Ginzburg, Natalia "Familie Leksikon"

Her ramler man rett inn i en Italiensk familie, som handler om uenighet, kaos, politikk og trofasthet

Dette er en biografisk fortelling, hvor forfatteren selv Natalia Ginzburg forteller om oppveksten sin og diverse hendelser fra oppveksten i Torino, Italia. Hun vokste opp med fire søsken og to svært ulike foreldre. Hun var det yngste barnet i familien.  

Faren, Guiseppe er en slags høvding og bestemmer nesten alt i familien. Han er egentlig imot alle forandringer, f.eks. når barna har bestemt seg for å gifte seg med sin utkårede, sier faren alltid nei, nei. Han er bråsint, negativ til det meste bortsett fra å gå i fjellet på utmattende lange turer, om sommeren på beina og om vinteren på ski. Han har til og med vært og gått på ski i Norge.  

Moren Lidia er en litt lat husmor, men positiv og optimistisk til og om det meste, bortsett fra mannes fjellturer. Hun elsker å fylle hjemmet og livet sitt med venner, barn, barnebarn, bøker og hverdagslivet. Hun og mannen er stadige uenige og diskusjonene er som en klisje, over italiensk oppførsel.   

Alberto, broren han den umulige gutten som fant på mye tull som liten, klarte artium og tok etter hvert medisin studie. Faren aksepterte aldri at sønnen ble lege, han passet ikke til det, mente faren. 

Broren Mario, var imot Mussolini og spredde illegale anti-fascistiske blader. Han ble stoppet ved grensa til Sveits, men han kastet han seg i elva og ble plukket opp av grensevaktene i Sveits. Der ble det fengsel et par år. Faren måtte også i fengsel, en kort periode, det skrøt han av seinere. Mario bosatte seg i Frankrike og elsket Paris. Han lengtet aldri tilbake til Italia, noe foreldrene ikke forsto.

Natalia forfatteren giftet seg fikk to barn, også ble mannen hennes fengslet. Hun hadde alltid vært morens yndling, så hun og barna flytte hjem til henne. Moren omtalte hennes barn som mine barn. Søsteren Paola, som bodde i Firenze ble skikkelig forbanna på moren og sa: "Det er ikke dine barn, men dine barnebarn slik du er bestemor til mine barn også". Natalia jobbet i mange år i et forlag, hun giftet seg på nytt og tok med barna og flyttet til Roma. 

Jeg fikk så lyst til å lese denne boka, da jeg lyttet til Per Petterson sin fantastiske bok  "Mitt Abrusso" i november. Han forgudet nesten denne boka, men for meg ble det alt for mange navn og holde orden på. Selv om det var mange morsomme historier, og hvordan faren kalt nesten alle folk for "dumme esler" om de ikke tenkte å gjorde som han. 

Det ble veldig mye navn og historier som det ofte blir i alle storfamilier, handlingen varte over mange år og noen ganger var historiene veldig utdypet. Andre ganger svært korte, og avhugde med at det endte godt eller dårlig. 

Jeg havner nok mer på terningkast 4. Kanskje hadde jeg for høye forventninger til boka???

Utgitt på Oktober forlag, 2021, skjønnlitteratur, 268 sider, fra Biblioteket

"Forsøk på å være lykkelig" av Lorenzo Marone

Cesare er en litt surmuler og misfornøyd mann, men livet kan snu ... 

Dette er en underholdene roman som minner meg mye om - en mann ved navn Ove. Som jeg så på teater for noen år siden. Denne historien utspiller seg i Napoli, Italia. 

Vi blir kjent med Cesare, han er 77 år, enkemann, etter at kona døde for fem år siden. Han har en sønn, Dante som han skjønner er homofil, men som aldri har fortalt det til han. Datteren Sveva er advokat, gift og har sønnen Federico. Cesare bor i et leilighetskompleks og der flytter det inn noen ny nabo, hvem er nå det? 

Han blir kjent med henne, Emma etter hvert og vi skjønner at hun ikke har noe godt ekteskap, der er det noe som ikke stemmer.... Jeg ser for meg et skikkelig italiensk hus, med mange leiligheter og folk som er veldig forskjellige. Noen av de blir vi kjent meg som er Cesares venner og bekjente, de er en brokete forsamling av nysgjerrige eldre personer.

 Livet er ikke som det engang var, alt har blitt litt mer komplisert. Han tar den blå tabletten og drar til sin hemmelige elskerinne, Rosanna. Han takler livet med masse sarkasme, ironi og forteller stadig vekk om alle sine jobber, men egentlig har han jobbet som regnskapsfører og lurer folk til å tro han er en annen. Han er rappkjefta og slu.

Han har et anstrengt forhold til datteren sin, hun prøver hele tiden og få han mer sosialiser, men han sier han trives best alene. En dag han og Rosanna skal ut å spise går de forbi kontorbygningen til datteren, hmm..., der skjer det noe som ikke er helt etter oppskriften. Datteren blir konfrontert og juger til faren, rett opp i ansiktet. 

 Den unge Emma, naboen er i trøbbel og hun kommer inn til Cesare og de blir gode venner. Naboene vil anmelde Emmas mann, men det tørr ikke Emma. Dette åpner øynene til Cesare, da det blir virkelig ille. Han og naboene vil kjempe for Emma. 

Cesare blir invitert til sammenkomst og får møte Dantes kjæreste. Seinere tar han med seg sin hemmelige Rosanna til familieselskap, noe som utløser mye og nye samtaler i familien. 

Det går ille men Emma, men Cesare kommer over det og har begynner å se livet fra en annen synsvinkel og gleden over å leve. Dette  blir en viktig agenda for han, å vise kjærlighet og omtanke for de som betyr noe for han.

 En morsom, lett ferielektyre eller underholdningsroman, om mannen som har et glimt i øyet, tross alt. Han har masse livsvisdom, og ser med skråblikk på livet. En bok man stadig vekk må smile og le over.  

Lest av Axel Aubert, i Storytel, spilletid 7 timer. Italiensk, utgitt 2016 på Norsk.

Michela Murgia "Når tiden er inne"

 Boka er en fortelling fra Sardinia på 1950 tallet.

Den handler om den 6 år gamle Maria som måtte flytter fra sin mor og sine tre søstre. De var fattige, og når faren hennes dør blir de enda mer fattigdom i det lille hjemmet. Den eldre kvinnen Tzia Bonaria Urrai, ser problemet med fjerdebarnet og ber om å få ta seg av Maria. Hun kaller det sjelebarn, det å være fostermor det var en fin betegnelse.  

Sjelbarn er hva de kalles, barn som blir født to ganger, av en kvinnes fattigdom og av en annen kvinnes ufruktbarhet. Ved sin andre fødsel ble Maria en sen velsignelse for Tzia Bonaria.

Tzia er barnløs, syerske, gammel og enke, uten at hun ble gift, fordi mannen døde før de rakk bryllup.

Men hun er noe annet også....

Hos henne fikk Maria en seng som bare var hennes, hun ble sett og fikk god behandling hos Tzia og følte seg betydningsfull. 

Tzia og Maria ble det store samtaleemne i Soreni, ingen skjønte hvorfor den eldre kvinnen ville ta til seg Maria.

Maria, ble boende hos Tzia i 13 år, men kalte henne ikke mor, mødre er noe annet, mente hun.  Maria knytter seg til Tzia som var en klok og snill fostermor. Maria hjalp sin biologiske mor og besøkte henne av og til, men Tzia ble hennes viktigste støtte i livet. 

Lærerinnen Luciana var også en som så og oppmuntret Maria og støttet henne. Folk på Sardinia har tydelig vis en annen dialekt/språk og det var ikke så mange som var interessert i å lære seg Italiensk, men det fikk læreren overtalt henne til. Hun ble seinere et viktig bindeledd da Maria oppdaget at Tzia bedrev noe på natten. Maria vil vite sannheten og vil ikke bo hos Tzia mer.

Tzia var en Accabadora "Hun som fullfører", det er en helt spesiell rolle på Sardinia. Dette var veldig spesielt synes jeg, men kan skjønne den eller jeg er åpen for hva hun bedrev. Jeg røper ikke alt.

Maria får seg jobb som barnepike for en gutt og ei jente på fastlandet, i Torino. De bor i en herskapelig leilighet og de får ikke gå ut alene. Her får Maria god kontakt med jenta, men gutten er svært forknytt. Etter hvert er det som om Maria våkner og skjønner mer av hva hun har i seg, når hun endelig klarer å få kontakt med gutten som har traumer etter en opplevelse. Hun vokser i rollen, men en dag får hun et brev om at hun må komme hjem....

Romanen er vakkert skrevet, lettlest og fengende, historisk morsom med en del opplysninger om oppveksten på 50 tallet. Eks: lite skolegang, det var vanlig at jentene sluttet på skolen ved 13års alder, de skulle jo bare bli husmødre?

Den skildrer Maria, fosterbarnet på en fin måte og jeg ble glad i henne, hun hadde så mange fine sider, med omtenksomhet for andre og så når folk hadde det vondt.

Man kommer nok ikke utenom en kjærlighetshistorie, den er også flettet inn, på en følsom fin måte.

En bok som tar opp tematikken om aktiv dødshjelp, om livet og kjærligheten. Sardinia på 50 tallet er godt beskrevet, poetisk og teksten formidler gode stemningsbilder.

En bra, litt annerledes bok!

Utgitt på Pax, 2018

Utgitt på Italiens 2009

208 sider
Leseeksemplar

Andre som har omtalt boka: Beathesbokhjerte,

Ferrante, Elena "Kvelande kjærleik"

Hvem var egentlig Amalia, min mor?

Amalia. 63 år har blitt funnet druknet den 23. mai på min fødselsdag, sier jeg i boka. Det er Delia som hennes eldste datter på 45 år, hun bor i Roma. Mor bodde i min barndomsby Napoli og alle lurte på om far var i begravelsen. Jeg så han helt bakerst, da jeg bar kisten med mor. Han ville ikke gjøre seg synlig for meg og mine to søstre. Det var jeg og onkel Filippo, mors bror som ordnet alt rundt begravelsen, vi hadde ingen samling etter på for jeg har nesten ikke kontakt med søstrene mine, sier hun.

Delia drar hjem til morens leilighet i 4 etg. hun kjører alltid først opp i 6 etg., slik hun gjorde som barn. Det var mitt tilfluktsted når jeg vokste opp, sier hun. Hun hentet nøkkelen til leiligheten hos nabo kona og hun kan fortelle om en mann moren ofte hadde på besøk. En høy flott og svært presentabel eldre mann, da var moren din alltid så glad! sier nabokona.

Hun ser seg rundt i leiligheten til moren og finner en søppelsekk med alt det gamle undertøyet til moren, det var helt utslitt. Når Amalia ble funnet hadde hun bare på seg en eksklusiv ny BH.

Sent på kvelden ringer tlf. det er Caserta, sier han. Han vil gjerne hente noe hos henne og det er posen med undertøy...

Dagen etter drar hun til onkel Filippo for hun vil vite hvem Caserta er. Da, får vi høre om at de har alltid kjent hverandre og vært bitre fiender. Det er et sjokk for Delia å komme hjem til Napoli og se alle de gamle stridigheter er som i gamle dager, da hun vokste opp. Ingen ting er glemt mellom familien og uvennene.

Delia har vokst opp i et hjem hvor faren har prøvd å ha stålkontroll over sin vakre kone, han har vært en voldelig og sjalusi ektemann. Dette preget hele familien og de var aldri trygge for at faren skulle slå moren eller em.  Faren og Caserta var på en måte kompanjonger. Faren levde av å malte sigøyner kvinner som Caserta formidlet. 

Ferrante er fantastisk til å formidle og beskrive alle lyder, støy, øyenkast, bevegelser og stress. Jeg lever meg så inn i boka at man glemmer tid og sted. 

I denne boka utspiller det seg mange fantastiske historier og barndomsminnene til Delia blander seg med nåtid på en fengende og flott måte. Hun treffer igjen mange folk fra barndommen og opplever dem slik de har blitt nå. Flotte bilder av moren, der hun omfavner sine kunder med målebånd og forvandler det til papirmønster som hun klipper ut og sydde til de lekreste kreasjoner. Selv snur og vender moren på sin gamle blå drakt som blir en viktig symbolrekvisitt i boka. Dette blir en viktig del for Delia da hun vil rekonstruere morens siste dager. 

Mer om innholdet sier jeg ikke.  Les den, den er fengende som alle hennes andre bøker og jeg synes de er topp. Jeg leste et sted at hun sammenlignes med Sigrid Undset og i denne boka hadde jeg det i bakhodet og hun er fantastisk på å tolke alle sansene vi bruker, slik Undset var.

Fantastisk bra!

Utgitt på italiensk 1999

Av Samlaget i 2018, 171 sider

Oversatt av Kristin Sørsdal

Lånt på biblioteket
Andre som har lest boka: Rose-Marie,  Reading Randi, Min bok og maleblogg,

Ferrante Elena "Den dunkle dottera"

Så er jeg hjemme igjen etter to uker på rundtur i Marokko. Bilder kommer!
Jeg fikk lest en del bøker underveis, så her er den første. En fantastisk fin bok!

Leda, 47 bor i Firenze. Hun er alene etter at hennes to voksne døtre på 22 og 24 år har flyttet til Toronto i Canada, til faren sin. Leda jobber på universitetet i Firenze og har i ferien sin leid seg inn et sted på sørkysten av Italia, der skal hun slappe av og forberede seg i neste års studenter og deres pensum.

Hun går til stranda hver dag for å sole seg og koble av, hun er opptatt av utsende sitt og ser bra ut, mener hun selv. På stranda er det en støyende Napolitansk stor-familie som tar all hennes oppmerksomhet. 

Leda sitter bare og følger med på den vakre unge moren Nina på ca. 20 år og hennes datter Elena på rundt 3-4 år og hva de foretar seg. Hun sitter og beundrer det gode forholdet de har og tenker tilbake på sitt forhold til døtrene sine.

Nina, er så rolig og tålmodig der hun leker med Elena og dukken hennes. Hun er gift med en liten tykk mann, som dukker opp i helgene. Søsteren hans Rosario er høygravid og støyende, hun kommer med kake til Leda og vil integrere henne, noe hun ikke vil.

Elena forsvinner og himmel og jord settes i sving for å finne henne og det gjør de etter hvert. Dukken hennes finner de ikke, men det gjør Leda og tar den med seg hjem. Noe hun angrer på og vil kjøpe klær til den, men det blir mange forviklinger. 

Gino er badevakten på stedet, han er en ung hyggelig gutt som sikkert døtrene hennes hadde likt. Gino og Leda spiser middag sammen og han sier at Signora Rosario er vondskapsfull, så hold avstand. Leda tar Gino og Nina på fersken når de kliner.....

Leda begynner å minnes sin barns oppvekst. Hennes datter Bianca, som ikke ville gå i barnehagen og hvor  tålmodig hun var når vi hadde hula under kjøkkenbordet. Hun klarte ikke å studere samtidig som hun var mor og var ulykkelig over sin egen tilstand. Bedre ble det ikke når Marta ble født, hun lekte med dem uten innlevelse og glede.

Leda føler hun er den mislykka mora som dro fra sine døtre når de var små. Hun var borte i tre år og studerte og hadde andre elskere. Noe ble ødelagt i forholdet til barna etter dette. 

Bianca som ble den usympatiske, egoistiske, trassige ungjenta som alle likte, bare ikke hun. Marta som var den skjøre datteren som stengte seg inne etter episoden hvor hun ba venninnen vaske gulvet, der hun hadde sølt. 

Hun minnes hun var for ung, bare 20 år når hun fikk sin første datter, for ung. 

Tenk alt kunne vært annerledes. 

Valgene hennes, konsekvensene av det  og de to vakre døtrene.

En vakker roman som griper en.  

Romanen handler om å se seg tilbake på hva man gjorde og hennes merkelige valg angående familien på stranda.

Spennende og veldig godt skrevet.

Utgitt på samlaget i 2017,
Originaltittel: La figlia oscura fra 2006
Oversatt av Kristin Sørsdal
Boka har 151 sider, nynorsk
Lånt på biblioteket.

Ferrante Elena "Svikne dagar"

Hva skjer når din elskede mann forlater deg!

Olga, 38 år opplever at mannen hennes Mario går fra henne etter 15 års ekteskap. Sammen har de barna Janis på 10 år og Ilaria på 7år og sjæferhunden Otto. De bor i Torino, han er ingeniør og hun hjemmeværende kone.
Tilsynelatende et velkjent drama, men sjelden har jeg opplevd en så heftig fortelling. Dette er en smertefull og sterk roman, man som lydbok ikke klarer å stoppe. Den er så sterk, usentimental, rå og direkte at dent skremmer en.

Olga opplever at mannen stille sier at han vil gå fra henne en dag i april. Det har han sagt før og hver gang kommet han tilbake etter en stund og livet har gått videre. Hun har selvdisiplin og er vennlig mot han, for vanlig vis har de en god kommunikasjon seg i mellom. Denne gangen tar han ikke farvel med ungene eller tar ikke med seg noen av sine personlige eiendeler. Han kommer inn om og er sammen med ungene på ettermiddagen for så å gå igjen.

Den dagen han innrømmer at han har møtt en annen kvinne, kommer bruddet......Sakte begynner Olga og endrer seg. Hun ringer rundt og prøver å finne ut av hvem han har truffet. Hun bryter med alle vennene, for de er ikke forundret over at han bare gikk. 
  
For en stund tilbake ønsket hun å tjene egne penger og fikk seg jobb. Mario mente det var helt unødvendig, han ville at hun skulle skrive, hennes første bok fikk jo så fine anmeldelser så hun sier opp jobben i forlaget for å skrive. 
Olga har fulgt Mario hele vegen, til den han har blitt. Støttet han i utdanninga og dyttet han frem og støttet han i alt, siden hun giftet seg med han da hun var 22 år gammel. De flyttet rund om i verden for at han skulle få den stillingen som ingeniør han ønsket og hun lærte språk.

Historien om nabokvinnen fra hennes hjemby Napoli, kommer opp i minnet hennes. Hun var en lykkelig dame med tre barn, men da mannen hennes dro med en annen endret hennes live seg totalt, hun falt sammen. Kvinna mista alt, denne Pavarella. Dette blir som et monster for Olga, en slik parallell historie skulle ikke hun oppleve. Hun minnes moren som gjorde narr av denne kvinnen som ikke klarte å holde på mannen sin.

Allerede etter en mnd. etter bruddet ender Olga seg, hun slutter å stelle seg og blir rå i språket og forbanna. Hun finner ikke ut hvem den nye kvinnen er. Språket blir vulgært og hun får desperate tanker om hvem og hvordan han driver og har sex med, hvem knuller han nå?
Hun er i ferd med å miste seg selv, ansvaret blir voldsomt og fantasiene om Mario blir helt maniske.

Hun skilder livet som alenemor, hvorfor har de hunden Otto? Det er barna sin hund, men det er Mario som har gått turer og oppdradd den. Nå må hun følge den helvetes hunden ut på kveldsturer og får kjeft av naboene som klager over all hunde-bæsjen, og den dagen naboen, musikeren Carano tråkker i en blir hun forbanna. 
Alt det praktiske ved å bli alene. Innkjøp, betale regninger, lage mat osv. Hun må prøver å skrive....Hun måtte reagere, men hvordan....

Hun blir frustrert over alt og redd for seg selv, hvordan hun reagerer. Hun ser Mario med den nye kvinna hans inn i en gullsmedbutikk. Det var Carla, 20 år som var kjæresten. Hun hadde hennes ørepynt på. Hun fikk et svart driv etter å ødelegge. I nesten fem år har han bedradd henne. Han hadde løyet i alt for mange år. Hun angriper han og han faller inn i vinduet, kaos? 

Hun blir etterhvert invadert av skyld og en varm august dag topper det seg for henne. Olga får skyld følelse over alt som har skjedd, sjalusi, raseriet, selvforakten, forbannelsen, håpløsheten, lengselen og smerten, hun føler seg misbrukt som kvinne og frustrert over sitt moderskap.
Invasjonen er ikke bare på det psykiske, men også fysisk ved at først ei firfisle så insekter maur inntar leiligheten i femte etg. 


Hun finner førerkortet til naboen musikeren Aldo Carano, 53 år. Går ned til han med førerkortet og ei flaske vin, for han har bursdag denne dag. Et trivelig rot i leiligheten. 
Hun forteller om hvor dårlig hun kjente mannen sin og det var han som ville ha Otto, schæferen, den snille og dumme hunden. Aldo er en god mann og er en god lytter, men ikke tunga hans.......

Lørdag 4. august, våkner hun og alt er i ferd med å gå i grus. Datteren kommer og sier at Janis er syk og Otto er så rar. Olga er i ferd med å gå psykisk til grunne..... 
Jeg røper ikke mer. 
Her blir det så energisk at jeg klarte ikke å stoppe og høre på lydboka.

Denne er en meget sterk roman, en brutal fortelling om en familie i oppløsning, sjalusi, kvinnekamp, død, sladder, selvoppholdelsesdrift, oppdragelse, forbilde, mistenksomhet, psykiske, drømmer, akseptere andre menneskers godvilje osv.....Men, gjort på en meget elegant måte.

Denne romanen er bare helt fantastisk skrevet. Komposisjonen og hendelsene tar pusten fra en, den er så stram og holder deg i sin makt. Ordbruken og alle metaforene og de små historier som utspiller seg hele tiden, du må holde pusten for å høre hva som skjer. Det er et driv i denne romanen, en puls jeg sjelden har opplevd så sterk. Italienerne har nok litt skarpere kanter, enn oss nordboere.

Enn bok jeg virkelig ANBEFALER!

Gjertrud Jynge leser fantastisk bra. Hennes nordlandsdialekt passer veldig godt. Silje Breivik leste de fire bøkene om Napoli-kvartetten. Ved å la Gjertrud Jynge lese inn denne boka, kutter man ut forbindelsen og tankene til de foregående bøkene fra Napoli, bra trekk!

Lytte eksemplar fra  Lydbokforlaget

Produsert av: LBF          
Først utgitt: 08.02.2017
Originaltittel: I giorni dell'abbandono, utkom på Italiens  2002
Spilletid: 07:00:17
ISBN Lydfil: 9788242164421
Målform: Nynorsk
Oversetter: Kristin Sørsdal

Ferrante Elena "Dei som flyktar og dei som blir"

Et imponerende tidsbilde av 60-70 årene i Italia!

Napoli i 1960-70 årene med klassekamp, kvinnekamp, faschistene, fattigdommen og streben etter det ful kommene og vennskap

Det er historien om to jenter Lila og Elena, de vokser opp i fattigstrøket i Napoli i første boka. Den heter "Mi brillante venninne".
Den andre er ungdomstid, kjærlighet og ekteskap, den heter "Historia om det nye namnet".

Og nå har vi altså kommet til bok tre i serien, og livet deres følges kronologisk i tid. Lila og Elena som er født i 1944 er i  slutten av boka blitt voksene damer på noen og 30 år. I denne boka skildres livet i Firenze og Napoli i 1960-70 årene med klassekamp, kvinnekamp, fascisme, fattigdommen og streben etter den  fulkommene kjærligheten og lykken i livet. Men, boka åpner svært dramatisk, som er en fint frem peke på hvilken tidsskille og utvikling Italia er inne i, før vi kastes tilbake til 1960-70 tallet der resten av handlingen er fortalt fra.

Elena har gått på underversitete i Pisa gratis og der har hun truffet sin medstudent  Pietro Airota og forlovet seg med han. Pietro kommer fra velstående familie, hvor faren hans er en berømt professor i gresk litteratur og moren, Adele som har et bredt kontaktnett. Dette åpner mange dører for Elena og hun får god kontakt med Adele og forteller at hun skriver.

Debutromanen til Elena blir en braksuksess og hun får flotte avisoppslag i landets aviser og reiser rundt og promoterer boka. Romanen blir oversatt til mange språk, men blir ingen storselger  Det er handlingen fra en seksuell hendelse på en strand som er den oppsiktsvekkende handlingen for Italienske lesere. Avisen i Roma  skriver "Kvinner er i ferd med å miste alle hemninger, det er nok å lese den obskjønne romanen til Elena Greco for å skjønne det". Dette gir vann på mølla og alle leser boka, men Lila vil ikke si noe  om den.
Historien handler naturligvis om Elena som blir forfatter, alle kravene som settes mot henne for å skrive bok nr to og de voldsomme omveltningemne i Italia.

Elena skal gifte seg og Pietro kommer til Napoli for å be om hennes hånd.  Hans fremtidige svigerforeldre, som har levd under helt andre sosiale forhold er skeptiske  til Pietro, det er herlige sceneskildringer av morens forakt og farens sosial forlegenhet ovenfor han og barna som kniser. Men, moren kapitulerer alle sine fordommer mot Pietro og ser opp til han som kan så mye om hennes Napoli, han imponerer henne.

Elena gifter seg og de får to barn. En dag den 9. mars 1976, sier Pietro at han skal ta med  hjem en kollega/bekjent han har truffet, dette er som et sjokk for Elena som kjenner han godt og dette endrer livet hennes totalt....... mer røper jeg ikke.
Så nå ser jeg frem til siste boka kommer og jeg gleder meg til den allerede.... så spennende!

Lila har gått fra mannen Stefano og bor sammen med Enzo og de har blitt opptatt av politikk og folks rettigheter i samfunnet. Mafiaen herjer og det ender med politisk terror og vold, både kommunisme, fascisme  og den feministiske oppvåkningen av kvinnekampen er sterk. Lila og Enzo er politisk opptatt av dette og engasjere seg voldsomt. Men, man vet aldri hvor man har Lila for hun skifter meninger og sier mye. Vi hører mye om henne og vennene i Napoli hvordan det går med de og hvor de står politisk.

Lila og Enso klatrer sosialt, ved at begge får jobb på IBM og leilighet, men hvorfor må Elena passe sønnen til Lila over lengre perioder? Hva er hun egentlig involvert i?
Både Lila og Elena roter seg inn i Mafiaens nett og det er så mye spennende som skjer...Kan ikke si mer...
Denne boka dekker så utrolig mye. Fra elskov, til oppvask og småbarnsslit til politikk, med link til Bader Mainhof og drap og Italiens amor på det mest eksteme... ...

Jeg blir helt hekta og ganske kjedelig å være sammen med under lyttingen til denne lydboka, for jeg lever meg helt inn i storryen og er "liksom" i Italia.
Anbefales på det varmeste, dette er kulturhistorie fra Italia, fengende og utrolig bra!

Lest fantastisk nydelig av Silje Breivik, på nynorsk. Hun leser så utrolig bra, rolig, tydelig og vakker dialekt!

Takk for lytteeksemplar fra Lydbokforlaget

Først utgitt: 08.03.2016
Originaltittel: Storia di chi fugge e di chi resta
Spilletid: 15:20:37
Antall CDer: 12
ISBN CD: 9788242171993
ISBN Lydfil: 9788242163363
Målform: Nynorsk
Oversetter: Kristin Sørsdal
Sjanger: Roman

Hør interjuet med Kristin Sørdal, oversetteren av bøkene:
http://www.nrk.no/kultur/xl/i-elena-ferrantes-fotspor-i-napoli-1.12817578

Andre som har lest boka er Tine
Dette er den tredje boka i Napoli-kvartetten, de to andre bøkene finner du Her.