Grimsrud Beate "Jeg foreslår at vi våkner"

    

En sterk bok om å få kreft. 

Dette var en utrolig fin og samtidig forferdelig bok om Vilde. Jeg skjønner at mye av stoffet og historiene er selvopplevde, men kanskje ikke biografisk. Beate Grimsrud døde i begynnelsen av sommeren i år av kreft, det var en trist beskjed vi fikk på dagsrevyen. Om alt er direkte selvbiografisk vet jeg ikke, men hun har nok opplevd litt av hver av oppturer og nedturer gjennom sin sykdom. Den handler om et vanskelig tema, men formidles på en leken og noen ganger svært morsom måte. 

Det hele startet med at Vilde Berg får et brev, med et innhold som skremmer slik det som ofte gjør når man får brev fra sykehuset. Hun fjerner først det ene brystet, hun får problemer med protesen som er satt inn. Får den fjernet og får en falsk protese som hun kan legges i Bh-en. Hun skriver humoristisk om den dagen hun legger protesen i feil bh skål. Hun skildrer hvordan livet og hun selv endres på en fin og til tider morsom måte. Hva hun selv har opplevd vet man ikke, men den er skrevet veldig personlig. 

Vilde bor og arbeider i Sverige, hun forteller om barndommen på Dovre og barndoms minnene fra da hun stjal bestefarens gullpenn og skrev om rotta som også er med her som og gjør sine krumspring.

Vilde synes livet er kostbart og føler seg lykkelig. At moren dør som er 92 år kan hun akseptere, men hun som er midt i livet, hvorfor skal hun dø.

Noen ganger går hun helt amok og kjøper seg massevis av fargesterke klær. Koste, hva det koste vil, hun skal ha det og bruke nå for kreftkaktusen vokser i henne NÅ. Etter hvert har hun ti steder i kroppen som er angrepet og det finnes ikke håp, men hun er ikke depressiv, men nysgjerrig på hva som skal skje med henne. Får ikke lov å trene mer, det synes hun er trist, for det var tydeligvis en livsglede. Hvor lenge får jeg leve og hvordan skal jeg bruke den tiden spør hun seg selv.

 En bok jeg virkelig satte pris på å få lest den ble nominert og fikk Brageprisen 2020, det fortjener den.

Jeg har sett Beate Grimsrud på tv noen ganger og hun var en spesiell kvinne, med en spesiell energi, humor og styrke. 

Cappelen Damm 535 sider

 15 % av de som får brystkreft dør av den. Det synes jeg var mange, kjenner så mange som har hatt brystkreft og blitt helt friske. Moren min fikk fjernet et bryst, ble frisk og hun hadde humoristisk sans. Hun synes det var så praktisk når hun var ute og reiste, verdisakene hadde hun i en pung sine i bh

Christiansen Rune " Ensomheten i Lydia Ernemans liv"

En følsom vakker roman.

Boken åpner med noen strofer fra Edith Södergran og mer svensk tekst kommer mellom i teksten, dette sette meg i en spesiell modus allerede fra første strofe. 

Lydia er enebarn, vokser opp på et småbruk i Jamtland i Sverige. Hun har fra hun var liten vært fast bestemt på å utdanne seg til dyrlege og reiser som 19 åring for å studere i Skåne. Hun får seg jobb i Norge og praktiserer som dyrlege. Hun må ta mange vanskelige valg som å avlive dyrebare dyr for eier. Ellers er det mye hverdagsrutiner som følger årstiden med lamming, vaksinering osv...

Hun jobber sammen med Brandt og hun blir invitert hjem til han, der treffer hun Edvin, skuespilleren. Brandt er veldig godt fornøyd med henne og skryter av henne, hun blir verdsatt i lokalsamfunnet og trives.

Johan , en liten gutt tar kontakt med henne for han vil vise henne en skadet hund, det utvikler seg til et hyggelig og fint bekjentskap og de tilbringer mye tid sammen i akebakken ol. hun begynner å tenke på hvordan det er å ha egne barn.....

Selv om hun er enebarn har hun ikke den gode åpne fortrolige samtalen med foreldrene, de har alltid vært lukket med for sine følelser ovenfor henne. Lydia liker å være alene, men savner når alt kommer til alt en livsledsager. En hun kan være åpen og fortrolig med, men det er ikke lett hun prøver og prøver.

Hun drar på besøker familien og faren spør "hvor er du på vei?". Det er lenge siden hun var hjemme og alt er fremmed. Faren jobber og sliter på småbruket og vil at hun skal overta. Moren er døds-syk, men det er det en nabo som forteller. Det er ikke greit med foreldrene som ikke forteller henne noe om sine følelser.

Lydia har en tiltrekningskraft mot de ensomme i samfunnet, flere nydelige fortellinger. Selv om man er født inn i ensomheten kan man komme ut av den. .

Det er noe denne boka forteller så nydelig om, men jeg ønsker ikke å røpe mer av innholdet

En fantastisk kort nydelig roman, den er så språklig konsis at man blir helt grepet av teksten.

Lest av Andrine Sæther, hun leser veldig bra, med flott rytme og bruk av stemmen.

Denne boka ble tildelt Brageprisen i 2014. 

Nominert til Kritikerprisen for beste voksenroman 2014 

Nominert til Ungdommens kritikerpris 2014

Kortlistet til P2- Lytternes Romanpris 2014

Jeg har bare lest en bok av han før og det var Fanny og mysteriet 2017, Jeg likte den boka så godt at jeg måtte finne ut mer av hva denne forfatteren har skrevet.  Tonen i begge romanene er så vakre, kort og konsist, men veldig visuelt forklarende. Disse to bøkene her en del fellestrekk, men tolket helt forskjellig. Dette er en forfatter jeg vil lese mer av.

Produsert av          LYDBOKFORLAGET
Utgitt 2015
Spilletid 4.01.27
Skjønnlitteratur
Leseeksemplar fra forlaget

Andre som har lest boka : Randi Reading og sikkert flere

Lagt inn på smakebit på søndag.

Isakstuen Monica "Vær snill mot dyrene"

Ekteskapet går i oppløsning, en vanskelig og rå hverdag starter for Karen

Denne boka handler slett ikke om dyr, men skilsmissen som hun opplever. Hvordan hun opplever sin datter som ser at hun blir sint på mannen sin og bryter med barnefaren, når Anna er tre år. Hun begynner å sammenligne hvordan dyr er knyttet til ungene sine og det er mors forholdet til barnet som hun vil ha frem.

Voldsomt sterkt hvordan hun tenker på skilsmissen som en metemark som blir delt i to, katter som ofrer alt for sine små i noen uker også forlater dem..

De hadde det perfekte forhold hvor alt gikk på skinner, de klarte alt, med oppussing av hus, hage, orden i huset, venner på middag og ferieturer. Men så en dag klarte ikke Karen mer.
Frustrasjonen over alle som ikke forsto at nå var det over, og familieterapeuten måtte inn og hjelpe dem i barnefordelingssaken og fordelingen av Anna.

Det er min datter sier Karen. Jeg har født henne...
Barnet er mitt, jeg er hennes mor hevder hun, men slik er det ikke i det moderne samfunn. Delt bosted er det beste for barnet, ble de enige om på papiret, men hjernen hennes mente noe annet. Skal barnet mitt farte som en pakke mellom oss, spør hun seg selv. Ja, det er bare tilvenning sier alle rundt henne, men er det nå det? Forskningen mener...

Hun føler frustrasjon over å være mor den ene uken og den neste uka er Anna hos faren.
Hva gjorde de nå?
Hva spiser de i dag?
Hva var hun da når Anna ikke var hos henne, er jeg ingen eller er jeg mamma...?
Er jeg en fortapt kvinne som har forlatt min mann?
Det er så mye hun tror hun har gjort galt, for hun har alltid vært den stødige , flinke, altoppofrende snille og lydhøre kona. Marerittene over ikke å være en god mor. Skyldfølelsen, det var hun som gikk. Ingen mor vil skade eller hate barna sine sier Karen, men jeg strekker ikke til.....

Moren hennes som ikke har forståelsen for bruddet, men selv ble skilt for 25 år siden. Hun sender stadig onde piler og strenge formaninger til henne. Moren til Karen opplever jeg som svært spesiell, sær og lite tolle rang overfor Karen og hennes situasjon, noe som gjør dette ekstra vondt!

Mormoren var Karen så glad i og gleden hun opplever når hun ser at Anna ligner på mormor, det var noe ved øynene. Mormoren dør og Karen rydder opp etter henne og minnes henne. Mormor som elsket julen og å samle familien rundt seg.
Karen selv setter selv i en ruin av et ekteskap og ser ikke gleden i livet, bare lengselen etter lykken annen hver uke. Dette blir ekstra vanskelig ved juletider. Boka handler mye om jul og hvor vanskelig det kan være å bryte ut av det tradisjonelle, faste, ritualene som vi driver med i den forbindelse. Karen feirer sin første jul uten Anna, men sammen med moren. De to...og det blir tøft for Karen, men heldigvis har Anna fødselsdag 5. juledag og da skal de hygge seg.

Boka har et kort og kjappt språk og Anna Bache-Wiig leser veldig følsomt, nydelig!
Hun får ekstra ros for den opplesningen av meg! Den engasjerer, med sin rapphet i noe av tekstene og de litt lange øyeblikk hun tar pauser får en til å dvele ved det hun akkurat leste, TOPP!

Monica Isakstuen vant Brageprisen 2016 for «Vær snill med dyrene».

Produsert av:  LYDBOKFORLAGET, Lese eksemplar
Først utgitt: 20.12.2016 Spilletid: 02:43:01
Målform: Bokmål

Andre som har lest boka: Beathes, Groskro, Ellikken, Rose-Marie, Artemisia

Seierstad Åsne " To søstre"

Sjelden har jeg blitt så sint, irritert og provosert og takknemlig over alt faktastoffet som presenteres i denne  fantastisk bok!

Jeg satt og lyttet til denne og rev av meg øreproppene i sinne stadig vekk i frustrasjon. Kan folk bli så hjernevaska, oppføre seg slik!

Boka handler om to Somalisk-Norske jenter fra Bærum som ble radikalisert og dro til Syria.
Vi møter og følger først og fremst familien til disse jentene som kalles Ajan og Leila i boka.
Far, Sadiq kom til Norge i 1998, etter at faren og onkelen ble drept i Somalia og han rømte fra krigen der. Det var egentlig bare flaks at han klarte å komme unna. I 2000 kom kona Sahra og de tre små barna til Norge . Etterhvert fikk de to sønner til.
Jentene som boka handler mest om integrerte seg godt i Bærum og levde som skolejenter flest, med venninne snakk, klær, sminke, gutter og tester ut grenser sammen. De var skoleflinke og ivrig opptatt av hverdagsting, sport, kvinnefrigjøring, religion og politikk osv som alle andre.
  
Den 17 oktober 2013 kommer de ikke hjem fra skolen, hvor er de? Morgenen hadde vært helt normal og de hadde gått til skolen. Seinere på kvelden får foreldrene sjokkmeldingen om at de er på veg til IS- kalifatet i Syria.

Historien veksler mellom faren som reiser etter dem, politiet som kobles inn osv og vi får kjennskap til jentenes oppvekst.

Ajan, den eldste var som en fremmed fugl med Somalisk utseende, men hun hadde to venninner som også skilte seg ut- en fra Kina og en fra Kosovo. De vokste opp sammen og delte alle drømmer og var sammen om alt. Ajan var skoleflink og skrev flotte stiler/noveller som var reflekterte, drømmen var å bli diplomat. Hun var modig og selvstendig, hun hadde høye krav til seg selv og  begynte på IB linja på Nesbru vg.
Det var på vg i andre klasse at hun begynte å endre seg og ble radikalisert.
 Jeg ble irritert over at skolen og lærerne fant seg i alt hun ville endre. Dette er noe jeg aldri ville funnet meg i, snillisme og tilrettelegge på den måten.....se helt nederst. Sukk: Ang K.
Leila, 16 år gikk siste året på ungdomsskolen og hadde det siste året gått fra å være en flott jente som elsket fargerike klær til å gå i lange skjørt og å gå med niqab. Hun var mer ydmyk overfor skoleverket og samfunnet.

Ok, hvordan kunne dette skje at de ble radikalisert og gikk inn i dette helt frivillig? De fikk en ny lærer i koran undervisning, Mustafa, som de hadde hver søndag. Kan han være en inngangsport til dette? Jeg tror det, selv om det kommer frem at politiet ikke har funnet noe straffbart på han.......

Hvor var egentlig foreldrene? Moren hadde bodd i Norge i mange år, men var ikke int. i å lære seg norsk, og vi hører om faren som er ganske så voldelig. Men, at de ikke skjønte noe sjokkere meg. Hva med alle lappene med Arabisk som var over alt i leiligheten, og kleskoden som endret seg. Moren syns ikke de skulle gå med niqab for de var ikke så religiøse, men de gjorde det likevel.......her er det mye....
Familien splittes totalt og foreldrene blir sett ned på i Norge av andre Somaliere pga at de gikk til politiet osv. Hvor redd mor var for barnevernet så hun dro til sin familie i Somalia. Dette er historien om mennesker på flukt, men som aldri slår røtter, for hvor er det de hører hjemme?

Faren som drar avgårde husker jeg godt fra tv reportasjene. Han er en dikter og lever i en virkelighet jeg ikke skjønner, (jeg stoler ikke på alt han sier). Hvordan han og Osman, vennskapet deres og alle tlf samtalene. Jeg har bare sympati med han en gang og det er når han overnatter i leiligheten som er fullt møblert, etter at huset har miste en vegg og folkene har rømt. Da seg han på bryllups bildet og skjemmes over å ligge i deres seng.
Hvordan klarte faren og dra så mange ganger til Syria, uten at han ble stoppet? Nav utbet han penger..... Osman utnyttet han også på alle måter. Helt ville og uforståelige historier, særlig turen med PST og filmteamet, sier ikke mer.

Broren Ismael er skeptisk til koran lærere og forteller moren det, men hun vil ikke høre på han for hun har vært med å ansette han og betaler for undervisningen deres. Ismael er svært skeptisk og i loggene som boka bygger på stiller han mange av de spørsmålene vi andre ville ha gjort.
Det viser seg at han tar den motsatte vei i livet og vil bli så norsk som mulig. Han bryter helt med søstrene og deres valg respektere han ikke. Han vil ikke ha kontakt med dem mer, hører vi

Jentene får barn og de prøver å få broren og resten av familien til å komme til deres "drømmeland". Hvor de får alt, hus, strøm, mat, klær ja alt er gratis. Hvordan kunne de bli så hjernevasket, være mannen sin tjener og godkjenne flerkoneri osv osv.

Boka forteller mye om det islamske miljøet i Oslo. Hvordan de går fra Islam nett til å høre om Profetens Ummah med Arfan Batti i spissen. Dette er skremmende og høre om, hvordan de blir indoktrinert og må bet bøter osv. Hvordan mennesker endres og dobbeltlivet som andre har, eks: Bastian som hadde en fosterfamilie i Bærum og familie i Oslo. Hans drap på den 2år gamle stesønnen.
Ja, her er det mye tøft,som går over min forstand. Men, Batti er nå dømt og sitter i fengsel i Norge. 

Åsne Seierstad er fantastisk flink og ryddig. Hun har skaffet seg et stort kildemateriale og legger dette frem på en spennende og fin måte. Mye av kildematerialet bygger på intervjuer og hva som ligger på nette av logger, hjemmesider osv. Hun forklarer veldig godt så mye om situasjonen politisk, religiøst og historisk.

Jeg blir faktisk gansk engstelig når jeg hører at det er 30 000 gravide kvinner i Kalifatet til IS. De skal gå den harde skole, der gutta skal bli Løveunger og lærer halshugging osv. Perlene, jentene som taes frem når det er bruk for dem og helst er gift ved 16 års alder. Hvordan kan folk bli og tenke slik??
Jeg har lært utrolig mye av denne boka, som er nyttig for å vite og ikke minst skjønne.
Nei, jeg skjønner ikke alt, men det får være.

Jeg er veldig spent på hvordan det går med jentene, ingen har hørt noe fra dem siden sept og det skjer mye der for tiden.

En bok alle bør les! 
En viktig bok!
Fantastisk bra lest av Ane Dahl Torp.

Se samtale om boka som Åsne har i Stavanger

BOKA FIKK BRAGEPRISEN 2016, saksprosa

Produsert av: LBF    Lytte-eksemplar fra  LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 28.10.2016
Spilletid: 15:19:0
ISBN Lydfil: 9788242163783
Målform: Bokmål
Sjanger: Samfunn og historie

Sukk: Ang å være kontaktlærer for en kl på VG skole er en voldsom stor jobb med mange utfordringer:
 Jeg er litt sjokkert over skolen, hvor blinde de var og tilrette la for gym undervisning, hvordan Ajan kunne svare for seg, ang bruk av tildekningen osv. kan man si i ettertid. De fokuserte bare på tvangsgifting?
Veldig lett å se i ettertid, men det er ikke alt vi som lærere klare, makter eller vil gå inn i. For de som ikke vet hvor mye mer ansvar det har blitt å være kontaktlærer de siste årene, så har oppgavene virkelig vokst og det er enorme mengder og krav vi skal løse. Jeg jobber 100% st. i vg. skole og er kontaktlærer selv
"Hjelp, jeg vil undervise" er mitt slagord mange ganger.
Jeg må bare si det å være kontaktlærer er 5 prosent av min jobb. Noen år går dette bra,andre ganger jobber man seg i hjel!  Med tlf til alle tider på døgnet(særlig fredag kveld), krav om dokumentasjon, oppfølging- samtaler, veiledning, psykiske problemer, rus, konflikter osv. Dessuten er det ikke en jobb man kan si opp, men er pålagt. Jeg har prøvd å slippe, nektet, men det går ikke. Har prøvd det!......
Så alle de der ute som har så store forventninger burde heler takke oss lærer for hva vi  bruker fritiden vår på, utrolig mye jobb som burde være foreldrene sin jobb! 


Andre som har lest boka Artemisias ,Åslaug/MedBokogPalett og sikkert mange flere  

Noen kiqab kledde kvinner, bildet har jeg tatt i Istanbul

Dahl Kjell Ola "Kureren"

En krim-roman fra meg, det er sjelden!

Denne gangen var det coveret og det som sto bakpå som inspirerte meg til å ta med meg denne hjem fra biblioteket, for det var mer historien jeg var interessert i og dette er en bok i grenseland mellom historisk fortelling fra krigen og en krimroman.

Handlingen starter i 1942, da Ester ser sin far bli arrestert. De var en jødisk familie og faren ble anholde i sin urmakerbutikk på kirkeristen, Oslo. Ester vet ikke helt hvor hun skal gjøre av seg etter dette, for hjem kan hun ikke dra. Hun drar til Åse ei barndomsvenninne og overnatter der. Åse har et spebarn og bor sammen med barnefaren Gerhard. De krangler og er uenige i noe hele kvelden, men  Ester får ikke tak hva de krangler om. Ester velger å flykte til Sverige da hun er nær ved å bli tatt, da hun skal overlevere en koffert med aviser på Valkyrien stasjon,.Oy!, det var like før!

Åse blir funnet drept naken i leiligheten og Gerhard, motstandsmannen må stikker  til Sverige, for han føler at han er skyldig. Der møter Ester og Gerhard igjen, han drikker som en svamp og er ute av seg, men klarer å holde seg på skjulestedet. Han isenesetter en brann hvor han vistnok omkommer i -43. Men, i 1967, som er 25 år etter at han forsvant dukker han opp igjen i Oslo. Han vil treffe igjen sin datter. Hva driver han med på kirkegården på natterstid?......spennende! 

Datteren er adoptert bort til Åse sin gamle venne Roar og kona Grete. Noe Gerhard misliker veldig, for han vil at Roar skal være den som tok livet av Åse, for han er sjalu på han. Sverre, er en mann som har en finger med i alt og han blir truet på livet av Gerhard. Hvardan har det seg at Åse og Gerhards datter har på seg armbåndet som har tilhørt Ester sin foreldre?.......les og finn ut av det selv.

 Her er det mange krigsmareritter, ungsdoms møter og skildringer fra dengang under krigen og 1967 tiden er også veldig flott beskrevet. Fortidens handlinger, reaksjoner og syn blir krimdelen sin fremdriften i fortellingen. Spennende og flott komponert historie, med god link til hva som skjedde.

....

Ester som var kurer under krigen har bodd mange år i Israel og vært tilknyttet etterretningstjenesten etter krigens slutt. Hun får brukt for sin list og sitt nettverk her, ......mer røper jeg ikke

Rent historisk er den godt bygd opp synes jeg, med den skiftende fortellingen mellom 1942 og 1967 er det veldig spennende. Veldig bra tidsmessige skildringer og flotte beskrivelser av Oslo. Jeg har lest så mage bøker fra denne perioden i de siste årene, så nå har jeg den litt under huden. Mange fascinerende scener og fine reportasjesituasjoner både fra Oslo og Stockholm, den blir ikke kjedelig på noen tidspunkt

Litt morsomt at Ester bor i krysset Eckebergsgate, Thomas Heftyes gate for der bodde jeg faktisk i 1974- 75, min første hybel. 

Absolutt en morsom bok som har veldig gode referanser til alt hva som skjedde under krigen og dette er flettet inn på en flott måte. Det skjer masse spennende i boka!

Anbefaler også denne til de som ikke er glad i krim, for rammen og historien er så bra!

Lest av Kirsti Grundvig som leser litt sakte syns jeg.

Spilletid er 11timer og 5min

Utgitt på Lydbokforlaget i 2015

HURRA! 

BRAGEPRISEN FOR 2015 gikk til denne boka.

"En historisk krim av høy kvalitet"; sier juryen!

GRATULERER!

Februar 2016: Riverton Prisen gikk til denne boka

Gratulerer!