Ferrante Elena "Svikne dagar"

Hva skjer når din elskede mann forlater deg!

Olga, 38 år opplever at mannen hennes Mario går fra henne etter 15 års ekteskap. Sammen har de barna Janis på 10 år og Ilaria på 7år og sjæferhunden Otto. De bor i Torino, han er ingeniør og hun hjemmeværende kone.
Tilsynelatende et velkjent drama, men sjelden har jeg opplevd en så heftig fortelling. Dette er en smertefull og sterk roman, man som lydbok ikke klarer å stoppe. Den er så sterk, usentimental, rå og direkte at dent skremmer en.

Olga opplever at mannen stille sier at han vil gå fra henne en dag i april. Det har han sagt før og hver gang kommet han tilbake etter en stund og livet har gått videre. Hun har selvdisiplin og er vennlig mot han, for vanlig vis har de en god kommunikasjon seg i mellom. Denne gangen tar han ikke farvel med ungene eller tar ikke med seg noen av sine personlige eiendeler. Han kommer inn om og er sammen med ungene på ettermiddagen for så å gå igjen.

Den dagen han innrømmer at han har møtt en annen kvinne, kommer bruddet......Sakte begynner Olga og endrer seg. Hun ringer rundt og prøver å finne ut av hvem han har truffet. Hun bryter med alle vennene, for de er ikke forundret over at han bare gikk. 
  
For en stund tilbake ønsket hun å tjene egne penger og fikk seg jobb. Mario mente det var helt unødvendig, han ville at hun skulle skrive, hennes første bok fikk jo så fine anmeldelser så hun sier opp jobben i forlaget for å skrive. 
Olga har fulgt Mario hele vegen, til den han har blitt. Støttet han i utdanninga og dyttet han frem og støttet han i alt, siden hun giftet seg med han da hun var 22 år gammel. De flyttet rund om i verden for at han skulle få den stillingen som ingeniør han ønsket og hun lærte språk.

Historien om nabokvinnen fra hennes hjemby Napoli, kommer opp i minnet hennes. Hun var en lykkelig dame med tre barn, men da mannen hennes dro med en annen endret hennes live seg totalt, hun falt sammen. Kvinna mista alt, denne Pavarella. Dette blir som et monster for Olga, en slik parallell historie skulle ikke hun oppleve. Hun minnes moren som gjorde narr av denne kvinnen som ikke klarte å holde på mannen sin.

Allerede etter en mnd. etter bruddet ender Olga seg, hun slutter å stelle seg og blir rå i språket og forbanna. Hun finner ikke ut hvem den nye kvinnen er. Språket blir vulgært og hun får desperate tanker om hvem og hvordan han driver og har sex med, hvem knuller han nå?
Hun er i ferd med å miste seg selv, ansvaret blir voldsomt og fantasiene om Mario blir helt maniske.

Hun skilder livet som alenemor, hvorfor har de hunden Otto? Det er barna sin hund, men det er Mario som har gått turer og oppdradd den. Nå må hun følge den helvetes hunden ut på kveldsturer og får kjeft av naboene som klager over all hunde-bæsjen, og den dagen naboen, musikeren Carano tråkker i en blir hun forbanna. 
Alt det praktiske ved å bli alene. Innkjøp, betale regninger, lage mat osv. Hun må prøver å skrive....Hun måtte reagere, men hvordan....

Hun blir frustrert over alt og redd for seg selv, hvordan hun reagerer. Hun ser Mario med den nye kvinna hans inn i en gullsmedbutikk. Det var Carla, 20 år som var kjæresten. Hun hadde hennes ørepynt på. Hun fikk et svart driv etter å ødelegge. I nesten fem år har han bedradd henne. Han hadde løyet i alt for mange år. Hun angriper han og han faller inn i vinduet, kaos? 

Hun blir etterhvert invadert av skyld og en varm august dag topper det seg for henne. Olga får skyld følelse over alt som har skjedd, sjalusi, raseriet, selvforakten, forbannelsen, håpløsheten, lengselen og smerten, hun føler seg misbrukt som kvinne og frustrert over sitt moderskap.
Invasjonen er ikke bare på det psykiske, men også fysisk ved at først ei firfisle så insekter maur inntar leiligheten i femte etg. 


Hun finner førerkortet til naboen musikeren Aldo Carano, 53 år. Går ned til han med førerkortet og ei flaske vin, for han har bursdag denne dag. Et trivelig rot i leiligheten. 
Hun forteller om hvor dårlig hun kjente mannen sin og det var han som ville ha Otto, schæferen, den snille og dumme hunden. Aldo er en god mann og er en god lytter, men ikke tunga hans.......

Lørdag 4. august, våkner hun og alt er i ferd med å gå i grus. Datteren kommer og sier at Janis er syk og Otto er så rar. Olga er i ferd med å gå psykisk til grunne..... 
Jeg røper ikke mer. 
Her blir det så energisk at jeg klarte ikke å stoppe og høre på lydboka.

Denne er en meget sterk roman, en brutal fortelling om en familie i oppløsning, sjalusi, kvinnekamp, død, sladder, selvoppholdelsesdrift, oppdragelse, forbilde, mistenksomhet, psykiske, drømmer, akseptere andre menneskers godvilje osv.....Men, gjort på en meget elegant måte.

Denne romanen er bare helt fantastisk skrevet. Komposisjonen og hendelsene tar pusten fra en, den er så stram og holder deg i sin makt. Ordbruken og alle metaforene og de små historier som utspiller seg hele tiden, du må holde pusten for å høre hva som skjer. Det er et driv i denne romanen, en puls jeg sjelden har opplevd så sterk. Italienerne har nok litt skarpere kanter, enn oss nordboere.

Enn bok jeg virkelig ANBEFALER!

Gjertrud Jynge leser fantastisk bra. Hennes nordlandsdialekt passer veldig godt. Silje Breivik leste de fire bøkene om Napoli-kvartetten. Ved å la Gjertrud Jynge lese inn denne boka, kutter man ut forbindelsen og tankene til de foregående bøkene fra Napoli, bra trekk!

Lytte eksemplar fra  Lydbokforlaget

Produsert av: LBF          
Først utgitt: 08.02.2017
Originaltittel: I giorni dell'abbandono, utkom på Italiens  2002
Spilletid: 07:00:17
ISBN Lydfil: 9788242164421
Målform: Nynorsk
Oversetter: Kristin Sørsdal

Isakstuen Monica "Vær snill mot dyrene"

Ekteskapet går i oppløsning, en vanskelig og rå hverdag starter for Karen

Denne boka handler slett ikke om dyr, men skilsmissen som hun opplever. Hvordan hun opplever sin datter som ser at hun blir sint på mannen sin og bryter med barnefaren, når Anna er tre år. Hun begynner å sammenligne hvordan dyr er knyttet til ungene sine og det er mors forholdet til barnet som hun vil ha frem.

Voldsomt sterkt hvordan hun tenker på skilsmissen som en metemark som blir delt i to, katter som ofrer alt for sine små i noen uker også forlater dem..

De hadde det perfekte forhold hvor alt gikk på skinner, de klarte alt, med oppussing av hus, hage, orden i huset, venner på middag og ferieturer. Men så en dag klarte ikke Karen mer.
Frustrasjonen over alle som ikke forsto at nå var det over, og familieterapeuten måtte inn og hjelpe dem i barnefordelingssaken og fordelingen av Anna.

Det er min datter sier Karen. Jeg har født henne...
Barnet er mitt, jeg er hennes mor hevder hun, men slik er det ikke i det moderne samfunn. Delt bosted er det beste for barnet, ble de enige om på papiret, men hjernen hennes mente noe annet. Skal barnet mitt farte som en pakke mellom oss, spør hun seg selv. Ja, det er bare tilvenning sier alle rundt henne, men er det nå det? Forskningen mener...

Hun føler frustrasjon over å være mor den ene uken og den neste uka er Anna hos faren.
Hva gjorde de nå?
Hva spiser de i dag?
Hva var hun da når Anna ikke var hos henne, er jeg ingen eller er jeg mamma...?
Er jeg en fortapt kvinne som har forlatt min mann?
Det er så mye hun tror hun har gjort galt, for hun har alltid vært den stødige , flinke, altoppofrende snille og lydhøre kona. Marerittene over ikke å være en god mor. Skyldfølelsen, det var hun som gikk. Ingen mor vil skade eller hate barna sine sier Karen, men jeg strekker ikke til.....

Moren hennes som ikke har forståelsen for bruddet, men selv ble skilt for 25 år siden. Hun sender stadig onde piler og strenge formaninger til henne. Moren til Karen opplever jeg som svært spesiell, sær og lite tolle rang overfor Karen og hennes situasjon, noe som gjør dette ekstra vondt!

Mormoren var Karen så glad i og gleden hun opplever når hun ser at Anna ligner på mormor, det var noe ved øynene. Mormoren dør og Karen rydder opp etter henne og minnes henne. Mormor som elsket julen og å samle familien rundt seg.
Karen selv setter selv i en ruin av et ekteskap og ser ikke gleden i livet, bare lengselen etter lykken annen hver uke. Dette blir ekstra vanskelig ved juletider. Boka handler mye om jul og hvor vanskelig det kan være å bryte ut av det tradisjonelle, faste, ritualene som vi driver med i den forbindelse. Karen feirer sin første jul uten Anna, men sammen med moren. De to...og det blir tøft for Karen, men heldigvis har Anna fødselsdag 5. juledag og da skal de hygge seg.

Boka har et kort og kjappt språk og Anna Bache-Wiig leser veldig følsomt, nydelig!
Hun får ekstra ros for den opplesningen av meg! Den engasjerer, med sin rapphet i noe av tekstene og de litt lange øyeblikk hun tar pauser får en til å dvele ved det hun akkurat leste, TOPP!

Monica Isakstuen vant Brageprisen 2016 for «Vær snill med dyrene».

Produsert av:  LYDBOKFORLAGET, Lese eksemplar
Først utgitt: 20.12.2016 Spilletid: 02:43:01
Målform: Bokmål

Andre som har lest boka: Beathes, Groskro, Ellikken, Rose-Marie, Artemisia

Gulliksen Geir "Historie om et ekteskap"

Et hvert ekteskap er unikt, men denne boka handler om det han trodde var helt spesielt.....

Denne boka handler om han, Jon som har et barn, ei datter på 2år. Jon ser en ung dame og forelsker seg hodestups i henne. Timmy studerer medisin og de blir fort et par. Jon forlater sin kone og hun er sint og sier "Håper du en dag vil oppleve at hun en dag bare går fra deg".

Det er bruddet og refleksjonen over hva som skjedde som er historien. Man tenker ååååå, det har man lest tusen ganger, men nei! Ikke på denne måten.

Han, Jon er journalist og skriver barnebøker og jobber stort sett hjemme. Han var den som alltid var hjemme og gjorde det kvinner før har gjort for familien. Han vasket klær, laget mat og hentet deres to sønner. De ville ikke ha et liv som på -50tallet, men ha et moderne liv.
Hun, Timmy som han kalte henne var lege og jobbet i Helsedirektoratet. Han ville gjerne lytte til henne når hun fortalte om mennesker hun hadde truffet, han levde livet delvis gjennom henne og hennes tankeverden.
De var to som virkelig elsket hverandre og nøt å elske.

Det er så mange fine sekvenser som taler for seg selv "Det var oss to, min datter og våre to sønner".
Han ser på henne og sier "Du så på den gutten, du likte han"
"Kjøkkenbordet ble for stort, det var dyrt, -men nå er det solgt"

Deres spesielle ekteskap, skulle tåle alt, trodde han. Han ville gjerne at hun skulle elske en annen og han kunne se på. De var så frie overfor hverandre, alt var mulig.
Så fant hun en annen, de løp sammen, gikk på ski og Harald ble hetende Hansken etterhvert. Da skjønner vi at Jon begynner å bli sjalu.
Kan man ha et 100% åpent forhold i et ekteskap?

Boka er kort, intens på opplevelser og stemninger. Hans refleksjoner og beskrivelser er svært personlige og oppfattes ikke som sexscener, synes jeg. De er bare så vakkert og varmt beskrevet på en veldig nær måte vi ikke helt er vant til. Han var så opptatt av sin kone og var sær på hvem han skulle omgås, en litt spesiell mann.
 
 Mange scener fra boka berører meg veldig, det er ting man kan ha opplevd eller vært på nippen til å gjøre og dette setter fantasien i spinn. Komposisjonen er utrolig raffinert og fin, sylskarp.

Lydboka er vakkert lest Henrik Rafaelsen, en rolig vakker og behagelig oppleser med sørlandsdialekt som gjorde boka ekstra sanselig for meg. Denne vil jeg høre på nytt, den var så tankefull og fin.

En bok jeg virkelig anbefaler, knall bra!

Produsert av: LBF    TAKK FOR LYTTE EKSEMPLAR FRA LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 19.04.2016
Spilletid: 04:51:31
Antall CDer: 4
ISBN Lydfil: 9788242163585
Målform: Bokmål
Sjanger: Romaner

Andre som har bok omtalt denne er Rose-Marie


Litt tilfeldig så har jeg lest to bøker om skillsmisse samtidig. En barnebok som tar opp tematikken veldig fint som heter Perlehviskeren, (under denne) og denne lydboka fra voksen verden.

Wilhelmsen Cathrine "Perlehviskeren"

.

En barnebok om å se det positive og lære seg til å drømme seg vekk i når livet blir vanskelig i hverdagen.

Her blir vi sammen med Julius tatt med på en vidunderlig reis for å finne Glemmeskrinet og finne fargekraften som gir livet mening og lykke selv om mor og far ikke skal bo sammen mer.

Julius har en stor familie og vi blir kjent med han når det er jul hos mormor og morfar. Av dem får han en magisk glasskule slik alle barna i familien får når de nærmer seg 7år. Han har lykkelige dager sammen med storfamilien i det store huset, sammen med alle onklene, tantene og søskenbarna sine.
Hjemme er det bare han, katten Iver og kosedyret Pappus pluss mor og far. Julius elsker å tegne, spesielt når han er lei seg. Så plutselig en dag vil ikke fargene sitte på papiret, da går han bort og rister på glasskulen og svooop så forsvinner han inn i dens magiske verden hvor han møter So.
En morsom historie folder seg ut.....

Illustrasjonene i boka er akvareller av Petter Winter og denne sier noe om byen i glasskulen

  

Møte med So blir voldsomt både for han og Pappus som får liv. Her er det masse vis av magi og spennende ting som skjer for de må finne tre nøkler slik at fargekraften i fargeblyantene kan begynne å virke igjen.  So, leder dem gjennom Flammeskogen som er ganske så skummel. Mange fine ord skildringer og symbolbruk "Stolene til de som alltid mangler" likte jeg og er en fin døråpner for hva som videre skjer...

Vulcana er medhjelpere og redder dem videre  til Diamanens Hage. Det er den vakre hagen, som lukter mamma!
Hva var det pappa sa, hva har skjedd med mamma.."Bare deg og meg" hva mente pappa med det?....

So er stifinneren, men både hun og Pappus blir stående igjen bak smijernsporten som smalt igjen bak Julius. Diamanen er en vakker kvinne, men iskald og har en voldsom stank, hun har forhekser Julius..... mye spenning! Her er det uvanlige krefter og mye mystikk. Vi skjønner at livet er som en berg og dalbane og man må igjennom mange hindringer på vegen.

Perlefallet, er tredje del de må igjennom og her er de på en lang og kald vandring, der begynner Julius og gruble over faren ord. Faren som beskriver Julius og sier så mye pent til han om hvorfor han er så unik, vakkert. De får også her hjelp av Perlehviskeren og alt ender bra til slutt, for de finner fargekraften.

En bok som har mange veldig bra sider i tematikken og komposisjonen. Den klarer ved hjelp av eventyrstilen og fortelle at livet ikke er så helt grei. Man må igjennom vanskeligheter og problemer som må løses underveis. Derfor er det viktig at man kan mye, så det ligger en god oppdragerrolle i teksten. Hvordan man skal oppføre seg og ikke la seg lure, man må handle og ta beslutninger ikke bare gjøre som man selv vill.

Dette er skrevet inn i historien på en vakker måte som styrker barnet på trygghet og på en varm og kjærlig måte forteller at det er viktig og lære seg teknikker som f.eks å svømme, bruke kreativiteten sin og å se løsninger. Livet har så mange fasetter, så man må lære seg til å se muligheter og ikke problemer.

Den har med så mange fine momenter i fortellingen og den er godt komponert. Spenningen bygger seg opp parallelt med historien om mor. Så glemmer man henne for alt det magiske som skjer før det kommer som et stikk.... 

En veldig god fortelling, en bok jeg anbefaler !

. 

Akvarellene er malt av Petter Winther og er enkle og litt barnslige i streken som passer godt i denne barneboka. De to som jeg viser her er flotte, men det var noen som ikke holdt mål rent faglig i henhold til proporsjoner, teknikk osv. Dette må jeg si siden jeg har vært og er tegnelærer i formgivingfag i vg. skole.
Det er ikke sikkert at det er meningen at de skal være perfekte, men "som om" det er Julius som har laget dem.
Flott, men mange illustrasjoner og  fine variasjon tematisk i dem. Jeg liker også godt at de har ulike formater  og kommer i tilfeldig rekkefølge.

En kraftig godt innbundet bok som tåler mye og hard bruk. Tykt fint papir og fint format, litt utenom det vanlige. Det er viktig med kraftige barnebok, for noen ganger får de litt hard medfart og faller de fra hverandre da er de ikke morsomme mer. Særlig om det blir yndlings boka, noe denne absolutt kan bli for mange barn.

Utkom på Kolofon Forlag i 2015
ca 150 sider.
Fikk den fra forfatteren Cathrine Wilhelmsen, Takk for lesereksemplar
Les mer om dem og boka på hjemmesiden: http://www.wilhelmsenwinther.no/

NB: jeg syns også at den var spennende og lurte på hvordan dette ville ende og jeg likte den veldig godt.
Jeg håper mange barn får lest denne boka, sammen med voksene. Det er en fin bok til å sette ord på  vanskelige situasjoner, sammen med barn. En døråpner for en god samtale!