Harstad Johan "Hässelby"

Hva er virkelighet og hva er drømmen, marerittene og hvor er livet?

Albert Åberg er hovedpersonen i boka.  Han vokser opp uten mor, for hun Emma stikker av eller rettere sagt hun fraskriver seg foreldreretten rett etter fødselen. Faren til Albert, Bertil prøver så godt han kan og være en god far for Albert. De bor i en drabantby utenfor Stockholm, i Hässelby. Der har Albert gode venner i Victor og Milla, men far er alltid i veien.
Det er en beskrivelse av å vokse opp i skyggen av en storby hvor alt skjer rundt kjøpesenteret der han jobber, Kista Galleria. Jobben er på Clas Ohlson og det fortelles ganske så surrealistisk om hvordan den er og hvordan han ser på jobben. Albert har blitt 42 år og ser tilbake på livet, hva skjedde egentlig?

Da de ble gamle nok dro han og Victor på interrail, 20 år gamle for de ville se verden. De suste rundt fra sted til sted, så mest jernbanestasjoner. Victor dro hjem, men det ville ikke Albert. Han treffer Aldman, en forretningsmann og millionær en kveld, de havner i Hong Kong. Sammen med Aldman skal Albert være tolk for han skal kjøpe opp Star- Wars leker, slik at de kan bli et samle produkt han kan tjene mange penger på om noen år når Star Wars blir nostalgi, og det blir det naturlig vis. Aldman forsvinner for han i Hong Kong. Det ble litt vel mye sprøyt og alt går galt!

Han kommer seg tilbake til Europa og til Paris i 1985, men rekker ikke flyet pga. av en matforgiftning. Han treffer Leni som blir hans kjæreste med i et år før han drar hjem til far. Utrolig mye rart som skjer der......
Herlig den historien om da han stilte ut  bildene sine i et galleri i Paris.... sier ikke mer
Men, hvem var Leni? Han reiser hjem til Pappa i nov -86.... Hvem Leni var får vi vite i slutten av boka

Han flytter hjem til Pappa i leiligheten, lever normalt med jobben, ping-pong og filmer.  Hva skjedde egentlig med Milla som pappa fant. Underlige ting skjer og endrer livet hans. Mange demoner dukker stadig vekk opp, hva er dette?
Faren dør, han begår egentlig selvmord på Sveavegen. Albert er lykkelig for nå kan han leve livet. Men, all trygghet er bort etter å ha bodd med faren og jobbet på Clas Ohlson i alle år Han treffer Gina og lydene kommer tilbake,  han bryter helt sammen og her er det mye psykiatri og merkelige påfunn som beskrives. Nesten som en narko helvete, syns jeg. Angsten tar han helt og han fantaserer og ser ting (schizofren tenker jeg). Vennen legger han inn på Psykiatrisk sykehus.

Han klarer naturlig vis og rømme der fra og kommer til Munchen og treffer Leni igjen. Hun har en sønn som han innbiller seg at han er faren til, men akk nei. Leni skjønner at hun ikke kan hjelpe han. For schizofren i tanker, handling og opplevelse av virkeligheten. De drar til Normandie og en voldsom slutt....

Boka er full av viktige ting som omhandler oss som medmennesker, om familierelasjoner, savn etter lykke og status. Savnet etter moren som en morsskikkelse. Tausheten med faren som bare er i veien, men som savnes og han faller helt sammen når han er alene i verden. Innbilningene, påfunnene, staheten og sårbarheten. Alle tankene om livet hans som rant bort og som ikke har blitt til noe. Mange viktige og fine tanker. Litt mye surrealisme og tilfeldige møter som er litt urealistisk, men jeg likte boka bedre og bedre mot slutten, den bygger seg opp. Jeg skjønner først problematikken litt uti boka, noe som er ganske realistisk. (har en svoger som bodde hos oss i noen år og kjenner igjen det schizofrene i tankegang og handling fra hans oppførsel). En heftig fortelling.

Disse to bøkene er like på en måte i det psykiske, men totalt anderledes på en annen måte. Buzz Aldrin boka er en sterkere bok i komposisjon og handling og jeg syns den var bedre. Disse to bøkene har mange felles trekk, eks: handlet om kontakten mellom far og sønn, hvor sterk den er. Hvordan man driver seg selv utenfor stup, ved å ta sjanser og ikke se konsekvensene av de. Være veldig egosentrisk og søkende på alt fremmed. Astronomi og astronauter er naturlig vis også med i denne boka.

Absolutt en bok som jeg er glad jeg fikk med meg, men ikke så topp som Buzz Aldrin.

Lydboka kom ut i 2007, lest av Trond Peter Stamsø Munch. Han leste bra, men noen ganger gikk det så fort at man klarte nesten ikke følge med. Morsomt at han sang korte utdrag av innimellom av musikken som ble omtalt. Lydboka varte i 9t 20min.
utgitt på Lydbokforlaget.
Lånt på Biblioteket


Johan Harstad f 1975 i Stavanger. Utga "Buzz Aldrin" som jeg nylig leste og likte kjempe bra. Den har solgt til mange land. Han har utgitt noen novellesamlinger og debuterte som dramatiker på Trønderlag teater 2007 med stykket "Washingtin"