"Vanære," av J. M. Coetzee

Vi er i Sør- Afrika

 Elida sin "1001 bøker" har en afrikansk forfatter som tema nå i  februar. Mitt valg ble denne!

Professoren David Lurie, jobber på universitetet i Cape Town. Han er 52 år og har to ekteskap bak seg, skilt fra begge med en voksen datter, Lucy.

Hans liv er litt tomt alene, så hver torsdag har han besøkt en elskerinne i et år som han betalte for. En dag ble det brått slutt. Dette synes han var synd og savner henne, hun avviser han.

Han treffer en av sine unge kvinnelige student i parken en dag han går en tur. Det utvikler seg etterhvert til et voldsomt mareritt for David. Når dette ble oppdaget forventet skolestyrelsen at han skulle be om unnskyldning, men han følte seg lurt opp i en felle og sier heler opp jobben.

Han føler seg forfulgt og drar til sin datter Lucy. Hun eier en liten farm, der hun driver med blomster og hunder.  Der bor hun nå alene, etter at kjæresten hennes Helene har dradd tilbake til Cape Town. Faren er ikke så lykkelig over at hun har en kvinnelig kjærester, hvordan er de mot hverandre undrer han seg på..

David tenkte bare på besøk en ukes tid, men blir involvert i landsbylivet og folkene. Et totalt annerledes liv en det han er vandt med å leve. Petrus, som hjelper henne har fått jord av Lucy og skal bygge hus til seg og kone nr. 2. David liker ikke Petrus og mistenker han for å ha mange baktanker.

En dag kommer det tre mannlige personer til gården, som ligger et godt stykke utenfor storbyen. De spør om å få låne telefonen og Lucy slipper dem inn. Det skulle hun ikke ha gjort, for dette utvikler seg til et skikkelig drama. De blir utsatt for et brutalt angrep, som skader og skaker han og Lucy blir skjendet på det groveste.

Dette forandrer dem begge på en måte han aldri kunne ha tenkt seg. Lucy vil ikke snakke om det, men det viser seg at hun har blitt gravid og vil bære fram barnet, noe faren er helt uenig i. David liker ikke at Lucy bor på gården alene, uten noen form for beskyttelse så han føler at han må ta hånd om henne. Hun vil ikke ha han boende der, hun kan ikke være hans barn for evig, hun er voksen.

Etter å ha vært borte fra leiligheten sin, har den blitt robbet også, så han drar tilbake til Lucy.

David får et bosted i nærheten og begynner å jobbe på en mottak for dyr, dyreligaen. Han tar oppgaven alvorlig og særlig behandlingen av å redde døde dyrs ære.

Dette handler mye om maktbalansen i landet, hvordan de fattige svarte har urimelige relasjoner og tanker, til den hvite befolkningen og går til angrep på dem og tar seg tilrette. Det er en bok som på mange måter vil si noe om Sør Afrika etter apartheidregimets fall. 

Også om mennesker sine relasjoner til hverandre, til dyr, skam, om å ta ansvar  og politiet som ikke bryr seg/maktesløse.

En bok som er velskrevet, spennende, ærlig og sannferdig. 

Jeg likte boka!

Boka utkom i 1999, Orginaltittel Disgrace,
oversatt av Aud Greiff.

Storytel, spilletid 8t 4 m 

Det var Lasse Kolsrud som leste.

J. M. Coetzee fikk Nobelprisen i litteratur 2003

Elida sin "1001 bøker" har en afrikansk forfatter som tema nå i  februar.

Jeg var tre uker i Afrika for noen år siden og husker frykten hos de jeg besøkte, da jeg ikke kom hjem til rett tid og det begynte å bli mørkt. 
Vaktene og hundene de hadde og redselen for at bilen skulle stoppe eller punkterte etter at det var blitt mørkt og man ikke hadde kommet seg i hus.  

Tar med noen bilder for moro skyld, for boka fikk meg til å minnes min reise.

To jenter sitter i skyggen bak hytta og slapper av

 Skal L. ta den klippen der? Litt annen standard!

på markedet!

Handel over alt i bredden og høyden

Michelle Obama "Min Historie"

Amerikas førstedame fra 2009-2017, om hennes oppvekst og livet i Det hvite hus. 

Michelle Obama, født, Michelle La Vaughn Robinson, Chicago, Illinois 1964. Oppvokst i en arbeiderklassefamilie i Bydelen South Side i Chicago. Hun er afroamerikansk, med slaverøtter, hennes tippoldefar var slave i Sør- Carolina. Faren hadde MS og jobbet som pumpearbeider i det kommunale vannverket, moren jobbet som sekretær.

Barndommen og oppveksten i en trygg god familie har formet henne til den person hun ble. Hun som alltid stilte ekstrem høye krav til seg selv. Hun ville frem i livet og jobbet hardt og målbevisst med særlig skolearbeid, hun skulle vise at hun var noe. Det klarte hun og kom inn på Princeton University, der broren hennes gikk og utdannet seg etterpå som advokat ved Harvard Law School.

Barack Obama, fikk et sommervikariat i advokatfirmaet Sidley Austin, der Michelle jobbet. Slik ble de kjent da hun skulle ta seg av sommerhjelpen. Det ble kjærlighet og de giftet seg i 1992

Hun jobbet etterhvert i ulike jobber med veldig ulike temaer, eks i Borgermester Daleys stab, University i Chicago og ved University i Chicago Hospital.

De ønsket seg barn, men får det ikke til, hun var over 30 år ville så gjerne. Å se andre kvinner gå rundt med barn, var forferdelig. Dette ble håpløst, en tragedie og et personlig nederlag for henne. Fertilitetslege, hjalp dem, de fikk prøve med hormonbehandling osv. det gav dem to flotte jenter. For dem begge var det svært viktig, å få sin egen familie.

Denne boka handler ikke om politikken, men er hennes biografi om hennes liv. Hun var ikke så opptatt av politikk, sier hun, men hun har sterke meninger om politiske saker?

Livet endret seg voldsomt etter at Barack Obama tiltrådte som president en kald januardag 2009. 

De flyttet inn i Det hvite hus og Michelle ville gjøre Det hvite hus mer åpent og inkluderende, noe hun prøvde ved å lage Halloween fester og mange andre tilstellinger i huset. Å være presidentfrue er en ubetalt jobb, men med mange forpliktelser.

Et av Michelle sitt valgte temaer å jobbe med var "Letts move". Det var et program hvor barn skulle røre seg minst 60 minutter hver dag og hun ville ha et sunnere kosthold for barn på skolen. Der salt, sukker og fett skulle vekk fra skolemåltidet. Hun vil ikke bare at barna skal røre seg mer og leve sunnere, men hele familien skal aktiveres. Det ble gravd opp en stor grønnsakshage av plenen for å dyrke grønnsaker. Ved hjelp av barneskolene dyrket de et tonn grønnsaker hvert år. Mye av det de dyrket gikk til kjøkken for bostedsløse.

Hun jobbet med flere ulike egne konsept: Soldatkonene, deres rettigheter. Hun besøkte skadde soldater på sykehus. Alle jenter har rett til å få utdanning, det var hun veldig opptatt av. Ikke minst gikk det inn på fam. Obama alle svarte som ble skutt, de ville ha nye regler for bæring av skytevåpen, men det ble en lang og vanskelig prosess.

Hun synes dette var et underlig liv å være presidentfrue, og ikke kunne gå alene i butikken å handle. Trengte ikke nøkler for hun var inntullet med sikkerhetsvakter samme hvor hun var.

Det var litt av en prøvelse og takle morsrollen. Hvordan barna fikk en uvanlig skjermet barndom, hvor de ikke kunne gjøre som de ville og gå hvor de ville. Michelle vil jo at barna hennes skulle ha en så naturlig og trygg barndom mest mulig lik alle andre, det var ikke like enkelt. 

Jeg synes det var litt morsomt å høre hennes historie,. Hun er et skikkelig driftig kvinnfolk, med mange ideer og et stort pågangsmot særlig ovenfor barn og kvinner.

Dette er en ærlig beskrivelse som inneholder ikke bare seieren med å bli USA sin første afroafrikanske presidentfrue, men også alle skuffelsene hennes. Hun kunne ikke alle kodene for hvordan man skulle oppføre seg og det ble f.eks. skandale i avisene, da hun tok på Dronning Elizabeth i England, da de sto og pratet sammen.

Tross alle tabber og nederlag er hun i dag en ikonisk og beundret kvinne. Hun var skremt av Trump sine kommentarer, hvordan han trakasserte Hillary Clinton under valgkampen. Michelle var glad for at hun og hennes familie nå skulle ut av Det hvite huset. Vi var den første svarte familien av 44 presidenten som har bodd der. Vi gjorde en del endringer både inne, ute og grønnsakhagen. Hun hadde i åtte år en flott stab å jobbe med og fått utført utrolig mye. 

Litt av et rivjern den damen.

Om noen vil at hun skal inn i politikken er det bare å glemme, det vil hun ikke.

Hva jeg synes:

Totalt sett var det en grei biografi, men til tider gjentok den seg "om at og om at" Litt mye fokus på at hun var så vanlig jente og afroamerikaner. Hun hadde høye ambisjoner og hun nådde absolutt toppen kan man si. Egentlig en pirk hva gjaldt skolearbeid så at hun kom seg fram er ikke tilfeldig, når hun skriver om hvor mye arbeid hun la ned i skolearbeid for å bli best. Beskrivelsen av familien med besteforeldre osv. var svært lang og litt kjedelig, det var nesten en tredjedel av boka, men etter det tok den seg opp. Samlivet med Barack var nok ikke det enkleste, for han hadde også store drifter i seg til å bli noe her i verden. Livet i Det hvite hus og arbeidet der var kanskje mest spennende i boka.

Denne har jeg lastet ned fra Storytel
Spilletid:18 timer 18 min

McCullers Carson "Hjertet er en ensom jeger"

Dette er en utrolig god bok om livet og menneskene på 30 tallet, fra Sørstaten

Denne boka kom ut i 1940 og ble skrevet av en 23år gamle forfattere. Hun skriver om livet, menneskene, fattigdommen, raseskille og mye mer. Bakteppet er naturlige skildret om dagligdagse hendinger om livet i byen, hva som skjedde og holdinger folk hadde den gang på slutten av de harde tretti årene i USA.

Om boka: 
John Singer er en sentral person i boka, han er døvstum og levde i 10 år sammen med sin venn grekeren Antonapolus. Han ble syk og endret seg totalt og kommer på asyl. Singer betrakter han som sin eneste venn og lever for de gangene han kan reise og besøke han. Singer er en spesiell mann som man blir fascinert over. Han er en god lytter, vil jeg si (leser på munnen) og folk åpner seg for han og han sitter rolig å lytter og endrer deres ensomme liv på en uventet måte.

Mick Kelly er også en sentral person, hun er en 12år gammel jente som passer på sine småsøsken og drømmer, hun vil bli noe stort og har store planer for livet sitt. hennes drømmer om musikk og hun vil så gjerne spille piano.  Men det har de ikke råd til, for far kan ikke være bygningsarbeider mer etter at han falt ned, og de må brødfø seg på annet vis. Fam Kelly har et hus og der bor det 14 personer, der iblant leier Singer et rom der og det er flere leieboere i det store huset.

Porce er jenta  som jobber på kjøkkenet hos familien Kelly og hun har en far som utdannet seg som lege, det var svært uvanlig den gang i sørstatene at svarte mennesker tok slik utdannelse. De hvite aksepterte ikke han på lik linje som en hvit og han er en en hard borgerrettighetsforkjemper noe han får lide for mange ganger.
Faren ble forlatt av kona og alle de fire barne for mange år siden, men datteren Porce tar seg av han og besøker han som voksen. Hun vil så gjerne holde familien samlet og at alle skal være gode venner, men det er ikke alltid så greit.

Døvstumme Singer er hver dag og spiser tre måltider på Kafe New York  som drives av Biff Brannon. Han har nattåpent og mange mennesker og skjebner kommer og går der. Biff er en anderledes mann, som liker anderledes og spesielle mennesker for han er ganske spesiell selv også....
På kafeen kommer fylliken og leve mannen Jack som rømte hjemme fra allerede som 10åring. Singer blir som en støtte for han, ved å lytte og hjelpe han på beina igjen.

Historien vekket meg og den kunne vært dobbet så lang, for jeg ble så glad i menneskene i boka. Jeg kunne fortalt så mye, men jeg vil ikke røpe for mye av handlingen heller

Hva jeg synes: LES DEN, det vil du ikke angre på!

Jeg likte denne boka kjempegodt og den er full av så mange flotte, triste og beskrivende historier. Forfatteren som utgav denne boka viser et menneskesyn og en menneskekjennskap som er ufattelig og treffer en midt i hjertet, med særlig med tanke på hvor ung hun var selv når boka ble utgitt. Den er så fri og modent fortalt.

Til mer man tenker på boka, desto flere fasetter finner man at hun har beskrevet. Den handler ikke bare om fattigdom og slit, men om følelsene til menneskene. Vi er ikke like og vi skjønner at folk blir ulike utifra opplevelser, seksuelle legning, politiske meninger, raseskille og outsidere av andre grunner selv om man er hvit i sørstatene.

Fantastisk at slike klassiske bøker blir løftet frem nå, slik at vi kan kose oss med dem. På lik linje med bøkene til f.eks: Lee Harper "Skyt ikke en sangfugl" og John Williams "Stoner".
Boka er filmatisert i 1968 med  Originaltittel: The Heart is a Lonely Hunter

Nydelig lest av Bodil Vidnes-Kopperud

Produsert av: LBF  LYDBOKFORLAGET  Takk for lytte eksemplar
Først utgitt: 20.10.2016
Originaltittel: The Heart is a Lonely Hunter
Spilletid: 12:10:21
ISBN Lydfil: 9788242163943
Målform: Bokmål
Oversetter: Ragnhild Eikli
Sjanger: Roman

Andre som har blogget om den er Tine

Carson McCullers (født 1917 i Georgia, død 1967 i New York), skrev romaner, noveller og to skuespill, i tillegg til essays og noe poesi.

Stockett Kathryn "Barnepiken"

En roman som skildre 60 tallet i USA og de sorte sin kamp, det er et skremmende dagsaktuelt tema!

Denne lydboka har jeg hatt liggende i mange år, for det ble skrevet så mange bøker om dette for 5-6 år siden så man gikk jeg lei tematikken. Jeg fikk lydboka i gave og har ikke hørt den før nå. Det er jo skremmende at sorte folk i USA så mange år etter blir behandlet urettferdig og skutt på åpen gate den dag i dag. Rasismen var der og er der.....

Barnepiken, er tittelen på romanen og den handler om de sorte barnepikene og hushjelpene i den lille byen Jackson i Mississippi på begynnelsen av 60 tallet. Historien handler om på den ene siden de hvite fruene i Sørstaten som bare er opptatt av venninner og foreningsarbeid. De lever sine egne overklasseliv og krever og mistror de sorte hushjelpene for den minste ting. Det er de sorte som gjør alt av husarbeid og ansvaret for barna. De opp dro og var kjærlige trygge voksen personer for de hvite barna og lærte de mye. De hadde selv familie som de fikk alt for liten fritid sammen med, særlig sine egne barn og de hadde det trang økonomi.

Skeeter er en hvit jente som flytter hjem til mor og far etter studiene og lurer på hvor hennes sorte barnepike Constantin har blitt av. Det får vi vite på slutten....

Sheeter har blitt voksen, selvstendig kvinne, mens moren er bare opptatt med å få henne gift, slik hennes venninner har blitt. Da ser hun hvordan barnepikene blir behandlet og  venninnene snakker nedlatende om de sort kvinnene som gjør alt i huset, men blir aldri takket og går på nåde hele tiden for de hvite. Hun bestemmer seg for å skrive ned deres historier sammen med venninnens barnepike og Aibileen og Minny, blir hennes hjelpere i dette arbeidet. Det er skikkelig risikofylt og vi hører om mange sorte som blir mishandlet for småting, kommer i fengsel, mister jobbene for ingen ting osv.

Det var den gang de hadde egne butikker for hvite og skillet var enormt,  menneskerettighetene gjalt ikke for svarte. Der har vi heldigvis kommet lenger.

En rørende vakker historie med mange triste utfall som får meg til å tenke på dagens situasjon. Har vi virkelig ikke kommet lenger....

Anbefales på det varmeste!

Det er en roman som forteller historien slik den var på begynnelsen av seksti tallet og den er godt skildret. Morsomt at hun skriver om den populære boken som  Lee Harver:" Drep ikke en sangfugl" skrev, denne bok tar opp nettopp dette temaet om raseskille, verdisynet på mennesker osv..

Boka er ispedd kjærlighetsdrama, familiekonflikter, sjalusi, sykdom, graviditet, menn som drikker og slår sine koner osv. Den er morsom, trist og har mye å fortelle slik en god gammeldags tykk roman er.

Romanen fortelles gjennom tre fortellerstemmer, Skeeter, Aibileen og Minny. Slik er det også i opplesningen av lydboka hvor Cathrine Gram, Ingrid Vollan og Birgitte V. Svendsen leser. De har litt like stemmer syns jeg.

Utgitt på Cappelen Damm i 2010

17 timer og 42 minutter tar lydboka.
Fra egen bokhylle