Viser innlegg med etiketten rasisme. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten rasisme. Vis alle innlegg

onsdag 29. mai 2024

Alice Walker « Purpurfargen»

 


En usedvanlig hard, fin og trist bok om afroamerikanernes liv fra  1900-1945, USA, og Afrika. 

Celine "Celia" ble voldtatt av stefaren sin og fikk to barn med han. Hun blir så gift med Mister som hun kaller han, hans egentlig navn er Albert. Det var stefaren som tvang henne til å gifte seg med han. Det er forferdelig hvordan de unge svart kvinnene ble mishandlet seksuelt, og behandlet psykisk. De er/var ikke verdt en dritt, i samfunnet. Handlingen er fra amerikas-sørstat i Georgia  

Sofia og Harper var så forelsket i hverandre, men det varte ikke lenge. Sofia orket ikke mer og dro fra Harper som laget ei bule/bar ut av hjemmet deres. En dag dukker jass- sangerinna Shug  Avery opp og hun endrer etter hvert livet til Celine, en ganske spesiell fortelling.

 Sofia hadde et voldsomt tempra mang og en dag ble hun så forbanna på en hvit kvinne og gikk til angrep på henne, Straffen ble ikke fengsel, men måtte slite i over 11 år som tjeneste jente i henne hjem. 

Celine er hovedpersonen i boka, mens søster Nettie, er en viktig forteller stemme fra Afrika og livet der.  Nettie ble med til Afrika som tjeneste jente sammen med et misjonær par. Misjonær-paret Samuel og Collin adoptert to unger, Adam og Olivia. Det viser seg at de er, de to eldste barna til Celine, som forsvant en dag på mystisk vis.  

Fine historier fra overgrep av kulturen og livsgrunnlaget til folkegruppen Olinkarene i Afrika, der Nettie havnet. Hun skriver mange brev til søsteren Celine, men Mister skuler brevene for henne. Etter mange år finner Celine brevene og lest hvordan søsteren og barna hennes har det der blant de innfødte. Misjons-frua Collin er sikker på at det er mannen hennes Samuel og Nettie som har avlet de to barna, fordi de er så like Nettie. Hun er tanta til de to barna, og viser god omsorg for dem. De opplever i mellomkrigstiden at det blir bygget veger,  og jordene og landsbyene ble tatt av staten til Gummi-plantasje dyrkning. Hele stammen må flytte, og de har mistet alle rettighetene sine, til vann, dyrking osv. . En trist fortelling som er tett opp til virkeligheten, slik jeg har hørt om før og hvordan de ble behandlet. Misjons frua Collin dør og resten av familien drar tilbake til USA.  

 Endelig kan de to søstre som fikk to helt ulike liv, møtes. Ikke bare dem, men Celina som har blitt en gråhåret kvinne, møter igjen de voksene barna sine, rørende. Celina har kommet seg opp og fram i verden, tross mye motgang, fra den stille lydige ungjenta til en frisk og kyndig forretningskvinne. 

 En bok med et meget spesielt ordforråd, rått og vulgært, men en ganske spesiell slang. Vi hører om et folk som har vært veldig undertrykt og volden har herjet blant dem, slik mange fattigste har det. Folkene i boka beskrives ikke som noe feige eller beskjedene folk, men er et stolt folk tross hudfarge, hår og annerledes afrikansk utseende, enn mange andre amerikanere. Noen vil si det er en dyster historie, men her er det også mye humor å smile av. 

Spilletid 6timer 38 min, lånt fra Book Bites. lest veldig bra av Sarah MacDonald Berge.

Jeg har vært innom en del halvleste lydbøker i det siste, men har gitt opp i varmen der jeg driver å sparkler, pusser  maler panel på vegger og i tak. Men, med  denne lydboka på øret har tiden og jobben flydd....dddd avgårde. 

onsdag 22. februar 2023

"De kaller meg Ulven" av Zeshan Shakar

 

Hvordan er det å være andre generasjon innvandrer…. 

Vi møter mannen som er halvt pakistansk, og halvt norsk. Han vokste opp med hvor urett ferdig og over hvor skeivt godene i samfunnet vårt er fordelt, og ser hvordan det i neste generasjon ofte gjentar seg. En gang fattig, ja da kan man lett forblir fattig. Men, han som her blir kalt ulven, ville bli noe her i verden og ville skaffe seg alle godene, som utdanning, god jobb, familie, eget hus og hage.

Boka begynte litt beskrivende om hans hjem, hvordan det ser ut der, og status. Det var litt merkelig synes jeg, men skjønte raskt hvor han ville med dette. (slik er det når man ikke har lest hva boka handler om). Ada er kona hans og de har en datter og bodde i et dyrt og stort hus, men kanskje ligger det for tett opp til blokkene?

Begge hans foreldre har jobbet hard, men helsa holdt ikke. Hvorfor er det ingenting å arve, bare noen fortellinger og noen foto, fra faren oppvekst i Pakistan, reflekterer han over. Morens slekt er fra Finnmark, en kvensk slekt som foreldrene hennes har prøvd å holde skult. Hvorfor hadde ikke de heller ikke mer, da mormoren døde, de var jo norske? Burde ikke norske ha flere ting? i alle fall ei hytta, har ikke alle norske det?

Morsomt å høre hvordan ungdomstiden i drabantbyen "dalen" var, som var full av innvandrer og hvordan de omgikk hverandre. Alle språkene innvandrerne hadde, han kan ikke farens språk, men hører forskjell. Faren skulle lære han pakistansk, men han hadde en liten butikk, så han var aldri hjemme når han var liten. Barne-ungdomstiden hvor de var på ferie i Pakistan, der de møtte alle onkler, tanter osv. Turen deres til Paris hos storfamilien med 16 personer i den lille leiligheten, var nok heftig, men morsom.   

Foreldrene hans hadde ikke mye penger og ekteskapet var ikke rosenrødt mer, særlig etter at faren ble alvorlig syk. Ekteskapet ble oppløst og det har gått mange år. Faren vil flytte tilbake til Pakistan, sitt hjemland. Moren har flyttet til Finnmark. Hun var så opptatt av at hun hadde Kvens slekt, og var på leting etter røttene sine. 

Vi får høre om morens foreldre som opplevde å miste alt under krigen. De var lovet hus, men det ble for dyrt. Som 6-7 åring dro hun med sønnen opp til dit bestefaren jobbet, så han fikk se på hvordan en arbeider slet. Bestefaren ble skadet seinere i en arbeidsulykke som skjedde på jobben. Han ble lamm på den ene siden av kroppen, men han fikk erstatning? "Minimalt, han var jo bare en jævla nordlending".

Han minnes barndommen med alle telefonene som ringte, de ville snakke med mor. Hva sa de: «En jævla pakkishore» og slengte på telefonen. Alle så at moren hadde en pakkis mann, og hun hadde en datter fra før som flyttet til den biologiske faren sin, for å slippe unna.  Venner og venninner sluttet å ha omgang med henne, pga. av hun hadde den mannen.                                                                               

Her tar han også et fint grep, synes jeg. Moren er finnmarking og ble av Oslofolk mobbet, også. Så å være etterkommer av en pakistaner og en kven, var nok ikke lett. 

Faren hans var en god mann, han vil ikke at han skal overta butikken, du skal bli noe annet, sa faren ofte til han. Faren ble syk og måtte selge butikken. Nå vil han flytte tilbake til Pakistan, og han må ha hjelpe til å pakke av sønnen. Han har vært her nesten hele livet, men har så lite å pakke. Faren har fått beskjed om at han har mistet sin kommunale leilighet. Etter å ha bodd der i over 20 år har han fått en liten kommunal leilighet et helt ukjent sted, langt unna der han bodde og kjente folk.      

Han må hjelpe faren, hva skal jeg gjøre når far en ikke er her mer, men i Pakistan. De forlater leiligheten og drar til Gardermoen. Marion, barnebarnet som har tegnet en tegning til bestefar. Tilbake står mannen som vil ha alt det foreldrene ikke fikk, men et større og finere hus, bil og status. Kanskje med en liten leilighet der faren kan bo når han kommer på besøk, for han har et stort hjerte for foreldrene.

Fin og tankevekkende roman, om alderdom, rasisme og kjærlighet 

Lest veldig bra av Assad Siddiqe.  

BookBites, spilletid 5timer 3min. 

Jeg har lest to andre fine bøker av Zeshan Shakar, Den gule boka og Tante Ulrikkes vei"


onsdag 7. juli 2021

Deborah Levy " Sånt jeg ikke vil vite"


En vakker liten selvbiografisk bok, om barndommen og hvordan bli en forfatter!

Dette er den første del av Deborah Levy, sin selvbiografi. Dette er en trilogi om å være en kvinnelig forfatter, hvordan hun har blitt sett på og hvordan hun jobber. På coveret står det:  hun er født 1959 og er en prisbelønt britisk romanforfatter. Hun har skrevet i ulike sjanger og tre av hennes seineste romaner ble nominert til Booker-prisen. 

Boka starter med at hun gråter i rulletrappen, hvorfor? Hun må bort og reiser til Mallorca, selv om det er tidlig vår og skiftende temperaturer på Mallorca. Til et hotell hun har bodd på før som ligger avsides oppe i fjellene og taxisjåføren nekter å kjøre henne helt fram. Det er iskaldt, men Maria, hotelleieren kommer henne i møte. 

Det er iskaldt og det må fyres i alle ovner, hun setter seg i restauranten ved peisen. Den kinesiske butikkeieren hun hadde snakket med før på dagen setter seg sammen med henne. Han har lest en av hennes bøker og spør hvor hun kommer fra, hun begynner å fortelle om barndommen i Sør-Afrika.

Hun var fem år, det snør i Johannesburg. Hun og faren bygger snømann i hagen. Samme kveld kommer politiet og henter faren som var medlem i ANC, det var forbudt, (De kjempet for menneskerettighetene i Sør- Afrika ledet av Nelson Mandela) Det er først når hun er syv år hun skjønner dette, hun sa på skolen at han var i England. Hun levde litt i sin egen verden og ble sendt vekk til gudmoren sin i Durban. Der åpnet det seg en ny verden for henne. Gudmoren hadde en datter Melissa på 17 år som hadde et tenårings-laboratorium av sminkesaker på rommet sitt. Afrikanere og hvite, skulle ikke blandes og hun lærte om hvor viktig det var å følge alle skiltene "Kun for hvite" på benker, badestranden osv. av Gudmoren. Men, Melissa brydde seg ikke mye om dette og kalte faren «en jævla nazist", for Melissa hadde venner som var både asiatiske  og svarte, kvinner og menn. 

Hun gikk på en nonneskole hvor de ble slått om de ikke gjorde ting rett, hun sa ikke noe om at hun kunne lese og skrive, men det fant nonnen ut etter hvert. Tanten hadde en fugl hun var svært opptatt av og hun slapp fuglen Billy boy fri, da måtte hun flytte. Da pappa hadde vært fengslet i nesten fem år kom han hjem, vi flyttet til England to mnd. etterpå, da var hun ni år. Ekteskapet og kjærligheten forsvant mellom foreldrene og de ble skilt. 

Hun er 15år i 1974 og har en drøm om å bli forfatter, går på kafe og later som hun er forfatterinne. Det var ikke enkelt å bli akseptert med slike drømmer. Hun referer stadig til kjente kvinner i teksten sin som for eksempel: Virginia Woolf, Marguerite Duras ... om hvordan de strever for å finne egne rom og få frem kvinneligheten i tekstene sine.  

Tilbake på Mallorca har det også begynt å snø, (som en metafor for endring), iskald og hun får et nytt varmt værelse på hotellet der hun kan skrive. om fortiden, barndommen, i denne vakre lille boka. 

En forfatter jeg fikk lyst til å lese mer av ! Gleder meg til de to andre bøkene blir oversatt,  og har allerede bestilt en bok på biblioteket av henne.   

Andre som har lest boka: Anita 

Utgitt på Solum Bokvennen, 2021, 146 sider, leseeksemplar


tirsdag 16. januar 2018

Shakar Zeshan "Tante Ulrikkes vei"



Dette er historier fra to gutter som bor i Tante Ulrikkes vei, på Stovner.

Til Lars Bakken skriver Mohammed på alle sine eposter  til Bakken, mens Jamal leser inn på lydfil/kassetter. De er begge med i et forskningsprosjekt som seniorforsker Lars Bakken fra NOVA har gjennomført. Dette handler om en kartlegging av unge med minoritet bakgrunn på Stovner, mellom 2001-06. 

Jeg er Mohammed, men jeg kaller meg bare Mo. Hvorfor jeg heter Mohammed er noe alle førstefødte heter, etter profeten. Jeg er født i Norge og bor i en blokk på Stovner, i tante Ulrikkes veg i 8. etasje fra 80 tallet, med mor, far og to mindre søsken. Slik starter hans fortelling, ryddig og skriftlig. 

Mo går på Bredtvet vg. Skole og er pliktoppfyllende og flink på skolen. Hans motto er å komme seg på universitetet og studere, han ønsker seg sterkt en utdanning å bli noe. Mo har støtte hos foreldrene sine, selv om de ikke har det så økonomisk bra. Mor og far er sykemeldte og får ikke så mye penger. Alle gleder seg og venter til den 20 i mnd. da de får penger. Det betyr god mat, kos og litt snop.

Han har et lite stipend, men sier at han må få seg en deltidsjobb, for å få seg en mobil. 
"Når jeg sa det til far fikk jeg en mobil av foreldrene mine, en Nokia, det fineste noe jeg har fått av dem, lykkelig. Du skal studere ikke jobbe samtidig sier faren".
Mo liker å lese og er en arbeidshest angående skolearbeid og det skal vise seg lønner seg for han. Mo kommer inn på universitetet etter endt vg. skole. Han får stipend til å gå der, noe Karl I. Hagen raser over i en avisartikkel hvor han er imot at innvandrere skal favorittseires fremfor Norske studenter. 

Studentkantina er skummel, men etterhvert går det seg til for Mo.
Mo får en venn på universitetet fra Fagernes, og ved juletiden en kjæreste, Maria. Livet er verd å leve. Han lever som på en sky og livet går på skinner.
Mo og Maria reiser på ferie. Når de landet på Gardermoen, opplever Mo noe som svir, vi får sannheten om den norske skepsisen rett i tryne. Dette preger Mo, og kjærligheten gråner, - slutter.
Depresjon over mange ting begynner å gnage i han, jeg avslører ikke mer....


Jamal, jeg er svarting, muslim fra Stovner, bor i fra Tante Ulrikkes veg, du veit! Vi kaller det bare T.U.V. og jeg liker ikke å skrive, men kan snakke.  Han snakker et skikkelig "Kebab- norsk", med mange merkelige ord, kan ikke grammatikk og har mange ordstillingsfeil i sin stakkato tale. Han snakker inn mange monologer på bånd. De er svært impulsive og ofte i affekt for et eller annet.

Moren er deprimert, syk og ligger mest på sofaen, de har lite penger. Faren dro avgårde, men hvor? Hun er deprimert og Jamal må ta meg av lille broren sin, Suli. Følge han til barnehagen, smøre matpakke osv.

Jamal liker å chille og røyke keef/hasj. Han bruker ikke penger på og kjøper mnd. kort, så slik sparer han penger. kan triksene med å lure. Han går også på Bredtvet vg. skole, får 1000 kr i stipend i mnd, gir moren sin 300 av disse og beholder resten selv til sigaretter ol..

Han er i opposisjon til læring og slutter på skolen, men de ringer etter han. "Norske å folk er så fuukka folk, det er bra! Ut å gå på tur i 1.ste time, det er kaldt, vi er i Norge. Jeg fryser, sier jeg. Du må kle på deg mer klær, sier læreren!  Jeg skal ta meg jobb. Må ha pause og samle tankene! sier han." 
Han får seg en jobb, svart med å vaske biler. Broren, Suli begynner på skolen, Jamal må ta ansvaret, går på foreldremøter og får høre at det lukter tiss av han, og han har ikke bra nok matpakke og er ikke sosial nok.  Moren vil at vi jeg skal lage mat også - hva faen, sier Jamal

Beskrivelsene av vennskap, jenter, drikking, dop og hvordan man omgås, flott! 
Jamal har svært liten selvinnsikt og klarer ikke innordne seg. Han synes at nordmenn ikke klarer å respektere han og derfor vil ikke han heller respektere dem heller. Jamal får seg svart jobb i en vaskehall og når høsten kommer får han skifte hjul på bilene, for det gidder ikke potet folka sjøl, sier han. Mange folk poteter, - det er nordmenn!

Å lunke rundt, drive med damer, røyke keef og prate med folk er kult! Men, han innser at noe må gjøres og vil starte på skolen igjen.....
Språket Jamal har er helt utrolig og løfter spesielt lydboka fantastisk frem.

En veldig bra bok! Oppfordrer alle til å lese eller lytte til denne!

Man kan undre seg på integrering, hvem er det som står bak mye av bråket og beskyldningene, det er ganske så samfunnskritiske momenter som kommer frem. Her setter de fingeren på mange ting, vi norske overser fra vår verden. Er det rart at ungdom fra minoritetens bakgrunner blir stigmatisert?
Dette er en roman, men kunne like gjerne vært saksprosa.

Dette er forfatteren Zeshan Shakar sin debutroman. Han er selv oppvokst på Stovner. Utdannet økonom fra BI, jobber i dag i Oslo Rådhus.


Tildelt Tarjei Vesaas`debutantpris 2017. 

Lest av Ivar Nergaar, Martin Lange og Tohid Akhtar.

Roman fra LYDBOKFORLAGET
spilletid 10.38 min
Bokmål, utgitt 2017
Lytteeksemplar

Andre som har lest boka: bokogpalett , Beatesbokhjerter, og sikkert flere

mandag 31. oktober 2016

McCullers Carson "Hjertet er en ensom jeger"






Dette er en utrolig god bok om livet og menneskene på 30 tallet, fra Sørstaten

Denne boka kom ut i 1940 og ble skrevet av en 23år gamle forfattere. Hun skriver om livet, menneskene, fattigdommen, raseskille og mye mer. Bakteppet er naturlige skildret om dagligdagse hendinger om livet i byen, hva som skjedde og holdinger folk hadde den gang på slutten av de harde tretti årene i USA.

Om boka: 
John Singer er en sentral person i boka, han er døvstum og levde i 10 år sammen med sin venn grekeren Antonapolus. Han ble syk og endret seg totalt og kommer på asyl. Singer betrakter han som sin eneste venn og lever for de gangene han kan reise og besøke han. Singer er en spesiell mann som man blir fascinert over. Han er en god lytter, vil jeg si (leser på munnen) og folk åpner seg for han og han sitter rolig å lytter og endrer deres ensomme liv på en uventet måte.

Mick Kelly er også en sentral person, hun er en 12år gammel jente som passer på sine småsøsken og drømmer, hun vil bli noe stort og har store planer for livet sitt. hennes drømmer om musikk og hun vil så gjerne spille piano.  Men det har de ikke råd til, for far kan ikke være bygningsarbeider mer etter at han falt ned, og de må brødfø seg på annet vis. Fam Kelly har et hus og der bor det 14 personer, der iblant leier Singer et rom der og det er flere leieboere i det store huset.

Porce er jenta  som jobber på kjøkkenet hos familien Kelly og hun har en far som utdannet seg som lege, det var svært uvanlig den gang i sørstatene at svarte mennesker tok slik utdannelse. De hvite aksepterte ikke han på lik linje som en hvit og han er en en hard borgerrettighetsforkjemper noe han får lide for mange ganger.
Faren ble forlatt av kona og alle de fire barne for mange år siden, men datteren Porce tar seg av han og besøker han som voksen. Hun vil så gjerne holde familien samlet og at alle skal være gode venner, men det er ikke alltid så greit.

Døvstumme Singer er hver dag og spiser tre måltider på Kafe New York  som drives av Biff Brannon. Han har nattåpent og mange mennesker og skjebner kommer og går der. Biff er en anderledes mann, som liker anderledes og spesielle mennesker for han er ganske spesiell selv også....
På kafeen kommer fylliken og leve mannen Jack som rømte hjemme fra allerede som 10åring. Singer blir som en støtte for han, ved å lytte og hjelpe han på beina igjen.

Historien vekket meg og den kunne vært dobbet så lang, for jeg ble så glad i menneskene i boka. Jeg kunne fortalt så mye, men jeg vil ikke røpe for mye av handlingen heller

Hva jeg synes: LES DEN, det vil du ikke angre på!

Jeg likte denne boka kjempegodt og den er full av så mange flotte, triste og beskrivende historier. Forfatteren som utgav denne boka viser et menneskesyn og en menneskekjennskap som er ufattelig og treffer en midt i hjertet, med særlig med tanke på hvor ung hun var selv når boka ble utgitt. Den er så fri og modent fortalt.

Til mer man tenker på boka, desto flere fasetter finner man at hun har beskrevet. Den handler ikke bare om fattigdom og slit, men om følelsene til menneskene. Vi er ikke like og vi skjønner at folk blir ulike utifra opplevelser, seksuelle legning, politiske meninger, raseskille og outsidere av andre grunner selv om man er hvit i sørstatene.

Fantastisk at slike klassiske bøker blir løftet frem nå, slik at vi kan kose oss med dem. På lik linje med bøkene til f.eks: Lee Harper "Skyt ikke en sangfugl" og John Williams "Stoner".
Boka er filmatisert i 1968 med  Originaltittel: The Heart is a Lonely Hunter

Nydelig lest av Bodil Vidnes-Kopperud

Produsert av: LBF  LYDBOKFORLAGET  Takk for lytte eksemplar
Først utgitt: 20.10.2016
Originaltittel: The Heart is a Lonely Hunter
Spilletid: 12:10:21
ISBN Lydfil: 9788242163943
Målform: Bokmål
Oversetter: Ragnhild Eikli
Sjanger: Roman


Andre som har blogget om den er Tine

Carson McCullers (født 1917 i Georgia, død 1967 i New York), skrev romaner, noveller og to skuespill, i tillegg til essays og noe poesi.

fredag 30. september 2016

Stockett Kathryn "Barnepiken"


En roman som skildre 60 tallet i USA og de sorte sin kamp, det er et skremmende dagsaktuelt tema!

Denne lydboka har jeg hatt liggende i mange år, for det ble skrevet så mange bøker om dette for 5-6 år siden så man gikk jeg lei tematikken. Jeg fikk lydboka i gave og har ikke hørt den før nå. Det er jo skremmende at sorte folk i USA så mange år etter blir behandlet urettferdig og skutt på åpen gate den dag i dag. Rasismen var der og er der.....

Barnepiken, er tittelen på romanen og den handler om de sorte barnepikene og hushjelpene i den lille byen Jackson i Mississippi på begynnelsen av 60 tallet. Historien handler om på den ene siden de hvite fruene i Sørstaten som bare er opptatt av venninner og foreningsarbeid. De lever sine egne overklasseliv og krever og mistror de sorte hushjelpene for den minste ting. Det er de sorte som gjør alt av husarbeid og ansvaret for barna. De opp dro og var kjærlige trygge voksen personer for de hvite barna og lærte de mye. De hadde selv familie som de fikk alt for liten fritid sammen med, særlig sine egne barn og de hadde det trang økonomi.

Skeeter er en hvit jente som flytter hjem til mor og far etter studiene og lurer på hvor hennes sorte barnepike Constantin har blitt av. Det får vi vite på slutten....
Sheeter har blitt voksen, selvstendig kvinne, mens moren er bare opptatt med å få henne gift, slik hennes venninner har blitt. Da ser hun hvordan barnepikene blir behandlet og  venninnene snakker nedlatende om de sort kvinnene som gjør alt i huset, men blir aldri takket og går på nåde hele tiden for de hvite. Hun bestemmer seg for å skrive ned deres historier sammen med venninnens barnepike og Aibileen og Minny, blir hennes hjelpere i dette arbeidet. Det er skikkelig risikofylt og vi hører om mange sorte som blir mishandlet for småting, kommer i fengsel, mister jobbene for ingen ting osv.
Det var den gang de hadde egne butikker for hvite og skillet var enormt,  menneskerettighetene gjalt ikke for svarte. Der har vi heldigvis kommet lenger.
En rørende vakker historie med mange triste utfall som får meg til å tenke på dagens situasjon. Har vi virkelig ikke kommet lenger....

Anbefales på det varmeste!
Det er en roman som forteller historien slik den var på begynnelsen av seksti tallet og den er godt skildret. Morsomt at hun skriver om den populære boken som  Lee Harver:" Drep ikke en sangfugl" skrev, denne bok tar opp nettopp dette temaet om raseskille, verdisynet på mennesker osv..

Boka er ispedd kjærlighetsdrama, familiekonflikter, sjalusi, sykdom, graviditet, menn som drikker og slår sine koner osv. Den er morsom, trist og har mye å fortelle slik en god gammeldags tykk roman er.

Romanen fortelles gjennom tre fortellerstemmer, Skeeter, Aibileen og Minny. Slik er det også i opplesningen av lydboka hvor Cathrine Gram, Ingrid Vollan og Birgitte V. Svendsen leser. De har litt like stemmer syns jeg.
Utgitt på Cappelen Damm i 2010
17 timer og 42 minutter tar lydboka.
Fra egen bokhylle


søndag 18. oktober 2015

Lee Harper "Sett ut en vaktpost"


Andre bok om Scout fra Alabama

Jean Louise Finch har blitt 26 år bor i New York og drar hjem til Alabama, byen Maycomb for å besøke faren Atticus som har blitt 72 år, har leddgikt og sliter. Henry, kalt Hank kommer å møter henne på togstasjonen. Han er nærmest som en bror for henne og samtidig en "på vent kjæreste", som så gjerne vil gifte seg meg henne- Scout, noe hun bare skyver tilside.

Scout kommer hjem og ser plutselig småbyen med nye øyner. Alt er ikke som før, hva har skjedd?
Så mye rasisme og gamledagse holdninger som det er i hjembyen min, sier hun.
F.eks Scout og Henry drar ut og bader, dagen etter påstår tante Alexsandra at de har badet sammen nakene, midt på natta. Noen har sett dem?

Men, faren har også disse rasistiske meningene og sitter i Borgerrådet, dette stemmer ikke synes hun.
Dette er ikke hva hun er lært opp til, hun havner i en krangel med sin far og skjeller han ut.
For har man lest  "Drep ikke en sangfugl", er det rettsaken der faren sto på barrikadene og frikjente en svart gutt man husker.

Tante Alexsandra, høres ut som litt av en dame, der hun har korsetter til ulikt bruk og er fortsatt den samme strenge tanten. Calpurnia som var deres svarte hushjelp, pga at moren var død, var som en mor til henne før, nå er hun avvisende til Scout, hmmmmm.....

Hun refererer noen ganger til "Dorian Grey" av Oscar Wilde. Han som forble like vakker, mens bilde- maleriet av han ble verre og verre. Det synes jeg var et fascinerende trekk, den symbolikken  likte jeg veldig godt, og var med å løfte boka.

Denne boka har mye politikk i seg, vi hører som nevnt over den økte rarismen, ved at negere skulle integreres og sees på som likeverdige med hvite, noe det var sterk motstand til. De hadde jo vært arbeiderne, kokkene, barnepikene og sto nederst på rangstigen i Alabama. Nå skal de opp og frem, hvordan vil det gå?
Onkelen Jack som er litt av en morsom skrue og har en fremferd som er litt uvanlig med tanke på at han er lege, når han får stoppet Scout fra å dra..... Han melde seg inn i Kukus klan bare for å se hvem som var bak masken, osv
Mye realistisk politisk og historisk korrekt stoff antar jeg. Skildringene er jo romanen som ble skrevet for 60 år - i 1955, og nå utgitt da en venn av Lee familien fant det.

Hva jeg syns om boka, den har mange spennende historiske beretninger og fint å bli fortalt hvordan folk tenkte og handlet den gangen. Siste del av boka løftet boka, den var veldig bra!

Tittelen på boka viser til et bibelsted  fra det gamle testamentet, som det stadig refereres til. Det gjaldt også bok en sin tittel, "Drep ikke en sangfugl". Her hentyder man på at man med en vaktpost, må kunne ha og stole på sin egen samvittighet.

Bok en fra da Scout var ung, refereres det stadig vekk til og jeg syns det blir litt kjedelig og mye oppatt og oppatt, selv om det er nye innslag av fortellinger. Bok en, var en bedre bok syns jeg, fortellingen, fremdriften og skildringen av livet dengang da og historien i seg selv. I denne boka er det litt overfladisk og litt vell for langtrukne scener, som da Scout skulle på ball osv...., men historisk og politiske trekk er spennende å høre om.

Absolutt en bok man bør lese, den skilder et flott tidsbilde fra Sørstatene på femtitallet!

Andre som har bokomtalt boka: Bøker og bokhyller og Tine


Lydbok innlest av Bodil Vidnes-Kopperud
Utkom i 2017, med spilletid 7 timer og 46 min
Lånt på biblioteket.