Dahl, Niels Fredrik "Mor om natten"

Hva gjør oss til den vi er og hvordan har barndommen preget oss?

Niels Fredrik Dahl, har skrevet en vakker poetisk bok om en mor-sønn relasjon. Egentlig er dette en dobbelt biografi,  dvs. både av moren og seg selv. Uten at den på noen måte er for utleverende. Han utleverer seg på et vis uten at det blir for personlig og tydelig, det er bare glimtvise bilder han skisserer for oss. Det er kanskje derfor man kan kalle dette en roman.

Nå etter å ha lyttet til denne lydboka skjønner jeg enda mer av en bok Niels Fredrik skrev for noen år siden,  boka: På vei til en venn, den handler om en ensom gutt. Ikke vet jeg om Niels Fredrik var ensom, men jeg ser at boka bygger på noen av de psykiske problemstillingene som er de samme som i denne boka, skremmende opplevelser i hjemmet. Den boka fikk han i 2002 Brageprisen for, en fantastisk vakker og sår bok.

Denne boka:

Starter ved at moren vil gi han en dagbok, som hun kaller nattboka. Ikke vis den til far, han må ikke se den, sier hun. Det skulle vise seg at det tok mange år før han åpnet dagboka han fikk fra moren, først etter at hun var død. 

Han hadde samlet på stoff om faren og hadde en hel kasse med bilder og brev som han tenkte at han en dag skulle bli en bok om han. Faren var født i Kristiania og bodde sammen med familie i Alexandria i Egypt i flere år og opplevde mye der.

Den gang han fikk dagboken mente moren det var riktig at han skulle ha den, for du vet døtre og mødre, de skjønner ikke hverandre, sier hun. Selv om han som barn hadde sett den i nattbordskuffen til moren, ville han ikke lese i den. Egentlig ville han ikke ta imot den heller, men gjorde det for ellers ville hun brenne den, sa hun.
Boken er fra du er tre år og jeg fikk en nevrose og gikk fem år i psykoanalyse, sa hun den gang han fikk den. Da var jeg så deprimert at jeg ønsket bare å dø, men jeg kunne jo ikke dø fra dere tre barna. 
Moren led også av en voldsom migrene, som ofte kom en gang i mnd, da lå hun i et mørkt rom og kastet opp. Faren var tydelig forbannet over at han måtte styre hjemmet og vaske etter henne. Niels Fredrik derimot var en som listet seg på tå for ikke å forstyrre, livredd for å være til bry.

Morens oppvekst i Molde under krigen og familiens autoritære og strenge oppdragelse har satt sterke spor og har preget henne hele livet. Hun ville ha det perfekte hjem, med glade barn og trygg familie, men med hennes ballast var ikke det alltid like greit. Niels Fredrik har flere sterke minner, fra barndommen. Et av dem er at han leker på gulvet med bokstavklosser, han kan ikke lese, men moren skynder seg å skrive med klossene:" Koser oss", slik at faren kan se at hun har aktivisert seg sammen med han på gulvet, når han kommer hjem fra arbeid.

Niels Fredrik og moren har ikke noe godt forhold i oppveksten skjønner vi, og det er nok forståelse for dette at hun ønsker å gi han boka, så han kan skjønne. Kanskje de kan nærme seg, men når kjærligheten ikke var der som liten mellom dem, er det for seint. Faren har han også et spesielt forhold til og turen de to tok til Venezia avslører også en utro mann og far.

Vi hører om Niels Fredrik sitt forhold til kjærester. Han drikker og drikker, særlig alene og om natten når ingen ser han, eller skjuler det, hvor mye han drikker når han lager mat osv. Man skjønner at en som drikker så mye må være en vanskelig partner og forhold går i stykker. Han har to barn, før han og Linn blir par.

Det er rørende vakre stemninger og hendelser i slutten av boka, da han begynner å skjønne at moren skal dø og etterpå. Han sier: "Jeg ønsket meg bort i fra deg før, nå er jeg her sammen med deg".

Ingenting er slik det var, han skjønner morens opplevelser fra krigen og bombingen av Molde som 15 åring og hennes foreldre som tvang henne til å spise opp mat hun ikke likte. Det har preget henne som voksen, det hjalp ikke å finne en mann som kunne fylle hullene i henne. Hun åpnet seg ikke og kommuniserte ikke om fortiden, bare i korte glimt. «Jeg savner henne voldsomt, viste ikke at jeg ville savne henne så mye", skriver han.

Vi skjønner at periodevis gjør Niels Fredrik ingenting, ikke skriver og ikke tjener penger, men "dater" andre kvinner, som sin far. 
Ja, "hvorfor drikker Jeppe"? Ser man denne boka og "På veg til en venn" som biografisk skjønner man det, det danner en helhet, for meg. 

Jeg er imponert over kona Linn Ullmann som har holdt ut med han i alle år, hvordan har hun hatt det oppi all drikkingen hans? 
Er det noe biografisk hun skriv om i boka si "De dyrebare", fra 2011, deler kanskje?
Dette kunne han jo ha skrevet mer om, men kanskje det blir i neste roman, nå når alle vet det. Han har lagt ut en streng som dirrer, mer, hva mer, mer..

Han skriver poetisk vakkert og Øystein Røger leser helt fantastisk!

En bok jeg virkelig kan anbefale!

Utgitt av Lydbokforlaget 2017
Spilletid 4. timer og 2 min.
Lånt på biblioteket

Andre som har lest boka:Beathe, Tine, Artemisia, Rose -Marie og sikkert flere..