mandag 18. juni 2018

Lillo-Stenberg, Lars "Nini"


Et varmt og fint portrett om Nini Stoltenberg!

Dette var en spesiell biografi. Lars Lillo-Stenberg f 1962, ble spurt av Torvald Stoltenberg om å skrive en bok om Nini, for Lars og Nini hadde kjent hverandre fra barndommen. Lars ble kjent med Nini på Steinerskolen, der han gikk i parallellklassen, de hang mye sammen i ungdomstiden. Lars må huske veldig godt, imponerende godt sitter han og reflekterer over små detaljer som han spør de ulike intervju-objektene om etterpå, stemmer det?

Han har en nysgjerrig måte å fokusere på som gir boka liv. Denne tror jeg noen liker veldig godt, slik jeg har gjort eller ikke vil like den pga. av stilen den er skrevet i. Litt tilbakelent, reflekterende og ikke bare beskrivelser av Nini, men også av miljøet og ungdomstiden som de hadde sammen og som preget dem. Boka bygger på Lars hukommelse og intervjuer av folk som kjente Nini, men også blir vi godt kjent med Lars. Han skriver personlig om seg selv, familien sin og ser at de har mange likhetstrekk. De var begge to yngste barn i en søskenflokk.

Nini og Lars var venner i ungdomstiden, dette er en bok som skildrer oppveksten blant unge på 80-90 tallet i Oslo. Nini, Lars og mange av vennene vokste opp med det vi betrakter som fri barneoppdragelse og de brøt mange tabuer og levde det glade livet med hasj og alkohol. De var ganske unge når de startet å dra ut ute på familien Stoltenberg sitt sommersted Ula og festet, veldig unge vil vi synes i dag, men slik var tiden.

Nini var en eksentrisk ung kvinne som likte å leve livet og ble med på fester sammen med søsknene sine Camilla og Jens fra hun nærmest var et barn, hun ble bare tatt med slik Lars ble tatt med av sine eldre brødre. Nini lærte seg tidlig å omgås voksene mennesker og ble akseptert som en likesinnet i ungdomsmiljøet til søsknene sine, flere av deres venner ender opp som hennes venner seinere i livet. Hun var vakker, intelligent, skoleflink, vittig og hadde en spesiell utstråling, er noe som repeteres i alle intervjuene.

Nini hadde en turbulent ungdomstid. Hun og venninnen Martine bodde sammen og delte leilighet i åtte år, de var mye på reiser i sør -Amerika og jobbet Nicaragua. Nini begynner og studer juss og fikk fine eksamener. Hun begynte å jobbe i NRK sammen og var der noen år frem 1994, da hun blir ferska som narkoman. Da hadde familien Stoltenberg vist det i ca. et år.

Hvorfor ble Nini narkoman? Ja, det får vi heldigvis ikke noe svar på, for det vet man jo ikke. Hun vokste opp i et hjem svært engasjerte foreldre. Faren Thorvald var statsråd, mor Karin som var toppbyråkrat. Etterhvert ble broren Jens statsminister og Camilla ble lege og direktør. De hadde et åpent hyggelig hjem.
Hun vokste opp med fire voksne og henne som barn? sier mange, hun likte å være barnslig. Hadde hun et forventningspress på seg til å bli noe stort?
I 1991 begynte hun og ruse seg på harde stoffer, heroin, da var hun 27 år gammel. Hun døde i 2014 bare 51 år gammel.

Det er mange som kommer til orde og jeg synes det er flott å høre Jens, Torvald og Camilla fortelle om Nini sin, oppveksten og hvordan det er å ha en narkoman søster/datter i familien. Det er slitsomt og Torvald tok et veldig ansvar og fulgte henne opp. Veldig mange flotte samtaler med familien.
Jeg viste faktisk ikke at Torvald og Karin hadde vært i en stor trafikkulykke og at Karin ble så voldsomt skadet når Nini bare var 10 mnd. gammel. Karin ble liggende lenge på sykehus og det ble turbulent for et så lite barn, jeg tenker at hun kan ha fått en skade som kan defineres under tilknytningsproblematikk?
Dette kan man få selv om man har andre voksne rundt seg, som ikke er mor og far.

Nini hadde andre venninner, eks: Therese Bjørneboe som er en av dem. Hun forteller og reflekterer over tiden. Nini var så samfunnsengasjert og hun var veldig bortskjemt. Torvald gav henne penger hele tiden, slik at de to kunne gå på kafe og der satt de og diktet opp historier og lekte de var voksne. Lykkelig tid!

Det som var supermorsomt var at Anne Kristine Thorsby min tidligere svigerinne, nå skilt etter å ha vært gift med broren min i 20 år (de har tre flotte voksne barn samme).
Jeg viste at hun hadde gått på Steinerskolen sammen med Lars Lillo-Stenberg, men viste ikke at hun kjente Nini. Det var morsomt å høre henne fortelle om deres bekjentskap og hvordan Lars snakket om henne som billedkunstner.

Det er mange han snakker med men, jeg synes Ole Paus, som Nini jobbet sammen med en stund i NRK var utrolig godt formulert. Jeg kan ikke nevne alle og avslutter der, men til slutt gjør Lars et intervju med halv/ lille-søsteren sin, Jeanette. Åtte år ynger enn seg selv.  
Jeanette har mange felles trekk, begge narkomane, begge lillesøstre. Det som ikke er likt er at Jeanette har to døtre, det har vært vanskelig. Hun sier at etter at Stoltenberg familien sto fram merket Jeanette at faren hennes ikke var så skamfull lenger over å ha en narkoman datter. Pappa beskyttet alltid meg sier Jeanette, han følte lettelse ved å høre andre familier slite med dette problemet..

Når jeg skrev øverst at det er sikkert mange som ikke liker den type biografi, vil jeg utdype det med at Lars har fletter inn så mye av sin oppvekst, sine venner og familie at det blir nesten en biografi om dem begge. Det synes jeg løfter boka, det gir den intensitet, troverdighet og sier noe om tiden og menneskene som var, gikk og fremdeles er. Oslo er et lite sted og mange vil undres hvorfor så mange kjendiser blir nevnt og sagt noe om. Miljøet for skapende kreative mennesker var ikke så stort, så mange kjente og omgikk hverandre på en naturlig måte.

Lars har en fascinerende sleivete måte og prate på, akkurat som Torvald Stoltenberg og det ironiserer han over på en morsom måte med Torvald. Lars er også opptatt av at han ikke er forfatter og det gjør at teksten er litt vinglete og ikke så strukturert, noe som gjør den levende og god. Jeg liker at han sporer av og forteller små historier om seg selv innimellom, slik jeg opplever at de var begge to. Boka er skrevet over en lang periode og det kommer tydelig fram med dato og skrivested, et ekstra pluss.

Han gir heller ikke svar på hva som gikk galt, for det får via aldri vite for menneskesinnet er bygget opp rundt og er preget av mange livsopplevelser og har mange fasetter. Kanskje folk kan skjønne at narkomane er mer en bare vrak, men at det kan ramme hvem som helst og i alle familier.

En veldig fin, interessant og spennende bok, jeg likte den veldig godt!

Flott at Lars leste den selv, det var et perfekt valg!

Utgitt på LYDBOKFORLAGET, 2018
Spilletid 13 timer
Lytteeksemplar

Utgitt på Gyldendal, 2018

8 kommentarer:

  1. Denne gleder jeg meg til å høre! Ofte er det ekstra fint å høre forfatteren selv lese, og det bekrefter jo du også.
    Stoltenberg-familien er uansett spennende å lese/høre om, de er jo så mange som har eksepsjonelle historier å fortelle.
    Grundig omtale som alltid ;o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Å være et minstebarn med så aktive foreldre Var/er nok ikke bare, bare. Litt store forventninger kan det også være.
      Det er mange som blir rusmisbrukere, det er tøft og jeg har selv en svoger som har ødelagt livet sitt på den måte.
      Derfor er det en viktig bok, og at vi ikke førdømmer folk som faller utenfor på grunn av rusmidler.
      Gled deg til lytteropplevelsen med Lars.

      Slett
  2. Veldig ulike søsken, og jeg tror ikke det var enkelt å være barn i det hjemmet alltid.
    Denne bør jeg nok lese. Hilsen Tove

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, den viser jo hvordan det var å være ung på 70-80-tallet. Jeg hadde det ikke så fritt som dem, mor og far var opptatt av at jeg skulle komme hjem og natten. jeg flyttet hjemmefra som 18åring. Det som er morsomt er jo at jeg bodde i Thomas Heftyesgate på Frogner 1973-75, og tok svennebrev som gullsmed. Etterpå flyttet jeg til København for å videreutdanne meg så jeg er litt eldre enn denne gjengen boka handler om.

      Slett
  3. En av mange aspekter som gjorde at jeg synes boka er interessant er hvordan den viser frem klasseforskjeller. Det miljøet Nini og Lars vokser opp i er veldig ulikt det jeg selv kommer fra. Det er bestandlig interessant å observere og forsøke å forstå hvordan klasseforutsetninger påvirker.

    SvarSlett
  4. Det var en fyldig omtale av boken - ser at du også fant denne interessant.

    SvarSlett
  5. Bra omtale, Ingun! Denne boka bør lesast av fleire!

    SvarSlett
  6. Jeg like den også veldig godt. Spesielt skrivemåte og at vi blir like godt kjent med Lars som Nini, nesten mer vil jeg si, og Thorvald (som jeg nesten ble litt småforelsket i)..

    SvarSlett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!