Gavalda Anna, "Livet, til det betre"

 

Paris, å herlige Paris, livet, kjærligheten, oppvekst og om å våkne opp.....

Dette er en roman som består av tre fortellinger eller jeg kaller det to korte romaner og en lang roman samlet i ei bok. Det handler om livets valg, oppvekst, tilhørighet, kjærlighet, finne den rette og finne seg selv!

Den første
Mathilde, er en ung pike 24 år, hun studerer egentlig kunsthistorie, men jobber svart for fetteren og tjener mange penger. Det passer henne utmerket og ha en litt sløv jobb, siden hun er ganske mye ute på byen og lever det gode liv. Hun bor sammen i en leilighet med et tvillingpar og det funker for de lever til helt forskjellige tider på døgnet. Hun er på utkikk etter den perfekte mann..... men slik blir det jo aldri.

Hun tjener mye og en dag har hun rotet bort veska si, men svært mange kontanter i. Ikke bare det men egentlig alt som betyr noe for henne, brev, mobilen, vesken hun har arvet etter sin døde mor osv. Livet går i grus. En dag blir hun kontaktet av en mann som har funnet veska hennes. De møtes og hun syns han er vemmelig, stygg, feit osv.
Han får tlf nr hennes og de ringes, men hva var hans tlfnr? Hun starter en jakt, som blir jakten på kjærligheten....
Herlig rå, tøff og sjarmerende fortelling. 

Den andre:
Yann, er 26 år master i design men jobber som selger og bor sammen med Melanie. De er egentlig ikke lykkelige sammen og klasseskillet skurrer i bakgrunnen hele tiden  En dag treffer Yann familien som bor  i 5.etg og dette blir et nytt startpunktet for hans nye liv. Her skjer det mye morsomt og herlige beskrivelser av klasseskille, forventninger, tabuer og det å leve livet her og nå. Han viste ikke at det fantes så mange spennende mennesker og hvordan man kunne se på livet. HERLIG!

Den tredje:
Billie, jenta som vokser opp hos stemora, for mora hennes orket ikke grininga hennes da hun var et år. Hun har ingen venner er en hissig propp hjemme og sier ikke et ord på skolen. Hun er et mobbeoffer, men en dag får hun og Frank (homogutten) tildelt hver sine roller i et skuespill og de begynner å prate sammen.

Vi følger disse to menneskene på sin veg her i livet, disse to skjøre menneskene som er så skjønne. De skjønner at livet kan by på vennskap og ikke bare vold og juling.
Det er mye hopp, sex, sleivete språk, vulgært og rett frem om livet slik det er for dem.  Dette er en saftig historie som kan vippe en helt av pinnen, den blir lest av Silje Breivik og det er så fantastisk bra at man sitter helt "fettra". Her henvender forfatteren seg til lytteren/leseren og veksler mellom nåtid, fremtid og fortid i et sett på en uventet og i en veldig direkte form på en leken og morsom måte. Kult!

En historie som minner meg mye om det fattige og det rå livet  på landsbygda i Frankrike, noe som er totalt ukjent for med, kun fra boka:  E. Louise " Farvel til Eddy Bellegueule" som også skriver mye om det i den nevnte boka.

Hva jeg synes:
Her er Anna Gevalda slik man kjenner henne fra "saman er ein mindre aleine". Jeg har ikke link til den for det var før jeg begynte å blogge. Kjempe bra! Hun har kommet med noen bøker som ikke har imponert så veldig, men her er hun tilbake i "fult drønn"!

Anbefales på det varmeste og som lydbok er den perfekt!

Takk for lytte-eksemplar til Lydbokforlaget

 Produsert av: LBF
Først utgitt: 12.08.2016
Spilletid: 10:15:32

Harstad Johan "Hässelby"

Hva er virkelighet og hva er drømmen, marerittene og hvor er livet?

Albert Åberg er hovedpersonen i boka.  Han vokser opp uten mor, for hun Emma stikker av eller rettere sagt hun fraskriver seg foreldreretten rett etter fødselen. Faren til Albert, Bertil prøver så godt han kan og være en god far for Albert. De bor i en drabantby utenfor Stockholm, i Hässelby. Der har Albert gode venner i Victor og Milla, men far er alltid i veien.
Det er en beskrivelse av å vokse opp i skyggen av en storby hvor alt skjer rundt kjøpesenteret der han jobber, Kista Galleria. Jobben er på Clas Ohlson og det fortelles ganske så surrealistisk om hvordan den er og hvordan han ser på jobben. Albert har blitt 42 år og ser tilbake på livet, hva skjedde egentlig?

Da de ble gamle nok dro han og Victor på interrail, 20 år gamle for de ville se verden. De suste rundt fra sted til sted, så mest jernbanestasjoner. Victor dro hjem, men det ville ikke Albert. Han treffer Aldman, en forretningsmann og millionær en kveld, de havner i Hong Kong. Sammen med Aldman skal Albert være tolk for han skal kjøpe opp Star- Wars leker, slik at de kan bli et samle produkt han kan tjene mange penger på om noen år når Star Wars blir nostalgi, og det blir det naturlig vis. Aldman forsvinner for han i Hong Kong. Det ble litt vel mye sprøyt og alt går galt!

Han kommer seg tilbake til Europa og til Paris i 1985, men rekker ikke flyet pga. av en matforgiftning. Han treffer Leni som blir hans kjæreste med i et år før han drar hjem til far. Utrolig mye rart som skjer der......
Herlig den historien om da han stilte ut  bildene sine i et galleri i Paris.... sier ikke mer
Men, hvem var Leni? Han reiser hjem til Pappa i nov -86.... Hvem Leni var får vi vite i slutten av boka

Han flytter hjem til Pappa i leiligheten, lever normalt med jobben, ping-pong og filmer.  Hva skjedde egentlig med Milla som pappa fant. Underlige ting skjer og endrer livet hans. Mange demoner dukker stadig vekk opp, hva er dette?
Faren dør, han begår egentlig selvmord på Sveavegen. Albert er lykkelig for nå kan han leve livet. Men, all trygghet er bort etter å ha bodd med faren og jobbet på Clas Ohlson i alle år Han treffer Gina og lydene kommer tilbake,  han bryter helt sammen og her er det mye psykiatri og merkelige påfunn som beskrives. Nesten som en narko helvete, syns jeg. Angsten tar han helt og han fantaserer og ser ting (schizofren tenker jeg). Vennen legger han inn på Psykiatrisk sykehus.

Han klarer naturlig vis og rømme der fra og kommer til Munchen og treffer Leni igjen. Hun har en sønn som han innbiller seg at han er faren til, men akk nei. Leni skjønner at hun ikke kan hjelpe han. For schizofren i tanker, handling og opplevelse av virkeligheten. De drar til Normandie og en voldsom slutt....

Boka er full av viktige ting som omhandler oss som medmennesker, om familierelasjoner, savn etter lykke og status. Savnet etter moren som en morsskikkelse. Tausheten med faren som bare er i veien, men som savnes og han faller helt sammen når han er alene i verden. Innbilningene, påfunnene, staheten og sårbarheten. Alle tankene om livet hans som rant bort og som ikke har blitt til noe. Mange viktige og fine tanker. Litt mye surrealisme og tilfeldige møter som er litt urealistisk, men jeg likte boka bedre og bedre mot slutten, den bygger seg opp. Jeg skjønner først problematikken litt uti boka, noe som er ganske realistisk. (har en svoger som bodde hos oss i noen år og kjenner igjen det schizofrene i tankegang og handling fra hans oppførsel). En heftig fortelling.

Disse to bøkene er like på en måte i det psykiske, men totalt anderledes på en annen måte. Buzz Aldrin boka er en sterkere bok i komposisjon og handling og jeg syns den var bedre. Disse to bøkene har mange felles trekk, eks: handlet om kontakten mellom far og sønn, hvor sterk den er. Hvordan man driver seg selv utenfor stup, ved å ta sjanser og ikke se konsekvensene av de. Være veldig egosentrisk og søkende på alt fremmed. Astronomi og astronauter er naturlig vis også med i denne boka.

Absolutt en bok som jeg er glad jeg fikk med meg, men ikke så topp som Buzz Aldrin.

Lydboka kom ut i 2007, lest av Trond Peter Stamsø Munch. Han leste bra, men noen ganger gikk det så fort at man klarte nesten ikke følge med. Morsomt at han sang korte utdrag av innimellom av musikken som ble omtalt. Lydboka varte i 9t 20min.
utgitt på Lydbokforlaget.
Lånt på Biblioteket


Johan Harstad f 1975 i Stavanger. Utga "Buzz Aldrin" som jeg nylig leste og likte kjempe bra. Den har solgt til mange land. Han har utgitt noen novellesamlinger og debuterte som dramatiker på Trønderlag teater 2007 med stykket "Washingtin"

Film: Midnight in Paris"

Og siden man holder på med å lese Hemingway:

Jeg måtte jo se filmen "Midnight in Paris". En spektakulær, fantasifull, morsom, interessant og flott film

Der møter vi en ung amerikansk  forfatter som drar til Paris med sin kjæreste osv....se selv!

I filmen skjer det utrolig mye, den går tilbake til 1920 tallet på nettene og da møter vi Hemingway og andre fra samtiden. Han refererer til bøkene sine, det er virkelig knall......

Massevis av kunstnere og forfattere dukker opp og det er rene repetisjonen av kunsthistorien fra Paris sitt ville  liv fra 1920 tallet. Det skjer mye uventet og flotte kostymer, senebilder, lyd, lys og møter.
Vi  møter i filmen "den fortapte genrasjon" med navn som Gertrud Stein, James Joyce, Salvador Dali osv.

Men et fint utsagn fra en av kunstnerne i filmen: "man skulle levd i renessansen, samtiden er så kjedelig!"

Ja, vi søker alltid noe annet!!!!!!

Filmen var fin og spenstig i filmingen, med knallfarger og flott filming i 1920 talls scenene. Men i dagens scener der var det mye regnvær og filmet i Lomo stil (bleke, blasse farger). Spennende kontraster.
Woody Allen var Regissør og skribent av manus, så han hadde styringen.

Det jeg ikke likte i filmen , den var litt for amerikansk noen ganger!
I fart, poenger, fakter og uttrykk.

En film man bør unne seg, med mange vakre bilder fra Paris!

Her ved Seinen var det mange scener

 Romantiske bilder fra kjente omgivelser og bygninger

Nothredam " In midnight" naturligvis

Sacre-Cæur og Montmartre var med

 Versailles, var de også i og mye mer....

Ordløs onsdag uke 45

  Var så god och sitt!            Please be seated! 

  

                                                                      flere bilder: her

Gatelivet i Paris!

 

Vi satt og drakk en kaffe utenfor et bakeri, like ved hotellet. Der kommer en uteligger gående rett mot oss, han skjener inn i patesseriet og kommer ut noen sekunder etter med lommene fulle av matvarer. En av de ansatte kommer stormende etter han, men ingen ville finne på og ta i den mannen engang. Filler rundt beina, ikke sko. Snørr og møkk i skjegget og så helt gal ut i blikket.
Så han gikk litt opp i gata og la seg ned å spiste en ost som et dyr. Bildet er tatt fra hotellrommet vårt.

Slik så det ut når han var ferdig med å få i seg litt mat.
En ekkel opplevelse, som satte et støkk i meg. Det var mange som bodde på gata i Paris. Noen var tydelig helt psykotiske, andre var dopa og noen så bare ut som om de var kastet ut, med kofferter, hunder og katter rundt seg. De har iallfall ikke NAV system som stiller opp for deg, og hjelper deg med bolig osv.

Litt morsomt da og tenke på at Hotel des Invalides som ble bygget for Ludvig 14 i 1671. Dette fungerte i år-tider( vet ikke hvor lenge) som hjem for sårede og gamle soldater som ikke lenger var i tjeneste. De hadde ikke noe annet liv enn å bo der eller å bli tiggere eller kriminelle. Beboerne som ble betraktet som persjonister der, men de  levde i streng disiplin som skulle overholdes, ellers var det ut på gata. Slik er det ikke mer............. 

Brudepar tatt litt lenger borti gata. Store kontraster!

Flotte illusjonsmalerier på byveggen, det blir så koselig.

Mannen min fikk oppfylt det han alltid vil  i storbyer, finne ei vinyl sjappe. 

Dette er et hjørne av butikken og det var en som gikk veldig fornøyd hjem.

Dette får være nok om Paristuren i denne omgang

Versailles, solkongens palass! del 4

Jeg har underviser i kunsthistorie og drakthistorie i mange år, og snakket så mye om Versailles og Ludvik den 14 og alt rundt det viktige som skjedde i Frankrike på den tiden.
 Det har vært en drømmen å komme dit i mange år, men det har ikke blitt slik. Så, nå har jeg altså vært der og det var fantastisk! Her kommer noen bilder derfra:

Solkongen Ludvig den 14 til hest.                  Porten inn, med solsymbolet mange steder

Liker du å stå i kø er dette stedet for deg.  Det tok en time i billettkøen, for å komme inn til museet ikke parken(det var en annen kø). Så var det to timer i kø med billett i hånden. Skal du dit så gjør som svært mange andre: man stiller seg i hver sin kø, en kjøper biletter og kommer til inngangs køen med dem!

Politiet eller militæret prøvde å holde orden, men det var bare pynt.

Speilsalen var fantastisk

                                      og det var hele palasset også, målløs ble jeg!

                   Det var så enormt og jeg tok mange, mange bilder der............

Åstille seg i ny kø etterpå for å komme i parken var utelukket, synd!
Så neste gang skal jeg ha med stor kurv med mat og vin for bare å oppleve parken.  Den så helt fantastisk ut sett innenfra palasset.

Anbefales på det varmeste å ta en tur dit, det må oppleves!

Ordløs onsdag

Tema: gamelt møter nytt:

                                 
                                     Flere bilder finner du:  her

Munch og oss andre i Paris, del 3

 Utenfor Centre Georges - Pompidou er det et morsomt basseng med evighetsmaskiner av Salvador Dali.

                 

 Dette er huset bakfra, ganske så fargerikt.          Inne ved bassenget med S. Dali i bakgrunnen.

 Centre Georges - Pompidou var imponerende utenifra

 Munch var der og med han mye folk. morsomt å se og høre folks refleksjoner.

 Barne/lekeavdelingen var fantastisk.

                     

Heisen opp og for ikke å snakke om utsikten i alle himmelretninger. Ned på  pipene på taket ser vi her.

La Defens, forretning strøk fra 1960  er i forlengelse av triumbueaksen, 7km unna med La Grand Arche fra1989.
Her er det snakk om kontraster mellom i dag og middelalderens arkitektur.
Kuben er 110 meter bred (Notredam kan du plassere inne i denne)og laget til 200års jubileet for den franske revolusjonen. vi kom oss ikke ut ditt, men det får bli en annen gang.  Flott utsikt!

 Kafeen var fantastisk,  utrolig byggverk!

Munch sitt bilde, det hang flere litt ukjente bilder der

 Dette likte jeg svært godt

Det var mange selvportrett av Munch, men de var ikke særlig bra. Noen av skissene holdt ikke mål til å stille ut. Jeg er lærer i kunstfag og mener  at noe av dette ikke holder mål, kunstnerisk sett.  Men ok å ha sett en annen utstilling en den man er vant til i Oslo.

 Laget av vinkorker, det rundt. fantastisk!

( Fikk ikke med hvem kunstneren var)

Dette bildet av Ola Billgren, 1973 var nydelig!

 Skal du til Eifelltårnet, så ta metroen til denne stasjonen og spaser langsmed kaia og videre mot tårnet.

Morsomme skulpturer og nydelige arealer  og spasere i.

 Fra det moderne på den ene siden og art nouveau broer på den andre. Frihetsgudinnen står der også!

 Det velkjente Eifelltårnet i all sin prakt!

Her er vi i enden på plass de`Ecole militaire. 

Fant ikke helt ut hva dette var eller når det var satt opp og hvem som hadde laget det?