrevet mange bøker. Jeg har lest flere av dem før jeg startet å blogge. De handler alltid om mennesker i en eller annen form av krisetilstand. Enten de er forlatt av sin kjæreste, som her ikke trodd på. Eller sønnen som ikke vil vite noe av moren og hennes valg i "Snakk med meg" . Dette er  kjente problemstillingene hun rett og slett setter fingeren på og aktualiserer.

For Arv og miljø ble Hjort nominert ti Kritikerpris og P2 -lytternes romanpris.
Vant Bokhandlerprisen 2016, Kritikerprisen 2016 og nominert til Nordisk Råds Litteraturpris

Jeg legger ikke ved noen linker, ingen nevnt- ingen glemt. Det er så mange som har blogget om boka, HER

Vahr Ellen "Gaven"

Romanen om den kjent helbredersken og signekonen, Anne Brannfjell sin historie.

Boka handler om Anne fra Vardal, et sogn som nå ligger under Gjøvik.

Vi følger hennes liv fra fattige husmanns kår til å bli den kjente Anne Brannfjell (1815-1905). Hun regnes som en av våre mest kjente kloke koner, signekjerringer, helbrederske og folkemedisiner. Denne boka er skrevet av hennes tipp tipp oldemor Ellen Vahr og forteller om Annes liv som ung kvinne og frem til den hun ble. Livet fra fattigdom og om krenkelser, sult, svik, barnefødsler, alenemor, kjærligheten og til at hun forstod og begynte å bruke sin gave.

Boka starter meg at Anne som er født 1815, har blitt 15 år og bor på en husmannsplass Sevald under Gården Mustad. Hun har blitt spurt av fru Mustad om hun kan stå til tjeneste hos dem i et juleselskap. Det er isende kaldt og langt å gå i kulden. Vi blir kjent med familien hennes og høre om fattigdommen. Flott skildret av hvordan livet på begynnelsen av 1800 tallet, med skremmende sannheter om den fattigslige maten de spiste, arbeidet, plikter og hvor dårlig klær de hadde. Anne vet at hun er annerledes, men skjemmes over det og skjuler det for all.

Anne opplevde en gang og falle og slå seg da hun var på veg hjem med vasken til Fru Mustad. Hun mistet vasken på marka og blødde. Plutselig hadde Elsby, den kloke kona fra Biri stått foran henne. Hun var og plukket sine urter og blomster for helbredelse. Elsby renset såret med groblader og skylte tøyet for unge Anne. Denne historien glemte Anne aldri og minnes dette og vill få Elsby til å komme og se på naboens fot som var skadet, han lå i senga og svevde mellom liv og død. Tidligere hadde hun bedt fru Mustad om hjelp, men å be Elsby var som å tilkalle fanden selv. Dersom hun gjorde det skulle hun lage problemer for Anne, men Anne trosset fru Mustad og dro til Biri og Elsby ble med og helet Jons far sitt bein og søsteren Kirstine på 2år som også var syk. Dette ble inngangen til at Anne skjønte hun hadde gaven med å helbrede og se sykdom.

Midtsommeraften 1840 skal den 25år gamle Anne på dans, men møter Elsby. De plukker urter og røtter og Anne blir med og sanker. De treffes flere ganger for og sanker sammen og Alle lærer. Elsby sier det direkte til Anne at hun kan se, "du har gaven som kan helbrede". Anne lærer mye av henne. Høsten 1840 ble en flott varm høst slik sommeren hadde vært. Alle fikk inn i hus det som trengtes av korn, bær, røtter osv. 

Jon svermet for Anne, men ville ha en husmannsplass med jord før han fridde. Anne får nesten sjokk da Fru Mustad kommer med et brev om at Anne kan få jobb i Christiania, hos Andrea og Herman Øyset. Det er Andrea som har truffet Anne på Mustad og vil gjerne ha henne som tjenestejente. Dette blir et vanskelig valg for Anne, skal hun velge Christiania eller lære mer an Elsby.....

Det var et sjokk for Anne å komme til Christiania i feb 1841, skitten snø, vond lukt og mange folk. Hun liker Andrea og blir godt tatt i mot i den storslagne leiligheten. I Christiania er det enda større forskjell på fattige og rike, når de til og med må ha hver sin trapp, tenker hun.

   .

Andrea ble etterhvert svært syk og mannen Herman som var gullsmed var mest opptatt av å lage arvefyrstekronen og arbeidet sitt.

 


Arvefyrstekronen (tronarvingens krone) er den eneste av regaliene som er laget i Norge. Den ble laget i 1846, tiltenkt Kronprins Carl (senere Kong Carl IV) i forbindelse med den planlagte kroningen av hans foreldre, Kong Oscar I og Dronning Josefine. Under kroningen av Kong Carl Johan, hadde man lånt den svenske arvefyrstekronen til kronprinsen. Nå skulle Norge få sin egen arvefyrstekrone. Jeg måtte ha med denne, fordi jeg har jobbet så mye med kroner selv, noen ser du her: https://ingunkleppan.blogspot.no/p/hodesmykker.html

Herman og Anne falt for hverandre og en dag oppdaget hun graviditeten, det tok sin tid før hun fortalt det til Herman. Han taklet det ikke slik hun forventet, Herman fikk henne flyttet til en fru Engerland og Anne måtte forlate jobben som tjenestejente. Hun hadde likt seg godt hos Andrea og liket ikke måten Herman taklet situasjonen på. Anne hadde fått et godt forhold til noen av de andre tjenestejentene og krevde at Hanne skulle ha jobben etter henne, eller hun ville bli hos Andrea.

Anne føder sønnen Christian og hun står plutselig på bar bakke. En jente med et barn på armen har ikke så mange muligheter i Christiania, men så finner hun ut at hun kan......sier ikke mer om det.

Hun jobber hos Beret, trollkjerringa på Kampen og lærere mye. Lykken kommer og lykken går. Jon som hun hadde lovet å møte i oktober  forkludres.... mye skjer. Noe er dikting og annet sant. Det står bak i etterordet hva som er diktet opp.

Sommeren 1848 treffer Anne en ung mann med navn Kristen Evensen og gifter seg med han. Hans eiendom lå under Brannfjell, Ekeberg og Krister eide husmann plassen Ekerberglien der hun og guttene finner seg godt til rette. Familien vokste og Anne sitt ry som helbreder like så. Anne ble 90 år gammel og døde i 1905.

Anne var som Snåsamannen en dame som ikke tok seg betalt.

Jeg likte boka veldig godt, lettlest og spennende fortalt. 

Omslaget synes jeg ikke stemte helt med historien, litt for glansbildeartig i henhold til historien. Det viste lite om tematikken i boka, det var først etter og lest andre blogger at den boka fanget min interesse. Det angrer jeg ikke på for dette er virkelig en fin bok.

Spennende og høre om Anne sin kunnskap om de ulike sykdommer og hva som lindret og hvorfor. 

Hun ble Norges mest kjente kloke kone og fikk tilnavnet "Signekonenes dronning".

En bok jeg absolutt anbefaler!

 

Ønsker du å se et lite innlegg fra Østlandssendingen med intervju av Dag Jarøy, ang skulpturen som skulle avdukes av Anne Brannfjell på Ekeberg Skole.  

Les mer om skulpturen som Kirsten Kokkin laget og det som sto i Nordstrand blad i den forbindelsen.

Andre som har lest denne er:  Tine, Artemisias verden, Åshild med bok,,,

Utkom på  Aschehoug,

høsten 2016

Sider 393 ink etterord.

Leseeksemplar