Lindgren Astrid "Brødrene Løvehjerte"

En skikkelig spennende eventyrbok!

Siden jeg jobber med tematikken Astrid Lindgren er Brødrene Løvehjerte en bok jeg måtte repetere. Særlig etter at Astrid skrev i biografien at hun strevet så med slutten på den boka. 

Karl og Jonatan Løve bor sammen med moren sin som er sydame. Far dro når Karl var to år og ingen har sett han etter det. Karl er mye syk og ligger i sengen sin på kjøkkenet, hvor også storebror Jonatan sover i sin seng. De ligger og snakker sammen om kveldene, mens mor er på stua der hun syr og sover.

Karl har hørt at de snakker om at han kommer til å dø, om kvelden spør han Jonatan og han sier at han har hørt det, men vi skal alle til Nangijala og da møtes vi igjen, så det er ikke så farlig, sier Jonatan.

En dag guttene alene hjemme og Jonatan må redde seg selv og broren ut av det brennende huset, Jonatan dør. Karl dør også etter en lang periode med savn.

Jonatan gjenforenes med Karl eller Kavring som han kaller lillebroren i landet Nangijala, der det enda er leirbålets og eventyrets tid som hersker. De møtes i Ryttergården i Nagijala. Derfra går de til Kirsebærdalen, et vakkert sted. Til huset deres med navneskiltet "Brødrene Løvehjerte". (Et navn lærerinnen til Jonathan kalte han etter hans heltemot, som reddet Karl)

De har mer enn bare et hus, hver sin hest og tre kaniner har de også. Nå skal de leve det lykkelige liv. Karl føler seg helt normal, kroppen fungerer som alle andres, han kan ri, svømme og løpe som alle andre. Det er lykke og herlig.

Dødsriket Nangijala har to grønne daler, med stor idyll i den ene dalen, Kirsebærdalen i motsetning til den sorte tunge Klungerdalen, der menneskene lider nød under Tengil som er en tyrann, ingen slipper ut av Klungerdalen har de først kommet dit. Det finnes altså ondskap i dette paradiset?

Nesten alle hendelsene i boka bygger på to kontraster. Jonatan er sterk, vakker og flink, mens Karl- Kavring er/har vært en litt redd gutt, pysete gutt og med skeive bein.

I Nangijala har de blitt likemenn og blir betraktet kun som brødre.

De tar opp striden mot den onde ridderen Tengil og dragen Katla, en slags drømmeverden. Etter at Jonathan dro til Klungerdalen på et oppdrag dit og ikke kommer hjem drar Karl etter.

Lang spennende historie om hans ferd. Hvem var forræderen, var det Josi som fikk Katlamerket, eller er det Hubert.... spennende!

100 mann leter etter Jonatan, og vi er i eventyrverden så Karl finner broren hos (liksom) bestefar Mathis, i Klungerdalen. Ha er en snill mann, en hjelper på vegen.

For å komme seg ut må de må de kjempe med Tengil som har Katla, dragen som kaster farlige flammer, da blir Jonathan skadet og de tar begge skrittet ut i den nye verden.

Boka avsluttes med "Å, Nangilima! Ja, Jonatan, jeg ser lyset!"

Der avsluttes boka om de modige Brødrene Løvehjerte.

Astrid Lindgren har her skrevet en bok i en skikkelig eventyrverden og oppdiktet skummelt landskap, som er fjern fra oss, men hele fortellingen er innenfor en sterk fortellertradisjon som vi kjenner.

Hun bruker ulike kjente begreper man kan kalle oppdragelse, om hvor viktig samhold, vennskap, angsten for å bli alene eller angsten om å bli forlatt hos barn og unge er sentrale momenter.

Astrid Lindgren skrev mye i sin biografi om hvor vanskelig hun synes avslutningen på boka var, hun skrev den om igjen og om igjen mange ganger. Jeg synes den ble veldig bra og jeg husker barna mine skjønte hva hun mente, de elsket filmen som kom etterhvert. 

Det ble en del kritiske røster rundt denne boka og særlig rettet mot slutten, det ignorerte Astrid i avisene og sa den var bra!

Veldig bra og glad jeg fikk lest den på nytt!

Bok er min bokklubb-bok fra 1997, 171 sider

Boka utkom i 1973, på norsk 1974

Jeg fant halvveis i min lesning lydboka, lest av Svein Tindberg. 

Han leste den fantastisk bra. på Storytel 5t 39 min.

Aisato, Lisa "Snokeboka"

Dette er en helt spesiell og morsom billedbok!

Underteksten til Snokeboka er «En forbløffende ballade om alt det folk kan skjule bak en kjedelig fasade» Fantastisk morsomt konsept!Jeg som voksen har virkelig storkost meg med å kikke på bildene og lese tekstene. Jeg har bladd igjennom mange ganger og ser noe nytt hver eneste gang.  

Ta en titt i snokeboka så treffer du 16 mennesker som er helt annerledes enn det du trodde. De ser så kjedelige ut der i heisen, men det er helt annerledes hjemme hos dem. Hvor de kan være seg selv og gjøre hva de vil, og det gjør de!

Det er flua som er fortelleren og den suser inn i heisen og blir med disse 16 menneskene oppover og følger dem hjem. Flua finner raskt ut hvem de egentlig er, bak fasaden de egentlig prøver å fremstå som. Vi har så lett for å dømme folk etter utseende, men stemmer det?

Vi voksene er ekstra flinke til å overføre våre fordommer om andre mennesker om stil, trender, kjønnstilhørighet, hudfarge, kroppsholdninger, hva de gamle foretar seg og hvordan de ser ut.

Eller er man bare veldig forelsket og gjør hva man kan får å få sin kjære. Ligner jeg egentlig på mor og far?  

Her har noen og en hver noe å lære. Ikke bare barn, som denne er myntet på aldersgruppe 3- 6 år. Denne vil funke bra i mange andre settinger også. Eks: en fin bok til å lære utlendinger norsk på, til å skjønne norske ord, uttrykk og vanlige begreper på norsk. Rett og slett å bruke den som en samtalebok. Her finner man tematikk som er helt dagligdags og lett gjenkjennelig, en tematikk som det ofte er fremstilt kjedelig i bøker, denne er humoristisk!

Flua synes dette er så morsomt å avsløre alle hemmeligheter hos disse menneskene og det er så skummelt at så den får hjertebank av alle hemmelighetene.

Flua tar oss med på eventyr og avslører alle i heisen. Det har ikke jeg tenkt å gjøre, for det må bli en hemmelighet helt til du har skaffet deg boka.

Lisa som har tegnet boka hadde trengt å rydde litt, hun er et skikkelig rotehode ser det ut som. Det er viktig å ha det ryddig rundt seg, for man kan bli syk av å ha det så møkkete og rotete rundt seg, særlig når det begynner og vokser sopp på arbeidsrommet.

Lisa er en fantastiske tegner, hun har tegnet alle tegningene, skrevet alle tekstene og laget omslaget.

Utrolig godt tegnet, fått frem mange flotte karakterer i ulike mennesketyper. Typer som provoserer, er fortapte, på søking, utgir seg for noe annet enn den de er osv. osv. Vi kan det med å skjule oss, lage en myte om hvem vi er i klærne vi går med, hårfrisyren vi har, brillene, hvordan vi smiler eller er sure osv.

Er du en av dem som prøver å være en annen en den du er, spør flua?

Så vær OBS!

Bildet av forfatteren er tatt av: Trine Sirnes, Jeg har lånt bilde fra Gyldendal

Lisa Aisato, er f.1981 og bor i Oslo. 
Les mer om alt hun har gjort ved å klikke på navne hennes over.

Hun har skrevet alle tekstene, tegnet de fantastisk illustrasjonene og omslaget. 
KNALL BRA! 
Kan det lages bedre?   Jeg er målløs!

Utgitt på Gyldendal
40 sider
Leseeksemplar fra forlaget

Andre som har lest den: Reading Randi , Beathes Bokhjerte, 

Kove, Torill "Hvor skal kattene bo?

Ordfrie bøker. Det er bare tittelen som har tekst! 

Torill Kove kjenner man fra flere animasjonsfilmer og jeg liker uttrykket hennes veldig godt. 

Jeg liker måten hun tegner på som ikke virker skremmende for barn. Det er så enkle tegninger at barn identifisere seg med dem og vi kan kose oss med dem som voksne. 

Her har jeg ikke tenkt at dette skal bli helt ord fritt, boka har 40 sider, med ulike størrelser på tegningene, noen ganger mange små på ei side, uten bakgrunn og noen ganger helsider. Jeg skal vise 7 bilder, tilfeldig tatt i boka.

Tenk hvor mye man kan tolke dette til.   
Med de to kattene som liker hverandre like godt som oss, fullkomment!

Full familielykke! 

Men er det bare kattene de snakker  med ? .....

Alt ser ut som det har skjært seg. 

Katter er følsomme dyr så de merker at paret ikke snakker sammen, de er 

heller ikke gode venner mer slik de sitter i sofaen. Lite lek, bare taushet og grublerier!

Fine tegninger, med enkel og tydelig strek som sier noe om at her må vi kattene holde sammen.

De voksne bare kjefter, uff så redde vi blir av alt bråket! 
Paret flytter fra hverandre, med hver sin katt.

Jeg vil ha oppmerksomhet jeg også, sier pusekatten, det er så ensomt..

Besøk av den andre, se hvordan vi koser oss sammen. 
Helt ned i tåspissene!

Kattene finner ut at de skal stikke av, hva oppnår de da?

Veldig flott og fortellende bilde, man kan snakke mye rundt.

Om de vil vite hva paret gjorde må du finne det ut selv og ta en titt på boka. 

En søt fortelling!

Ordfrie bøker er et helt fantastisk bra tiltak! Ordfrie bøker er noe Gyldendal startet med i 2016. Det er en flott og morsom form for bøker.
Barn i alle aldre og sammen med voksne kan man tolke teksten, slik man vil. Kanskje nærme seg et tema som ikke handler om katter i det hele tatt. Det kan være et fint samtaleevne og starte opp med, kanskje starten på en samtale rundt et samlivsbrudd, tenker jeg. For det de voksne som bestemmer og hva vil de små? De har sjelden noen meninger og om de har det  blir de hørt?

Målgruppa er 6-9 år, de kan ved hjelp av denne boka få en spesielle mestringsfølelse av å ha lest en hel bok. Denne boka har veldig tydelige gode illustrasjoner, klare farger som er lett å tolke og detaljer tross den enkle streken. Barna vil kunne oppdage tegn, mønstre og lære seg til å tolke visuelle bilder, noe barn ofte tolker raskt og skjønner. 
Det er en god variasjon mellom helt enkle bilder uten perspektiv og bilder hvor hele flaten er tatt i bruk. Der er det flere bildeflater som kan diskuteres, som forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Hva skjer i samspillet mellom dem når lyskjeglene kommer inn? Er det flere med lommelykt i skogen?

Å lære å se er viktig og det opplever de i denne boka! F
En flott bok!

Torill Kove, født på Hamar, men bor i Canada. Hennes animasjonsfilm "Den danske Dikteren" fikk hun i 2006 Oscar for og i 2015 ble det Oscar for beste animerte kortfilm som het "Moulton og meg".

Utgivelse: 5 april 2018, Gyldendal
sider: 40
ISBN/EAN: 9788205499829
Leseeksemplar fra forlaget

Wilhelmsen Cathrine "Tusen ønsker"

Dette er en barnebok en fabel, som forklarer om det å være annerledes


En nydelig tegning som intro til historien.

Det handler om at langt nede i jorden finnes små lune rom og frøene som ligger der. 

Her ser vi tydelig røttene som graver seg ned og danner fine rom, humlene passer på frøene.

Frøene er morsomt tegnet som manngesmå barn som ligger flere senger på rekke og rad, og når de er våkne forteller humlene historier til frøene.

En dag når solen sprekker gjennom taket vil de utvikle seg til å bli ulike, noen blir lange og noen korte, men alle får hatter som er ulike.

Lucy lurer på hvordan hun vil bli og rundt henne strekker alle seg opp. Hun vokser opp i sol, vind og regn. Alle rundt henne blir plukket, men ikke hun......

En dag blir hun plukket og en varm vind gjør at hatten hennes letter fra hodet, se så vakker.....

Denne akvarellen var utrolig nydelig, men jeg synes tegningene ellers i boka har en høyere kvalitet enn akvarellene. Laget av Petter Winther

En skjønn liten bok!
Forlaget sier at: Den er beregnet for barn fra 3år og oppover. Alle er vi ulike og det kan være vanskelig, men kanskje kan det være bedre å bli elsket av noen enn likt av all?

Jeg leste for et år siden en av Cathrine Wilhelsen/Petter Winther andre bøker "Perleviskeren" .
Det var en bok beregnet på litt eldre barn, men med den samme tilnærmingen til å få i gang en god samtale med barna. Begge bøkene er godt pedagogisk bygget opp.

I denne lille billedboken kan man tolke tegningene og akvarellene på mange måter sammen med barnet og komme dypere inn i problematikken etterhvert, og som barnet får lest boka for seg. Den har stort potensiale og gode tråder man kan spinne videre på, om at vi er ulike men at alle trenger man å bli sett og få kjærlighet.  

Ikke bare det med at barnet skal være stolte av å være annerledes, eller å skille seg ut på en eller annen måte. Her er det fine tolkningsmuligheter. Det kan være hudfarge, klærne, leken man har som kosedyr eller noe annet. Problemer barnet sliter med som vi voksene har vanskelig for å oppdage og barnet har vanskeligheter med å formidle til oss. For det de har kanskje opplevd en sår situasjon de er kommet opp i, eller vil møte.

Det er ikke enkelt å være den siste som blir valgt, som her i boka. Dette er episoder alle barn kommer i og vil oppleve gang på gang, men som ofte ikke er så lett å snakke med et barn om når det f.eks kommer hjem fra barnehagen og føler seg som den sist valgte i en lek. 

Boka er utgitt på eget forlag: www. wilhelmsenwinther.no

Andre som har lest boka: Tine

Kjølstadmyr, Inger Marie & Torseter, Øyvind "Fuglefrakken"

En gammel sann historie om en litt gal skredder  er utgitt som barnebok...

Boka bygger på en sann historie om skredderen Franz Reichelt (Se mer om han nederst) som levde i Paris til 1912. Her blir fortellingen om da han skulle fly fortalt på en morsom måte, ved at en ung gutt skal til frisøren og klippe seg. Han ser et bilde på veggen av en merkelig mann når han sitter i friørstolen og han spør hvem den mannen er og frisøren forteller historien som vi så får høre:

Det er historien om Skredderen Pierre, han var en populær skredder og hadde til tider veldig mye å gjøre. Noen ganger var det ikke så travelt at det var lang kø utenfor butikken hans, men på stille dager dagdrømte han om å fly. Det måtte jo være mulig å fly bare man sydde en frakk med vinger, mente han.  Pierre, gjør alvor av tankene og stenger seg inne for å syr en fuglefrakk.

Hans venn, frisøren Francois stod ved hans side og de sa farvel til hverandre på trinn 1665 i Eiffeltårnet. 

Det gikk som det måtte gå. Pierre hadde ringt og vaslet avisene, så de var der og dokumenterte.

 Historien  fortelles med en svært enkel tekst, så her er det tegneren Toseter som løfter boka skikkelig frem med sine fantastiske morsomme tegninger(utsnitt fra tegningene i boka). De er så beskrivende,  fantasifull og illustrative på en flott, enkel og lett forståelig måte.

 Alle bildene er fra boka!

Noe jeg virkelig syns var morsomt var hvordan frisøren i barneboka ufarlig gjorde skredderens dødsfall med å vise mange morsomme frisyrer som han fant på etter ulykken, så frisøren var flink til å markedsføre seg.

Det er så lite tekst og den er veldig tett opp til virkeligheten så det er tegningene som virkelig gjør denne boka flott.  Morsomt grep med å se bilder og lese fortellingen, som både har handling fra nåtid og fortid. Gutten som reflekterer over Pierre sitt hopp på en moderne måte osv.....

Det jeg syns mangler av tekst er en henvisning til at det er en sann historie og referere til hvem han var som gjorde dette. Det syns jeg burde vært nevnt i boka et eller annet sted.  Ellers likte jeg boka kjempegodt, særlig fordi jeg kjenner historien, var den morsom og lese.

Den passer kanskje ikke til de aller minste barna. Fint med harde permer, en godt innbundet bok som tåler litt. Det syns jeg er viktig.

Det var skredderen Franz Reichelt (1879 - 1912) som var besatt av denne tanken og til slutt, etter mange forsøk med dukker gjorde han dette hoppet selv. Det fins faktisk en video om hoppet på
You Tube: Klikk her så ser du hoppet fra 1912 





https://kleppanrova.blogspot.no/2017/02/ferrante-elena-svikne-dagar.html http://bloggurat.net/kart/registrere/3910/hamar">Hamar</a> på <a href="http://bloggurat.net/kart/">norske bloggkart</a>!

Wilhelmsen Cathrine "Perlehviskeren"

.

En barnebok om å se det positive og lære seg til å drømme seg vekk i når livet blir vanskelig i hverdagen.

Her blir vi sammen med Julius tatt med på en vidunderlig reis for å finne Glemmeskrinet og finne fargekraften som gir livet mening og lykke selv om mor og far ikke skal bo sammen mer.

Julius har en stor familie og vi blir kjent med han når det er jul hos mormor og morfar. Av dem får han en magisk glasskule slik alle barna i familien får når de nærmer seg 7år. Han har lykkelige dager sammen med storfamilien i det store huset, sammen med alle onklene, tantene og søskenbarna sine.
Hjemme er det bare han, katten Iver og kosedyret Pappus pluss mor og far. Julius elsker å tegne, spesielt når han er lei seg. Så plutselig en dag vil ikke fargene sitte på papiret, da går han bort og rister på glasskulen og svooop så forsvinner han inn i dens magiske verden hvor han møter So.
En morsom historie folder seg ut.....

Illustrasjonene i boka er akvareller av Petter Winter og denne sier noe om byen i glasskulen

  

Møte med So blir voldsomt både for han og Pappus som får liv. Her er det masse vis av magi og spennende ting som skjer for de må finne tre nøkler slik at fargekraften i fargeblyantene kan begynne å virke igjen.  So, leder dem gjennom Flammeskogen som er ganske så skummel. Mange fine ord skildringer og symbolbruk "Stolene til de som alltid mangler" likte jeg og er en fin døråpner for hva som videre skjer...

Vulcana er medhjelpere og redder dem videre  til Diamanens Hage. Det er den vakre hagen, som lukter mamma!
Hva var det pappa sa, hva har skjedd med mamma.."Bare deg og meg" hva mente pappa med det?....

So er stifinneren, men både hun og Pappus blir stående igjen bak smijernsporten som smalt igjen bak Julius. Diamanen er en vakker kvinne, men iskald og har en voldsom stank, hun har forhekser Julius..... mye spenning! Her er det uvanlige krefter og mye mystikk. Vi skjønner at livet er som en berg og dalbane og man må igjennom mange hindringer på vegen.

Perlefallet, er tredje del de må igjennom og her er de på en lang og kald vandring, der begynner Julius og gruble over faren ord. Faren som beskriver Julius og sier så mye pent til han om hvorfor han er så unik, vakkert. De får også her hjelp av Perlehviskeren og alt ender bra til slutt, for de finner fargekraften.

En bok som har mange veldig bra sider i tematikken og komposisjonen. Den klarer ved hjelp av eventyrstilen og fortelle at livet ikke er så helt grei. Man må igjennom vanskeligheter og problemer som må løses underveis. Derfor er det viktig at man kan mye, så det ligger en god oppdragerrolle i teksten. Hvordan man skal oppføre seg og ikke la seg lure, man må handle og ta beslutninger ikke bare gjøre som man selv vill.

Dette er skrevet inn i historien på en vakker måte som styrker barnet på trygghet og på en varm og kjærlig måte forteller at det er viktig og lære seg teknikker som f.eks å svømme, bruke kreativiteten sin og å se løsninger. Livet har så mange fasetter, så man må lære seg til å se muligheter og ikke problemer.

Den har med så mange fine momenter i fortellingen og den er godt komponert. Spenningen bygger seg opp parallelt med historien om mor. Så glemmer man henne for alt det magiske som skjer før det kommer som et stikk.... 

En veldig god fortelling, en bok jeg anbefaler !

. 

Akvarellene er malt av Petter Winther og er enkle og litt barnslige i streken som passer godt i denne barneboka. De to som jeg viser her er flotte, men det var noen som ikke holdt mål rent faglig i henhold til proporsjoner, teknikk osv. Dette må jeg si siden jeg har vært og er tegnelærer i formgivingfag i vg. skole.
Det er ikke sikkert at det er meningen at de skal være perfekte, men "som om" det er Julius som har laget dem.
Flott, men mange illustrasjoner og  fine variasjon tematisk i dem. Jeg liker også godt at de har ulike formater  og kommer i tilfeldig rekkefølge.

En kraftig godt innbundet bok som tåler mye og hard bruk. Tykt fint papir og fint format, litt utenom det vanlige. Det er viktig med kraftige barnebok, for noen ganger får de litt hard medfart og faller de fra hverandre da er de ikke morsomme mer. Særlig om det blir yndlings boka, noe denne absolutt kan bli for mange barn.

Utkom på Kolofon Forlag i 2015
ca 150 sider.
Fikk den fra forfatteren Cathrine Wilhelmsen, Takk for lesereksemplar
Les mer om dem og boka på hjemmesiden: http://www.wilhelmsenwinther.no/

NB: jeg syns også at den var spennende og lurte på hvordan dette ville ende og jeg likte den veldig godt.
Jeg håper mange barn får lest denne boka, sammen med voksene. Det er en fin bok til å sette ord på  vanskelige situasjoner, sammen med barn. En døråpner for en god samtale!

Bjorvand Agnes- Margrethe og Aisato Lisa "Astrid Lindgren"

Min barndoms yndlingsforfatter!

En fantastisk barnebok skrevet av Agnes- Margrethe Bjorvand og med nydelige  illustrert av Lisa Aisato, som jeg har tatt bilde av fra boka og viser i dette innlegget. Jeg ble like så glad og inspirert av å lese denne så jeg ønsket meg vinger slik at jeg kunne fly som Karlson på taket. Oy, hhoy oy, så glad ble jeg! 

Denne boka er en barnebok, gjennomillustrert med små og store nydelige akvareller som sier mer enn tusen ord, teknisk meget godt laget (liker spesielt alle vanndråpene som blir en drømmende effekt i bildene )

Den er en biografi om Astrid,  født 1907 og hennes oppvekst på landet som  var inspirasjonskilden til mye av det hun skrev i barnebøkene sine. Hennes oppvekst i det klasse delte samfunnet på landsbygda, som hun så godt beskriver og ser. Foreldrene som var forelsket og glade i hverandre. Den omsorg og frihet hun og søsknene hadde, en god barndom. Hun var ei modig og litt vilter jente, litt egenrådig og gjorde som hun selv ville og hørte ikke alltid på de voksene. Som kanskje i dag hadde gitt henne en bokstav diagnose, men noe man heldigvis hadde den gang. 

Hennes engasjement og observasjonsevner er så bra referert i hennes bøker og det er det gjort en flott vri på i denne boka. Man, forteller litt fra hennes liv (kronologisk), så kommer noen morsomme setninger med faktastoff. Vet du hva? Et flott grep som gir barn en innlevelse og inspirerende kunnskap om Astrid som den person hun var. 

Astrid som ungpike, den syns hun var kjedelig. Barndommen som var morsomm var over.

Hun likte å skrive, men skulle ikke bli forfatter, det var hun helt sikker på. Hun ble ikke bare forfatter men, også redaktør og kunne legge lista på hva som skulle utgies av barnebøker.
Hun var samfunnsengasjert og et menneske som fikk prøvd seg på mange vis. Hun fikk barn med en gift mann og det var uff, uff den gang. Lasse ble født og bodde hos fostermor i tre år i København før hun tok han hjem. Det var nok en hard tid for henne, men foreldrene hennes viste jo om det så i familien var det ingen hemmelighet.....
Det var først når hennes datter Karin ble syk som 7 åring at Astrid måtte fortelle og historier som ble historien om Pippi Langstrømpe .

Det  er ikke tykke fortellingen, men allikevel får man en godt overflate resyme av Astrid Lindgren sitt liv. Noe som stemmer veldig godt men dokumentaren som gikk på tv sist vinter.


Jeg hadde ikke fått med at hun brukte så lang tid på å få førerkort, men ble aldri en god sjåfør.

Det var urettferdig at sønnen Lasse skulle dø før henne syns hun, han døde av kreft i 1986.

Hun fikk syv barnebarn og oldebarn og fikk leve helt til 28 januar 2001.

Skrev over 100 bøker og er oversatt til mer enn 90 språk

Jeg hadde ikke piano hjemme så jeg slapp og stå på hodet som Astrid gjorde, når hun ikke ville øve. Jeg har heller ikke tenkt til å klatre i trærne når jeg blir 70 år slik som henne, men hvem vet?


Men, jeg husker så godt at jeg var syk og mamma hadde kjøpt "Barna i Bakkebyggegrenda" til meg, som hun leste for meg og som jeg tror jeg har enda.
Den var som et eventyr, men allikevel/også en inspirasjonskilde til lek i gata hos oss. Jeg husker godt at vi lekte mange av lekene og rampestrekene som barna i bakkebyggegrenda lekte.  

Denne skjønne barneboka:
Utgitt av Cappelen Dam

Den har 108 sider

Utgitt 2015  Lånt på biblioteket

Nominert til Bokbloggerprisen 2015

En flott gavebok til barn og barnebarn om superstjernen og fantasiens store mor, Astrid!