Et varmt og fint portrett om Nini Stoltenberg!
Dette var en spesiell biografi. Lars Lillo-Stenberg f 1962, ble spurt
av Torvald Stoltenberg om å skrive en bok om Nini, for Lars og Nini hadde kjent
hverandre fra barndommen. Lars ble kjent med Nini på Steinerskolen, der han
gikk i parallellklassen, de hang mye sammen i ungdomstiden. Lars må huske
veldig godt, imponerende godt sitter han og reflekterer over små detaljer som
han spør de ulike intervju-objektene om etterpå, stemmer det?
Han har en nysgjerrig måte å fokusere på som gir boka liv. Denne
tror jeg noen liker veldig godt, slik jeg har gjort eller ikke vil like den pga.
av stilen den er skrevet i. Litt tilbakelent, reflekterende og ikke bare
beskrivelser av Nini, men også av miljøet og ungdomstiden som de hadde sammen
og som preget dem. Boka bygger på Lars hukommelse og intervjuer av folk som
kjente Nini, men også blir vi godt kjent med Lars. Han skriver personlig om seg
selv, familien sin og ser at de har mange likhetstrekk. De var begge to yngste barn
i en søskenflokk.
Nini og Lars var venner i ungdomstiden, dette er en bok som
skildrer oppveksten blant unge på 80-90 tallet i Oslo. Nini, Lars og mange av
vennene vokste opp med det vi betrakter som fri barneoppdragelse og de brøt
mange tabuer og levde det glade livet med hasj og alkohol. De var ganske unge
når de startet å dra ut ute på familien Stoltenberg sitt sommersted Ula og
festet, veldig unge vil vi synes i dag, men slik var tiden.
Nini var en eksentrisk ung kvinne som likte å leve livet og ble
med på fester sammen med søsknene sine Camilla og Jens fra hun nærmest var et
barn, hun ble bare tatt med slik Lars ble tatt med av sine eldre brødre. Nini lærte seg tidlig å omgås voksene mennesker og ble akseptert som en likesinnet i
ungdomsmiljøet til søsknene sine, flere av deres venner ender opp som hennes
venner seinere i livet. Hun var vakker, intelligent, skoleflink, vittig og
hadde en spesiell utstråling, er noe som repeteres i alle intervjuene.
Nini hadde en turbulent ungdomstid. Hun og venninnen Martine bodde
sammen og delte leilighet i åtte år, de var mye på reiser i sør -Amerika og
jobbet Nicaragua. Nini begynner og studer juss og fikk fine eksamener. Hun
begynte å jobbe i NRK sammen og var der noen år frem 1994, da hun blir ferska
som narkoman. Da hadde familien Stoltenberg vist det i ca. et år.
Hvorfor ble Nini narkoman? Ja, det får vi heldigvis ikke noe svar
på, for det vet man jo ikke. Hun vokste opp i et hjem svært engasjerte
foreldre. Faren Thorvald var statsråd, mor Karin som var toppbyråkrat.
Etterhvert ble broren Jens statsminister og Camilla ble lege og direktør. De
hadde et åpent hyggelig hjem.
Hun vokste opp med fire voksne og henne som barn? sier mange, hun
likte å være barnslig. Hadde hun et forventningspress på seg til å bli noe
stort?
I 1991 begynte hun og ruse seg på harde stoffer, heroin, da var
hun 27 år gammel. Hun døde i 2014 bare 51 år gammel.
Det er mange som kommer til orde og jeg synes det er flott å høre
Jens, Torvald og Camilla fortelle om Nini sin, oppveksten og hvordan det er å
ha en narkoman søster/datter i familien. Det er slitsomt og Torvald tok et
veldig ansvar og fulgte henne opp. Veldig mange flotte samtaler med familien.
Jeg viste faktisk ikke at Torvald og Karin hadde vært i en stor trafikkulykke
og at Karin ble så voldsomt skadet når Nini bare var 10 mnd. gammel. Karin ble
liggende lenge på sykehus og det ble turbulent for et så lite barn, jeg tenker
at hun kan ha fått en skade som kan defineres under tilknytningsproblematikk?
Dette kan man få selv om man har andre voksne rundt seg, som ikke er mor og
far.
Nini hadde andre venninner, eks: Therese Bjørneboe som
er en av dem. Hun forteller og reflekterer over tiden. Nini var så
samfunnsengasjert og hun var veldig bortskjemt. Torvald gav henne penger
hele tiden, slik at de to kunne gå på kafe og der satt de og diktet opp
historier og lekte de var voksne. Lykkelig tid!
Det som var supermorsomt var at Anne Kristine Thorsby min
tidligere svigerinne, nå skilt etter å ha vært gift med broren min i 20 år (de
har tre flotte voksne barn samme).
Jeg viste at hun hadde gått på Steinerskolen sammen med Lars
Lillo-Stenberg, men viste ikke at hun kjente Nini. Det var morsomt å høre henne
fortelle om deres bekjentskap og hvordan Lars snakket om henne som
billedkunstner.
Det er mange han snakker med men, jeg synes Ole Paus, som Nini
jobbet sammen med en stund i NRK var utrolig godt formulert. Jeg kan ikke nevne alle og
avslutter der, men til slutt gjør Lars et intervju med halv/ lille-søsteren sin,
Jeanette. Åtte år ynger enn seg selv.
Jeanette har mange felles trekk, begge narkomane, begge
lillesøstre. Det som ikke er likt er at Jeanette har to døtre, det har vært
vanskelig. Hun sier at etter at Stoltenberg familien sto fram merket Jeanette at
faren hennes ikke var så skamfull lenger over å ha en narkoman datter. Pappa
beskyttet alltid meg sier Jeanette, han følte lettelse ved å høre andre familier
slite med dette problemet..
Når jeg skrev øverst at det er sikkert mange som ikke liker den
type biografi, vil jeg utdype det med at Lars har fletter inn så mye av sin
oppvekst, sine venner og familie at det blir nesten en biografi om dem begge.
Det synes jeg løfter boka, det gir den intensitet, troverdighet og sier noe om
tiden og menneskene som var, gikk og fremdeles er. Oslo er et lite sted og
mange vil undres hvorfor så mange kjendiser blir nevnt og sagt noe om. Miljøet
for skapende kreative mennesker var ikke så stort, så mange kjente og omgikk
hverandre på en naturlig måte.
Lars har en fascinerende sleivete måte og prate på, akkurat som
Torvald Stoltenberg og det ironiserer han over på en morsom måte med Torvald. Lars er også opptatt av at han ikke er forfatter og det gjør at teksten er litt
vinglete og ikke så strukturert, noe som gjør den levende og god. Jeg liker at
han sporer av og forteller små historier om seg selv innimellom, slik jeg opplever at de var begge to. Boka er
skrevet over en lang periode og det kommer tydelig fram med dato og skrivested, et ekstra pluss.
Han gir heller ikke svar på hva som gikk galt, for det får via
aldri vite for menneskesinnet er bygget opp rundt og er preget av mange
livsopplevelser og har mange fasetter. Kanskje folk kan skjønne at narkomane er mer en bare vrak, men at det kan ramme hvem som helst og i alle familier.
En veldig fin, interessant og spennende bok, jeg likte den veldig
godt!
Flott at Lars leste den selv, det var et perfekt valg!
Les mer om Lars Lillo-Stenberg på Wikipedia
Utgitt på Gyldendal, 2018
